Spørsmål:
Mener regjeringen det skal være opp til utdanningsinsti-tusjonene selv å bestemme hva som skal gi fritak fra ob-ligatorisk undervisning, eller regjeringen det bør være like regler for fritak knyttet til deltakelse i kommunestyre og fylkesting?
Begrunnelse:
Tilbakemeldinger fra studenter viser at de har utfordringer med å få godkjent fritak fra oppmøtekrav på universitet og høyskole når de har møteplikt i kommunale eller fylke-skommunale folkevalgte organer. Studenter forteller om ulik praksis mellom utdanningsinstitusjonene.
Jeg mener dette er problematisk fordi det kan bidra til å ekskludere studenter fra deltakelse i folkevalgte organ så lenge de er i en utdanningssituasjon. I kommuneloven § 40 står det:
«Rett og plikt til å delta i møter i kommunale og fylkeskom-munale organer. Inhabilitet. Rett til dokumentinnsyn.
1. Den som er valgt som medlem av kommunalt eller fylke-skommunalt folkevalgt organ, plikter å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall.
Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylke-skommunale folkevalgte organer. Arbeidstaker har også rett til permisjon fra sitt arbeid i fire år eller for resten av valgperioden for å utføre heltids- eller deltids kommunalt eller fylkeskom-munalt verv.»
Elever og studenter er ikke omtalt i loven og erfaringer tyder på ulik praksis blant utdanningsinstitusjonene for å godkjenne fritak fra oppmøtekrav.
Det er også ulik praksis mellom videregående og uni-versitet- og høyskolene. Dette gir stor forskjell mellom de ulike institusjonene, også med samme studieretning.
Svar:
Jeg er i likhet med representanten Nordlund opptatt av at det er viktig at det legges best mulig til rette for at stu-denter som er folkevalgt kan delta i møter i kommunale og fylkeskommunale folkevalgte organer.
Det er den enkelte utdanningsinstitusjon som har det faglige og praktiske ansvar for undervisningens inn-hold og opplegg innenfor de rammer som følger av loven og forskrifter til loven. Universiteter og høyskoler har en lovfestet akademisk frihet jf. universitets- og
høyskolel-oven § 1-5 fjerde ledd. Styret ved universitetene og høys-kolene fastsetter selv studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer, jf. universi-tets- og høyskoleloven § 3-3 tredje ledd. Det følger av dette at det er den enkelte utdanningsinstitusjon som også fast-setter regler om fravær som er tillatt fra obligatorisk un-dervisning. Utdanningene som tilbys ved universitetene og høyskolene er av svært ulik karakter og innhold. Det er derfor naturlig at det også vil være forskjellige krav om obligatoriske elementer for ulike utdanninger.
Jeg mener at det er viktig at studenter engasjerer seg i politisk arbeid og i samfunnsdebatten. Det har vært lagt til grunn at bestemmelsen i kommuneloven § 40 ikke kan tolkes slik at den gir hjemmel for studenter til å kreve fri fra obligatorisk undervisning for å delta i møter i kommu-nale folkevalgte organer. Det hviler derfor et stort ansvar på utdanningsinstitusjonene for å vurdere mulige løs-ninger. Jeg mener at institusjonene bør ha permisjonsord-ninger eller andre ordpermisjonsord-ninger som kan legge til rette for at studenter kan delta på kommunestyremøter og lignende.
Samtidig har utdanningsinstitusjonen en plikt til å påse at permisjoner og annen tilrettelegging ikke er til hinder for at studentene oppnår de kunnskaper og ferdigheter utdanningen skal gi. Det er det som ligger til grunn for at det i dag er utdanningsinstitusjonen som selv må fastsette reglene for fravær og vurdere den enkelte fraværssøknad.
Regjeringen har satt ned et utvalg som gjennomgår det samlede regelverket for universiteter og høyskoler.
