Fjerning av vegetasjon

• Når formålet er å sikre, bevare og vedlikeholde bergkunsten etter Kulturminnelovens § 10.1a, skal tiltaket meldes til Riksantikvaren, jmf. samarbeidsplikten som er omtalt i Kulturminnelovens forskrift § 3.

• Før en fjerner vegetasjon, må en først la en sakkyndig biolog vurdere om det finnes rødlistede arter (spesielt sjeldne og truede moser og lav, men også andre planter).

Kontakt Fylkesmannens miljøvernavdeling og/eller Artsdatabanken (se kapittel 9) for nærmere informasjon.

• Dersom det tidligere har vært utført direkte konservering (liming) på bergflaten, må den ikke behandles med etanol fordi dette kan medføre at enkelte limtyper sveller og taper konsolideringsevnen. Bergflaten bør i stedet tildekkes for å fjerne mikrovegetasjonen.

• Trær og busker med solid rotsystem klippes først ned. Deretter fjernes røttene ved hjelp av giftplugger (for eksempel Ecoplugg fra Felleskjøpet). Etter en stund vil røttene da råtne bort slik at en ikke trenger å rive dem opp.

• Urter og gress fjernes forsiktig uten å ta med noe av berget (Figur 51).

• Avfall fra vegetasjon på ristningsberget (blader, barnåler o.l.) børstes forsiktig bort.

Nedbrytning av blader og barnåler som blir liggende på billedflaten skaper et miljø som akselererer kjemisk forvitring.

• Husk informasjon/skilting. Skilt bør inneholde informasjon om hva som skjer, hvorfor det skjer og hvor lenge det skal se slik ut.

Figur 51. A) Før rensing

Figur 51. B) Etter rensing av vegetasjon i sprekker på Husabø, Egersund, Rogaland. Foto: AmS.

Biofilm

Eksponerte, ikke-lavdekkede flater, er ofte begrodd av ulike mikroorganismer. Dette er spesielt tydelig i vannsig, hvor bergflatene ofte er sterkt misfarget av et rødbrunt-brunsvart belegg eller biofilm av alger og cyanobakterier. På andre flater uten særlig lavvekst er det vanlig at en finner et grønt algelag og en del sopphyfer i de øverste millimetrene av forvitringssonen.

1. Sprøyt flaten med etanol (70-96%) eller teknisk sprit. Dette kan gjentas flere ganger i løpet av en dag.

2. Dekk flaten med svart lystett plast (minimum 0,15 mm tykk) (Figur 52). Vent ett års tid.

3. Børst forsiktig av alt løst organisk materiale (NB! Ikke stålbørste, bruk alltid myk børste).

4. Sprøyt med etanol eller teknisk sprit.

5. Dekk flaten med svart lystett plast (minimum 0,15 mm). Vent ett år til.

6. Børst forsiktig av alt løst organisk materiale.

7. Sprøyt flaten med etanol eller teknisk sprit.

8. Fortsett å sprøyte flaten med etanol eller teknisk sprit en gang i året for å hindre nyetablering på overflaten og i porene inni steinen.

Figur 52. Korttidstildekking av en bergkunstlokalitet (Amtmannsnes, Alta, Finnmark) på grunn av fjerning av mikrovegetasjon/lavvekst på bergflaten. A) Tildekkingen består av svart plast som blir holdt

på plass av sandsekker.

Figur 52. B) Tildekkingen som har også laminert informasjonsskilt som forteller hva som skjer, hvorfor det skjer og hvor lenge det skal se slik ut. Foto: L. Sæbø

Lav

Lav er en stabil selvernærende assosiasjon som består av en sopp og en alge, eller en cyanobakterie. Lavene kan etter sin vekstform deles inn i skorpelav, bladlav og busklav (Figur 53). Skorpelav har en skorpeformet vekstform og er så hardt festet til substratet at det er vanskelig å fjerne den uten å ta med litt av substratet. Bladlav har en avflatet vekstform, med tydelig forskjell på over og undersiden. De fleste bladlavene sitter løst festet til substratet og er lette å fjerne. Busklav kan være avflatet eller sylindrisk i vekstformen og sitter løst festet til substratet.

