Moser

2.4.1 Kunnskapsstatus

Den siste norske sjekklisten for moser som ble publi-sert omtrent samtidig med arbeidet med en ny norsk rødliste (Frisvoll m.fl. 1995) angir 1066 mosearter i Norge. Siden den tid er det oppdaget ca. 10 nye mose-arter for landet vårt. Kunnskapsnivået om artenes taksonomi og økologi er relativt god, mens detalj-kunnskap om utbredelse og hyppighet er mangel-full, særlig for mange skogsarter (se DN 1999a, Blom m.fl. 2001).

Innsamlingsaktiviteten har variert svært meget gjennom tidene (se Frisvoll og Blom 1993, Frisvoll m.fl. 1995), men antall aktive feltbryologer har alltid vært lavt. Vi kan skille ut en gullalder fra ca. 1880 til ca. 1920 som sammenfaller med en svært aktiv pe-riode for moseforskning i Europa generelt, og en periode med nesten ingen aktivitet (1930-1950). Dette gjenspeiles i antall innsamlinger av rødlistearter (se Figur 9), og gjør det svært vanskelig å bruke antall funn av gitte arter fra ulike perioder som mål for populasjonssvingninger og mulig tilbakegang. Det er interessant å merke seg at gullalderen falt sammen med en periode der norske skoger til dels var sterkt uthogd.

Få systematiske undersøkelser av mosefloraen har vært foretatt, de viktigste slike undersøkelsene i skog er undersøkelsen av Urvatnet-området i

Sør-Trøndelag (Frisvoll 1997, Frisvoll og Prestø 1997) og MiS-prosjektets undersøkelser av 6 skogsområder fordelt på ulike skogsregioner i Norge (se Blom m.fl.

2002b).

I dag er det ca. 4-5 aktive bryologer med god nok kunnskap til å gjenkjenne de norske rødlisteartene i felt generelt, og kunne oppdage nye arter for landet.

Siden siste norske sjekkliste for moser ble publisert (Frisvoll m.fl. 1995) er det oppdaget ca. 10 nye nor-ske mosearter. Under MiS-prosjektets systematinor-ske, men i arealstørrelse sterkt begrensete feltarbeid, ble 3 nye skogsarter registrert for første gang i landet.

2.4.2 Bakgrunnsdata for rødlisten

Funndata

Kunnskapsnivået om artenes forekomst og utbre-delse i Norge bygger hovedsakelig på herbarie-materiale akkumulert gjennom tidene i de offentlige museumsherbariene.

Det forelå ingen søkbar database over norske moser og deres funnsteder da forslaget til rødlisten ble skrevet, og gjør det heller ikke i dag.

Herbariematerialet var ikke kontrollbestemt før artfaktaboken ble utgitt med unntak av noen innsam-linger av noen arter (angitt i Frisvoll og Blom 1997).

Under et seinere prosjekt ble materialet av ca. 1/3 av de rødlistede artene kontrollbestemt (bladmoser alfabetisk fra a til e), med hovedresultat at ca. 25 % av innsamlingene var feilbestemt (se DN 1999a).

Dette er en alvorlig svakhet ved selve datagrunnlaget for rødlistearbeidet, og av denne grunn ble fakta-arkene med opplysninger om enkeltarter frarådet brukt i forvaltningen før alt materiale var kontroll-bestemt (Frisvoll og Blom 1997).

Økologiske data

Først og fremst bygger vurderinger om artenes leve-sted på opplysninger på herbarieetikettene sitert i sin helhet i artfaktaboken (Frisvoll og Blom 1997), og nålevende norske bryologers felterfaring med artene.

Dessuten ble de viktigste arbeider med økologiske opplysninger om norsk moseflora konsultert (Hagen 1908, 1909a, 1909b, 1910, 1914, 1915, 1929, Jørgensen 1934, Størmer 1969) og en rekke arbeider om enkelte rødlistearter (se Frisvoll og Blom 1997). Året før art-faktaboken kom ut ble det publisert en habitat-oversikt for norske mosearter (Frisvoll 1996). Her ble mosene fordelt på 12 hovedgrupper av vegetasjons-typer som stort sett samsvarer med enheter i Frem-stads «Norske vegetasjonstyper» (Fremstad 1997).

Landskogstakseringens databaser ble ikke an-vendt ved rødlistearbeidet, og vurderinger av tilba-kegang av habitater og livsmiljøer for skogsartene ble gjort skjønnsmessig av forfatterne. Tidsperspek-tivet for slike vurderinger er perioden etter omleg-gingen til bestandsskogbruket og fram til i dag. Rød-listeforfatternes geografiske erfaringsgrunnlag for slike vurderinger var først og fremst Midt-Norge og Vestlandet.

