Påløpt Bokført Nåverdi av proveny over tid (ved risikofri rente)
Besvart 6. mai 2020 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad
Spørsmål:
Vil statsråden se på regelverket og legge opp til at alle sky-teprøvene fra 2019 forlenges med ett år, slik at disse også gjelder for årets jaktsesong?
Begrunnelse:
Alle storviltjegere skal avlegge obligatorisk skyteprøve før jakta starter. Storviltjakta starter på høsten, men jaktåret begynner 1. april og mange starter tidlig med forberedel-ser til høstens jakt.
Miljødirektoratet melder at skyteprøver påvirkes av pandemien.
Samling av jegere på skytebanene medfører dessverre også smitterisiko i tilknytning til koronautbruddet. De to hovedaktørene Det frivillige skyttervesenet (DFS) og Nor-ges jeger- og fiskerforening har derfor stengt sine skyteba-ner.
Årets jaktsesong på storvilt står dermed i fare for å kunne bli kansellert.
For storviltjakt som fortsatt pågår og eventuell skade-felling vil skyteprøve avlagt i jaktåret 2019/2020 fortsatt
være gyldig denne våren så lenge det ikke er mulig å av-legge ny prøve.
Svar:
Jeg er kjent med utfordringene som har oppstått med å avvikle skyteprøver for storviltjakt på grunn av smitte-verntiltakene som er innført. Miljødirektoratet kunn-gjorde derfor på sin hjemmeside 30. april 2020 at bestått skyteprøve fra forrige jaktår også vil gjelde for jaktåret 2020/2021. Dette gjelder for jegere som har betalt jeger-avgift og som har rapportert til Statistisk sentralbyrå at de har jaktet storvilt i jaktåret 2019/2020. Jegere som ikke avla skyteprøve i fjor må avlegge prøve på ordinær måte
for å kunne jakte til høsten. Det samme gjelder nye jege-re som skal jakte for første gang. Siden det stojege-re flertallet av storviltjegere tar skyteprøven hvert år, vil antallet som nå må avlegge skyteprøve for årets jaktsesong være hånd-terbart med de smitteverntiltakene som gjelder til enhver tid.Endringen vil gjelde for gjeldende jaktår og er fastsatt som en midlertidig forskriftsendring. For at denne avkla-ringen skulle komme så raskt som mulig er det ikke gjen-nomført høring før fastsettelse av forskriften, men Norges Jeger- og Fiskerforbund og Det frivillige Skyttervesen er konsultert.
SPØRSMÅL NR. 1469
Innlevert 29. april 2020 av stortingsrepresentant Roy Steffensen Besvart 7. mai 2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby
Spørsmål:
Rapporter viser at Covid 19-viruset kan overleve i flere dager på papir. Det betyr at bøker kan være en potensiell smittekilde. Jeg er kjent med at skolebibliotekarene er be-kymret for dette, og de etterlyser retningslinjer knyttet til bokinnlevering på skolebibliotekene.
Vil statsråden ta initiativ til å utforme nasjonale ret-ningslinjer på dette området?
Svar:
I veilederne for smittevern for skole står det i dag at utlån av bøker er greit såfremt håndvask er utført før ankomst skolebiblioteket.
Helsedirektoratet har i samarbeid med Udir og FHI fått i oppdrag å revidere veilederne for smittevern i bar-nehager og skoler som følge av ny kunnskap og de nye generelle anbefalingene om kontaktreduserende tiltak. I de reviderte veilederne for skole vil smittevern ved innle-vering av bøker på skolebibliotek bli omtalt. De reviderte veilederne vil foreligge før videre gjenåpning av skolene.
SPØRSMÅL NR. 1470
Innlevert 29. april 2020 av stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal Besvart 16. mai 2020 av finansminister Jan Tore Sanner
Spørsmål:
Med forslag om direkte utgiftsføring av alle prosjekt med sanksjonering i 2020 og 2021 (før 31. desember 2021, for-slagets punkt 2):
Kva for investeringsbeløp i 2020, 2021, 2022, 2023, 2024 og 2025 vil dette ha effekt for og kor sannsynleg er det at eit slikt forslag kan medføre at investeringar blir framskunda?
Grunngjeving:
Viser til forslag frå Norsk Olje og Gass: https://www.
norskoljeoggass.no/contentassets/3273416fb77a4e-05966b5aa630a9b18b/skatteforslag.pdf. Ein reknar med at prosjekt med sanksjonering/PUD/PAD i 2020 og 2021 og som ikkje per i dag er sanksjonert eller hatt PUD/PAD vil innebere investeringar i 2020 og 2021, men med nor-malt investeringsforløp, også medføre store investeringar og moglege direktefrådrag i 2022, 2023, 2024 og 2025 osv.
