5. Resultat og drøfting
5.3 Implementering av indikatorene og konsekvenser for skolehelsetjenesten
5.3.1 Medarbeidernes erfaringer med å implementere indikatorene
5.3.1.1 Resultat fra skriftlig evaluering
I dette kapittelet gjengis pilotkommunenes erfaringer med å ha deltatt i prosjekt;
«Tjenesteutvikling i skolehelsetjenesten i Oppdal og Melhus kommune».
Utvalget bestod av15 personer, hvorav to fagledere og 13 helsesøstre. To personer ble sykmeldt og en person valgte ikke å delta. Evalueringen ble derfor foretatt av 12 personer.
Evalueringsskjemaet hadde fem lukkede spørsmål med svaralternativene; «i stor grad», «i noe grad», «i liten grad» og «vet ikke». I tillegg var det tre åpne spørsmål. Hvordan utvalgets svart fordelte seg på de fem lukkede spørsmålene er gjengitt i Tabell 4. Flest svar er gitt på svaralternativ «i noe grad». Det har begrenset verdi for å vurdere forbedring. Spørsmål 3 og 4 omhandler diskusjon rundt prioriteringer i skolehelsetjenesten. Svarene viser ytterpunkter i erfaringer og må drøftes. Svarene på spørsmål 5 viser at informantene er positiv til å anbefale andre kommuner til å ta i bruk indikatoren «Tjenestebeskrivelse». Ingen informanter har svart
«vet ikke». Det er en styrke at alle har en mening om forbedringsarbeidet.
Tabell 4. Evalueringsskjemaets fem første spørsmål og hvordan utvalgets svar fordelte seg på svaralternativene; «i stor grad», «i noe grad», «i liten grad» og «vet ikke».
Spørsmål\Svar I stor
grad
I noe grad
I liten grad
Vet ikke 1. Synes du det har vært en styrke for
skolehelsetjenesten å delta i prosjektet?
4 4 4 0
2. Har registreringen bidratt til å synliggjøre ressursinnsats og kvalitet?
5 6 1 0
3. Har registreringen i skjema
tjenesteproduksjon ført til diskusjoner rundt prioriteringer av tilbud i
tjenesten?
2 7 3 0
4. Oppdal og Melhus har høyere produktivitet enn forventet, har dere diskutert om tjenestetilbudet i
skolehelsetjenesten kan være for omfattende?
2 4 6 0
5. Vil du anbefale andre å ta i bruk tjenesteproduksjonsskjema i skolehelsetjenesten?
5 7 0 0
Undersøkte man de to kommunenes tilbakemeldinger separat, synliggjøres det at alle informantene i den ene kommunen oppgir å ha langt flere positive erfaringer med å delta i prosjektet. De oppgir i større grad å ha diskutert tjenesteproduksjon og produktivitet internt.
Informantene ble, i spørsmål 6, bedt om å beskrive egne erfaringer med å ha deltatt i prosjektet.
Det kom ingen negative innspill, noen som fremkommer fra følgende sitater;
«Det har gitt en mer/bedre oversikt over ressurssituasjonen/tjenesteproduksjon i skolehelsetjenesten som kan brukes i planlegging og synliggjøring av tjenesten».
«Jeg har blitt mer bevist på hva man bruker tiden på. Jeg har satt spørsmålstegn ved om jeg skal fortsette å gjøre alt jeg gjør».
«Har fått øynene opp for hvor viktig det er å synliggjøre innholdet og omfanget av det vi holder på med i skolehelsetjenesten».
«Innsett at vi får til mye i skolehelsetjenesten med lite ressurser».
«Jeg har fått bedre oversikt over tilbudet og krav til tilbudet».
«Lærerikt, men tidkrevende – viktig for enheten, og har vært med på å lage oversikt for oss internt – et viktig redskap. Det har skapt oversikt og forståelse for videre arbeid».
«Nyttige diskusjoner og refleksjoner både med kolleger på arbeidsplassen og kolleger på andre arbeidsplasser».
«Har ført til gode faglige diskusjoner. Har bidratt med ny kunnskap».
«Bevisstgjørende og synliggjøring med økt forståelse for hvorfor en føler at en har det for travelt».
Informantene ble bedt, i spørsmål 7, om å beskrive hvilke konsekvenser det har fått for skolehelsetjenesten at kommunen har deltatt i prosjektet. Her er noen sitater:
«Gjort oss bevisst på hvor/hvordan vi bruker tiden og hvor vi har hull og mangler».