Utvalget skal levere sine forslag til Kunnskapsdeparte-mentet i februar 2020. DeparteKunnskapsdeparte-mentet vil i arbeidet med oppfølging av utvalgets forslag også vurdere om det er bør gjøres eventuelle presiseringer i regelverket på dette om-rådet.
SPØRSMÅL NR. 1236
Innlevert 15. mars 2019 av stortingsrepresentant Lise Christoffersen Besvart 19. mars 2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie
Spørsmål:
Hvilke rutiner har Nav for å sikre at en arbeidstaker som det betales lønnstilskudd for, faktisk mottar lønn for den perioden det er utbetalt lønnstilskudd for, og hva skal Nav gjøre dersom (deler av) lønn ikke er utbetalt til arbeid-staker?
Begrunnelse:
Spørsmålet stilles på bakgrunn av en konkret henven-delse, der det er innvilget midlertidig lønnstilskudd til arbeidsgiver, men der arbeidstaker ikke har mottatt lønn for deler av den perioden det er utbetalt lønnstilskudd for.
Det virker lite rimelig at arbeidstaker selv må sørge for at utestående lønn faktisk blir utbetalt, sett på bakgrunn av regelverket for lønnstilskudd, slik det er gjengitt på nav.
no:
"Refusjonskravet skal inneholde dokumentasjon som viser hvem tilskuddet gjelder, hva det er betalt for, kronebeløp, når det er betalt og at det er betalt".
Svar:
Spørsmålet i denne konkrete saken må besvares ge-nerelt siden det ikke er angitt noen mulige årsaker til at en arbeidstaker som deltar på den midlertidige lønnstil-skuddsordningen ikke har mottatt lønn for deler av den perioden det er utbetalt lønnstilskudd for.
Jeg vil minne om at ved bruk av lønnstilskudd er ar-beidstaker formelt ansatt i et ordinært arbeidsforhold i henhold til reglene i for eksempel arbeidsmiljøloven. Ar-beidsforholdet er derfor en sak mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og arbeidstaker er henvist til for eksempel å kontakte fagforening for juridisk bistand. NAV har ingen hjemmel til å utbetale lønn til arbeidstaker når giver ikke gjør dette. NAV kan heller ikke tvinge arbeids-giver til å betale.
Som representanten viser til i sin begrunnelse for spørsmålet, stilles det imidlertid klare krav til doku-mentasjon før utbetaling av lønnstilskudd. Det betyr at lønnslipp eller tilsvarende dokumentasjon skal foreligge før det utbetales tilskuddsmidler. Et refusjonskrav uten tilstrekkelig dokumentasjon skal avvises, og returneres til arbeidsgiver. NAV kan kreve tilbake feilutbetalte tiltak-smidler med hjemmel i folketrygdloven § 22-15, 1. ledd, 1.
Dette vil være aktuelt i tilfeller hvor arbeidstaker ikke får utbetalt lønnen sin.
SPØRSMÅL NR. 1237
Innlevert 15. mars 2019 av stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete Besvart 27. mars 2019 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen
Spørsmål:
Kva meiner statsråden dei operative konsekvensane ved nedlegging av Forsvaret sitt landsdekkande radiolinjenett er, og kva meiner FOH i same sak, og vil statsråden sikre fortsatt drift av Forsvaret sitt landsdekkande radiolinjen-ett, slik at me har eit tryggleiksnett i tilfelle krise og krig for å nå det norske folk i heile landet?
Svar:
Eg syner til brev frå Stortingets president av 15. mars 2019, vedlagt spørsmål frå stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete om dei operative konsekvensane ved nedleg-ging av Forsvarets landsdekkande radiolinjenett.
Dagens radiolinjenett er basert på gammal teknolo-gi, og overgang til fiber er ei nødvendig oppgradering av Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur for å få tilgang til nødvendig bandbreidd.
