et kritisk ayeblikK?

Av Per Solemdal

Ferske undersekelser har bekreftet

en

gammel idd: antall fisk i en torske8rsklasse blir bestemt p& et meget tidlig tidspunkt. De Brlige variasjonene i tallrikhet skyldes b1.a. at næringsforholdene kan være forskjellige fra

ett

hr til et annet. Temperaturen bestemmer om de

sultne

larvene a r

mat

i rett tid. Overfiske

reduserer larvenes mulighet for

B

overleve.

PA jakt etter gode metoder G.O.Sars, sann av presten og havforske- ren. Michael Sars. utfnrrte i 1860-&ene grunnleggende studier av skreiens gyting og

av

den nyklekte, 4-5 mm store torske- larven. Med sin lille h k phiste han for brste gang at de glasskiare eggene. 1,5 mm i d i e r , iiyter i overfiaten, ihvertfall

I under de gode værfothold Sart mfitte arbeii under. Noen egg klekket han i et glass, og han observerte og tegnet (Sars var og& kunstner) de forskjellige eggsta- diene og larvene. Dette var den f m e kombinerte felt- og laboratorieundersak- else i norsk fiskeriforskning.

Havbruk i 1880-8ra

Sars oppdagelser ga ham ideen om B klekke og sette ut plommesekkiarver for å bedre de lokale torskebestander. I Fide- vigen ved Arendal ble det bygget et privat klekkeri med midler fra borgerne i seilsku- tebyen, dengang Norges rikeste by. Ledet av seiiskuteskipperen G.M.Dannevig be- gynte utsettingene i 1884.1 ettertid har vi innsett at d iutsetangene hadde liien effekt p4 bestanden, men virksomheten hadde desto stam betydning for uhriklin- gen av norsk havforskning, særlig nfir det gjaldt f d e l s e n av svingningene i fiske- riene.

Et annet biprodukt ved virksomheten i Fledevigen var et basseng som ble bygget for B inwtegfi kritikken om at klekkerilarve- ne ikke var levedyktige. 1 1886 ble 500 000 plommesekidarver sluppet ut i bassenget.

Prever utover sommeren og m e n viste at mange av larvene overlevde. Her 18 muligheter for forsak med fiskelarver i

en

skala

som

var adskillige hakk sterre enn glasset til Sars, men likevel vesentlig mindre og mer kontrollerbare enn havet selv.

Revolusjon i fiskeriforskningen De store variasjonene i fiskeriene hadde veldie 8 k m i s k e felcier oci fme i perio- der i l ren n d ,

mihg i-m ord-kge.

Forklaringen pA disse variasjonene ga havforskeren Johan Hjort og hans medar- beidere i verket -Vekslingerne i de store fiskerier* som kom ut i 191 4. De viste at antall nye individer varierte svært fra & til

L,

mens en tidligere hadde trodd at antallet fisk produsert hvert år var kon- stant. Moder Natur hjalp forskerne godt ph vei til forstfielse ved B produsere en gigantisk årsklasse av sild i 1904 som kom inn i fangstene da undersakelsen startet i 1907, og som kunne falges Ar for Ar. En global diskusjon om årsakene til at fisket varierte stilnet da boken kom pA engelsk, og den ble en klassiker med en gang.

En ide og enda en

metode

V hl 9 l 3 a r b e i t ^a Miiael Sarsæ , ver- dens fmte spesialutstyrte havforsknings- f m , i Vestijorden for t3 kartlegge utbred- else

og mengde

av torskeegg. Johan Hjort var toktieder og han tumlet med probie met:

Hva

er bakene til de B r l i d a - Spnene i indiiantaiiet? Siden iisk

er

ubroiig frukibar og en middels

stor skrei

m y J o i t - gyter Rere millimr egg, mente Hjort at

I

^--n m e n g d e r a v e g g o g I ~ i e r ~ e ~ t i c i ~ .

I

^,

I

&m'&imHav- Han tenkte

seg

videre at tidspunktet

n*

fiskdatven har brukt opp plommesekked

G M Domwlg

-

tomwde~ngam iu, In-

Obseivayoner i laboratoriet

viste

iydeliig at torskelarver som jakter sitt fmte byttedyr, ikke er like flinke ti l A fange

dem

som mer erfarne laiver.