«Mer fokus på å tilby et likt minimumstilbud for alle barn og unge, uansett hvor i kommunen de bor».
«Kan synliggjøre behov for ressurser i skolehelsetjenesten».
«Fått frem tidsbruk og prioriteringer på en helt ny måte – vi har reflektert over at vi har mye å hente på økt innsats på gruppe/befolknings/forebyggende tiltak».
«Mer bevisst i forhold til tidsprioriteringer og hva det er forventet at vi skal «produsere» og hva vi har lite tidsressurser til».
«Har bidratt til å avdekke styrker ved tjenestetilbudet, sårbarhetsområder og forbedringsområder. Forbedringsområder er videre tatt med inn i planarbeidet for 2015/2016».
«Bidratt økonomisk ved at kompetanseheving også for 2015 muliggjøres».
«Foreløpig er prosjektet alt for dårlig til at det har hatt noen følger for skolehelsetjenesten»
Det var et negativt utsagn på spørsmålet 7. Det er vanskelig å tolke svaret, men det betyr kanskje at det er for tidlig til å se noen følger.
Informantene ble, i spørsmål 8, bedt om å gi prosjektledelsen anbefalinger om tilrettelegging når nye kommuner skal inviteres til å benytte skjema for tjenesteproduksjon og konsultasjonsprogram. Her er noen sitater:
«God informasjon ved oppstart med tydelige mål og fremdriftsplan for prosjektet».
«Viktig med tett oppfølging slik vi har fått».
«Supert med god dialog og involvering av alle ansatte, fortsett med det!»
«Fint å kunne være med å komme med innspill og prøve ut noe nytt– nyttig og lærerikt».
«Gulrot» - økonomi var viktig for oss – motiverende!
«Lengre tidsfrister».
«Ikke ha med alle helsesøstre på alt i samlingene».
«Jeg synes hele gjennomføringen av prosjektet var alt for dårlig planlagt og vi fikk alt for lite informasjon om hva vi skulle. Siden prosjektet ikke var ferdig og foreløpig for tungvint til å bruke vil jeg ikke anbefale det for noen. Jeg synes prosjektet har et stort potensiale og med god planlegging og bearbeiding kan det bli bra».
«Jeg synes kommunen selv må tilpasse hvordan de utformer skolehelsetjenesten, både med hensyn til møteomfang og struktur, gruppetilbud og hvilke tilbud man skal ha».
«Ved registrering av helseopplysning/undervisning i grupper/klasse bør det klargjøres om målet er å registrere antall barn som har fått tilbudet eller helsesøsters tidsbruk ved å registrere antall klasser som har fått tilbudet».
«Veilederne til tjenesteproduksjons- og konsultasjonsprogrammet, spesielt faste- og ekstra konsultasjoner må bli mer brukervennlig og målsetningen må komme tydeligere frem, gjerne punktvis».
«Skjema om individuelle- og ekstra konsultasjoner må spesifisere mer i forhold til tidsbruk på de ulike konsultasjonene».
«Veldig viktig å ha med fagprogramleverandørene slik at tanker og ønsker blir lagt inn i fagprogram – for å utvikle systemet videre på nasjonalt nivå».
Utsagnene på spørsmål 8 viser engasjement og det ble gitt gode tilbakemeldinger på hva man bør fortsette med og områder man bør forbedre og videreutvikle.
5.3.1.2 Erfaring med å lære å bruke indikatorene
Prosjekt «Den gode skolehelsetjenesten» valgte å benytte et etablert nettverk for ledende helsesøstre/fagledere i Telemark fylke, for å utvikle og å implementere indikatorene i skolehelsetjenesten. Dette utviklingsarbeidet har gått over flere år, og ikke alle kommunene har deltatt. I dette prosjektet skal helt ukjente indikatorer implementeres i skolehelsetjenesten og evalueres i løpet av et år. Prosjektet ble forankret på alle nivå i pilotkommunene.
Fagleder/enhetsleder, helsesøstre og folkehelsekoordinator fikk samme informasjon om indikatorene. Helsesøstrene fikk opplæring i hvordan de skulle registrerte dataene. I opplæringen ble det lagt stor vekt på at indikatorene skal gi kunnskap om hva som gir en god skolehelsetjeneste. Peter Senge påpeker personlig mestring som en viktig faktor i lærende organisasjoner (35). En helsesøster sa «bare jeg hører tall og statistikk går rullgardinen ned».
