Indikatoren «Oppfølgingsgrupper»

Helsesøstrene skulle kun vurdere om indikatoren «Oppfølgingsgrupper» er egnet til å måle omfang og gjennomstrømningen av tjenestemottakere. Janne Ljosåk og Geir Møller utviklet kriterier for en mer entydig definisjon av oppfølgingsgruppene 0-4. Dette innbefatter både vilkår for å plassere personer i en gruppe og vilkår for å ta dem ut eller flytte dem til andre

grupper. Bakgrunnen for å innføre en indikator er muligheten for å ta ut statistikk og å analysere gjennomstrømningen i oppfølgingsgruppene. Det forutsetter lik forståelse og registrering av helsepersonell ved hver enkelt skolehelsetjeneste, kommune og fylke. Journalføring av helsehjelp i skolehelsetjenesten skal styrke ledelsen i å vurdere om; barn og unges rettsikkerhet ivaretas, tilgang på faglige forsvarlige tjenester og bidra til kvalitetsforbedrende arbeid (10, 11, 32). Helsesøstrene var svært opptatt av å fange opp barn og unge så tidlig som mulig når en uheldig livssituasjon eller helseutfordring debuterer. De hadde erfart at barn og unge lar seg reparere bare man er tidlig nok inne med rett hjelp. Det var bred enighet om viktigheten av god oversikt og å jobbe systematisk internt og i samarbeid med andre for å gi barn og unge rett hjelp til rett tid.

Helsesøstre og fagledere trakk frem eksempler fra praksis for å illustrere utfordringer ved bruk av oppfølgingsgrupper. Et eksempel var barn som pårørende; en gutt som har en psykisk syk mor og trenger helsesøster som mentor for støtte i hverdagen og for å «rydde i hodet». Gutten er i risiko og skal tilbys et utvidet tilbud fra skolehelsetjenesten. Tilbudet er ikke å

«ferdigbehandle», men å være en støtte, introdusere nye løsninger, ta imot frustrasjon så lenge det er nødvendig. Gutten har ikke utviklet symptomer. Han reagerer normalt på en utfordrende livssituasjon, og skal ikke i oppfølgingsgruppe 2. Helsesøster ønsker å diskutere guttens utfordringer i et konsultasjonsteam. Praksis løfter frem at konsultasjonsteam er en måte å få flere fagpersoner til å vurdere om et barn eller ungdom skal være i oppfølgingsgruppe 1 eller flyttes til gruppe 2. For praksis kunne det vært aktuelt å få data på omfanget av barn som deltar på konsultasjonsteam og utfallet. Dersom gjennomstrømning i oppfølgingsgrupper skal bli et nyttig verktøy for praksis må dette kunne synliggjøres. Det kan lede til faglige diskusjoner om det er de «riktige elevene» som tilmeldes og om andre tjenester har et tilbud/tiltak til eleven. Et annet eksempel som ble diskutert livlig var en jente med skilte foreldre. Hun er i risiko men vurderes til ikke å ha er behov for individuell oppfølging. Hun takker ja til tilbud om å delta i PIS- gruppe (barn fra to hjem grupper). Spørsmålet er om hun skal i oppfølgingsgruppe 0 eller 1? Dersom hun skal i gruppe 1, når skal hun ut?

En utfordring av en litt annen karakter var uklare formuleringer i journalveilederen om oppfølgingsgrupper (32). «Å tilby et utvidet tilbud», betyr ikke nødvendigvis at tilbudet tas imot. «Å avdekke et behov» fører ikke nødvendigvis til at barn/ungdom får et tilbud fra kommunen. Helsesøstre og fagleder så på det som svært nyttig for skolehelsetjenesten å kunne tallfeste antall elever i kommunen som tar imot og som ikke tar imot et tilbud, samt tilfeller der

kommunen ikke har ressurser til å gi et individtilpasset tilbud. Det vil kunne skape diskusjoner om skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud og om brukermedvirkning i beslutningsprosesser.

Noen helsesøstre reflekterte over muligheten for at oppfølgingsgrupper på sikt kan være en hjelp til å melde avvik om manglende tilbud om oppfølging til utsatte barn og unge.

Oppfølgingsgrupper i EPJ blir ikke oppfattet som et verktøy for å kvalitetssikre oppfølgingen av barn og unge med behov for utvidet tilbud fra skolehelsetjenesten og andre tjenester.

Helsesøstrene og faglederne oppfattet at gruppeinndelingen 0-4 ikke er hensiktsmessig eller fungerer i dagens praksis. Ikke alle barn og unge i oppfølgingsgruppe 1 skal tilbake til gruppe 0. God helsehjelp er å forbli i gruppe 1 og få støtte fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten over lang tid. Altså forebygge at disse barn og unge ikke får symptomer og havner i gruppe 2.

Flere helsesøstre mente at gjennomstrømning i oppfølgingsgruppene kan være et mål på effektivitet i skolehelsetjenesten. Dersom oppfølgingsgrupper bli en indikator som kan beskrive produkt- og resultatkvalitet, foreslår helsesøstrene å utvide gruppe 1 med flere kategorier slik som;

a. Det er behov for tettere oppfølging fra helsestasjon/skolehelsetjenesten og eleven får, f.eks et individuelt tilbud fra skolehelsetjenesten

b. Det er behov for oppfølging fra helsestasjon/skolehelsetjenesten og eleven får, f.eks tilbud om å delta i gruppe fra helsestasjon/skolehelsetjenesten

c. Det er risiko som tilsier behov for oppfølging fra helsestasjon/skolehelsetjenesten og eleven får, f.eks tilbud om oppfølging over tid

d. Det er behov for vurdering av oppfølging fra andre enn helsestasjon/skolehelsetjenesten elevens situasjon tas opp i konsultasjonsteam. Eleven får tilbud fra ………. Eller eleven får ikke et tilbud

Hvem eleven får tilbud fra i alle disse punktene bør fremkomme av alternativer i EPJ. Det samme gjelder om eleven får et tilbud, tar imot et tilbud, kommunen har et tilbud, kommunen har ikke et tilbud og eventuelt andre alternativer.

Noen helsesøstre mente at indikatoren «Oppfølgingsgrupper» gir en mulighet for tilnærmet komplett registrering av et viktige helsemål om effektive tiltak til alle, og utsatte barn og unge.

Indikatoren sikrer tilgang til data fra hele befolkningen innenfor rammen av ordinær virksomhet og kan gi grunnlag for å fastslå behov for innsats og evaluere intervensjoner. Indikatoren

«Oppfølgingsgrupper» kan gi skolehelsetjenesten faktabasert informasjon om struktur-, prosess, produkt- og resultatkvalitet. Noen helsesøstre og faglederes fremtidsdrøm var at skolehelsetjenesten skal invitere til forskning i samarbeid med utdannings- og/eller forskingsinstitusjoner. Andre igjen sa de blir inspirert til å ta mastergrad i helsesøsterfaget for å få enda mer kunnskap om hvordan de kan utnytte dataene i utvikling av skolehelsetjenesten.