Spørsmål:
Har statsråden gjort noe det siste året for å følge opp fors-laget om enhet for strafferettslig inndragning?
Begrunnelse:
Jeg viser til Dokument nr. 15:1228 (2017-2018), spørsmål om hvorfor regjeringen ikke har opprettet «Enheten for strafferettslig inndragning».
I april 2014 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med deltakelse fra Skatteetaten, Toll- og avgiftsdirektoratet, Politietaten, Arbeids- og velferdsetaten, Statens Innkrev-ingssentral og ØKOKRIM. Mandatet var å følge opp tiltak 11 i handlingsplanen:
«Det skal igangsettes et arbeid med å utrede nye samar-beidsformer mellom politiet og påtalemyndigheten og kon-trollmyndighetene med henblikk på inndragning og beslag av utbytte fra økonomisk kriminalitet.»
Statsrådens forrige svar viste at regjeringen for om lag et år siden ikke hadde gjort noe som helst for å etablere denne enheten.
Svar:
Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger er vik-tig i arbeidet med å forebygge og bekjempe kriminalitet.
Inndragning av utbytte er derfor et prioritert område for politiet og påtalemyndigheten.
I forbindelse med utredning av mulige samarbeids-former mellom politi og påtalemyndighet,
kontrolleta-tene og Statens innkrevingssentral, ble det i 2014 foreslått å opprette en tverretatlig enhet for strafferettslig inndrag-ning. Etter forslaget skulle enheten plasseres i Økokrim.
Politidirektoratet har opplyst at Økokrim i august 2018 fikk rollen som fagforvalter for fagområdet finansiell etterforsking, som ett av tiltakene i Etterforskingsløftet.
Ansvaret som fagforvalter gjelder midlertidig sikring og inndragning, og vil bidra til å styrke kvaliteten på den fi-nansielle etterforskingen. Dette er viktig, siden kvalitet på etterforskingen legger grunnlaget for en effektiv in-ndragning av utbytte ved pådømmelse av straffesaken.
Det er igangsatt et arbeid med å definere nærmere for-valtningsansvaret for kriminalitetsområdene økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, og etter det opplyste skal dette følges opp gjennom utarbeidelse av en han-dlingsplan. Videre ligger det i politireformen at politi-distriktene blant annet skal etablere felles funksjoner for etterforskning av økonomisk kriminalitet og miljøkrimi-nalitet.
Elles nevner jeg at departementet har til oppfølging en utredning med et forslag til nye regler om sivilrettslig inndragning.
SPØRSMÅL NR. 1300
Innlevert 25. mars 2019 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 1. april 2019 av utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide
Spørsmål:
Viser til svar om EØS-midler til Hellas av 18. mars 2019.
Det står i svaret at kun 51 % av midlene i programmet som ble håndtert av greske myndigheter med oppstart 2012-2014, ble brukt. Resten ble returnert til giverne. Det er et skrikende behov for humanitær hjelp i leirene i Hellas.
Hvorfor er det ikke fremmet forslag om å bruke pen-gene enten i andre programmer, til bistandsorganisasjon-er som har hatt stbistandsorganisasjon-erkt behov for pengene i pbistandsorganisasjon-erioden, ellbistandsorganisasjon-er til det giverlandsstyrte programmet?
Begrunnelse:
Det er tidligere gitt midler i akutt støtte til organisasjoner i Hellas på grunn av den krisen som spesielt har utspilt seg blant flyktninger på øyene.
Moria-leiren har blitt trukket frem som et av de verste eksemplene hvor det er særlig dårlige forhold. Det er helt uakseptable forhold for de som må bo i leirene.
Flyktning-hjelpen har blant annet tatt til ordet for at Norge må ta imot flere asylsøkere fra Hellas på grunn av situasjonen.
Svar:
Jeg viser til mitt svar av 18. mars. Norge har brukt om lag 24 millioner euro for å bedre situasjonen for asylsøkere i Hellas i finansieringsperioden 2009-2014.
Giverne og greske myndigheter var enige om at pro-grammet for å styrke det nasjonale asylapparatet skulle ledes av greske myndigheter. Dette programmet hadde i utgangspunktet et budsjett på 12 524 050 euro. Avtalen som angir nærmere detaljer om bruk av midlene til dette programmet trådte i kraft 30.09.13.
Greske myndigheter hadde store administrative ut-fordringer, og det ble etter hvert klart at det ville bli van-skelig for greske myndigheter å få brukt midlene i hen-hold til avtalen. Denne situasjonen førte til at flere tiltak ble iverksatt:
Det ble gjort omfordelinger innenfor budsjettet i programmet, på bakgrunn av forslag fra ansvarlige greske myndigheter. Dette skjedde bl.a. i november 2015 og i no-vember 2016.
