- med i88nkgsr som gjorde og konl at

h a n b t 8 k o n b o v e r s M . ~ -=wPd-nkggst pB --hbrityBay-

s t r i a

Fiskerimyndighetene NBwtoundland

h e t en

kunstig forniering av torske- stammen i fjorder og fiskeplasser langs kysten. F&eindustrien hadde problemer og en snakket om werfiske som i v*

dager. Suksessen ved torskeklekkeriene i Norge og Statene hadde overbevist dem

om

at noe kunne gjeres.

1 1867 ble det

sendt

ut et sirkulære til fis- keriledelsen i England, Norge, Statene og Canada med foresp0rsel om de kunne anbefale noen med de Wendige kvalm- kasionene til stillingen

som

Superinten- dent. Arbidet skulle blant annet gA ut p3 A organisere fiskerideparternentet. Sarnti- dig ble det etterlyst informasjon om ut- klekking av fiske. PA dette tidspunkt trod- de nemlig alle at dette virkelig var noe A

satse M.

Det kom rikelig med informa- sjon, men ingen i d b r om noen som kun- ne fylle den aktuelle jobben.

Sommeren samme

t

sendte den nors- ke regiering -i Adolph Nielsen og Jens E. Dahl til Nord-Amenka for A studere fiske. Tilfeldighetene ville ha det til at Nielsen mate Dr. Hawey som stod for siliarlæret i

St

John's og de holdt kmtaki etter at Niilsen dro tilbake til

m-

M t e l s e n i g e n t e g o d t t i l ~ n g s a n - stalten i FWet@en og det

er

i lys av hva

som

skjedde her en m4

se

pA klekkedet pd Newfoundland.

Utklekkingsanstalt for saltvanns- fisk i FI8devigen

etter

amerikansk menster

1 1864 ble G.O.

Sars

oppmerksom p3 at We-eggene flet i sjm. Tidligere mente en at alle fiskeegg ble klekket ut p4 bun- nen som for eksempel laks, aure, sild osv. Professor Sars samlet inn disse ily- tende eggene, klekte dem ut i glasskAkr og skildret heie utviklingen hos torsken.

Deite var den farste utkkkkingen av fritt- levende, (sakalt) pelagiske egg.

Seinere viste det seg at Sa 4 si alle de matnyttige saltvannsfiskene h, SA nær som silda, har pelagiske egg.

Sam

Sa

og&

at store mengder av d i driv-

verdige eggene bie delagt. Strnmi og vind gjorde at de ble skylt p& land eller drev til havs. Dermed Me det akiuelt

A

klekke ut eggene

og

slippe yngelen ut i fjordene. Denne tanken var amerikanerne ferst ute med. 1 1883 ble det feirste

an-

legget bygd i Norge ved Flmrdevigen uten- for Arendal etter initiativ fra skipderer G.

M. Dannevig. Her ble

og&

alt fram yngel av hummer.

Superintendent

of

Fisheries Nielsen bie som kjent fascinert av 8ya i Polarstrømmen og kom di 15. februar for 4 ta jobben som Superintendent of Fis- heries. Unna var 3000 kanadiske dollar i Aret for en kontrakt over fem &r med mulighet til forlengelse.

Adolph Nielsen reiste med Bremen tine til Boston fra Hamburg. Grunnen til at Adolph valgte denne ruta var at han ville undersske fohldene for markedsfaring av sild i Tyskland fra Newfwndland. I Statene bes0kte han Ten Pound Island og Wood's Hole for 4 undersøke naermere hvordan de hadde lost problemet med 4 klekke ut torsk. Der konstaterte han at de langt fra klarte fA fram en Sa stor prosentandel av eggene som hjemme i Norge.

Tie innbyggere fra Mldo flankarar mkrna piata som ble sait o#, ved h w d f e h j u b i k et til ualelddngsanieggei I sommer. Fra v.

Fred Smith, Henty Mnhle (opprkinellg fra BudiRom8daI)ogGerddSmith.

matoren og dampskipet med vann. Det bleogs8&solidep&knedijordafor ai bygningen skulle

ha

noe & hvile p$

ResultatetbleettrebyggpAtoetasjer

=. som

var

28 meter langt, 14 meter bredt og 7meterheyi medilati tak. Fersteetas-

I

jehusetseIvekkkkerietog&lager.Top

Briirii &r

v

^01#o

^{Hn- og}

inntil W e t#8pudd var det

for seint

c h e f y b l e h y g d i l b B s . V i k n r l i u # t ~

r#Lamenmuogtopumpw-

_demm m.

Demied i sesongen b k n det

an-

bare

ar-

beidetmedhurmierdette&et,ogde qhtet- til

sammen

5 m istykker.

A

oppdmib den amerikanske hummeren u t e n s t o m t a p v a r ~ v a n s k e l i g . Pa Nwhnmdland bie

det

bevilget hele

400000 kanaaskeddlar for& bygge

en

- ~ o g - v a r m y e p e n -

ger pA

denne

tida. Anlegget skulle være stortnd<tiI&klekkeut200milliitorsk hvert

b.

N iinspiserte fire akiwlle hmdam&rforAfmedenbestegne- te plassen og landet til slutt p& eya med det merkeuge navnet Diido Island. Tett- stedet Diklo med sine knappe tusen inn- byggereliggerombent1 112timeskjming fra provinshovedstaden St. John's. Herifra bruker en et hatter ut til Dildo Island.

Fagfolk sier at bare piassen Adolph Niilsen valgte for ansialten, forteller for et usedvanlig godt hode han hadde. Ut- klekkinosambben bie bvad Dg en flate i

en fin

kw

vik

som

er

k;

&att for vær

og vind. Tett utenfor stranda er vannet dyptog~-gode*

Alt bie satt inn p4

B

P klekkeriet ferdig til

torsken

begynte

B

gyte. men

m-

te forsinkelser hindret dette.

