________________________________________________________________
MAL FOR FOTODOKUMENTASJON Oppdatert 02.01.2002
Billeddokumentasjon
Billeddokumentasjon er et viktig ledd i arbeidet med sikring av bergkunst. I Bergkunstdatabasen inngår i tillegg til verbal dokumentasjon også bilder i form av fotografier, kalkeringer og skisser.
Fotodokumentasjonen bør utføres på mellomformat eller større. Den skal utføres på farge negativ eller positiv materiale. Dokumentasjon skal ikke utføres ved bruk av digitalt kamera.
Inntil 8 bilder fra hver registrering (bergkunstfelt) kan legges inn i databasen. Dette innebærer at eksempler fra fotodokumentasjon legges inn i databasen. Originalmaterialet oppbevares i eget fotoarkiv, og registreres i kap. 4 i databasen. Denne malen er ment som en veileder i forbindelse med fotografisk dokumentasjon av bergkunst. Malen omfatter en minimumsstandard for fotodokumentasjon. Dersom det enkelte museum eller fylkeskommunen ønsker å gå ut over denne er det selvsagt anledning til det.
Struktur
Fotomalen er laget ut fra prinsippet om at en gjennom å se på bildene skal få en forståelse av at en beveger seg fra det generelle til det spesifikke: Fra oversiktsfoto som viser lokaliteten i terrenget, oversiktsbilder av de ulike feltene og til nærbilder av enkeltfigurer og utdrag av disse.
Fotografiene skal vise lokalitetens beliggenhet i terrenget, gjerne også utsikten fra lokaliteten.
Videre nærmer man seg ved å fotografere lokaliteten, feltet, ulike motivgrupper/scener, enkeltfigurene samt utdrag av enkeltfigurer om ønskelig. Det anbefales også foto/makrofoto av skader og andre spesielle forhold.
Hvilke lysforhold etc. en bør ha når bergkunst skal fotograferes er det mange meninger om. I denne fotomalen har vi tatt hensyn til at forholdene ikke alltid er optimale når en skal fotografere, og det er sjelden anledning til å vente på de optimale forholdene. I vårt eksempel er det fotografert i dagslys med sterk sol. IFRAO målestokk17 eller tilsvarende skal brukes på enkelte utvalgte bilder.
Nattfotografering, fotografering av våte helleristninger, oppkritting av figurene (gjelder
enkeltfigurer på et mer detaljert nivå. Vi vil igjen påpeke at dette forslaget til fotomal indikerer en minimumsmal og at hver institusjon står fritt til å velge motiver/metoder ut over denne minimumsstandarden.
Eksempler
Alle bildene er fra lokaliteten Begby i Fredrikstad kommune, Østfold. Eksemplene illustrerer hvordan man nærmer seg lokaliteten fra område (oversikt) via lokalitet, felt og gruppe til enkeltfigurer.
1. Lokalitet: Oversikt over området med lokaliteten 2. Felt I
3. Felt I
4. Felt I, scene/motivgruppe 1
5. Felt I, scene/motivgruppe 1, enkeltfigur
6. Felt I, scene/motivgruppe 1, enkeltfigur med målestokk 7. Felt I, scene/motivgruppe 1, enkeltfigur (kombinasjonsfigur)
8. Felt I, scene/motivgruppe 1, utdrag av enkeltfigur (kombinasjonsfigur) 9. Felt I, eksempel på avrenning
10. Felt I, eksempel på forvitring
I tillegg kan man ta bilder etter behov, for eksempel:
11. Illustrasjonsfoto: Lokalitetens omgivelser 12. Illustrasjonsfoto: Teknikk for oversiktsbilde 13. Illustrasjonsfoto: Ikke tråkk på berget!
Format, oppløsning og størrelse, digitale bilder.
Når man skanner er det viktig å forstå at bilder kan brukes til ulike formål. Bilder som skal trykkes/skrives ut har helt andre spesifikasjoner enn de som skal ligge i Bergkunstbasen for visning kun på skjerm. Mange velger når de skanner å ta høyde for flere slags bruk av samme bilde. Da må man skanne bildet i høy oppløsning og så lage en kopi i riktig skjermoppløsning ut i fra denne. Man kan alltid skalere NED et skannet bilde, både i oppløsning og centimeterstørrelse, men ikke skalere OPP i noen særlig grad. Hvis man skal skanne bildet i høy oppløsning for fremtidig gjenbruk ved f.eks. trykking må man huske at billedfilene da tar større lagringsplass (se lenger ned på siden). Det er opp til den enkelte institusjon å bestemme hvordan dette skal gjøres, og man kan med fordel sjekke hvilke rutiner og formater som brukes i eget miljø.
Fargebilder skannes i RGB-modus, og lagres også i dette. RGB er farger for skjermvisning.
Hvis bildet senere skal trykkes må det konverteres til CMYK, som er farger for trykk.
Hvis man har skannet høyoppløste versjoner kan disse lagres som .TIF eller .JPG-filer. TIF tar størst plass, men bevarer bildet best. JPG er et komprimerende format som fjerner noe informasjon i bildet. En billedfil som veier 4 MB lagret som .TIF vil veie kun ca. 1,7 MB lagret som .JPG. Hvis man lagrer som .JPG er det viktig at man lagrer med høyeste kvalitet,
dvs. minst mulig komprimering. For hver gang man lagrer bildet på nytt vil mer informasjon gå tapt.
Bergkunstdatabasen aksepterer kun billedfiler som er lagret i .BMP-format. I tillegg må filnavnet før punktum ikke ha mer enn åtte tegn, ingen æøå. Bruk alle de andre bokstavene, alle tall og _ (understrek), f.eks. begby_01.bmp.
Oppløsning sier noe om bildets detaljeringsgrad eller kornethet.
En skjerms oppløsning er stort sett 72 dpi (eller pixsler per tomme). Det er derfor ikke nødvendig at et bilde som kun skal vises på skjerm har høyere oppløsning enn dette. Hvis bilder skal skrives ut eller trykkes bør oppløsningen stort sett være som følger:
Fargebilder: 300 dpi
Gråtonebilder (svarthvit fotografier): 450 dpi Strektegninger (kun rent sort og rent hvitt): 800 dpi
Det er veldig tett samsvar mellom et bildes centimeterstørrelse, oppløsning og filstørrelsen.
Et bilde på ca 5 x 5 cm veier 1 MB i 300 dpi (dots per inch), mens et bilde som er ca 10 x 10 cm stort vil ”veie” 4 MB.Det samme bidet på ca 10 x 10 cm vil kun ”veie” 235 kB hvis det er lagret med 72 dpi. Et bilde på 20 x 20 cm veier 16 MB i 300 dpi. I 72 dpi vil det veie 942 kB, altså under en megabyte.
Her er de samme billedstørrelsenes pixel-størrelse:
5 x 5 cm i 300 dpi: 591 x 591 pixler 10 x 10 cm i 300 dpi: 1181 x 1181 pixler 10 x 10 cm i 72 dpi: 283 x 283 pixler 20 x 20 cm i 300 dpi: 2362 x 2362 pixler 20 x 20 cm i 72 dpi: 567 x 567 pixler
Til Bergkunstdatabasen bør bildet ikke være bredere enn skjermen, som oftest 800 pixler, dette tilsvarer ca 28 cm i 72 dpi.