Data fra andre land

Mosefloraen i Norge, Sverige og Finland er meget lik, med unntak av det hyperoseaniske elementet vi bare finner på Vestlandet i Norge. Den svenske (Aronsson m.fl. 1995) og finske (Rassi og Väisänen 1987) rødlisten ga viktig informasjon om mange nor-ske rødlistearter, selv om dataene herfra ikke kan overføres til norske forhold pga. forskjeller i data-grunnlag, anvendte rødlistekategorier og, ikke minst, i arealbruk og dermed populasjonsutvikling og sta-tus for artene.

Den europeiske rødlisten for moser (European Committee for Conservation of Bryophytes 1995) ga også nyttig informasjon både om enkeltarter og om tolkninger av datagrunnlaget i rødlisteprosessen.

2.4.3 Rødlistearbeidet for moser

Utvelgelse av arter for rødlisten 1999

Utgangspunktet for rødlistearbeidet som førte fram til forslaget for ny rødliste (Frisvoll og Blom 1997) var den forrige artfaktapublikasjonen (Frisvoll og Blom 1993), og arbeidet startet med en gjennomgang av nye data for disse artene, og en ny vurdering i forhold til det helt nye settet av kategorier og krite-rier som skulle anvendes (se nedenfor).

I et følgebrev fra 1985 til mosekyndige i forbin-delse med arbeidet med første utkast til en norsk rød-liste (se Frisvoll og Blom 1993) heter det: «Vi var enige om at dette arbeidet måtte bli en flertrinnsrakett med utgangspunkt i en liste over våre sjeldneste arter Figur 7. Antall rødlistede skogsmosearter (av i alt 78 arter) registrert i ulike tidsepoker.

basert på litteraturhengivelser og egne erfaringer».

Dette prinsippet gjelder både for den første artfakta-rapporten med forslag til en moserødliste (Frisvoll og Blom 1993) og forslaget til gjeldende liste (Fris-voll og Blom 1997). Terskelen for en art å bli vurdert for rødlisten er sjeldenhet, og for moser generelt ble alle arter med mindre enn 20-30 kjente lokaliteter vurdert.

De anvendte rødlistekategoriene følger den glo-bale manualen for rødlisting (IUCN 1994) som er forløperen for kategoriene slik de gjelder i dag (IUCN 2001). Rødlistekategoriene for moser skiller seg der-med vesentlig fra kategoriene anvendt i artfakta-rapportene for de andre organismegruppene vi be-handler her, ved at kategoriene er definert med klare terskelverdier mht. tilbakegang og størrelse av populasjoner og mål for forekomst. I tolkningen av de ulike kriteriene og definisjonene i den nye ma-nualen (f.eks. problemer ved definisjon av ett mose-individ) hadde vi stor hjelp av en nylig publisert ar-tikkel om anvendelsen av de nye kriteriene spesifikt for moser (Hallingbäck m.fl. 1995).

Følgende kategorier ble anvendt:

EV – Vanished (regionalt utgåtte arter) CR – Critically Endangered

EN – Endangered VU – Vulnerable

DD – Data deficient (kunnskapsbrist) LR-nt – Lower risk, near threatened

Vurdering av populasjonsutvikling og valg av rødlistekategori:

Hovedkonklusjonen i anvendelsen av rødliste-kategoriene er gitt av forfatterne (Frisvoll og Blom 1997, s.7): «Vi har heller ikkje hatt feltarbeid for å finne dagens status for artane, og har derfor ikkje kunna bruka dei viktige IUCN-reglane om registrert tilbakegang. For fastlandet er det stort sett dei sjeldne artane (med fire eller færre lokalitetar og/eller med antatt små populasjonar) som er plasserte i eksakte kategoriar, medan fleirtalet står i kategorien DD. …»

Dette innebar at det var D-kriteriet (som bare stil-ler krav til kunnskap om populasjonsstørrelse/an-tall lokaliteter) som vi anså var det eneste kriteriet vi kunne bruke med vår manglende eller høyst usikre informasjon om populasjonsutvikling.

