Endrlng fra fom@mde &m under-

sddser

Det er fomW en endring i inndeiii av ringnotgnippene fra fofrige &r. Fart0y- gNppeMlomf~nafaiteyermedIcon-

p& inntil 6.000 hl ^(titi-

De totale kostnader pr. fart0y gikk opp med ca. 5 prosent fra kr. 2.31 2.889 i 1987 PI kr. 2.433.271 i 1988.0kningen fordelte segpBenrekke-er.Stmste

relaOve bing fant en de kallailatoris- ke renter p4 egenkapitai som gikk opp med a) prosent fra 1987 PI 1988. Betalte m e r&te og& merkbart med 20 prosent fra 1987 til 1988.

Drivsto-

som

i mange &r var den dominerende kostnads post, gikk

ned med

ca.

2 prosent fra 1987lil 1988 ogutgjordei198813prosentavfa&y- ets

-

gennomsnitiiige kosniader. (beregnet) rente pB ege*

kapitalgikkoppmedca.3oprosentfra kr. 98.622 i 1987 til kr. 128.496 i l-.

Beregningen av denne posten er i 1988 baserl p& en realrente som fremkommer ved

A

d i e r e den nominelle renten for et bestemi verdipapir med idkjonmten

mens

man i 1987-u--

trakk

inflasionsraten fra den nominelle renten for samme verdipapir. Mngen skyldes i hovedsak -re realrente.

Gjennomsnittlig Iwinsevne pr. ^grsvlerk gikk ned med 36 pmsent fra kr. 198.938 i 1987 PI kr. 127.243 i 1988. Gjennom- snittiig lengde og bruttotmnasje for fart- nyenei 1987-og 1988-~nders&eisenvar

omtrent

identiske.

Farbyer

som

drev asildefiskerier, had- de en &ing i gjennomsnittlig lainsevne

hl. ^l Ringnotsnurperne sett under

ett

hadde en gjemwwnsnii lainsevne pr. grsverk p& kr. 158.331. Dette var betydelig bayere enn Amt

fm.

Bnrtao fangstinntekter var 33 prosent tirayere enn Amt

fm.

De minste

ringiatsnuipeme

(under

6.000 hl. kanse- kraftig. Utvalget i denne ghippen var imid-

~ e t ) h t s d d e d e n l a v e s t e k m n s - leibidomtrentiddskmedfweg8endeAr.

evnen.

Det var bare

to

av i

Lavest gjennomsniig

immevne

pr. v-*

san

hadde phmh

Brsverlr i 4ldefiskeriene- hadde indusni- ekning i gjemomsnittli4 lansevne fra Wtdkme

som

gikk

ned

fra kr. 225.448 1987

til

1988. Relathr stmsl

var

mimingen i 1987 nil kr. 72.000 i 1986. Gruppen had- for bankfarbayene fm NordNorge

som

de en

sviM

i fangstinntekten p&

over

20 drev

tiske

med gam, line

og

sm&W.

prosentfra1987till986.Dettevarfodr- m ~ m e d m e d i g m saketavadfiemfarbyeriaomiraandre landskefaivannhaddeenmindre8kning. i i s k e r b (SiStnevnteinkludererogsAre- iteaisertantaii bwedcfra13.2til 123 kefiskeriene)vari1988fomddsvislii. igiennomsnittpr.farleyfra1987til1988. nen hadde seinoifartrayene i --Norge. fiskttalemne

som

begge gikk filbake med kystreketdikrne med kombinasjonsdrift i over 70 prosent i samme tidsrom. Ned- Nord-Norge og kysM4ten i Trendelag. gangen

for

sm4Wergruppen fra b og

Den dWge hnsevnen for seinotfatt- Romsdal var noe mindre, men fortsatt 8yene i *Norge skyldes fm3 og fremst hadde denne gruppen

den

laveste hns-

en

svikt i inntekten fra fiske p i 18 pro-

evnen

Mannt tord&&gruppene og& i sent p& gninn av redusert kvantum og 1988 med kr. 134.394. Alle tdigrup~ierie