Kommunikasjonsinfrastruk-turen vil i framtida vere ei blanding av fiberkablar og radi-olinje. Radiolinje vil hovudsakleg nyttast for tilknyting av basar og leirar til kjernenettet. Radiolinjenettet har som
formål å dekke Forsvarets behov, og innføring av fiber en-drar ikkje på dette. Forsvaret rapporterer at overgangen til fibernett ikkje vil ha negative operative konsekvensar.
SPØRSMÅL NR. 1238
Innlevert 15. mars 2019 av stortingsrepresentant Carl I. Hagen Besvart 25. mars 2019 av finansminister Siv Jensen
Spørsmål:
Når kan det forventes at Finansdepartementet er ferdig med sin belysning av samfunnskostnadene av den førte politikk for å redusere utslipp av den livsgivende gassen CO2?
Begrunnelse:
I et tidligere svar på et skriftlig spørsmål skriver finans-ministeren:
"Jeg er enig i at det er ønskelig med en samlet oversikt over kostnaden og statens utgifter ved klimapolitikken. Finansde-partementet vil bidra til at dette blir bedre belyst."
Det er meget positivt at finansdepartementet arbei-der for at dette blir belyst, men kan det klargjøres når en slik belysning vil være klar og når den offentliggjøres. Det forventes selvsagt at det vil ta tid, men vil det komme før sommeren eller først i statsbudsjettet for 2020.
Svar:
Norge har sluttet seg til Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader sam-menlignet med førindustrielt nivå og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader fordi dette vil redusere risikoen og konsekvensene knyttet til klimaendringene betydelig. Norge fører en ambisiøs klimapolitikk. Sektor-overgripende virkemidler i form av avgifter og deltakelse i det europeiske kvotesystemet er hovedvirkemidlene i regjeringens klimapolitikk. Over 80 pst. av klimagassut-slippene i Norge er dekket av kvoteplikt og/eller CO2-av-gift. Disse virkemidlene setter en pris på utslipp av klima-gasser og bidrar dermed til at produksjon og forbruk vris i mer klimavennlig retning. Som et tillegg til kvoter og avgifter brukes direkte regulering, standarder, avtaler og subsidier til utslippsreduserende tiltak, herunder støtte til forskning og teknologiutvikling. Regjeringens ambisiøse klimapolitikk virker. Utslippene går ned. Utslippene har
ikke vært lavere siden 1995. Klarest ser vi dette i utskiftin-gen av bilparken. Mer enn halvparten av nye personbil-er kan nå kjøre helt ellpersonbil-er delvis på elektrisitet. Norge personbil-er verdensledende på elbiler. Det ruller over 200 000 elbiler på norske veier. Det er krevende å gi en full oversikt over alle kostnadene knyttet til klimapolitikken. Spørsmålet vil bli belyst i Nasjonalbudsjettet 2020.
SPØRSMÅL NR. 1239
Innlevert 15. mars 2019 av stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes Besvart 25. mars 2019 av fiskeriminister Harald T. Nesvik
Spørsmål:
Selv om rekenæringen er inne i et godt år, ser vi over tid at næringen sliter fordi det fiskes for lite reker av havgående flåte. Rekefisket har lav prioritet. Samtidig vet vi at verd-iskapingsmulighetene er enorme for utvikling av ny in-dustri hvor hele reka utnyttes.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre rekenæringens råstofftilgang, og har det vært vurdert å etablere dedikerte reketrålere for å oppveie systemsvikten?
Svar:
Det er utvilsomt biologisk forsvarlig å øke ressursuttaket av reker i Barentshavet. Jeg ønsker, som representanten Fylkesnes, at rekenæringen skal ha tilgang på råstoff og at vi benytter oss av de naturgitte ressursene vi har.
I 2018 ble det landet over tre ganger så mye reker som i 2017, og det ble også landet flere tonn reker enn det ble i hvert av de foregående årene fra og med 2010. Dette er trolig forbundet med høyere rekepriser for fartøysiden.
Det er likevel for tidlig å si om 2018-tallene er starten på en varig god trend, eller om lønnsomheten – og dermed fangsten – igjen vil gå ned.