Rystad Energy angir 4 prosjekt med antatt ”approval” i 2020 og 2021 (Balder, Eldfisk, Grane D og F), med samla investering i 2020/2021 på om lag 500 millionar dollar, men med samla investeringar i åra deretter på 5500 mil-lionar dollar. Tilsvarande har prosjekt med antatt ”ap-proval” i 2022 og 2023, som eventuelt kan framskundast, no antatt investeringar på 150 millionar dollar i 2020 og
2021, men antatte investeringar på 15000 millionar dollar i åra deretter.
Svar:
Det vert i spørsmålet vist til punkt 2 i forslaget frå Norsk olje og gass, «Direkte utgiftsføring (inkl. friinntekt) av in-vesteringer etter nye beslutninger som sanksjoneres før 31.12.21». Det ville vere krevjande å avgrense kva prosjekt og investeringar som ville vere omfatta av Norogs punkt 2. Dette er ikkje ei avgrensing som regjeringa har vidare-ført i forslaget til midlertidige skatteendringar i Prop. 113 L (2019-2020). Departementet har ikkje fordeling av kva investeringar som ville verte inkludert ved ei slik avgren-sing.
For åra 2020 og 2021 er alle investeringar omfatta av punkt 1 i næringas forslag. Regjeringas forslag vil også inkludere alle pådregne investeringar desse to åra. Regje-ringas forslag inkluderer dessutan PUD og PAD mv. som selskapa innleverer før 2022 og som vert godkjende av Olje- og energidepartementet før 2023, for investeringar som vert pådregne innan utløpet av inntektsåret 2024.
Regjeringas forslag om midlertidige skatteendringar vil tilføre petroleumsselskapa likviditet, og berekna løn-semd etter skatt av investeringane kan auke, avhengig av kva avkastingskrav petroleumsselskapa nyttar, jf. omtale i Prop. 113 L (2019-2020).
SPØRSMÅL NR. 1471
Innlevert 29. april 2020 av stortingsrepresentant Audun Lysbakken Besvart 8. mai 2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide
Spørsmål:
Vil Norge fordømme Israels varslede annektering av Vest-bredden?
Begrunnelse:
For få dager siden uttalte Israels statsminister Netanya-hu nok en gang Israels intensjon om å annektere deler av
Vestbredden. I følge Netanyahus nye plan skal annekte-ringen starte allerede 1.juli i år.
Utenriksminister Søreide har uttrykt bekymring og bedt israelske myndigheter revurdere planene.
Jeg mener Norge tydelig må fordømme grove folke-rettsbrudd, ikke bare oppfordre partene til å endre kurs og forhandle. Hvis annekteringen får skje vil det være et
grovt brudd på folkeretten og i praksis nok en spiker i kis-ten for tostatsløsningen.
Svar:
De norske grunnposisjonene i den israelsk-palestinske konflikten ligger fast. Det er kun en forhandlet to-stats-løsning, i tråd med folkeretten, som kan skape varig fred mellom partene.
Det er urovekkende at israelske myndigheter nå snak-ker åpenlyst om å annektere deler av Vestbredden. Norge har flere ganger, og senest i det norske innlegget i den di-gitale debatten i FNs sikkerhetsråd den 23. april i år, ad-vart israelske myndigheter mot å ta slike ensidige skritt.
Grensene mellom Israel og Palestina er ett av flere spørs-mål som partene etter Oslo-avtalene har forpliktet seg til å løse i forhandlingene om sluttstatus.
Enhver tilegnelse av landområder ved bruk av makt er uakseptabel og utgjør et alvorlig brudd på folkeretten.
En eventuell erklæring om anneksjon vil videre være uten folkerettslige rettsvirkninger. Dette er også understreket av FNs sikkerhetsråd i flere resolusjoner, og senest i re-solusjon 2334 (2016), der Sikkerhetsrådet gjør det klart at forsøk på å gjøre endringer i 1967-grensene som ikke er resultat av en fremforhandlet enighet mellom partene, ikke vil bli anerkjent.
Dersom Israel gjør alvor av disse planene vil det svek-ke mulighetene for en forhandlet to-statsløsning, og være et alvorlig tilbakeslag for den palestinske institusjonsbyg-gingen som Norge og giverlandene har bidratt til siden Oslo-avtalene ble inngått. Det vil også kunne ha en ne-gativ effekt på sikkerhetssituasjonen i Israel, Palestina og ellers i regionen.
SPØRSMÅL NR. 1472
Innlevert 30. april 2020 av stortingsrepresentant Runar Sjåstad Besvart 7. mai 2020 av olje- og energiminister Tina Bru
Spørsmål:
Hvor mye ville det koste å bygge en terminal eller nedska-lert terminal på Veidnes ut fra Equinor sine beregninger?
