Spørsmål:
Norge har utviklet verdens største og mest fleksible testan-legg for karbonfangst på TCM Mongstad. En teknologi som er helt avgjørende for å møte klimautfordringene. De fremste forskningsmiljø i verden oppsøker senteret. Men TCM Mongstad sin konsesjon for testing utløper i august 2020, samtidig som de har en driftslogg på tre år frem i tid.
Det er en stor utfordring for verdens beste testsenter for karbonfangst at de ikke har større forutsigbarhet.
Når vil regjeringen forlenge TCM sin konsesjon?
Begrunnelse:
Det amerikanske olje- og energidepartementet har bev-ilget 40 mill. dollar til 6 amerikanske selskap for at de skal
kunne teste ut fangstteknologi frem til moden teknologi.
TCM Mongstad har inngått avtale med ett av selskapene og er i dialog med andre.
Representanter fra India, Kina har også meldt sin in-teresse.
Testsenteret har ikke bare gode tekniske fasiliteter, men også utviklet en unik driftskompetanse som gjør at de er meget attraktive for forskningsmiljø i hele verden.
Norge har tatt den store investeringen i testanlegget, og trenger kun driftsmidler. Det kan være et filantropisk bidrag til verden, som følge av at vi har vært så privilegert med å hatt muligheten til å bygge ut vår velstand basert på petroleumsindustrien. Da bør vi også sikre at den store investeringen er tilgjengelig for å få løst en av de store te-knologiske utfordringene med å utvikle flere smarte og rimelige måter for karbonfangst.
Svar:
Regjeringen satser bredt på å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Teknologisenteret på Mong-stad er en sentral brikke i denne satsingen sammen
med forskning og utvikling og arbeidet med fullskala CO2-håndtering.
Regjeringen er godt fornøyd med den utviklingen vi har sett på TCM de siste årene. Da vi gikk inn i en ny avtale med industrien om å videreføre driften av TCM i 2017, var det adskillig større usikkerhet knyttet til mulig kundebase for testing på TCM. Driften av TCM er et samarbeidspros-jekt mellom staten og industriaktører som er potensielle fremtidig brukere av fangstteknologi. For at aktivitetene ved TCM skal ha relevans for industrien er det en forut-setning for Regjeringen at vi har med oss industrien til å medfinansiere og være med og styre aktivitetene på TCM.
Regjeringen og samarbeidspartnerne på TCM er i gang med å forhandle frem ny avtale og modell for videre drift av TCM etter august 2020. Det arbeides også med å få inn nye samarbeidspartnere. Jeg kan ikke forskuttere resulta-tet av forhandlingene, men partene jobber målretresulta-tet for å sikre videre drift og for å maksimere kunnskapsspred-ningen. Regjeringen vil informere Stortinget om status for eventuell forlenget drift av TCM i den ordinære buds-jettprosessen.
SPØRSMÅL NR. 1217
Innlevert 13. mars 2019 av stortingsrepresentant Sandra Borch Besvart 18. mars 2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen
Spørsmål:
Hvor lagt er arbeidet kommet?
Begrunnelse:
Regjeringen har tatt til ordet for å sette ned en uavhengig klagenemd for rovvilt.
Svar:
Som det fremgår av regjeringserklæringen vil regjeringen etablere en uavhengig rovviltklagenemnd som behandler alle klager på vedtak om kvoter for jakt og felling som er fattet av Miljødirektoratet og rovviltnemndene.
Det er et mål at en slik klagenemd skal være et uavhen-gig organ med kompetanse til å fatte vedtak. Regjeringen er godt i gang med å vurdere hvordan en slik klagenemnd best kan etableres, og tar sikte på å sende et forslag på alminnelig høring i løpet av 2019.
SPØRSMÅL NR. 1218
Innlevert 13. mars 2019 av stortingsrepresentant Sandra Borch Besvart 21. mars 2019 av landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad
Spørsmål:
Hvilke konkrete tiltak vil statsråden sette i gang for at vi skal kunne hugge, plante og skjøte mer skog i Norge?
Begrunnelse:
Regjeringen snakker fint om at de vil bruke skogen som en del av klimaløsningen.
Norge har alle forutsetninger for å satse mer på hogst, planting og skjøtsel av skog, som også er et godt klimatil-tak.Statsråden viser liten vilje til å satse på norsk skog. Og det virker nærmest som det er klima- og miljøministeren som har satt bremsene når det gjelder skogsatsing.
Det området statsråden derimot viser vilje og engasje-ment på er når det kommer til vern av skog.
Svar:
Regjeringen Solberg la i oktober 2016 fram Meld. St.