M i

pris. For kystmketdkme med i& imidlertid

fortsatt

over gjennomsni kombinasjonsdrift Nord-Norge synes det for =ta&efMefiene- sett under ett.

som om

grsaken til den lave l a i m _Ingen av de tradisjonelle kysibkegrup fast og _fremst skykles

en

endring i

ut&

pene hadde M n g i giemamsnnittlig gets

sammensetning

da det

er

kommet lainsevne fra 1987 til 1988. Minst var til noen stare og nyere fattqer med M.a. reduksjanen for sei- fra Nord-

stor

gjeldsbyrde slik ad

kostnadene er

Norge og kystlniefarteyene fra Nordland g & ~ o p p s a m i i d i i s o m i n n W i e n som og& var kyMWegwppene med fra fiske sviiet med 15 prosent KystAB- 'hnyestgiennomsnittli larnsevne i 1988.

ten

i Trwidelag hadde en

svirct

i inntekta Begge gruppme i4 godt

over

giemom fra iiske p4 24 prosent

mens

enkeite

s m

snittel b& for og

trale

Icosibiadsposter

som

gjeids- landsgjenriomsnittet for heie u n d m d d - renter

og

beregnede avskrivninger sieg sen. Begge gruppene hadde rildigrok h-

vereinntekifrafiskei1988emi1987.

lemsevnen pr. grsverl<. Gruppens

gem-

omsnittligelamsevnekomoppikr. Farteyene fra Troms hadde itnidlerod den S m t e relative nedgang i Isnncevnen fra reisesgruppene var betydelig mindre m i 1987. Det var fortsati farbyene p4 41

meter

lengste lengde og over

som

hadde den hayeste gjcljennornsnittiii Ipinnsevn-

nen

pr. BrmericmensfartniyecieislPlrrel- sesgruppen 1S20,9 meter lengste leng- de hadde den laveste hannsevnen.

tiordaiand

er

det eneste fylket som hadde dming i gjemiomsnittlg lennsevne pr. fa- fm 1987 til 1988.

For

de 8vnge tylker var det en nedgang. Sta& relativ nedgang i lainsevnen haWe fartrayene

fra

Finnmark. hvor gjennomsnittlig hns-

evne

pr. &-v& gikk ned med 62 pro-

sent fra

kr. 195.477 i 1987 til kr. 74.479 i 1988. Detteskyldesifwstereld<esterkt -e inntekter fra fiske, mens reduk- sjonen i kastnadene var lien.

Deterfo&attfarteyenefraMereog Romsdal som har

mest

gennamsnitH4 lainsevne pr. h v e r k , og -f

fra

relativt i 1936.

~ l b fytk;Wie

hadde

I

i 1 9 8 8 e n ~ G m s e v n e a i r e r kr. 50.000. Bare 3 fyker hadde en gienn-

I

T ~ l C 3 . I h n t s r s s u ~ 1 9 a 1 o g 1 9 8 8 f o i v u i l i g g o d t Q e n i e ~ v e l ~ ~ ~ 1 3 m i r s w l e n g s 8 s

l e n g i c k o g ~ r o m k u ~ t i l t b l r s ~ n i n d t O n p C l s r t ~ ~ G ~ ~ p r . ~ -

^m.

DnicI ToliL T- m RIiY rYI1

--B

^h*..

1YiI

m m-

p- rinai p.-

m . .m

LniL Inni Rir Rir Iroirr LiiI*

- ^*

1 w 1 0 1 w 1- isa #g lm7 191 1Q 1 0 ml W a I

r i i l a ( * ffrnrrYnJ:

om eiit.iirPqrn, w-rimam-

...

mm 3.9 3.7 i.ieou ^{( B R ~}

m m

mm ^ios.iti mur ^{1 a . m} tass

in= rwm r

ro 7 - . i i * p a # r * n r ,

- p l m q m -

-.T-

...

3.9 4.0 1.0iIXM 1.0041(9 (aU17 (1037 MI247 aA993 134dB l06.m M.In 1lO.lS C ) C M

-.ii*p*arriipb

- p l l g r k w m -

... 4.0 4 2 1.154.m -.Sl W.100 625.W 1 B M nmi 141.600 102.m lM.117 W.- l59 # S!

