I etterkant av intervjuet fikk vi mulighet til å observere hvordan kasuskolen gjennomførte den ukentlige utviklingstiden. En slik datainnsamling ville gi oss økt innsikt i hvordan lærerne gjennomførte utviklingsarbeidet med en kollektiv orientert tilnærming. Som normalt, startet personalet i plenum ledet av rektor. De fem første minuttene fikk personalet noen meldinger angående drift, men også angående utvikling. Rektor videreformidlet i tillegg skryt til personalet som kom fra besøkende tidligere i uken. Deretter gikk lærerne tilbake til teamene sine, og det virket som de hadde en tydelig ide for deres bruk av utviklingstid.
Vi fikk videre observere to lærerpar som skulle utarbeide lokale planer ut fra LK06. Det ene lærerparet skulle utforme plan i naturfag for 6. trinn. Det virket som lærerne hadde en klar tanke om hvordan arbeidet med denne planen skulle gjennomføres, de virket altså sikker på eget oppdrag. Arbeidet startet med å ta utgangspunkt i kompetansemålene i naturfag for hva elevene skal kunne etter 7. trinn, der målene tar for seg hva elevene skal kunne etter 5., 6. og 7.trinn. Lærerne ytret at det var vanskelig å organisere en plan direkte ut fra LK06, og de tok utgangspunkt i en lokal læreplan som var utarbeidet for en annen skole. Jeg fikk inntrykk av at denne planen var hentet fra internett, og tanken var å utforme en lokal plan med de samme punktene, eller "bolkene" som den ene læreren sa. I tillegg brukte de læreboken i naturfag for 6.trinn som var en del av et læreplanverk som skolen nylig hadde anskaffet. Læreboken hadde utfra kompetansemålene i LK06 formulert mer konkrete læringsmål, som stod presentert fremst i hvert kapittel.
Etter observasjonen var mitt inntrykk at lærerne forsøkte å se sammenhenger mellom kompetansemålene innad i naturfaget, noe som krevde kjennskap til skoleåret og lokal virksomhet, i tillegg til elevenes forutsetninger. I tillegg så de muligheter for tverrfaglige undervisningsopplegg, noe de hadde gjennomført med tidligere kull. Mot slutten av arbeidet
konkluderte de med at både læreboken og den lokale læreplanen som var hentet fra nettet, ikke ivaretok kompetansemålene fra LK06.
Er det bare "fenomener og stoffer"? Der ser vi hva vi oppdager, vi kan ikke holde oss til læreboka (lærer)
De virket smått forbauset over at kompetansemålene ikke ble representert på en god måte i læreboken, og mente at boken dekket målene av varierende grad. Noen mål ble lite eller ikke dekket, andre mål fikk unødvendig tilleggsinformasjon som ikke stod beskrevet i LK06. Et eksempel på dette var læringsmålene rundt verdensrommet, hvor lærerne anså mange av målene som irrelevante mot kompetansemålene i LK06. Dette kunne forklares med at
"verdensrommet" var et eget kompetanseområde tidligere, slik som "fenomener og stoffer", og verdensrommet i dagens utgave av LK06 blir fremstilt av to spesifikke kompetansemål.
Lærerne så nytten med å utforme en lokal plan, men brukte mye tid på å kartlegge hvordan kompetansemålene ble presentert i de andre fremstillingene. Av den grunn ble de ikke ferdig med planen slik de hadde håpet på. Siden kompetansemålene omhandler elevens
læringsutbytte etter gjennomført 5. - 7.trinn, ønsket lærerne å utforme en slik plan over elevenes utbytte for hele perioden, noe de blant annet hadde gjennomført i norsk, engelsk og matematikk.
Det er jo egentlig i 5. klasse man skulle ha startet å utforme lokal plan. Det er jo nyttig å sitte slik. For en ser jo.
Det må spesifiseres at lærerne ikke tok for seg hele læreplanverket, men kun læreboken for 6.
trinn. Slik kan det hende at læreplanverket i sin helhet representerer kompetansemålene på en god måte.
