• No results found

[NDIIHRJNDNH [HWWHUPLGGDJVNDIIH

In document #Når er det nok? (sider 69-75)

$QN_$QGUHSDNNHUDQNRPVWHUVHKMHPPHVLGH

63$5

2337,/

)UDNXQ

.

9HVWN\VWHQ_8GGHYDOOD

%HVWLOOLQQHQ

%RKXVJ¤UGHQ [RYHUQDWWLQJHU [IURNRVWEXII¨

[DGJDQJWLOVSDDYGHOLQJHQ

*UDWLVLQWHUQHWW

*UDWLVSDUNHULQJ

$QN_$QGUHSDNNHUDQNRPVWHUVHKMHPPHVLGH

63$5

2337,/

)UDNXQ

.

9HVWN\VWHQ_%UDVWDG

6SDOXNVXVWLOPLQLSULV

9DQQ6SD+RWHOO .RQIHUHQV [RYHUQDWWLQJPHGIURNRVWEXII¨

[UHWWHUVPHQ\EXII¨

*UDWLVLQQJDQJWLO63$

%DGHN¤SHRJW·IOHUS¤URPPHW

*UDWLVLQWHUQHWWRJSDUNHULQJ

$QN_6HVRQJWLOOHJJ12._$QGUHSDNNHUDQNRPVWHUVHKMHPPHVLGH

63$5

2337,/

)UDNXQ

www.risskov.no 32 82 90 00 Oppgi kode:

Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.

Gode rabatter for barn i foreldrenes rom - for eksempel 0-5 år gratis - 6-14 år halv pris

Rimelig pris i hele Europa

Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,- Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

RISSKOV BIL FERIE

- alltid et godt reisetilbud! EUROPA TIL Så billig , at du ikke har råd til å bli hjemme LAV PRIS

ENN 700 MER HOTELLER PÅ WWW.RISSKOV.NO

5(,6(

9HGIRWHQ DY+DUGDQJHU

YLGGD

EHVWVHOJHU 9¤U

/LJJHUYHG YDQQHW

,QNOXGHUW

KDOYSHQVMRQ 7YHGHVWUDQG 3¤EU\JJHQ LLG\OOLVNH

,QNOXGHUW [UHWWHUV

+DOYSHQVMRQ LQNOXGHUW

1<+(7 L9DOGUHV

%HVWVHOJHUL 'DQPDUN

%RRNQDWW IUDNU

3RSXO¥U

WXULVWE\ +DOYSHQVMRQ LQNOXGHUW

,QQJDQJWLO 6SD

9¤UEHVWVHOJHU S¤6YHULJHV

YHVWN\VW

%RS¤HWDY 6YHULJHVEHVWH

VSDKRWHOOHU )DQWDVWLVN

EHOLJJHQKHW

Søk midler til hjerte- og karforskning

Nasjonalforeningen for folkehelsen har støttet norsk hjerte- og karforskning siden 1960. I 2017 er vårt bidrag 22 millioner kroner.

Nasjonalforeningens hjerte- og karforskning skal bidra til økt kunnskap om:

Årsakssammenhenger og sykdoms- mekanismer

Risikofaktorer

Primærforebyggende tiltak Diagnostiske metoder

Sekundærforebyggende tiltak Behandling og rehabilitering (ikke helsetjenesteforskning)

Det lyses ut midler til:

Doktorgradsstipender Postdoktorstipender Driftsstøtte til prosjekter

Postdoktor- og doktorgradsstipendene utlyses for tre år, driftsstøtte for ett år.

Midlene tildeles etter innstilling fra Nasjonalforeningen Det norske råd for hjerte- og karsykdommer.

Kontakt Øivind Kristensen for mer informasjon på telefon 40 44 57 93 eller e-post: oikr@nasjonalforeningen.no

Søknadsskjema og retningslinjer finnes på:

www.nasjonalforeningen.no/forskningsmidler

Søknaden leveres elektronisk innen 01.09.2017, kl. 23:30.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon med helselag og demensforeninger over hele landet. Vårt mål er å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens. Dette gjør vi med forskning, informasjon, forebyggende tiltak og helsepolitisk arbeid. Vi er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.

ANNONSE

Sykepleien har ugitt en artikkelsamling som inneholder artikler om forskningsmetoder, statistikk, søk osv. i et hendig format på 164 sider.

Artiklene fungerer som en manual for alle som vil søke, lese, vurdere og bruke forskning. Boken er også nyttig for den som skal skrive oppgaver eller forskningsartikler på høyskole eller universitet.

