U 1 stads eter myra n i Beistad herred. Feltet er opmålt ef- ter anmodning av Trøndelag landbruksselskap. Det består hoved- sakelig av gressmyr-er og skogvokset fastmark og en del skog. Are- alet er
2825da. H. o. h. er fra ca.
300-330m. Feltet Iigger ca. 2 km. nord for Velde gård og strekker sig ca. 3 km. nordøstover. Det var i sommer stukket op vei til teltet. Dybdeforholdene er fra
0,2-3 m. Undergrunnen består av grus og lekbland-et grus. Gode grøf- teforhold. Analyseresultatene er sammenstillet
itab. 6.
Prøve nr. 1, fra Svartesmyrene, består av noenlunde vel formuldet myr.
Reaksjonen er forholdsvis lite sur og kalkinnholdet såpass høit at kalkning neppe skulde være nødvendig. Pr. 2 og 6 er tatt av Veldeenget .til en dybde av ;20 cm. Begge prøver er temmelig ensartet. De er noenlunde vel for- muldet, men inneholder mindre kalk enn ,pr. nr. 1, så her behøves kalkning.
Pr. 3 er tatt fra en gressmyr nedenfor Ulstadseter. Den lbestår av en blan- å.ing av fastmark og myr, er rik på kvelstoff, men er kalkfattig. Pr. nr. 4 tatt fra gressmyr øverst oppe på Veldeenget til en dybde av 20 cm., innehol- der temmelig meget aske, kvelstoilfinnholdet er også hØit, men kalkinnnol- det er lite. Pr. nr. 5, fra Skjevikernget, 'består av noenlunde vel formuldet, kvelstoffrik, men utpreget kalkfattig myr. Jorden fra 20 cm. og nedover til bunnen for prøvene 2, 4 og 5 viser sig å være litt bedre formuldet enn jor- den fra de øverste 0-'20 cm., er adskillig sandholdig, men inneholder lite kalk. Pr. nr. 7 er tatt fra skogsmark op mot «Skjevikhevlan». Prøven er mindre vel formuld-et, er temmelig rik på aske, men utpreget kalkfattig.
Som det fremgår herav, består det kartlagte myrområde av noen-
lunde vel formuldet myr. Kvelstoffinnholdet er gjennemgående tem-
melig
høit,men kalkinnholdet er lavt, så området må kalkes ved
eventuell dyrkning. (Svartesmyrene undtatt.)
'2 '2 '2
136 MYR UNDERSØKELSER I · TRØNDELAG I 1934.
R ø å myrene i Hegra og ,Skogn herreder. Opmålt efter an- modning av Trøndelag landbruksselskap, Feltet ligger i RØå o,g Grønning statsalmenninger og en del på privat grunn. Feltet strek- ker sig fra As-vannet i Hegra til Stor-Grønningen i Skogn og fra Hofstadvoll i øst til Hammervoll i vest. Feltet er ca. 20,375 da. og be- står av store gressmyrer og halvgressmyrer og fastmark, en del mosemyr, rabb og skog. Dybden fr.a 0,3~5 m. Almindeligst for gressmyrer 1-2 m. Undergrunnen .består av leir, leirblandet grus, grus og sten og fjell. Det fører ingen vei gjennem feltet, men ved eventuell utnyttelse vil der bli bygget vei fra «Fossan» i Forradal i Hegra over til Markabygda i Skogn. Fra Bestavoll-en omtrent midt på feltet og nordover strekker sig kalkfjell, delvis i dagen. Feltet
gjennemskiæres
av flerestørre
og mindrebekker.
Avløpsforholdene er gode. Analyseresultatene fra dette område er sammenstillet i tab. 7.Prøve nr. 1 og nr. 3 er tatt i Lilleådalen. Jorden er i den øverste del av dalen noenlunde vel formuldet i overflaten og vel formuldet dypere nede.