Lavens sopphyfer kan trenge inn i bergets porer og hulrom i en dybde på opptil 1-2 cm.

Det er generelt mer sopphyfer i forvitringssonen under skorpelav, og sopphyfene trenger dypere inn i berget enn under blad- og busklav. Det vil dermed ta lengre tid før en har fjernet

1. La en sakkyndig biolog vurdere om det finnes rødlistede lavarter (sjeldne og truede) på bergkunstflatene. Kontakt Fylkesmannens miljøvernavdeling og/eller Artsdatabanken (se kapittel 9) for nærmere informasjon.

2. Børst forsiktig bergflaten ren (NB! Ikke stålbørste, bruk alltid myk børste).

3. Sprøyt flaten med vann slik at laven blir fuktig (nødvendig for å få laven aktiv). Vent minst en time.

4. Sprøyt flaten med etanol (70-96%) eller teknisk sprit. Det er viktig at flaten blir godt fuktet av spriten. Sprøytingen kan gjentas flere ganger i løpet av en dag.

5. Dekk flaten med svart plast (0,15mm) (Figur 52). Vent ett år.

6. Børst forsiktig av alt løst organisk materiale.

7. Sprøyt flaten med vann (dersom laven er tørr). Vent minst en time.

8. Sprøyt med etanol eller teknisk sprit.

9. Dekk flaten med svart plast (0,15mm). Vent et år til.

10. Børst forsiktig av alt løst organisk materiale.

11. Sprøyt flaten med etanol eller teknisk sprit. Kan gjentas flere ganger i løpet av en sesong til all laven på bergoverflaten er fjernet (Figur 54 og 55).

12. Fortsett å sprøyte flaten med etanol eller teknisk sprit minst to ganger om året for å hindre nyetablering på overflaten og i porene inni steinen.

A1 A2

B1 B2

C1 C2

Algesjikt Overbark

Margsjikt

Underbark Algesjikt Algesjikt

Margsjikt Underbark

Overbark

Rhiziner Substrat

Algesjikt Overbark

Margsjikt

Substrat

Figur 53. Vekstformer hos lav: (A1) Tverrsnitt gjennom en skorpelav, (A2) skorpelav, (B1) tverrsnitt gjennom en bladlav, B2) bladlav, C1) tverrsnitt gjennom en busklav og C2) busklav.

Modifisert fra Brodo et al. 2001.

Figur 54. A) Prøvefelt for fjerning av lav før behandling med etanol i 1997 i Vingen, Bremanger, Sogn og Fjordane. Foto: T. Bjelland

Figur 54. B) Samme testflate i 2001. Behandlingen har medført at laven er død og fjernet fra bergflaten.

Foto: T. Bjelland.

Moser

Før en fjerner moser er det viktig at en sakkyndig biolog vurderer om det finnes rødlistede mosearter (sjeldne og truede) på ristningsflatene. Kontakt Fylkesmannens miljøvernavdeling og/eller Artsdatabanken (se kapittel 9) for nærmere informasjon.

De fleste moser er løst festet til underlaget og kan fjernes med myk børste eller med fingrene. For å fjerne arter som sitter hardt festet til underlaget kan det være en fordel å drepe mosen først. Dette gjøres ved å sprøyte med etanol (70-96%) eller teknisk sprit og eventuelt tildekking med svart plast (Figur 55).

A

B

Figur 55. Bildene viser en bergflate A) før og B) etter behandling med etanol og tildekking med svart plast i forbindelse med fjerning av mikrovegetasjon. Bukkhammeren på Tennes i Balsfjord, Troms.

Foto: B. H. Helberg.