Bestill boken til kun 49 kroner!

Studentene har fått boken, men vi har flere som vi selger til medlemmer.

Bestill boken ved å sende en mail til: redaksjonen@sykepleien.no

Forskningens ABC

Sykepleien_ABC_mai16_annonse_194x124mm.indd 1 30/05/17 15:24

71

#Når er det nok?

74 Dette sier loven om beslutninger i livets sluttfase 78 En tid for å dø 84 Blodsbåndet 92 Livets siste dans

95 Kjente historier fra media 98 Komitémøter

om liv og død 106 Noen dager

om våren

del II:

beslutningen

Sykepleien 2017 72

Tre måneder til hjemme

Nina har ALS og har det siste halvåret vært avhengig av respirator. Hun ønsker sterkt å få bo hjemme til datteren har fylt 18 år. Hun har fått innvilget døgnkontinuerlig pleie­

assistent og hjemmesykepleie, men vedtaket revurderes hver 3. måned. Dagen bildene er tatt følger kjæresten og assistenten henne til A­hus for å bytte kanylen i trakeostomien.

Foto: Stig M. Weston

73

#Når er det nok?

1/10 3/10

2/10

Sykepleien 2017 74

Tekst Jørgen Dahlberg, advokat og anestesilege

Beslutninger som angår livets slutt, oppfattes ofte som krevende.

Enda vanskeligere blir det når det oppstår uenighet.

Dette sier loven

om beslutninger

i livets sluttfase

75

#Når er det nok?

H elsepersonell oppfatter det tid-vis uklart hva som skal styre be-slutningene som angår livets slutt, og hvem som bør og skal treffe av-gjørelsene. Avklaringene kan ofte by på utfordringer i form av vanskelig tilgjen-gelige regler og komplekse etiske forhold.

Noen uklarheter oppstår trolig som et resultat av manglende kunnskap rundt hva som gjelder for slike beslutnings-prosesser. Gjeldende regelverk opp-fattes trolig utilgjengelig for mange. Til tross for utviklete verktøy som veilede-re og rundskriv (1-5) indikeveilede-rer forskning at det allikevel kan være vanskelig for helsepersonell å avklare hva som er sty-rende i slike beslutningsprosesser. (Se intervju med Ingvild Haraldstad Skår-dal på s. 117)

KORT OM REGELVERKET

Utgangspunktet og den absolutte ho-vedregel er at helsehjelpen skal være faglig forsvarlig og omsorgsfull (6) og at enhver beslutning skal treffes med pasi-entens informerte samtykke (7). Hensy-net til pasientens selvbestemmelse skal veie tungt i den kliniske hverdagen. Det-te forutsetDet-ter at kravet til informasjon, innhenting av et gyldig samtykke og in-volvering av pasienten etterleves i den utredning og helsehjelp som gis.

Kravet til informasjon og medvirkning er utførlig regulert i lov om pasient- og

brukerrettigheter (pbrl) (8) kap. 3 flg. Ho-vedregelen og utgangspunktet for be-stemmelsene er enkle: Det skal legges til rette for at pasienten kan medvirke til de beslutninger som skal fattes (jf. pbrl.

§ 3-1). Pasienten har krav på all relevant informasjon om sin tilstand, om helse-hjelpen og om mulige risikoer og bivirk-ninger (jf. pbrl. § 3-2).

Videre skal pasientens nærmeste pårø-rende ha informasjon om pasienten sam-tykker til det eller om forholdene tilsier det (jf. pbrl. § 3-3). I praksis vil informa-sjonsplikt til pårørende stort sett inntre

der pasienten har samtykket til det, eller der pasienten ikke evner å samtykke. Med unntak for mindreårige er det lite tenkelig at nærmeste pårørende har krav på infor-masjon som en samtykkekompetent pasi-ent har motsatt seg skal videreformidles.

Ivaretakelse av pasientens autonomi forutsetter at pasienten gis en reell be-slutningsrett. Denne hovedregelen er inntatt i pasient- og brukerrettighetslo-vens § 4-1, som presiserer at helsehjelp bare kan gis med pasientens informerte samtykke, med mindre annet følger av lov eller annet særskilt rettsgrunnlag.

Loven oppstiller ikke noen spesifikke formkrav til samtykket, og i praksis vil oftest muntlig samtykke eller en sam-tykkende handling være tilstrekkelig. 

DE UTFORDRENDE UNNTAKENE

In document #Når er det nok? (sider 69-75)