Jeg har hatt flere møter med rekeindustrien og er klar over utfordringen med tilgang på råstoff.
De siste årene er det både vurdert og gjennomført en rekke tiltak for å prøve å øke ressursuttaket av reker og for å sikre at landindustrien får tilgang på råstoff. Det ble
blant annet i 2014 tildelt fire dedikerte reketråltillatelser til rekeindustrien i Nord-Norge, med det formål å bidra til å sikre industrien råstofftilgang. Disse tillatelsene er fort-satt ikke tatt i bruk, hovedsakelig grunnet lav lønnsomhet i fisket.
Det har også vært gjennomført tilpasninger av mer teknisk karakter i ulikt regelverk og ulike ordninger, for å stimulere til at flere reketråltillatelser faktisk nyttes, så som
• unntak fra kravet om kondemnering i strukturkvoteordnin-gen dersom fartøyet bare skal brukes til reketråling
• unntak fra kravet om driftsgrunnlag ved splitting av reketråltillatelser
• åpning for at pelagiske trålere og ringnotfartøy kan til-deles reketråltillatelse uten hensyn til gjeldende laster-omsgrense for reketråltillatelser.
Vi gjennomførte i 2018 en høring av tiltak knyttet særlig til konsesjonsregelverket for å øke fisket etter reker med trål i Barentshavet. Høringsbrev og -svar finnes her (på regjeringen.no/Dokumenter/Høringer). Departementet arbeider med oppfølgingen av denne høringen nå.
Som det også ble skrevet i høringsbrevet, virker hov-edutfordringen imidlertid å være lav lønnsomhet. Det er det vanskelig å regulere seg ut av. Jeg er skeptisk til å inn-føre tiltak som kan bidra til at fiskeflåten driver et ulønn-somt fiske. Dersom lønnsomheten i fisket etter reker øker, vil sannsynligvis også fangsten øke. Jeg håper derfor at den oppgangen vi så i 2018, vil fortsette.
SPØRSMÅL NR. 1240
Innlevert 15. mars 2019 av stortingsrepresentant Eirik Sivertsen Besvart 27. mars 2019 av digitaliseringsminister Nikolai Astrup
Spørsmål:
Hvilken strategi har statsråden for å sikre at norske data, både i det offentliges eierskap og det som eies av hver enkelt av oss - ikke kun brukes til å styrke de internasjon-ale teknologigigantenes makt, men også til å skape nytt
næringsliv i Norge og at fellesskapet får sin del av verd-iskapingen?
Begrunnelse:
Utviklingen innen kunstig intelligens og stordata går ras-kt og gir enorme muligheter til å skape et bedre samfunn.
Men vi ser for lengst skyggesidene og at politikken er for sent ute; Makt konsentreres hos få, mektige aktører som Facebook, Google og Amazon. Takket være sine fortrinn med store datamengder, massivt med kapital og kom-petanse, kan de raskt entre og dominere nye markeder og hente ut superprofitt, samtidig som personvernet vårt utfordres.
Samtidig har Norge enorme muligheter. Vi har uni-ke data, blant annet i helseregistrene vi har bygget opp i fellesskap. Vi har en befolkning som er høykompetent og langt fremme i bruk av digital teknologi, vi har sterke for-skningsmiljøer og bedrifter, og ikke minst har vi høy tillit til hverandre og det offentlige. Dette gir store muligheter for nyskaping, men krever at vi setter de rette rammene.
Det krever også at vi satser. Resten av verden setter fart og fortrinnene våre risikerer å gå ut på dato.