Fordelingen av midler mellom ulike programmer i land som mottar EØS-midler kan ikke besluttes av giverne alene. Programmene knyttet til asyl og migrasjon i Hellas ble prioritert svært høyt. Derfor ble det likevel besluttet å omfordele midler, selv om den formelle fristen for dette var utløpt i oktober 2014. Greske myndigheter ønsket i utgangspunktet ikke å redusere budsjettet for det pro-grammet de ledet, men gikk etter hvert med på å redusere budsjettet med 670 000 euro. Disse midlene ble overført til et giverstyrt asylprogram i desember 2015.
I februar 2016 ble det giverstyrte programmet styrket med ytterligere om lag 3,32 millioner euro fra underforb-ruk i andre programmer i Hellas. Det totale budsjettet for
asylaktivitetene i Hellas ble således økt fra opprinnelig 20 873 417 til 24 188 417 euro i løpet av programperioden (2013-2017).
I tillegg til ovennevnte ble det 6. mai 2015 besluttet å forlenge fristen for sluttføring av begge asylprogrammene med ett år fra april 2016 til april 2017.
Likevel viser de endelige tallene at kun litt over halvparten av midlene til det gresk-styrte programmet ble benyttet. Dette er beklagelig, men skyldes først og fremst svak administrativ kapasitet på gresk side.
I lys av det vedvarende behovet er 33 millioner euro avsatt til videre styrking av situasjonen for flyktninger i Hellas i den inneværende perioden av EØS-midler. Vi byg-ger på erfaringene fra forrige periode, og i tett samarbeid med greske myndigheter gjør vi vårt ytterste for at alle tilgjengelige midler skal benyttes som avtalt.
SPØRSMÅL NR. 1301
Innlevert 25. mars 2019 av stortingsrepresentant Svein Roald Hansen Besvart 1. april 2019 av finansminister Siv Jensen
Spørsmål:
Hvordan er veksten i husholdningenes inntekt etter skatt pr. forbruksenhet fordelt på desiler fra 2013 til i dag i Øst-fold fylke?
Begrunnelse:
Meld. St. 13 (2018-2019) viser at forskjellene øker i Norge.
Utviklingen i husholdningenes inntekter etter skatt pr forbruksenhet er spesielt slående. De 30 % med lavest inntekt har lavere inntekt i 2017 enn i 2013. Inntektsned-gangen for de ti prosent med lavest inntekt er på -1,3 %.
Samtidig drar de med høyest inntekt i fra, med en økning på 5,6 % i samme periode.
Svar:
Det foreligger ikke offentlig statistikk for utviklingen i husholdningenes inntekt etter skatt pr. forbruksenhet fordelt på desiler fra 2013 til i dag for de enkelte fylker.
Tabell 09557 i Statistikkbanken viser imidlertid tall for utviklingen i inntekten per forbruksenhet akkurat i overgangen fra en desilgruppe til den neste, hvor befolk-ningen er delt inn i ti like store grupper etter størrelsen på inntekten. Tabell 1 nedenfor viser utviklingen i inntek-tene i overgangen mellom desilgruppene (P10-P90) i peri-oden 2013-2017 for Østfold fylke. 10 pst. av befolkningen vil ha en inntekt etter skatt per forbruksenhet som er lavere enn verdien representert ved P10. Tilsvarende vil 90 pst. av befolkningen ha en inntekt som er lavere enn verdien representert ved P90.
Tabell 1 Utvikling i grenseverdier (persentiler) for personer. Inntekt etter skatt per forbruksenhet i nominelle kroner. Østfold.
2013-2017
2013 2014 2015 2016 2017
P10 192 000 197 000 200 000 203 000 207 000
P20 231 000 238 000 243 000 247 000 253 000
P30 263 000 272 000 278 000 283 000 291 000
P40 291 000 300 000 308 000 313 000 322 000
P50 318 000 328 000 336 000 343 000 353 000
P60 346 000 357 000 367 000 374 000 384 000
P70 378 000 391 000 402 000 410 000 422 000
P80 420 000 437 000 449 000 458 000 472 000
P90 493 000 513 000 532 000 540 000 558 000
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
SPØRSMÅL NR. 1302
Innlevert 25. mars 2019 av stortingsrepresentant Else-May Botten Besvart 8. april 2019 av helseminister Bent Høie
Spørsmål:
Helseforetaket i Møre og Romsdal behandler nå økonom-iske nedskjæringer som har store konsekvenser for både ansatte og pasienter i fylket.
Vil statsråden i forkant av styremøtet i helseforetaket onsdag, gripe inn i denne prosessen og vise til at det ar-beidet som er gjort er utilstrekkelig, og på dette grunnlag stoppe forslagene?
Begrunnelse:
Mørebenken har fått melding fra ordførerne på Nordmøre om at dersom forslagene om nedleggelse av fødeavdelin-gen i Kristiansund og Aure rehabiliteringssenter vedtas nedlagt, vil ordførerne bl.a. fremme sak om oppsigelse av samtlige samhandlingsavtaler. Det er statsråden som har myndighet til å gripe inn i dette, og jeg ber derfor stats-råden om å komme med sin vurdering rundt denne situ-asjonen.