Lengere nede i dalen er formuldnmgsgraden i de øverste lag dårligere. Jor- den er temmelig rik på kvelstoff og inneholder en del kalk, men ikke til- strekkelig for dyrkning. Prøve nr. 2 fra «1Stormyra» er av noenlunde lig- riende :beskaffenhet. Prøve nr. 4 fra «Romrnan» er mindre vel formuldet.
Det samme er også tilfelle med prøve nr. 5 for de øverste 20 cm.s vedkom- mende. Dypere nede er den vel formuldet. Både kvelstoff- og kalkinnhol- det er her størst i det øverste lag. Prøve nr. 6, tatt syd for «Knotvollbek- ken», er også lite formuldet øverst, men vel formuldet dypere nede. Prøve nr. 7 er tatt fra en grunn myr på «Hoffstadvollrya». Den er noenlunde vel formuldet, er særlig askerik, men utpreget kalkfattig. Prøve nr. 8 er også tatt på «Hoff'stadvollrya». Den er som den 1foregående prøve særlig askerik, men inneholder litt mere kalk enn denne. Kvelstoffinnholdet er høit, men den er lite formuldet. Undergrunnen består av mjelaktig sand. Prøve nr. 9, fra «Knottfloa», er noenlunde vel formulde:t, men inneholder også en del sphagnum. Den er askerik, har sterk sur reaksjon og inneholder lite kalk og kvelstoff. Prøve nr. 10, fra «Bestadbrannan», er lite formuldet. Denne prøve skulde inneholde tilstrekkelig kalk for dyrkning. Prøve nr. 11, tatt fra den vestre del av Bestadkjølen, er lite formuldet og inneholder mindre kalk enn foregående prøve. Derimot er prøve nr. 12, tatt ved bekken syd- vest for Linberget, vel formuldet både i det øverste lag og dypere nede.
Kalkinnholdet er temmelig .høit. Prøve nr. 13, fra den østre del av Bestad- kjølen, er noenlunde vel formuldet og inneholder lite kalk. Prøve nr. 14, tatt ved Movollen, er likeledes noenlunde vel formuldet i de øverste 20 cm., men vel formuldet dypere nede. Også denne prøve inneholder lite kalk.
Prøve nr. 15, tatt ved Motjernet, er vel formuldet både i de øverste lag og dypere nede. Kalkinnholdet og i sammenheng hermed også reaksjonen er betydelig høiere 'i de dypere lag av myren. Prøve ·16, tatt ved iherredsgren- sen mellem Skogn og Hegra, er lite formuldet, men inneholder adskillig kalk.
Prøvene nr. ,17-21 er undersøkt i 1933. Nr. 17 og 18 består av vel formuldet til noenlunde vel formuldet myr. Kalkinnholdet er særlig lavt i nr. 18. Nr.
19 er tatt fra en gressmyr som delvis blir oversvømmet. Den har et til- fredsstillende Innhold av kvelstoff og kalk, men er mindre vel formuldet.
Myren nede ved Stor-Grønningen, prøve 20, er utpreget kalkfattig, sterkt sur og lite formuldet. Prøve 21, fra Rykkjodal, er noenlunde vel formuldet, inneholder lite kvelstoff, men tilstrekkelig kalk,
Oo (,:i ---
u
0z~
00 C:OCOl:-0:,(NC:OO.-tlN M M.-tO:.INt-C:Os::110:,"di LO C:OINOOM"dit-C:OM.-t IN- IN- M- IN- M- C'\1- ...-4 - IN - IN - ,_j 0 0<:0t-~COINC:0000 C'\I ,-tLOMO:,INM.-tC'\10 LO- 00- CO- 0:l- CO- s::11- M- M- 0 o;-
.-t ..--4 M
::c
0.M CXIMl:-LOC:000.--4MO:, ..--4 MCO~MM~O:,M<:O
LO LO- LO- LO- LO LO- ~- s::11- in- -.:ti'
ei ~
0 ININO:.OINOIN..-l~
IN- ..--4- 0- 0- .-t- 0 ,...- 0- IN- 0-
1 I I I I I I I I I
0 OOINOOINOINO
o o o
CC o:, 0 o:, IN 0 C00:,(0,-t IN .--4INLOO 0- 0- ,-t- 0 ....• -
s::11 OOMt-0:, LO t-C:Os;tiO:, C:O 0:, <:O o:, IN
..--4- 0- (N- ..--4- IN-
in s::11 'di i:- ~
'di •...• o:i 0:, c:o M- ..-1 LO- 0- ,...- LOM ..--4 M ,-t
~ ~ ~ ~ ~
in- s::11- in- LO LO
M 00 t- IN O LO 0:l 0:l C') 00
~ MC:OOO..-l.-4,-t-.:f4it:)