Begrunnelse:
Equinor har ved flere anledninger fremhevet lønnsom-heten ved utbygging av oljefeltet Johan Castberg utenfor Nordkapp kommune i Vest-Finnmark. Under høringen i regi av Energi og miljøkomiteen ble Equinor spurt av undertegnede om utbygging av feltet og prosjektet var avhengig av om det ble krevd ilandføring av olja til en ter-minal på Veidnes. Svaret fra Equinor var at prosjektet ville være lønnsomt uavhengig av løsning for å håndtere oljen.
Ilandføring til terminal ble senere valgt bort av Equinor da dette ble en mer kostbar løsning en den valgte løsning med bøyelastere.
Svar:
Stortinget ble i 2018 forelagt utbyggingen av Johan Cast-berg-feltet, jf. Prop. 80 S (2017-2018) Utbygging og drift av Johan Castberg-feltet med status for olje- og gassvirksom-heten og Innst. 368 S (2017-2018). I etterkant av dette god-kjente Olje- og energidepartementet 28. juni 2018 plan
for utbygging og drift for Castberg-feltet, inklusive rettig-hetshavernes foreslåtte løsning for transport av oljen med bøyelastere til markedet.
Ved behandlingen av utbyggingsplanen fattet Stor-tinget to anmodningsvedtak (890 og 891) knyttet til råol-jeomlasting på Veidnes i Finnmark. Disse har regjeringen fulgt opp, jf. Prop. 1 S (2019-2020).
Tidligere statsråd Listhaug orienterte Stortinget om selskapenes beslutning knyttet til en ev. råoljeomlasting på Veidnes i svar på skriftlig spørsmål fra stortingsre-presentanten Halleland i januar 2020, jf. Dokument nr.
15:622 (2019-2020). Som det fremgår av dette svaret viser beslutningsgrunnlaget at et kaianlegg for oljeomlasting på Veidnes ville medføre en investering på om lag 2,4 mil-liarder kroner og ha en negativ nåverdi før skatt på om lag 3,6 milliarder kroner. Dette sammenliknet med å trans-portere oljen direkte fra feltet til markedet. At nåverdien før skatt er mer negativ enn investeringskostnaden viser at også selve driften av et slik kaianlegg ville gå med tap.
Utredningene viser at oljeomlasting har negativ nåverdi før skatt på om lag 2,9 milliarder kroner selv om oljevolu-mer fra andre potensielle feltutbygginger i Barentshavet inkluderes.
Basert på dette besluttet selskapene endelig trans-portløsning for Castberg-feltet i desember 2019.
Løsnin-gen med transport direkte til markedet, som ligger til grunn for den godkjente utbyggingsplanen, er valgt.
SPØRSMÅL NR. 1473
Innlevert 30. april 2020 av stortingsrepresentant Ole André Myhrvold Besvart 7. mai 2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen
Spørsmål:
Ser statsråden nytten i å styrke rammene til fylkeskom-munene som organiserer midler for BedriftsIntern opp-læring (BIO-midler) gjennom en omfordeling, og bidra slik at kriteriene forenkles og gjøres mer fleksible?
Begrunnelse:
I kjølvannet av Covid19-krisen opplever landet stadig fle-re permitterte og helt arbeidsledige. Markedet har for de fleste bransjer forandret seg dramatisk. Noen har fått del-vis inntektsbortfall, andre helt.
Flere bedrifter skisserer at man kan bruke krisa til å bygge kompetanse blant virksomhetens egne ansatte, men at rammene for såkalt BedriftsIntern Opplæring (BIO) er for små og snevre.
De virksomheter som har læringsprogrammer klare påpeker at man ved økte midler til BIO og noe videre kan unngå permitteringer og heller drive nødvendig kompe-tanseutvikling og opplæring av ansatte.
Utgiften til staten vil i prinsipp være den samme, men betinger økte rammer til BIO, midler som da vil bidra til å redusere statens utbetaling av dagpenger.
BIO-midlene organiseres og fordeles av fylkeskom-munene, mens dagpenger finansieres og organiseres via NAV (stat).
Svar:
Midler knyttet til arbeidsmarkedstiltaket Bedriftsintern opplæring (BIO) ble fra 1. januar 2020 overført til fylkes-kommunenes rammebevilgning som frie midler. Samti-dig med overføringen av midlene ble kapittelet om BIO i forskrift om arbeidsmarkedstiltak opphevet. BIO eksis-terer således ikke lenger som et arbeidsmarkedstiltak for-valtet av Arbeids- og velferdsetaten.
Bakgrunnen for denne endringen er at regjeringen ønsket å underbygge og styrke fylkeskommunenes rolle i regional nærings- og kompetanseutvikling. Bevilgnin-gen har derfor også blitt styrket som et ledd i tiltakene
mot virkninger av koronapandemien. Det er imidlertid ikke lagt noen formelle føringer eller kriterier på fylkes-kommunenes bruk av midlene eller innretning av lokale ordninger. Overføring av midlene til fylkeskommunenes rammetilskudd gir stor fleksibilitet og muligheter til å kunne tilpasse innsatsen til regionale forhold. Jeg antar derfor at kriteriene vil kunne variere mellom ulike fylker.