(2016-2017) Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring. Meldingen omtaler en rekke tiltak som har betydning for foryngelse, hogst og annen forvaltning av skogressursene, i et langsiktig perspektiv. Den bygger på regjeringens nærings- og miljøpolitikk og har et ver-dikjedeperspektiv, der det er lagt vekt på å trekke fram mulighetene for både verdiskaping og klimagevinster av aktivt skogbruk.
Meldingen ble behandlet i Stortinget i januar 2017.
Meldingen ble godt mottatt i Stortinget, og med vekslen-de flertall vedtok Stortinget flere anmodninger til reg-jeringen om videre oppfølging av meldingen, jf. Innst. 162 S (2016–2017). Meldingen er i tråd med Stortingets be-handling fulgt opp gjennom videreføring av viktige skog-politiske virkemidler, som skogfondsordningen og til-skudd til skogbruksplanlegging og nærings- og miljøtiltak i skogbruket, og gjennom satsing på bedre infrastruktur i form av skogsveger, tømmerkaier og utbedring av flaske-halser i det offentlige vegnettet. Regjeringen har også lagt til rette for bedre kapitaltilgang til industrien gjennom en-dring i rammene for øremerkede skogmidler i Investinor.
Det er også grunn til å trekke fram biodrivstoffpolitikken og satsing på forskning, utvikling og innovasjon. Vi trap-per opp delkravet om avansert biodrivstoff i veitranspor-ten, og når vi innfører omsetningskrav for luftfart fra 2020, stiller vi krav om avansert biodrivstoff. Samtidig ser vi at aktører har planer om å produsere avansert biodrivstoff fra skogråstoff i Norge. Regjeringen har nylig valgt
refer-ansebane for forvaltet skog under EUs klimarammeverk, som gir gode muligheter for å øke hogsten sammenlignet med dagens nivå uten at det påvirker utslippsforplik-telsen vår. Som oppfølging av Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2016-2017), har jeg for kort tid siden lagt fram et strategidokument "Skog- og trenæringa – ein drivar for grøn omstilling". Som det framgår av strategien er skogen en verdifull ressurs for Norge. Den gir verdiskaping gjen-nom foredling av trevirke og er råstoff for en rekke klima- og miljøvennlige produkter. Den gir også positive klima-bidrag ved at den tar opp CO2 og lagrer karbon i biomasse og jordsmonn. Klimabidraget kan styrkes ved bruk av trevirke i bygg og andre varige trekonstruksjoner. Strate-gien framhever at skog- og utmarksressursene kan spille en viktig rolle i bioøkonomien. Den viser retning for ar-beidet med å mobilisere til økt forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktivitet i skog- og trenæringen og for tiltak som kan bidra til å stimulere etterspørselen etter grønne, trebaserte produkter.
Jeg mener regjeringens næringspolitikk, og de konk-rete tiltakene knyttet til foryngelse, økt avvirkning og ef-fektiv transport fra skog til industri og marked, gir et godt grunnlag for et bærekraftig skogbruk. Jeg vil fortsette arbeidet langs disse linjer. Regjeringspartiene er i Grana-voldenplattformen omforent om en rekke tiltak for å skape økte verdier av norske skogressurser.
Jeg vil understreke at hensynene til miljø og klima er viktige for at skog- og trenæringen skal kunne være konkurransedyktig. Økt aktivitet i skogbruket må kom-bineres med økt kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket. Landbruks- og mat-departementet og Klima- og miljømat-departementet har de siste årene samarbeidet om flere klimatiltak i skog. De to departementene vil også følge opp tiltak for økt ivare-takelse av nøkkelbiotoper og kartlegging av den eldste skogen for å ta vare på denne. Stortinget ba i 2016 (vedtak 667, 23. mai 2016) regjeringen "sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 pst. av skogarealet". Det framgår også av regjering-splattformen at regjeringspartiene vil verne 10 prosent av skogen gjennom privat frivillig vern og vern av offentlig eide skogarealer. Plattformen understreker også at vernet skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet.
For å får et bredt og godt grunnlag for det videre ar-beidet, tar jeg sikte på å etablere et forum for dialog mel-lom skog- og trenæringen, relevante forsknings- og
ut-danningsmiljø og sentrale virkemiddelaktører. Formålet med forumet er å bidra til tettere koblinger i og mellom aktører i verdikjedene fra skog til marked, og legge til rette
for dialog mellom næringen og relevante kunnskapsmil-jøer.
SPØRSMÅL NR. 1219
Innlevert 14. mars 2019 av stortingsrepresentant Torhild Bransdal