r;-,:- C'\1- s::11- t-- C:O LO- C'\1- CO- ,...- r;-,:-
IN ,... ,-t
C >
(,:i
z
138 MYRUNDERSØKELSER I TRØNDELAG I 1934.
En prøve kalksten tatt tra fjell i dagen på BestadvoUen inne- holder 55,80 % CaO - tilsvarende 99,64 % CaCO:, (kullsur kalk), og er fØlgelig av meget ren beskaffenhet. Av kartet fremgår at kalkfore- komsten strekker sig fra Bestadvollen nordover til Linberget og vi- dere et stykke nord for dette, i det hele ca. 1 ½ km.
Som det Iremgår av foranstående, består en stor del av det kartlagte område av myr som skulde være brukbar til dyrkning. Det er almindelig at formuldningsgrad-en er dårligere i de
øverste
lag enn dypere nede i jorden. I de dypere lag er jorden omtrent overalt vel formuldet. For en del av området er der mosevegetasjon i over- fla ten. Det er adskillig av myrene som ikke er dypere enn fra 0,4- 1 m., disse inneholder meg-et askebestanddeler. Askeinnholdet for øvrig er gjennemgåeride tilfre.dsstillende. Undergrunnen består i al- mindelighet av sand og grus eller leirblandet grus. Kvelstoffinn- holdet er gjcnnemgående hølt, undtatt de områder hvor mosevege- tasjonen er mere rikholdig. Kalkinnholdet varierer adskillig innen området. I nærheten av kalkstensfor-ekomsten er der t.ilstrekkellg kalk i jorden, mens der for øvrig må tilføres en del kalk ved even- tuell dyrkning. Det er i så henseende av stor betydning at man har gode og lett tilgjengelige kalkstensforekomster innen området.Rin db us tad myrene i Frol og Skogn herreder. Feltet Iig- ger i Frol skogeiendommer, Frol bygdealmenning, Skogn nygdealmen- riing og på privat eiendom. Det strekker sig fra Levangerelven ved gårdene Reistad i Frol og sydover forbi Tomtvatnet til gården Hest- trøås i Skogn og begrenses i øst av «Hårskallen» og i vest av «Skjø- tingen» (ca. 12 km. langt). På dette felt, som er 27,207 da., er der meget skog og skogland, en del mosemyr, gressmyr og blandingsmyr.
H. o. h. er fra ca. 120 m.-ca. 300 m. Der er ved hjelp av dagsverks- bidrag og privat støtte påbegynt veibygging gjennem feltet fra Frol- siden. Det er bygget 3-4 km. vei, og arbeidet er planlagt fortsatt til Tomtvatnet. Skogn må da bygge videre på veien på sin side av her- redsgrerisen. Dybdeforholdene er fra 0,2-optil 1 og 2 m. for gress- myrene og 0,5-4
a
5 m. for mosemyrene. Undergrunnen består a"leir, leirblandet grus, grus og fjell. Feltet gjennem.skjæres av Tomte- vasselven og flere større og mindre bekker. Analysresultatene er sammenstillet i tab. 8.
Prøve nr. 1 er tatt i skog ved Børsåsveien, Kudalen. Området består av adskillig forsumpet fastmarkjord. Myrdannelsen i de øverste 20 cm. be- står av lite formuldet jord, undergrunnen vesentlig av finkornet sand. Kalk- innholdet skulde være tilstrekkelig, og kvelstoffinnlholdet er middels høit.