-prioaciog

-T- og

knnrt

...

4.7 5.5 2.124.8l5 2.478.129 1 . e . m 2a51.033 142.163 a.1911 189.481 184.104 194.485 171.m 30 9 7 m p r l g h o p

...

m.-

4.5 4.6 1.741.086 1.642.m 992.537 W7.m 167.CIO 150.082 101.82? 161.969 192.W 167.823 73 12 15

006 anisellalrLonbiiP-

~ . ~ r n d i l q ... 3.7 3.5 756.575 xn.m ^4n.m ~ 2 2 . 7 ~ 9.w a0.m 93.557 1.a 97.m m.- sd l2 13 007 Dium-W

t 0 n M t l a L m . m .

SU- ... 2.8 3,1 933.139 m.151 =.la 695.565 im.sio 31.m 1 s . m 1 m . m 166.1s 106.716 R 18 I

mi m. SU- ... 11.6 11.7 6.708.428 6.332.888 4.301.95' 4.M3.W m . 7 8 165.117 239.294 223.lR 259.921 244.327 65 33 34

#LO Brilbiimdai.

...

9nim.m.- 6.6 6.6 2.716.m 2.m.157 1.MO.aI) 1.62l.1330 132.m 148.767 160.109 174.456 171.734 185.W 65 16 18 ...

MO .S&Ws&.- 7.2 6.7 3.11.747 3.W4.81 1.S76.m 1.962.2iO 1 a . W 161.033 176.m lm.193 lm.949 192.951 24 6 6

m1 m. ... 6.0 8.8 1 . ~ 0 . 7 ~ 1 . 3 9 . ~ ~ g WJ.~SII 1.116.479 1 7 0 . ~ n).= 1~0.400 m.el 118.149 6z.m m 7 4

m' -i-

bblndil ... 7.7 8.3 3.435.m 3.375.657 2.13.82 2.49D.a 1a.242 1a8.11 187.9lO 166.717 %.m3 18l.147 19 5 9

rned stor vekt p& ringnotiarbyer i de stmte gruppene, la omtrent pi2 lands- gennomsnittet.

Arbeidsgodtgjarelse pr. dmverk -arelse pr. h e r k gikk ned med ca. 1 1 prosent fra kr. 234.496 i 1987 til kr. ZQ8.843 i 1988.6

av

28 faftqgnip

pet etter drifisform viste &t arbeidsgodt- gjaelse pr. grsverk i 1988.

Til tross for lien forskjell i Imnsevne

var

arbeisgodtgjarelsen i ~sildefiskerie ne. vesqntiii hayere enn i =torskefiske- riene.. Som i fo-ende &

var

det

hav-

iiskeMten uansett dnftsform som hadde

den

hwyeste -@erelsen og& i 1988. Forskjellen mellom havfiskefl8ten og kystfigten var omtrent som frar.

Alle 4 gtupper

av

ringnotsnurpere kun-

ne

og& _i 1988 vise til

en

arbeidsgodt- gjwelse pr. h e r k

som var mer

enn Icr.

90,000

tuayere

enn de samme gruppers

hiisevne.

Rek- og ring-utperne melbm 8.OUO3.999 hl og p4 10.000 hl ogovei(g~ppene023og024)haddei 1988 en m g hay

pr. &merk

(over

kr. 300.000).

Stwst relativ

&ing i a b & g & g j d -

sen

hadde de 4 ring-notgnippene og not- farWyme

som

fisket etter brisling og &- sild, mens kysimket&eme fra Nord- Norge med kombinaqomdrift og kystfl&

ten fra Nordland som fisket rned gam, juksa og snurrevad hadde den staste relativereduksjoni &e&go&gjdsen.

Lavest gjennomsnimig arbeidsgodt*

mlse pr. &merk hadde kysifMefl4ten fra Trmdelag og seinoffarteyene fra

Sa-

Norge samt brisling- og smihi-.

Alle tre gruppene hadde en gjennomsnitt-

lig pr. Brsverk som

var under k. 100.000.

In document 1 5 (sider 23-28)