Myr/våtmark

De fleste myrer og våtmarkstyper vil få økt sin utbredelse

Våtmarker omfatter hovedsakelig åpne myrflater, kilder, myrkanter og sumpskogsmark. Myr byg-ges opp ved akkumulering av torv fra nedbrytning av torvmoser under anaerobe forhold (uten tilgang på oksygen), noe som skyldes høy vannstand og rikelig tilgang på vann, enten i form av nedbør eller tilsig fra omgivelsene (Crawford 2000). Økt temperatur sammen med god vanntil-førsel bidrar ofte til at torvmoser vokser raskere (se f.eks. Keuper mfl. 2011). Med de gitte klima-scenariene er det således rimelig å anta at de fleste av våtmarknaturtypene vil få økt utbredelse ved et våtere og varmere klima, særlig i fjellområder som i dag ikke gir grunnlag for torvdannelse (Øien mfl. 2015). Sumpskoger vil trolig få økt utbredelse ved at stadig mer jord blir vannmettet, noe som bidrar til økt oppbygning av sumpjord.

En temperaturøkning vil kunne føre til høyere fordampning av myrvann, og man kan anta at buskvekster kan øke sin dominans på næringsfattige nedbørsmyrer (særlig furu), da disse ofte dominerer på de tørrere deler av myrkompleksene. Et studie fra i Abisko i Nord-Sverige viste imidlertid at både torvmosene og karplantene responderte positivt på klimaendringer (som økt sommertemperatur og økt snødekke/vanntilgang) og at artssammensetningen var relativt stabil Keuper mfl. (2011). Forvedede karplanter som dvergbjørk og krekling klarte akkurat å unngå å bli innkapslet av torvmoser, men holdt tritt med torvmoseøkningen.

Lavlandsmyrer på Østlandet kan få økt buskvekst og redusere torvvekst

Betydelige myrareal har gjennom de siste tusen år utviklet seg fra rikmyr til intermediær myr og fattigmyr gjennom torvakkumulering og naturlig forsuring, og prosessene foregår også i dag på de fleste rikmyrer (Øien mfl. 2015). Økt temperatur og økt nedbør kan akselerere denne naturlige prosessen. Endingene skjer imidlertid svært sakte, og det er lite trolig at vi vil få en reduksjon av rikmyrer pga. klimaendringer de neste hundre år. De aller fleste av de rødlistede planteartene som har sin hovedforekomst på myr er knyttet til rikmyr, og flere rødlistede karplanter og moser finnes utelukkende i rikmyr (Øien 2014), men det er lite trolig at klimaendringene vil påvirke trus-selbildet for rikmyrsplanter.

Ved økt frekvens av tørkeperioder, som er forespeilet på Østlandet (kapittel 2.1), vil en senkning av grunnvannstand i lavlandsmyrer gi tilgang på oksygen, og sammen med økte temperaturer vil dette kunne føre til en raskere nedbrytning av torv. Dessuten kan økende sommertemperatu-rer kombinert med mindre snødekke i noen områder kunne gi økt avrenning og fordampning som overgår økningen i nedbør, og totalt sett gi tørrere forhold enn i dag med bedre voksforhold for busker (Øien mfl. 2015). Imidlertid viser et studie fra Nederland at mosedominerte myrer er ganske motstandsdyktige mot tørkehendelser, men veldig sensitive til temperaturøkning (Heijmans mfl. 2013). Basert på eksisterende kunnskap kan man likevel anta at myrer i tempe-rerte og sørboreale strøk kan få økt forbusking som følge av økte temperaturer. Dette vil imid-lertid være busker som tåler å stå i vannmettet torvjord. Det vil si at naturtypen fortsatt vil være myr. Lenger nordover vil mosedekket tåle en større temperaturøkning før karplanter blir mer dominerende.

Rødlistede invertebrater kan bli påvirket

Blant invertebrater finnes flere rødlistete arter på fattige myrer i lavlandet, særlig i østlige strøk.

Spesielt blant sommerfugler, løpebiller og kortvinger (biller) og maur finner vi arter som vil kunne påvirkes negativt av klimaendringer og inngrep i myrområder. Potensielle årsaker til slik negativ påvirkning kan være økt gjengroing, færre soltimer i sommerhalvåret, endret næringsstatus og endrete hydrologiske forhold.

Palsmyrer kan forsvinne de nærmeste hundre år

Palsmyr er den myrtypen som vil bli mest negativt påvirket av klimaendringene. Palsmyrer er myrkomplekser med permanente iskjerner i torva (figur 9). Arealer med palsmyrer i Norge og naboland har de siste 100 år gått betydelig tilbake pga. et gradvis varmere klima. Selv i det nordiske kjerneområdet for palsmyrer i indre Finnmark og nordre Finland pågår en betydelig utsmelting (Bjerke mfl. 2010, Aarrestad mfl. 2010, Hofgaard & Myklebost 2014). Utsmeltingen forventes å fortsette, og trolig vil naturtypen forsvinne fra norsk natur i løpet av de neste 100 år.