Svar:
Det er viktig å skille mellom problemstillingene knyttet til forretningsmodellene til de store nettgigantene som Face-book, Amazon, Google og Apple, og deres forhold til per-sonvernet, og problemstillinger knyttet til tilgang på data for næringsutvikling i Norge. Det er ikke nødvendigvis de samme data vi her snakker om. Teknologigigantenes for-retningsmodell baserer seg på at tjenesten tilbys tilsynela-tende "gratis", mens realiteten er at brukere "betaler" med sine persondata, som de legger inn i plattformene som et ledd i bruken av dem. Brukere kan selvfølgelig forlate plat-tformen og slik hegne om sine persondata, men vi vet at over 80 % av norske brukere av Internett er på Facebook.
Et eget spørsmål er hvorvidt personvern-innstillingene på de store plattformene tillater god nok kontroll over hvordan dataene deles og gjenbrukes – her kan den nye personvernforordningen fra EU være til hjelp. Norge bør stå sammen med EU om å stille krav til teknologigigan-tene fra andre deler av verden, når de skal operere mot europeiske brukere. Her kan imidlertid jurisdiksjonsvalg skape utfordringer.
Offentlige virksomheter i Norge deler i liten grad data med teknologigigantene, etter det jeg erfarer. Men de deler heller ikke data i tilstrekkelig grad med norsk næringsliv – og med hverandre. Her har regjeringen tatt grep – gjennom Digital Agenda for Norge har vi stilt krav om at det utarbeides strategier for deling av data i 5 viktige sektorer – transport, kultur, forskning, geodata og data om offentlige utgifter. Disse strategiene er nå utarbeidet og følges opp av ansvarlige departementer.
Vi arbeider videre med felles plattformer for deling av data, en mulig regulering som i større grad vil legge opp til at åpne data (dvs. data som ikke inneholder personop-plysninger) publiseres uoppfordret, samt retningslinjer og rammeverk for deling av data – både innad i offentlig sektor, men også med privat sektor.
Dette arbeidet er på ingen måte ferdig – og vil blant annet bli fulgt opp i arbeidet med en nasjonal strategi for kunstig intelligens (som trenger data for trening av algo-ritmer). Fra årsskiftet vil også de to sentrale miljøer for informasjonsforvaltning og deling av data, Difi og Altinn, samles, noe som vil være et viktig verktøy på dette områ-det.
SPØRSMÅL NR. 1241
Innlevert 15. mars 2019 av stortingsrepresentant Jorodd Asphjell
Besvart 22. mars 2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner
Spørsmål:
Synes statsråden at studiestøtte til astrologiutdanning er en rimelig bruk av statens penger, og har Kunnskapsde-partementet gjort et arbeid for å avgrense hva en fagsko-leutdanning er og skal være?
Begrunnelse:
Astrologiskolen Herkules har nå fått godkjent sin fagsko-leutdanning i astrologi etter en over fem å lang søknad-sprosess, melder Morgenbladet. Godkjenningen
in-nebærer også at utdanningen kvalifiserer for studiestøtte gjennom Statens Lånekasse for utdanning.
Astrologi er ifølge Store norske leksikon "læren om forestilte forbindelser mellom himmellegemene og jor-den" og målet med astrologiutdanningen er å gi "grun-nleggende forståelse for horoskoptolkning" Det god-kjente grunnkurset skal starte opp i Oslo i 2020, og skal kunne følges opp av en todelt "profesjonsutdanning"
Arbeiderpartiet har i flere år jobbet med å heve kval-iteten og anseelsen til fagskolen. Da den nye fagskoleloven ble behandlet våren 2018, var Arbeiderpartiet opptatt av
å få plassert fagskolen som høyere yrkesfaglig utdanning for dermed å heve status og betydningen for denne utdan-ningen. Vi frykter at slike studietilbud innenfor eksempel astrologi vil bidra til å svekke fagskolene som en seriøs og viktig aktør i utdanning-Norge.
Svar:
Utdanningsstøtteordningen skal i utgangspunktet kunne brukes til alle utdanninger som omfattes av en utdanning-slov. Utdanninger som er godkjent etter lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) kan godkjennes for utdanningsstøtte dersom utdanningene oppfyller min-stekrav til varighet og til omfang. Det følger av dette at Lånekassen ikke vurderer innholdet i en fagskoleutdan-ning — det ligger utenfor Lånekassens mandat.