Infomiosjoner som

Me

gitt av fiskerne og andre gjorde siit til at aThe Comrnissi- eller i b k e r i k ~ trodde at det ikke ville by p& nevneverdige problemer

& skaffe til veie gytende fisk pB uiike ste- der gjenrunn sinn- og til slutten av september. Dette viste

seg

&

ikke ha rot i v i M i . Med W unntak varmaiogjunideenestem8nedeneen iauinefnrnegytendewfidestedene Nietsen hadde undersekt Alt tait i betrakt- ningvardetikkeoverraskendeatutklek-

ikke bie ferdig fer 18. juli.

Beskrhrelse

av anlegget

Tattibet&Wngdeel<anomiskefomoc denemlt.gddepANewlwndlandpA denne

tida. er

dei ubdig at et slikt anlegg bierealisertSeivebyggngentokn1iap ril 1689. For & kime ta i mot planter og

annet

matdaie ble det bygd

en

kai. De- reiterMedetgr8vdentdviotskvadraosk 0 g M t e f o t d y p ~ s a n s k u l l e f o r s y n e

p e b s j e n b e s t o a v b o l i i m e d e n gangimidten,sdcssovennn,spsesaie, kjakken0getkOmr. P&detenestebiklet som finnes av

anstalten,

er to

damer

med hviteforklaw.WandandreordmBdetha

arbebt

kvinner der.

~ ~ p u m p e t a p p ~ l a n l s g g e t ved hjelp

av

ho&onWe pumper

som

lacw m ^g/ae 200 gailon i minuttei fra 4 112

favners dyp.

Vannet gikk gjemom

et

knapt meter langt

nw av tre

som ledet opp Bil en

behddei

med en kapmWtpB2500 galkm. Sistemen var plassert i venstre enden av gangen i andre etasje og

dema

g i M r ~ n a ! i l u l i k e ~ ~ G f l m m til

at

den bie rigget til

sB

h0yt var for &

oppn8tilsmkkel'i S t O r t n y M c ~ t e n e j o b b e t ~ v e d h j e l p a v e n h e v e n P&

denne

tida var dette mest avanserte utstyretsomvarkjentfor~klekkeut twsk.

Utenfwklekk~fiastsidenavden sicm bygningen IA et skur med 150 tonn kul. Brygga besto av

tre

kfibber. I den midterste var

to

bnanner eller

m

for holde fisken i l i inntil rugna var

moden

ogkumebiistreket.

SeJw utldekkings7ommet var utstyrt med et apparat

som

besto av 48 vamMte tre- bokser

som

var plassert i rekker. Mellom

hverrwkkevardetengangveiforatdet skulle være behagelig B jobbe. I boksene var det igjen plassert seks Wekkingsap- pamier

av

glass

som

hvilte pb ribber. In- kubatorene var glass-syiindrer med et hull i midten. Etter at

eggene

ble tait fra til utseitingstidspunkt. Da de var i utldek-

# kalt McDonald. Fordelen med apparatsne var at eggene kunne bli farnyttet fra en fiskkunnebli holdti li. Fradissebokse- ne kunne iisken M tatt og

(-et

for r0gn)anettersomdeMemodne.

Eii

av

kunne hdde

t u s e n f i s k e r o g v a n n l i ~ b k i d e t t e tilfellet tatt fra bunnen av bassenge? sak at vannmassen stadig ble fornyet. Vannet ble pumpet inn med

en

damppumpe.

Deswten var anlegget

utstyrt

med

en

vindmelle som gjorde 900 gallon vann i iimen ved en vindhastighet @ 4 miks p.

time.

Regieiingen garanterte 12 000 dollar for arbeidet i Dildo, men det var ikke til- strekkelig. Niilsen hadde Mant annet vansker med B f4 tak i hmeiige transport- kanner til B frakte yngel. Improvisasjonen ble mkkelordet for det meste som fore-

steder

p4 Newfoundland.

I

samme

periode ble

tapet

under

ut-

et

eget fisksidepartement med Nilsen i spissen*

Dessverre skulle p o l i e og ekonomiske problemer seite vanskeligheter i veien for ham. 1 1982 herjet

en

diger brann og i 1894 kom et alvorlig brank-krakk. Dessu- ten ble det nytt valg og nye omstendghe-

verste leserimleggene

som sto

i

avisene

p&8yg.PAdennetidaheddeiMceCanada stori B @re med Newfoundland. Trass i dettevardetenfrafiskeristyrelsenpb fastlandet

som

yttet

seg,

og kom med

fagende

laaftsahre: =Ud#deMcHFg

af

Fisk er kun at kasir,

m

^{i Hmwb.}

iiltmsforallmotgangenogdetsk&b- nesvangre utfallet av N igjerninger, kan

en

sl& fast at Adolph N i ble naemiestse4topptilsom&gudide~

ne han fungerte som Superintendent. Ar- beidethansvarbambrytendep&Flew- fwndland. En kan ttygt si at det var ved hans hjelp at del ble fart wer fiskeridepar- tementet @ Bya i Pdarstrmmen.

PA

denne tida ble nordmennene inte resser1 i kvaifangst @ Newfaindland og Nielsen sluttet seg til et foretak i Platen-

krse -

^fra Fisluerideparameiitet pB

~ W f o r d e d e l e t i d s r o m . Norsk-

Brw fra Adolph Nielsen til G.M. Damevig.

Nr. 11112- 1989

Skolelæreren I: 13 f ¹ '-f--

^u

^{----I av}

In document 1 5 (sider 42-45)