Sams for alle desse myra ne er at det er ·l<:all{f atlge, ane f~lt:~
112 DYRKNINGSVERDET AV YMSE MYRTYPER
Resultata frå gjØdsl'ingsf,ors,ø,ka på desse myrarie går fram av sa- manstildnga nedanfor, eg har også her teke med _r,esultata frå ymse andre felt til utfylling. Full gjødsling har her vore: 20-30 kg. super- rosrat, 20 'kg. kaltsalt og 20-30 kg. kalksalpeter pr. da., artso ei noko
sterkare
gjødsling enn for grasmyrtelta,serleg
medkvæve,
Kalkinga har vare 250'--300 kg. OaO pr. da.1. Resultat frå betre blandingsmyrer:
Kg. ihØi årlag pr. da. ved: Full gjødsimg. Utan kvæve.
2. Resultat frå simplare overgangsmyc:
Tørberget, Trysil (2 år) 372
3. 1ResuHat frå myr med brenntorv-karakter:
Aursjødal,
Værran
(5 år) . . . 287 på desse myrarie. Gjødsling og kalking som ovantor nemnt, og sand- køyrlng 60-70 lass (25-30 m'<) pr. da. Ogso her er teke med ymse an-dre
felter,så
bilæte karm verta rneire fullgodt. E,g gjeT merksam på at kalk- ogsandfeltet
på Søreide ligg på simplare myr enn gjødsungs- feltet.1. Resultat frå betre biandlngsmvr: 2. Resultat frå simplare overgangsmyr:
Utan kalk, Med kalk.
+
Smitte 3. Resultat fr:å myr med brenntorvkarakter:Vi har resultat berre frå Aursjødalsmyra og eg skal rererera 3 for- søk med kalking, sand og lelrkøyring:
Kalk·ing,sforsø·k (3 år) . . . 127
Dei forsøk som her er referert viser greit at desse myrarie er av rnykje skirtande verd som dyrkingsjord. Avling ved tull gjødsling og kalking er 5-800 kg. pr. da. på det betre myr-typer. 3'50L-400 'kg. pr.
da. ved gjØdsH11g og kalking på sirnplare overgangsmyr. SandkjØrinrg aukar avlinga med 40-70 kg. hay pr. da. Brenntorvmyr siev lita av- ling, 2-300 kg. hØy pr. da. ved full g,jØdsling og kalking. Urt:lslag,e;t for kvæve er mindre enn på del betre myrtyper. Kvævetrongen er sik"
ker tkkje mindre her, men det er del dårlege fysikalske (naturgjevne) tilhøve som sett grensa for avlingsstorteiken. K·a1'k har her auka av- linga med 100-150 kg. pr. da., og ein liknande avlingsauke siev også Kalk
114
DYRKNINGSVERDET AV YMSE MYRTYPERmindre utslag på de.i betre myrtyper. På dårleg myr gjev kalk åleine mindre, men sand ener leir større utslag. Di dårlegåre dei fysrkalskc tilhøve er i myra, di metre naudsynt er det sjølvsagt 'å betra dei ved tHfør,ing av mineraljord.
Det er klårt at myrtypen, og serleg omlaginga og dei fysikalske tilhøve, er avgjerande for dyrkingsverdet her.
På del betre overgangsmyrer er dyrkingsvilkåra gode. Dei er lette å veita ut og dyrka, og moldar ganske fort. Kalking må .tH, og otte vil
· sand igjev.a bra utslag, ikkje mindst ved at kløveren slær til og høykva- liteten vert betre. Dei er soleis noko dyrare å dyrke enn reine gras- myr-er, men kjem og op mot dei i avlingsresultat.
På simplare overgangsmyr der kvitmosen rår er dyrkingsvilkåra rrngare. Kalking og sandkøyring må til, om resultatet skal verta no- konlunde bra, og ldkevel får ein sjeldan store avlingar dei fyrste åra.
Myr-er med brenntorvkarakter er sikkert med dei vanskelega.ste å dyrka. Dei krev sterk grefting og er erindå vanskeleg å få turre. Eig karm soleis nemna at på Aursjødalsmyra er det grerta med 6-8 m.
avstand, men enndå er myra for våt dei fyrste åra. ( 18-1900 mm. års- nedburd, ·og ca. 700 mm. i veksttida). Slik myr karm og lett verta for turr, og er då som fyrr nemnt endå vanskelegare å ha med å gj,er:a, Om feltet på Rishaug i Bjønnskinn som ligg på typisk brenntorvmyr, melder Iandbrukskandiat Markus s e n at myra i turrversbolkar har vore som aske, og reint umogleg å :ha med å gjera. Feltet vart til- sådd :to gonger fyrr vi
t
det heile fekk nokon avling, og han har sea- nare vore minimal. Veksttilhøva er soleis mykje dårlege på denne myr- typen. Vokstrane vert stutte og veike, og vinn seg vanskeleg til skjo- ting og bl øming, får dårleg rotfeste og går lett iut om vinteren. Si{·1I ein få det .tH å veksa på slik myr, må del fysiske tilhøve be trast. Det gjer ein helst ved sand- ener leirkøyring. I forsøka på Aursiødalsmyra har leir verka noko betre enn sand, har ein høve til det, vilde diet truleg vera bra og bruka 30-40 lass pr. da . .av kvart slag. Strukturen og ttl- høva til luft og væte vert etterkvart betre, myra moldar tortare ag veksttilhøva vert etterkvart betre, noko som forsøka til fullnads viser.Smitte med g,amal åkerjord og 'husdyrgjødsel Iremjer rotning og melding, og gjev gode utslag serleg då på sirnplare myrtyper.
Hardføre og nøysame grasslag har slege bra til på Aursjødalsmyra.
I medel for 3 år 'har nors :k h v eI n
sieve
ca. 2 O p s ,t. større av- 1 ing enn timotei, medan enrapp (dansk) og engrævehale (finsk) står 15-20 pst. under timotei i avling.'Mykje kann ,tyda på at marksjukdom er medverkaride bil det dår- lege resultat på desse myrarie, men nermare granskningar av dette er ikkje gjort.
Brenntorvmyrane er i alle høve kostesame og vanskeleg å dyrka, og forsøka viser at avlingane har vore
små,
i kvartfall fyrste åra. Dyr- kingsverdet er difor lågt, og det kann vera lite lønt å dyrka ener i det helle driva forsøk på desse myrane. Men mange stader i landetvårt, serleg 'i kyststreka, er det mykje slik myr, som ogso i nokon mun må takast i bruk ved nydyrking og bureising. Det må dltor vera ei op- gå ve for myrrorsøkaåreyna ut korleis ein på besste måten kann taka desse myrane i bruk som kulturjord.
Forsøk på mosemyr.