5 Drøfting
For å kunne besvare problemstillingen i sin helhet har vi i dette kapittelet valgt å ta
utgangspunkt i noen konkrete områder, som er basert på de fire forskningsspørsmålene fra innledningen:
Hvilket syn har kasusskolen på sammenhengen mellom de grunnleggende ferdighetene og literacy?
Hvilken bevissthet har kasusskolen rundt bruk av begreper i læreplaner og undervisning?
Hvordan har kasusskolen arbeidet med skoleutvikling?
Hvordan har kasusskolen arbeidet med lokale læreplaner?
Disse forskningsspørsmålene har blitt utformet ut fra det fagteoretiske kapittelet, og har fungert som retningslinjer for datainnsamlingen, der intervjuguiden eksempelvis ble basert på disse spørsmålene. I drøftingskapittelet har vi dermed valgt å bruke forskningsspørsmålene som et bindeledd for å knytte sammenhenger mellom teori og empiri. Hensikten med en slik tilnærming er å styrke oppgavens innholdsvaliditet, da forskningsspørsmålene kan bidra til et mer tydelig samsvar mellom teori og empiri. Vi hatt en deduktiv og induktiv tilnærming til besvarelsen av spørsmålene. Mer konkret har samfunnsvitenskapelige og fagteorier bidratt til å systematisere empiri i lys av en deduktiv tilnærming. Likevel har vi gjennomgått empiri med et åpent sinn, for å ivareta eventuelle funn gjennom en induktiv tilnærming. Vi kan dermed si at vi har innatt en pragmatisk holdning til samspillet mellom deduktiv og induktiv tilnærming.
I denne oppgaven har vi gjennomført datainnsamling ved å triangulere metoder. Her har vi benyttet et dokumentstudie, et intervju og en observasjon som samlet vil kunne avdekke og støtte funn i empirien som vil styrke oppgavens validitet. Målet med triangulering er å se om de ulike kildene støtter opp mot hverandre, eller om de bidrar med inkonsistent informasjon (Postholm, 2010, s. 138). Gjennom intervjuet fikk vi tydelige svar og gode eksempler, som bidro til innsikt i hvilke erfaringer informantene rundt spørsmålenes tema. Det mest
oppsiktsvekkende var hvor mange ganger de nevnte menneskene i skolen, og at all utvikling eller drift er avhengig av skolens personell. Grunnen til at dette var oppsiktsvekkende for oss, var at vi ikke hadde ivaretatt denne tankegangen i like stor grad som ren språk- og
organisasjonsteori. Dette funnet var spesielt spennende da det avdekker en virkelighet som blir lite presentert i fagteorien.
Begrepet ledelsen henviser til informantene fra intervjuet, som med sine ytringer viser til tankesett og forståelsesrammer innad i kasusskolen. Ressurslærer påpeker at de ikke har satt seg inn i veilederen for lokalt arbeid med læreplaner (Utdanningsdirektoratet, 2014), men vi ser nære sammenhenger mellom tankesettet som presenteres i veilederen og kasusskolens utførelse av undervisningsplanlegging. Til tross for Skjervheims (ref. i Gilje & Grimen, 1993, s. 114) argument for å bruke ord som aktørene bruker for å forklare sin virkelighet, vil vi benytte begge begrepene for å fremme likheten mellom de.
I dette kapittelet vil vi drøfte hvilket syn kasusskolen har på sammenhengen mellom
grunnleggende ferdigheter og literacy. Videre vil vi beskrive hvordan skolen har arbeidet med gjennomgående begrepsbruk, og innlæring av begreper ut fra et sosiokulturelt syn på læring.
Deretter vil vi se nærmere på informantenes erfaringer rundt skoleutvikling, hvor faktorer som skolebasert kompetanseutvikling, en ny kollektiv organisering og de menneskelige faktorene vil bli presentert. Til slutt vil vi drøfte hvilke erfaringer informantene har rundt lokalt arbeid med læreplaner, og se hvilke sammenhenger som kan knyttes opp mot de overnevnte områdene.