Prøve nr. 2, fra Småmyran, er fra en gressmyr i skog. Prøven er noenlunde vel formuldet, inneholder meget askebestanddeler, kalkmnnoldet er tilstrek- kelig og kvelstoffinnholdet temmelig heit. Prøve nr. 3, fra Kolbergsletten, er mindre vel formuldet, kalkfattig, inneholder lite aske, men temmelig me- get kvelstoff i de øverste 20 cm. Myren dypere nede er vel formuldet. Prøve nr. 4, fra Rindbustadrnyran, er lite formuldet, noe moseholdig i de øverste
20·-cm. Aske- og kaklinnholdet er lite og kvelstoffinnholdet noe lavt. My- ren dypere nede er vel formuldet. Prøve 5 og 6, fra Skogsetmyra og sør- -gårdslettet, 1består av mindre vel til uformuldet myr i de øverste 20 cm.
Også dypere nede i myrene er formuldnings,graden dårlig. Kalkinnholdet er noe lavt, aske- og kvelstoffinnholdet tdlfredsstillende. De dypere lag i my- rene for prøvene 3, 4, 5 og 6 inneholder en del kalk. Kvelstoffinnholdet er noe lavt, askeinnholdet tilfredsstillende. Prøve nr. 7, fra Nøkkelblomtjern- myra, består av lite formuldet moseholdig myr både i diet øverste lag og dypere nede i myren. Kalk- og kvelstoffinnholdet er meget lavt og reak- sjonen sterkt sur. Prøve nr. 8, fra Skogsetsle tta, 1består av uforrnuldet myr øverst og noenlunde vel formuldet myr dypere nede. Myren inneholder en del kalk, kvelstoffinnholdet er hø-it, særlig i de øverste lag. Prøve nr. 9, fra Aslettet, er lite formuldet. Myren er grunn, inneholder en del kalk og kvel- stoff og .har et høit a.skeinnhold. Undergrunnen :består av sand.
De foran nevnte prøver er fra områder i Frol herred. De efterfølgende prøver er fra Skogn.
Prøvene nr. 10 og 11 fra myr syd for Rindbustadbekken og fra nordre del av Tomtevassmyran, er fra noenlunde vel til mindre vel formuldet i de øverste 20 cm. De inneholder en del kalk, kvelstoflfinnholdet er middels.
Prøve nr. 12, fra søndre del av Tomtevassmyran, er derimot utpreget kalk- fattig, men har et hørt kvelstoffinnhold. Den er noenlunde vel formuldet i de øverste 20 cm. Prøve nr. 13, fra Tomtevasslia, inneholder adskillig ufor- muldet splhagnum i de øverste 20 cm. Den inneholder en del både av kalk og kvelstoff. Også prøve nr. 14, fra Hullbekkmyran, inneholder meget ufor- muldet sphagnum i de øverste 20 cm. Kalk- og kvelstoff'innholdet er her lite. Prøvene 15 og 16, fra Lianmyra, er av Iignende sammensetning som prøvene fra Tomtevasslia.
For prøvene 10, 11, 12, 113, 14 og 15 består de dypere lag av myrene, fra 20 cm. og nedover til bunnen, av vel formuldet myr. Kalkinnholdet og askeinnholdet er for disse prøver noe høiere enn i de øverste lag, kvelstoff- innholdet noe mindre. Prøve nr. 17, fra en slåttmyr syd for Kulåsbekken, er vel formuldet og inneholder tilstrekkelig kalk for dyrkning. Kvelstoffinn- holdet er dog noe lavt, askeinnholdet hØit. Prøvene .18 og ,19, fra Lavøylta, består av fra uformuldet til mindre vel formuldet myr i de øverste 20 cm.
og er fra noenlunde til vel formuldet i de dypere lag. Kalkinnlholdet er lavt, kvelstoffinnholdet temmelig høit. Prøve nr. 20, fra Jerusalemsmyra, består av uforrnuldet sphagnurnholdig myr i de øverste 20 cm. og er lite formuldet dypere nede. Innholdet av aske og kvelstoff og særlig av kalk er lite.
~~½;f-v.';'''' j7.