. I det store utendmbasenget i Fledevi- gen ble det

satt

ut et igent antall plomme-

%

sekklarver. Daglig ble det tatt pr0ver m fortaite

om

dahl~het, vekst og byltedyr- tetthet.Deflestelarvenedradeenukeetier at plommesekken var oppbrukt. Men i alle forseksne var det Ossa mange

som over-

levde. I disse hadde

torskelanrene ingen fiender, mens senere forsak viste at bide maneter og stam tmkeyngel kunne gjm innhugg i lanrebestanden. Her fikk alt& Hjoris suit- hypotese

en

konkurrent.

Feltstudier d evære et særiig kritisk tayeblikk, nAr

larven selv mA skaffe seg mat og en risikerer ai sulten tar OVM. h a k e n til den store variasjonen i tallrikheten mellom t mente H ' j hadde med mai A gjøre. PA toktet gjorde han en interessant observa- sjon: I begynnelsen av toktet fanget egg- hAmn bare torskeegg, men i Iq e t av en dag eller to i slutten av mars var hAwn dekket av et brunt belegg som luktet

=plantem. AlgeoppMomstringen (den lii- grvende!) var begynt! Hjort teqkte seg den mulighet at dersom bAde skreiens gyting

i et stort basseng. N& Rollefsen klatte dette alene i 30-Ara, mAtie vel en hel gruppe Mare det i 70-Bra!

Hvordan varierer SA skreiens og rauatas gyteperioder i Vestljorden? Skreien gyter meget presist fra Ar til ar, i m8nedene mars og april. I perioden 1976-86 var m e nav eggene gytt innen 2. april.

~tUnnen til den stabile gyteperioden

er

at skreien gyter i vann av

samme

temperatur hvert t, i overgangen mellom det vanne, d y p t l i n d e Atlanterhavsvannet og det 0vre kalde laget der temperaturen varie- rer. Her finner fisken alltid riktig gytetem- peratur ved A foreta relativt smA dybdejus- teringer.

t torsk el an rens ferste naeringsopptak*

Under dette navnet startet et prosjekt i 1975 ved Havforskningsinstituttet med en gruppe forskere, studenter og teknisk per- sonell, med det felles mAl for taye A studere torskelarvens kamp for tikæ- relsen.

og v&oppblomstringen varierte i tid fra Ar til Ar, ville det i noen Ar føre til at det ble mat nok for larvene, i andre Ar ville det klaffe ddrlig.

Hjort trodde startmaten for torskelarve- ne var planteplankton, men senere under- sakelser har vist at det er yngel av raudte, som kalles nauplier.

Det ble med i d b n for Hjort. To ganger planla han og medarbeiderne A undersøke problemet med store feltundersøkelser, i 1914 og i 1940. Begge gangene ble han stoppet av en verdenskrig. Men ideen hans er like levende idag. Og metoden hans. studier i naturen selv med et velut- siyrt forskningsfarttay er et langt sprang fra bassenget i Fledevigen, for ikke snakke om Sars glass pb Skrova. Men kanskje ville det være mulig b fA de tre metodene til d spille sammen?

En slik jonglering med metoder klarte den t i d l i r e direktraren ved Havforskning- sinstituitet, Gunnar Rollefsen, i 30-&ene.

Han gjennomferte omfattende studier av faktorer

m

pavirker torskeeggets dade- lghet i Vestfjorden og i et primitivt labora- torium i KabekAg. I Trondheim undersek- te han overleving hos de tidligste stadiene

Gunnar Rdktsen

-

mt8Mull tonlub toidrar, bdde ln lands og til mm.

HAVFORSKNING

Nr. 11112- 1989

w

RauAta lever i det 0vre laget.

som

kalles kystvannet, og gyteperioden fivirkes sterkt av tempemtuifomoldene. Yngelen

av

rauAte, kalt nauplier, er det dominer-

ende

byttedyret for torskelarven. Tempe- rahrrfobkhe

fi

gytefeitet veksier mel- km I<Mtvarige kakle og varm perioder, men langperiodiske klimaendringer

er

tro- lig @ viktige.