I Tidens krav har vi sett video av klinikksjef Jorun Bøyum for medisin og rehabilitering, som er sendt til ansatte i egen klinikk. Der viser hun til at man kan stå opp om morgenen på en mer kreativ måte, for å møte dagens utfordringer mer positivt. Dette oppleves svært provoser-ende, spesielt for de ansatte som nå står i fare for å miste jobben sin.
Videre har vi sett at ledere og fagfolk ved Mork og Aure rehabiliteringssenter, i altfor liten grad har vært involvert i prosessen om mulig nedleggelse. Derimot har faggruppen som skulle avgi en faglig innstilling bestått av ansatte ved fysikalsk medisinsk avdeling i Ålesund og to pensjonister.
Svar:
Helse Møre og Romsdal leverer gode helsetjenester til be-folkningen, men har over mange år brukt mer penger enn de økonomiske rammene gir rom for. Helse Midt-Norge har oppgitt at det derfor har vært helt nødvendig at styret i Helse Møre og Romsdal har tatt tak i de økonomiske ut-fordringene og har vurdert tiltak for å bringe driften i tråd med de økonomiske rammene.
Når det gjelder saken om sammenslåing av fødetil-budet vil jeg vise til at hensynet til å sikre kvalitet og bærekraftig faglig utvikling blir trukket frem som en be-grunnelse i styresaken, og at denne saken har vært utredet i lengre tid.
Jeg har registrert at enkelte kommuner har sagt opp og vil si opp sine samarbeidsavtaler med helseforetaket.
Dette er en rett kommunene har etter lovgivningen. Jeg vil vise til at partene har en plikt til å inngå nye samar-beidsavtaler når oppsagte avtaler løper ut. Samarbeid-savtalene er et instrument for å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorg-stjenester. Det er uheldig dersom pasientene blir skadeli-dende ved at samarbeidsavtaler blir sagt opp fordi en av partene ønsker å markere motstand mot funksjonsforde-ling innad i helseforetaket. Det vil etter min mening være å sette pasientenes beste til side, og særlig for de mest sår-bare pasientene som har et behov for gode pasientforløp mellom tjenestenivåene.
SPØRSMÅL NR. 1303
Innlevert 25. mars 2019 av stortingsrepresentant Ingrid Heggø Besvart 27. mars 2019 av finansminister Siv Jensen
Spørsmål:
Korleis er veksten i husholdningane si inntekt etter skatt per forbrukareinheit fordelt på desiler frå 2013 til i dag i Sogn og Fjordane fylke?
Grunngjeving:
Meld. St. 13 (2018-2019) viser at skildnadane aukar i Noreg. Utviklinga i husholdningane si inntekt etter skatt per forbrukseinheit er spesielt slåande. Dei 30 % med lågast inntekt har lågare inntekt i 2017 enn i 2013.
Inntektsnedgangen for dei ti prosenta med lågast inntekt er på -1,3 %. Samtidig dreg dei rikaste i frå, med ei auke på 5,6 % i same periode.
Svar:
Det finst ikkje offentleg statistikk for utviklinga i inntekta til hushalda etter skatt per forbrukseining fordelt på de-siler frå 2013 til i dag for dei enkelte fylka. Tabell 09557 i Statistikkbanken viser likevel tal for utviklinga i inntekta per forbrukseining akkurat i overgangen frå ei desilgruppe til den neste, der befolkninga er delt inn i ti like store grup-per etter storleiken på inntekta. Tabell 1 nedanfor viser ut-viklinga i inntektene i overgangen mellom desilgruppene (P10-P90) i perioden 2013-2017 for Sogn og Fjordane fylke. 10 pst. av befolkninga vil ha ei inntekt etter skatt per forbrukseining som er lågare enn verdien represen-tert ved P10. Tilsvarande vil 90 pst. av befolkninga ha ei inntekt som er lågare enn verdien representert ved P90.
Tabell 1 Utvikling i grenseverdiar (persentilar) for personar. Inntekt etter skatt per forbrukseining i nominelle kroner. Sogn og Fjordane. 2013-2017
2013 2014 2015 2016 2017
P10 207 000 213 000 219 000 219 000 224 000
P20 250 000 258 000 263 000 266 000 274 000
P30 281 000 289 000 297 000 302 000 311 000
P40 307 000 318 000 326 000 332 000 342 000
P50 333 000 345 000 354 000 361 000 372 000
P60 360 000 374 000 384 000 391 000 403 000
P70 392 000 407 000 421 000 427 000 440 000
P80 434 000 451 000 468 000 475 000 489 000
P90 500 000 525 000 546 000 554 000 571 000
Kjelde: Statistisk sentralbyrå.
SPØRSMÅL NR. 1304
Innlevert 25. mars 2019 av stortingsrepresentant Nina Sandberg