O PPSUMMERING ; I NCENTIVELEMENTER MELLOM OPPDRAGSGIVER OG UTFØRENDE ETAT

Den foregående fremstillingen viser at det er viktig å gi utførende etat tilstrekkelige incentiver til å handle i tråd med oppdragsgivers interesser. Utforming av en optimal incentivkontrakt utgjør således et viktig element i relasjonen mellom utførende organ og offentlig

oppdragsgiver. I dette delkapittelet oppsummeres viktige aspekter og prinsipper som bør benyttes ved utforming av optimale incentivkontrakter.

Implisitte incentiver som et resultat av et langvarig forhold

Når man skal utforme incentivkontrakter bør det vurderes hvorvidt relasjonen mellom de to partene er basert på et langvarig forhold. Dersom dette er tilfellet må man ta hensyn til det faktum at implisitte incentiver kan oppstå. I noen situasjoner kan en langsiktig relasjon føre til at utførende part ønsker å yte høy innsats selv ved fravær av eksplisitte incentiver. I andre tilfeller kan en langsiktig relasjon medføre at man reduserer egen innsats. Sistnevnte er tilfellet dersom man frykter at neste periodes mål og krav er basert på dagens resultat, i den forstand at gode resultater i dag fører til høyere resultatkrav for neste periode. Det har blitt argumentert for at man ved utforming av optimale incentivkontrakter, for å unngå

mothakeeffekter, ikke bør basere fremtidige krav på dagens resultater.

Hvordan unngå at flere interessenter medfører reduserte incentiver?

Ved utformingen av incentivkontrakten vil det også være relevant å ta hensyn til det faktum at utførende part står ovenfor flere interessenter. Det er formålstjenlig å ta hensyn til dette ettersom flere interessenter kan lede til svekkede incentiver. Man bør derfor ta sikte på å utforme incentivkontrakten på en slik måte at interessene til de ulike overordnede

sammenfattes. For å redusere incentivsvekkelsen vil det også være hensiktsmessig å allokere komplementære arbeidsoppgaver sammen i en jobbeskrivelse, mens substituttoppgaver ikke bør grupperes sammen. Dersom overordnede verdsetter ulike komplementære oppgaver og disse settes sammen i en jobbeskrivelse, vil arbeid på en oppgave også øke ferdigstillelsen av en annen. Som et resultat, vil flere av de overordnedes interesser tilfredsstilles samtidig.

Vridninger som et resultat av multiple oppgaver

Det er normalt slik at utførende part gjennomfører flere oppgaver på vegne av oppdragsgiver.

Dersom man gir sterke incentiver på en oppgave relativt til en annen, vil den utførende etaten

fokusere på denne oppgaven. Dette indikerer at andre viktige oppgaver får mindre

oppmerksomhet. Bruk av sterke incentivordninger, kan i slike tilfeller medføre vridninger og ineffektiv innsatsallokering hos utførende etat. Multiple oppgaver utgjør således en utfordring ved utforming av optimale incentivkontrakter, og sammen med multiple prinsipaler er disse to av karakteristikkene ved offentlig sektor som gjør at incentivene generelt er svakere her relativt til i privat sektor.

Hvordan unngå ineffektive innsatsallokeringer

For å unngå uheldige innsatsvridninger kan flere mekanismer benyttes ved utforming av incentivkontrakter. For det første kan det være hensiktsmessig å vurdere hvorvidt man skal gi like incentiver på alle oppgaver, jamfør prinsippet om lik kompensasjon. Det innebærer at dersom det foreligger noen oppgaver som er vanskelig å måle presist, bør man også gi svake incentiver på lett målbare oppgaver. Dersom man velger å følge dette prinsippet, vil det imidlertid kunne lede til relativt svake incentiver i kontrakten. Det impliserer at det i noen situasjoner kan være hensiktsmessig å vurdere andre alternativer.

For å redusere grad av vridninger og uheldige innsatsallokeringer er det fordelaktig å benytte flere prestasjonsmål. Det innebærer at man i incentivkontrakten tar sikte på å måle flere av resultatkravene til utførende part. Ved å måle langs flere dimensjoner, tvinges utførende etat til å rette oppmerksomheten mot flere elementer ved oppgaveutførelsen. Det er imidlertid ikke alle oppgaver som er like enkle å måle ved bruk av objektive kriterier. Det gjør at det i tillegg kan være hensiktsmessig å innføre subjektive prestasjonsevalueringer. Flere aspekter av utførende organs aktiviteter kan da måles, og vridninger blir således mindre attraktivt.

Overvåking kan også anses som en alternativ mekanisme for å få etaten til å fokusere på alle viktige aspekter i incentivkontrakten. Dette er imidlertid ansett som en kostbar løsning, og man bør derfor vurdere kostnaden opp mot nytten av overvåking.

Et annet aspekt som er svært relevant ved utforming av incentivkontrakter, er bredden på prestasjonsmålene som benyttes. Dersom den offentlige oppdragsgiveren benytter brede prestasjonsmål i utformingen av incentivkontrakten, vil flere aspekter av etatens oppgaver inkluderes i målingen, og vridninger kan reduseres. På en annen side vil slike prestasjonsmål medføre at utførende part påføres større risiko, ettersom brede mål inkluderer mer støy. Bruk av smale prestasjonsmål har motsatt effekt. De leder til høyere grad av vridninger, men

mindre risiko for utførende etat. Dette impliserer at det ved utforming av optimale

incentivkontrakter og prestasjonsmål vil foreligge en avveining mellom risiko og vridninger.

I tillegg til momentene nevnt ovenfor, bør man vurdere hvorvidt manipulasjon kan

forekomme fra utførende organ. Dersom dette er tilfelle, kan det være hensiktsmessig å endre prestasjonsmålene i kontrakten regelmessig. Alternativt kan oppdragsgiver innføre flere målinger og overvåkingsmekanismer.

Informativprinsippet versus kontrollerbarhetsprinsippet

I henhold til informativprinsippet bør alle informative signaler om etatens innsats vektlegges, da slik informasjon anses som et virkemiddel for å forbedre incentivkontrakten. Dette er et argument for at brede prestasjonsmål bør benyttes ved utforming av optimale

incentivkontrakter. Kontrollerbarhetsprinsippet står imidlertid i kontrast til dette, ettersom prinsippet impliserer at den utførende parten kun bør holdes ansvarlig for forhold de selv har kontroll over. I henhold til dette prinsippet burde man derfor benytte smale prestasjonsmål.

Ved utforming av incentivkontrakter vil det dermed foreligge en avveining relatert til hvilke informative signaler som bør legges til grunn for etatens prestasjoner.