Klaff eller ikke

P I grunnlag av skreiens gyting, kjennskap PI eggets utviklingstid i forskjellige tempe- raturer fra laboratorieshidier,

og

tempera- turfornoldene i Vestfjorden under gytin- gen, er det mulig h konstruere en kurve

som

forteller når

de

forskjellige gruppene av torskelarver m I ha mat. Med finmasket hav kan vi fange den 0,2-0,4 mm store rauhteyngelen

og

bestemme hvordan

an-

tallet av den varierer gjennom sesongen.

Ved I sammenlikne perioden nhr torske- latven m& ha mat med perioden n& maten faktisk er tilstede, f&r vi et mII for hvor god klaff det er. Siden gytingen hos rauhte Mvirkes kraQ av temperaturen, vil

eks-

tremt varme Ar fm til at de starste mengdene av radteyngel kommer v e sentlg t i d l i i enn i

ekstremt

kalde Ar.

Kalde I r gir v a n l i i s smh M a s s e r ,

mens

temperaturer over gjennomsnittet ofte gir gode

Wclasser.

Mikroturbulens

-

letter jakten for torskelanren Det er ikke bare overlappingen i tid mel- lom sultne torskelamr og den lille rauIte- yngelen som bestemmer hvordan det skai

98.

Torskelarvens begrensete mkimmeev- ne

og

manglende erfaring

som

_jeger belyr at den

trenger

5-10 rauaeyngel pr. lier sjmmn for h ha en sjanse. Delte gjelder UndernaairligefOmoldogibasmgeL Under laboratonefornold var det

mdven-

dig

B

ake

tettheten

av byitedyr vesentlig for

A

P tarskelanren til

A

spise. Dette ser ut til h ha sin naturlige forldaring. Vind

som

blher pil vann skaper

arsm8

wrdnete bevegelser i vannet. mikroiurbulens. I et akvarium med stillest;lende vann eksiste-

mr

ikke femnrienet. Disse vamibevegel- sene8kersjansenforatbyttedymtkom mer i n-ten

av

torskelarven og der- med sjansen for at den skal ende i magen p6 torskelatven. Her fikk Hjorts hypotese enda en konkurrent. som nh studeres næmwre bMe i materiale fra gamle fel- tundemkeiser og i laboratoriet.

Innsamling av to&eyn@ i bauenga i

-,wm

a"

ulva

-

^{i norsk **ainr ilav.}

^{& / A * 3 L & / .-.}

^{#a' -}

=ing* G.O.

y g z .

Mennesket

-

^{storjeger som}

og& @virker torskelarven

Hjorts ide fra 1914 har ogsd fati konkur- ranse fra mennesket som sto jeger i BkO- systemet. Den store fangstkapasi og avansert teknologi har gjort det mulig h fiske ned en rekke fiskearter som gIr i stim, f-eks. sild. I dag spaker det og* for

indiiualister

som

den norsk-arktiske torsken.

Gytebestanden for denne arten har i lengre tid bestt~tt hovedsakelig av fmte- gangsgytere. Det viser seg at forplant- ningsmekaniirnen hos store og smb skrei er forskjellig pA flere mhter. En skrei p4 100 cm produserer 10 ganger fiere egg enn en som er W

cm

og kommer til

b-'

-2

f -.

&;,d -

--

lid

Lofoten for

B

gyte for fmte gang. Men det

er

starelsen p4 eggene

som

er den viktigste forskjellen pil de rutinerte og de

jomfndii

^skrekne. Larvene

som

W e r fra sbto&en,

er

vesentlig strarre og

s a n n s y n i i i

mer levedyktige enn de

s d

larvene fra f 0 r s t M r n e .

Den andre forskjellen har med gytetiden gic8i.e. Store

og

sm4 fisk gyter ikke hulter i bulter: de

store

gyter ferst og

sB

fdger -r&-etter. NB

for

--er bestanden nedfisket

og

W r hoved- sakelig av farstegangsgytere.

som

gyter sent. Sjansene for klaff blir derfor mindre enn

om

skreibestanden hadde hatt en mer normal aldersfordeling.

In document 1 5 (sider 36-39)