Vi er opptatt av at fagskoleutdanningene skal være et godt alternativ til universitet- og høgskoleutdanning. Det er lagt ned et stort arbeid de siste årene med å profesjon-alisere fagskolesektoren, og dette arbeidet fortsetter.
En del av tiltakene i fagskolemeldingen var å skaf-fe tilveie mer faktakunnskap om fagskolesektoren. Vi
har blant annet kartlagt de ansattes kompetanse, hvor fornøyde arbeidsgiverne og studentene er, og hvor rele-vante fagskoleutdanningene er. Videre har vi sett på fag-skolestudentenes frafall og gjennomføring, og hvordan forholdene er for fagskolestudenter som trenger spesiell tilrettelegging. Den siste av disse undersøkelsene, arbeids-giverundersøkelsen, ble publisert av NIFU forrige uke.
Alle disse undersøkelsene er viktig kunnskapsgrun-nlag for at vi skal kunne gjøre vår jobb med å utvikle se-ktoren ytterligere. Kunnskapsdepartementet skal nå se på kravene til faglige ansatte ved fagskolene, og også se på kravene for å få akkreditert en fagskoleutdanning. Det er naturlig å se disse tingene i sammenheng, i lys av mer kunnskap om sektoren.
Da fagskoleloven var på høring, kom det innspill på hva som skal være innholdet i fagskolelovens formålspar-agraf. Departementet er nå i gang med å utrede hva som skal være kunnskapsgrunnlaget for fagskolesektoren, og i det arbeidet vil vi trekke inn fagskolesektoren og andre relevante aktører.
SPØRSMÅL NR. 1242
Innlevert 15. mars 2019 av stortingsrepresentant Eirik Sivertsen Besvart 25. mars 2019 av digitaliseringsminister Nikolai Astrup
Spørsmål:
Skal Norge utnytte digitaliseringen offensivt trengs klare rammer og åpenhet, slik at vi kan ha tillit til teknologien.
For nesten to år siden stemte regjeringspartiene ned et forslag om å sikre åpenhet om algoritmer som gir grun-nlag for beslutninger som har vesentlig betydning for en-keltindivider eller samfunnet.
Nå som digitaliseringen har fått en egen statsråd, vil regjeringen snu og støtte et slikt forslag?
Begrunnelse:
Viser til behandlingen av nasjonal transportplan og føl-gende forslag fra Arbeiderpartiet:
«Stortinget ber regjeringen om å legge frem et forslag som sikrer åpenhet om algoritmer som gir grunnlag for beslutnin-ger som har vesentlig betydning for enkeltindivider eller sam-funnet. Forslaget bør vurdere behovet for og hvem som eventu-elt bør sertifisere og kontrollere slike algoritmer.»
Svar:
I etterkant av behandlingen av NTP i 2017, som Eirik Sivertsen viser til, har Norge fått ny personopplysningslov som implementerer EUs personvernforordning. Forord-ningen gir blant annet rett til informasjon ved individu-elle automatiserte avgjørelser. Datatilsynet skriver i sin rapport "Kunstig intelligens og personvern" fra 2018 at personvernforordningen innebærer at behandlingsans-varlige må gi så mye informasjon som er nødvendig for at den registrerte skal kunne bruke sine rettigheter. Dette
I etterkant av behandlingen av NTP i 2017, som Eirik Sivertsen viser til, har Norge fått ny personopplysningslov som implementerer EUs personvernforordning. Forord-ningen gir blant annet rett til informasjon ved individu-elle automatiserte avgjørelser. Datatilsynet skriver i sin rapport "Kunstig intelligens og personvern" fra 2018 at personvernforordningen innebærer at behandlingsans-varlige må gi så mye informasjon som er nødvendig for at den registrerte skal kunne bruke sine rettigheter. Dette