De basale delene av palsene blir påvirket av varmere grunnvann. Dette forårsaker en gradvis sammenrasning av palsen, ofte med høge erosjonskanter til følge. Der palsen synker sammen, dannes en smeltepøl med vann. Imidlertid kan ansamlinger av palser og lange palsrygger blok-kere den normale grunnvannstrømmen i myra og skape sitt eget, kjølige miljø, der nydannelse av palser kan skje under kortvarige perioder med kaldere klima (Øien 2014).

Figur 9. Palsmyr med erosjonskant og smeltehøl med vann. Foto: J. W. Bjerke. Kilde: Aarrestad mfl. (2015).

Palsmyr er ikke av de mest floristisk artsrike naturtypene. Rødlistearter som huldrestarr (VU), lappstarr (VU) og lappmjølke (EN) er funnet i rikere deler av palsmyrkomplekser (Øien 2014), men det kan være en tilfeldig sammenheng i og med at palser dannes både i næringsrike og næringsfattige myrer. Det er foreløpig ikke bevist at enkeltarter foretrekker eller er spesielt knyttet til palsmyrer (Aarrestad mfl. 2015).

Hvordan påvirkes trekkfugler som bruker myr og våtmark?

Myr og våtmarks-områder er viktige hekke – og rasteområder for en rekke fuglearter i Norge.

Når disse habitatene endres som følge av temperaturøkning eller endringer i nedbørsmengde og frekvens må man kunne forvente at dette har en direkte påvirkning på arter som aktivt opp-søker myr- og våtmarksområder for å hekke eller raste. I hvor stor grad dette påvirker utbredelse og bestandssituasjonen til de aktuelle artene er uklart. I en nylig publisert «horizon scanning»

(Fox mfl. 2015) ble det framholdt en rekke klima-relaterte endringer i naturen som kan påvirke både antall og utbredelse for en rekke andearter i Skandinavia. Selv om en rekke mekanismer ble diskutert ble det framholdt at samspillet er komplekst, og at det derfor er viktig å overvåke disse prosessene i tiden framover.

Myr og våtmark vil øke i areal som et resultat av klimaendringene, hvilket kan forventes ha en positiv effekt på fugler som utnytter denne naturtypen. De aller fleste av de aktuelle artene i denne naturtypen er trekkfugler, og det er flere studier som viser at tidspunkt for migrasjon er forskjøvet som følge av klimaendringer (Knudsen mfl. 2011). Dersom det ikke samtidig skjer en tilsvarende endring i fenologien til de planter og invertebrater som utgjør dietten til disse vil dette kunne resultere i en «mismatch» (Both mfl. 2010). Flere studier har vist at særlig langdistanse-migranter har hatt en negativ bestandsutvikling (Laaksonen & Lehikoinen 2013).

Myrenes regulerende tjenester som vannreservoar og vannstrømregulering kan forringes Myr og annen våtmark har en evne til å magasinere tilført regnvann og regulere avrenning fra våtmarksystemer ved opptak av vann i sumpjord, torv og torvmoser og virker således som en buffer mot flomtopper (Bullock & Acreman 2003). Noen våtmarker som kildemarker kan imidlertid generere flom. Kildemarker har en tendens til å være vannmettet og har derfor en redusert ka-pasitet til vannlagring. Disse overfører dermed nedbør raskt til bekker og elver, men likevel er de viktige i å regulere avrenning fra våtmarkene (Bullock & Acreman 2003, Mosquera mfl. 2015).

Økt nedbør vil kunne gjøre myrene våtere og evnen til å akkumulere regnvann vil avta. Dette kan igjen påvirke det biologiske mangfold lokalt.

Samlet trusselbilde for myr/våtmark

De fleste våtmarkstypene står på den norske rødlisten for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011). Slåttemyrkant er vurdert som kritisk truet (CR), mens palsmyr, rikere myrflater i lavlandet, slåttemyrflater og rikere myrkantmark i lavlandet er alle kategorisert som sterkt truet (EN). Sent-riske høgmyrer, kystnedbørsmyrer, åpen låglandskildemyr, grankildeskog og varmekjær kilde-lauvskog er vurdert som sårbare (VU). De viktigste påvirkningsfaktorene på våtmark er grøfting av myr til skogreising eller oppdyrkning. I de senere år er også nedbygging av arealer til industri, bebyggelse og annen infrastruktur en viktig årsak til reduksjon av areal. For de kulturbetingede typene som slåttemyrer fører opphør av hevd til en sterk gjengroing. Samlet vil en klimaendring med økt nedbør fremme markfuktighet og dermed gi økt myrdannelse, og det er lite trolig at klimaendringene vil føre til endringer i rødlistestatus for våtmarkstypen, bortsett fra for palsmyr som trolig vil forsvinne fra norsk natur.