MYRENE P,A ÅNfiØYA

- o.

l

:; :; >-,.

' "'O

c.a . -o

a

. u

c:to

,.S,

-0

0 .

t,;: 0.0 u.::i::

0 0

Jo

:i: ~

_0.

Cl) >

0 0

0 0 ~

t- -.:t4

t- o~

C',:J

• ~ ~ t:i ~ ~ ~ '•

74

MYRENE PA ANDØYA.

(1896)-og Holmsen (1923), skal vi her bare nevne atdet er spesielt på den lyngrike mosemyr at dette forhold e-r særlig fremtredende.

Grensen mellem

myr og fastmark er

trukket

på grunnlag

av

den definisjon av myrbegrepet som Le nd e-N jaa (1917) tddligere har gitt her i tidsskriftet. Definisjonen lyder sUk: <<M yr k a 1 d e r v i minst 2 0 cm. dype jord 1 a g,

s

o m v ,e

s

t

1 i g bestå x av mer e 11 er m d n d r e o mod an nede p 1 ante de 1 er». Efter for- fatterens mening e-r det anførte minimumstorvlag - 20 cm. - som grense for myr egentlig

satt

for grunt. Dyrker man f. eks. en slik myr, vil man nokså snart få så meget mineralsk materiale fra undergrun- nen innblandet .i de øverste jordlag at jordarten taper karakteren av å være myrjord. Lmi-dlertid er det jo ved disse undersøkelser overvei- ende ikikie kultturpåvirket myr som behandles, og da den citerte defi- nisjon vel er den som f 01r tiden

er

mest brukt, i hvert fall blandt pr,akti,kere, og undersøkelsene i første rekke skal tjene praktaske for- mål, har vi ikke villet f'ravike den. Hvor grensen !for mineralinnhol- det ber settes,

er

også omtvistet. Lende-Njaa anfører at «de fleste regner jordarten til myr, hvis mineralinrrholdet er under 40 % av

tørsubstansen». I

alrnmdelighet er mmeralinnholdet i typisk myr- jord meget · lavere, oftest under 10 % .

Efter de

foretatte undersøkelser utgjør det samlede

areal

myr på Andøya 165,360 dekar.

A,realet av de f orskjellige myrtyper rordeler sig slik innen de 3 herreder:

Lyngrik Gressrik

Gressmyr Sum Herred

mosemyr mosemyr

Andenes ... 14,710 da. 7,410 da. 5,750 da. 21,s70

da.

Dverberg ... 69,980 » 37,430 » 10,590 » 118,000 ».

Bjørnskinn '(Andøya) 8,920 » 8,420 » 2,150 » 19,490 » --~

Sum 93,610 da. 53;2,60 da. 18,490 da. 165,360 da.

I ovenstående sammendrag inngår dkke en del grunne, uensartede og opsty,klkede, delvis avtorvede myrpartter hvor grensene mellem myr og fastmærk var særlig vanskelig å fastlegge. Dette gjelder vesentlig f Ølgende partier:

Syd for Bleikvann, Andenes . . . ca. 300 da.

Syd for Tranes, Bjørnskinn . . . » 3,770 » Norddalen, Bjørnskinn . . . » 600 » SØrdaJ,en, Bjørnskinn . . . » 1,070 » Tilsammen ca. 5,740 da.

De foretatte undersøkelser av Aridøyas myrarealer omfatter ror Andenes herreds vedkommende 29 særskilt utskilte felter, for Dver-

kART

oo e r

ANDOYA

Nordland f'ylke J<opi ^{a v}N.G.O. I l<a ,-1 , ,.

R•f'.rod1J••rl i må/41s./øld< i. 1 Jooooo /l'r ti/~J,,i/fn 1n9 :J•ond O Oj.Jl1

/9J'I

'

H iN N O Y A

.r:- Qi

0 ,1' "'

. ..., I...

,C'

,~, _•

SIGNATUR Lyngrik mosemyr

1~=:-:.-:.-1

Gressrik mosemyr lf{~~~,~J

Gressmyr -

(;':fi5//;./;!j

[::=:J

Morener r_Je11gr1.1nn jlnnet a r e o t

76 MYRENE PA ANDØYA.

berg herred 63 felter og for Bjørnskrnn herr-ed 30 .felrter, d. v. s. i alt 122 særskilt beskrevne tetter. Da det neppe har almindelig interesse å gjennemgå !hvert

enkelt

f,e,l t for sig, skal vi her i tilknytning til kart- skissen innskrenke oss til en kort overstkt. De av Andøyas opsittere

som

møtte være interessert i å få mer detaljerte oplysnrnger

om et

be- stemt felt, vil kunne få dette ved henvendelse til myrselskapet.

Ved selskapets tidligere undersøkelser på Andøya har man som nevnt foran viet torvinteressene den største opmerksomhet. Vi skal derfor her i første

rekke teste

oss ved dyrkingsmuligheterie. Ved - vurderingen av de f orskjellige rnyrers verd som dyrkings] ord er be- nyttet følgende skala: 1. Meget god, 2. God, 3. Noenlunde god, 4. Min- dre god, 5. Dårlig. En sådan gradering letter oversikten over.

dyrkingsmyrene, og den opsatte skala kan forsåvidt jevnstill-es med en boniteringsskala. Imidlertid benyttes uttrykket «bo n i<t er ing s- g

r

a d» i utskirtningsvesenet som uttrykk for ve r .d i f or ho 1 det rnellem de enkelte parseller innen et bestemt område. Da det ikke har vært

hensikten

å foreta en innbyrdes verdiansettelse,

men

kun å gi uttrykk for de enkelte felters skikkethet for opdyrklng, har jeg ror å undgå misforståelse istedenfor «boniteringsgrad»

benyttet

uttrykket

«d y r k in g sve

-r

d» .