Hensikten med felles seminarer var å senke terskelen for først å sette rullgardinen på gløtt, for så å heise den helt opp og til slutt å la medarbeidere, samarbeidspartnere og ledelsen titte inn.
En slik tankegang om personlig mestring på arbeidsplassen er hentet fra Bandura og hans forskning på tema selvregulerende motivasjon. Han introduserte begrepet mestringstro. Han definerer mestringstro slik (37):
«Mestringstro er egen tro på å mestre en bestemt oppgave/situasjon»
Mestringstro kan forståes som troen på at man selv har evnen til å organisere og utføre den handling som kreves for å nå det ønskede målet. Mestringstro er den mekanismen som er mest virkningsfullt med hensyn til å styre eget initiativ til handling (38). Gjennom sin forskning fant Bandura at økt mestringstro førte til økt innsats for å løse utfordringer. Undersøkelser viste at stress og depresjon i mange tilfeller kommer som følge av mangel på mestringstro (39).
Å jobbe med fagutvikling og kvalitet i tjenesten betyr å justere atferd og endring foregår over tid. I dette prosjektet skulle de ansatte endre måten å jobbe på ved å ta i bruk både et nytt verktøy og benytte nye begrep i utviklingsarbeidet. De måtte tilegne seg metodekompetansen, se sin egen tjeneste med nye «øyne» og det kan for noen virke krevende. Dette til tross har de fleste helsesøstrene og begge faglederne stor tro på at dette skal de klare. De har oppdaget nytteverdien av å implementere indikatorene. Noen er glad for å være med på å bidra til å gjøre indikatorene enda bedre og mer brukervennlige. En helsesøster oppsummerte slik;
«Indikatorene er svært nyttige i utvikling av tjenesten. De har gitt oss mye selvtillit fordi de viser at vi gjør veldig mye bra! Samtidig er det utfordrerne når andre stiller spørsmål ved de prioriteringen en gjør!»
I seminarene og i oppfølgingen av pilotkommunene har det blitt lagt vekt på å styrke troen på egen evne til å lære, forbedre egne evner og ferdigheter, samt å endre handlings- og tankemønstre. Det er fordi mestringstro påvirker den enkelte (37,38,39);
• Medarbeidernes selvbilde og selvtillit, som igjen påvirker deres prestasjoner og hvordan de fremstår ovenfor andre
• Medarbeidernes evne til å ta til seg ny kunnskap og nye erfaringer i form av kompetanse og evner
• Medarbeidernes endrings- og utviklingsvilje
• Medarbeidernes syn på organisasjonen/virksomheten, jobben de utfører og arbeidskolleger de jobber sammen med
• Medarbeidernes innovasjonsevnen
Sitatene fra den skriftlige evalueringen viser at gjennomføring av prosjektet i mer eller mindre grad har påvirket pilotkommunenes mestringstro positivt på alle disse punktene. Samtidig viser de skriftlige tilbakemeldingene at 1/3 av deltakerne mener det ikke har vært en styrke for skolehelsetjenesten å delta i prosjektet. Disse tilbakemeldingene kom fra en kommune.
Prosjektleder overlot til fagleder/enhetsleder å «selge» inn og å dra prosjektet mellom samlingene. Dessverre var den ene lederen sykemeldt i flere perioder og det gjorde at informasjon og oppfølging fra prosjektleder ikke ble så tett og god som ønsket. Det førte til at;
• noen var usikre på formålet og hva de skulle delta på
• noen opplevde at prosjektleder og de selv ikke hadde samme forventning om involvering og tidsbruk
• noen opplevde deler av samlingene som uinteressante og lite konkrete for å løse utfordringer i hverdagen
• noen ikke deltok i diskusjonene
Samtidig anbefaler 100 % i stor eller noen grad andre kommuner å ta i bruk indikatoren
«Tjenestebeskrivelse». Av den grunn er det mulig å anta at en suksessfaktor for implementeringen er at ledere fokusere på formål, avklaring av forventninger, motivasjon og mestringstro før, under, og mellom seminarene. En annen viktig faktor er å sette av tid til diskusjoner og refleksjon mellom deltakerne. Det er mye nytt som skal læres på kort tid og man må respektere at noen trenger mer tid på å endre sitt tankesett enn andre.