D-kriteriet ble brukt til å fordele artene i katego-riene VU, EN og CR:

VU: Færre enn 5 lokaliteter (oftest anvendt) og/eller den totale (= nasjonale) populasjonen mindre enn 2500 reproduserbare enheter

EN: Totalpopulasjonen < 250 reproduserbare enheter CR: Totalpopulasjonen < 50 reproduserbare enheter I vurderingen av antall kjente lokaliteter ble lo-kaliteter vi visste var ødelagt selvsagt ekskludert. I vurderingen ble det brukt en stor grad av skjønn, og for flere arter fant vi det meget vanskelig å klassifi-sere dem i enten VU-, EN- eller CR-kategorien. Åpen-bart ville disse valgene vært lettere hvis en hadde kunnet oppsøke de kjente lokalitetene og målt populasjonsstørrelsen.

Vi anvendte her et ekstremt føre-var-prinsipp og antokat antall kjente lokaliteter faktisk er reelt, og vi-dere at vi kunne bruke terskelverdiene for antall re-produserbare enheter ut fra vår kjennskap til arte-nes opptreden i felt (i praksis gjennomsnittlig eller

«typisk» antall tuer/matter pr. lokalitet). Vi var be-visst at dette prinsippet i grunnen er feilaktig (det er ingen grunn til å tro at de sjeldneste artene ikke har mørketall), men det ga muligheten for en konsekvent anvendelse av kategoriene i forhold til kjente data.

Noen ganske få arter med flere enn 4 kjente loka-liteter ble likevel kategorisert i kategorien VU (Figur 8), og dette bygde på vurderinger av trusselfaktorer og antatt tilbakegang av artenes habitater, eller ob-servert ødeleggelse av lokaliteter. Motsatt ble flere arter med 4 eller færre lokaliteter, men med svært usikker kunnskap om trusselfaktorer og status rød-listet i kategorien DD (kunnskapsbrist).

Trusselfaktorer

Generelle og antatte («tenkte») trusler ble ført opp under hver art på faktaarkene, men det ble ikke gjort noen generell klassifikasjon av trusselfaktorene. Vur-deringene bygger allikevel på habitatoversikten for moser (Frisvoll 1996) hvor trusselfaktorene for rød-listede moser er inndelt i 10 hovedgrupper:

– gjengroing – drenering

– forurensning i vann – hogst

– inngrep og utbygging

– jordbruk (særlig endrete driftsformer, inkludert gjødsling og bruk av insektsbekjempende mid-ler)

– mangel på råteved – vassdragsregulering

– mangel på dyresubstrat (møkk og kadaver) – ukjente trusler

Endringer i hydrologi (både substratfuktighet og luftfuktighet), og særlig uttørking som følge av en rekke ulike former for inngrep, er den vanligste an-gitte trusselen for moser på dagens rødliste.

Figur 8. Gjennomsnittlig antall kjente lokaliteter for mosearter i ulike rødlistekategorier.

Figur 9. Andel funn av rødlistearter for fire organismegrupper i ulike (25 års) tidsintervaller (For trebukker foreligger data i 50 års intervaller fram til 1950, < 1850, 1850-1899 og 1900-1949. Antall funn i 50-års-intervallene er her delt på to for å tilpasse figurens 25-års-intervaller for de andre gruppene, og dette antas å gi et ganske godt bilde av fordelingen av trebukkfunn i 25-års-intervallene).

Levesteder

Levestedene ble som for trusselfaktorene angitt in-dividuelt for hver art på faktaarkene. Artenes hoved-habitat ble først angitt i grove kategorier (berg, skog, hei, fjell, jordbruksmark, våtmark), og dernest føl-ger en detaljert beskrivelse av punkthabitatet(-ene), f.eks. «Fuktige, rotne stubbar og neddotne trestam-mar, ved basis av stående tre, og sjeldan på mineral-jord (t.d. fuktig glimmerskifer)» for skogsarten bork-sigd (Dicranum tauricum).

Forandringer i artsutvalget og kategorisering mel-lom rødlisteforslagene fra 1993 og 1997

20 nye arter ble rødlistet, og hele 26 arter ble tatt ut av rødlisten (Frisvoll og Blom 1997). Dette er en pro-sentvis stor utskiftning av arter og skyldes dels ny kunnskap, men særlig anvendelsen av helt nye rød-listekategorier. Blant de nye artene på rødlisten fin-ner en 6 nye arter for Norge, og en rekke arter i taksonomisk vanskelige slekter og med svært man-gelfull (og ofte gammel) kunnskap om status. Disse ble kategorisert som DD (manglende data). Blant de uttatte artene dominerer logisk arter som ble klassi-fisert i kategori R (sjelden) i 1992, en kategori som ikke ble anvendt i 1997, men også noen arter hvor en med ny kunnskap kunne konstatere at status for ar-tene er god.

2.5 Fellestrekk og konklusjoner fra