•

MYRENE i ANDENES HERRED.

Av Aridøyas samlede myrareal ligger ca. 17 % eller 27,870 da: i Andenes herred. Herav tilhør-er 5750 da. gressmyrtypen.

Det største gressmyrområde i Andenes er et ca. 3650 da. stort pa:rti beliggende syd for tettbebyggelsen på Andenes og videre langs hovedveien til Haugries og Fiskenes. Høiden over havet veksler fra 3 til 15 m. Et parti nærmest Andenes er nokså kupert, torpvrrg jevn heldning mot nord og øst, gjennemgåeride gode drenerlngsmuligheter.

Overflatelaget veksler fra svakt til noenlunde vel formuldet, dyrk- ingsverdet varierer fm 1,5 1til 3. Det beste parti er beliggende øst for hovedveien, nord for Skålbekken. Dybden varierer fra 0,5 til 3,0 m., undergrunnen består av sand og grus og delvis av fjell.

På flere steder stikkes nu brenntorv. Torven er imidlertid nokså varierende, høieste humiflseringsgrad (fortorvningsgrad) som er no- tert, er H 6 (v. Pos:t 1921) i de dypeste torvlag. Forøvrtg benyttes arealet til berte, mindre .part.ier er dyrket. Den største del av dette·

felt egner s~g godt for opdyrkmg, beliggenheten er central og dyrk- ingen vil falle billlig. Feltet tilhør-er overveiende private opsittere på Andenes, Haugnes og Fiskenes, et mindre parti Andenes kommune.

Et annet

større

gressmyrfelt (ca. 190-0 da.)

er

beliggende syd for Storevann (Møsje- og Trollda1smyr). H. o. ih. varierer fra 27 til 40 m., heldning overveiende mot nordøst og nordvest, lett å avgrøtte.

Øverst har V!i

et

ca, 10 cm, sammenfiltret lag av kvitmose og myr-

ull"

forøvrig er jorden noenlunde vel formuldet, dyrkingsverd 2-3.

Dybden er sterkt var ierende (0,30-3,8 m.), alrrrindelig 1 til 2 m., under- grunnen består av grovt morenemateriale. I de dypeste partier blev påvist god brenntorv, i et enkelt tilfelle blev notert H 8. Feltet bru- kes nu .tll beite, men når den påbegynte vei over «Raet» blir rorlenget, vil det egne sig som bureisingsfelt. Feltet etes av opsittere på Ande- nes og Haugnes.

Den gres s r i k e mosemyr utgjør 7410 da. fordelt på 6 felter, hvorav det største (ca. 2900 da.) er beliggende vest for Skarstein.

Feltene, som forøvrig ligger nokså spredte, er temmelig varierende både med hensyn til høide over havet (12--40 m.), dybde (0,3-2,3 m.) og orndannelsesgrad i de dypere lag (H 4-7). Særlig på et av fel- tene, beliggende rnellem Rambergelven og Andhue, stikkes nu meget brenntorv av opsittere på Bleik. Det samme er tilfelle med et felt på begge sider av den påbegynte buvei fra Haugnes i sydvestlig ret- ning innover Haugnesmyren.

De fleste felter brukes nu som beite, på enkelte sankes molter.

Hvad dyrkingsmulighetene angår, .kan det nevnes at feltenes dyrk- ingsverd varierer fra 2 til 4, de fleste er ,g.i'tt graden 3, altså noen- lunde god dyrkingsjord. Moselagets tykkelse varterer, de grunneste partier nærmer sig gressmyrtypen. Undergrunnen består vanligvis av sand og grus, fjell forekommer. Heldnings- og drenertngsforhol- dene er for de fleste f.elters vedkommende gunstige. For Skarstein- feltet er .allerede planlagt avløpskanal med tanke på senere opdyrk- ing. For to av teltene er imidlertid avløpsforholdene meget vanske- Iige (feltet mellem Endletv.annet og Æråsraet og f.eltet syd for End- leten) , og dette vil naturligvis stille sig hindrende for en eventuell ut- nyttelse av nevnte felter. Jorden er i privat eie.

Den 1 yng r .i k •e mos e m yr utgjør 14,710 da. og omfatter ve- sentlig to store partier, et fra Ska;r,stetn og nordover mot Andenes (ca. 10,200 da.) og et parti sydover fra Skarstein til grensen mot Dver- berg (ca. 3850 da.). H. o. h. varierer fra 5 til 35 m., dybden fra 0,2 til 4,5 m., orndannelsesgraden fra H 4 til H 7, undergrunnen består over- veiende av sand og grus, fjell forekommer. Der sank-es nu adskillig molter: brenntorv stikkes ved Fiskenes og Skarstein. Dessuten sam- • les en del reinlav til for, ved Skarstein beites en del. Dyrklngsver- · det veksler fra vel 3 til 5; dårlrgst er mtdtpartfet og best er gren- sene imot de andre myrtyper, spesielt ved Skarstein, hvor myren er grunnest og drenermgsrorbotcene gode. Bortsett fra et telt nord for Lyngvann som tilhører Andenes kommune (jfr. ingeniør Ording.s be- retning). eies jorden privat. Forøvrig henvises til Ordrngs foran ei- terte beretning.

78 ^MYRENE

^PÅ

^ANflØYÅ.

In document Meddelelser fra Det Norske Myrselskap 1935 (sider 76-82)

l

a