Jeg mener det er viktig å bruke krisen til omstilling og kompetanseheving. Derfor har regjeringen innført en midlertidig ordning som åpner for at mottak av dagpen-ger kan kombineres med utdanning på fulltid uten av-kortning i ytelsen.
Dette vil bidra til at arbeidstakere som er midlertidig utenfor arbeidsmarkedet, kan komme ut av krisen med styrket kompetanse og som bedriftene kan dra nytte av.
SPØRSMÅL NR. 1474
Innlevert 30. april 2020 av stortingsrepresentant Siv Mossleth Besvart 7. mai 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Spørsmål:
Forstår regjeringen at det nå går mot en kritisk situasjon for fiskerihavnene i store deler av landet og har regjerin-gen til intensjon å imøtekomme fylkeskommunene i tvis-ten rundt overtagelse av fiskerihavner, i så fall på hvilken måte?
Begrunnelse:
Fiskerihavnene er av svært stor betydning for at vi i nord skal kunne skape næringsaktivitet basert på ressursene i havet. Gode fiskerihavner gir trygge forhold for kystfiske-flåten, de sikrer bosetting langs kysten, og de er en viktig del av transportsystemet mellom kyst og marked. Sjømat-næringen bidrar til store nasjonale eksportinntekter, og i Nordland er det et stort behov for å få realisert planlagte prosjekter for å sikre videre vekst og utvikling.
I dagens Nasjonale transportplan (NTP) for perio-den 2018 – 2029, ligger fiskerihavnene Anperio-denes, Røst og Værøy inne, investeringskostnaden for disse er nærmere 1 milliard kroner. I tillegg må Ballstad havn prioriteres.
Utfordringen er at det ikke er bevilget tilstrekkelig midler til å realisere disse prosjektene innen fylkeskommunale rammer, og Nordland – som er regionen med flest fiske-rihavner i landet - ender opp i en situasjon der høyst nød-vendige tiltak ikke kan gjennomføres. Det er også et stort vedlikeholdsetterslep på mange av fiskerihavnene i fylket, og det må tas økonomisk høyde for økte kostnader til reparasjoner etter stormskader, og styrking av konstruk-sjoner for å takle mer ekstremvær.
Fiskerihavnene i Nordland er fortsatt et statlig an-svar, all den tid regionene fra og med Møre og Romsdal og nordover ikke har kommet til enighet med staten om oppgaveoverføringen. Departementet må snarlig å imø-tekomme fylkeskommunene i denne saken, og sørge for at de økonomiske overføringene gjenspeiler oppgavene regionene skal overta.
Fiskerihavnprosjektene Andøy, Værøy, Røst og Ball-stad må gjennomføres så raskt som mulig med statlig finansiering. Prioritering og igangsetting av disse pro-sjektene vil også være viktige tiltak for å stimulere entre-prenører og lokalt næringsliv i Nordland, som grunnet koronasituasjonen har et sterkt redusert aktivitetsnivå.
Svar:
Gjennom Prop. 84 S (2016-2017) Ny inndeling av folke-valt regionalt nivå og Stortingets behandling av denne er
det lagt til grunn at fylkeskommunene skal overta statens eierskap og forvaltningsansvar for fiskerihamneanlegg, og at dette skal skje gjennom avtale med hver fylkeskommu-ne. Det er videre lagt til grunn at midlene til fiskerihavner over Samferdselsdepartementets budsjett vil overføres til fylkeskommunene etter at det er inngått avtale om over-takelse av fiskerihavneanlegg.
Det er så langt inngått avtaler med fylkeskommu-nene fra Vestland og sørover, mens det gjenstår å inngå avtaler med fylkeskommunene fra Møre og Romsdal og nordover. Det betyr at 33,4 mill. kroner av i alt 154,8 mill.
kroner til formålet på 2020-budsjettet er lagt over på ram-metilskuddet til fylkeskommunene.
Det ble i februar d.å. avholdt et møte mellom politisk ledelse i Samferdselsdepartementet og de gjenværende fylkeskommunene som ikke har inngått avtale. Vi tar med oss innspillene fra blant annet dette møtet i det videre ar-beidet med å få på plass en endelig løsning for den del av regionreformen som går på overføring av fiskerihavnean-leggene til fylkeskommunene.
Jeg ønsker å videreføre dialogen med de gjenværende fylkeskommunene med sikte på at vi kan komme frem til en løsning så snart som mulig.
SPØRSMÅL NR. 1475
Innlevert 30. april 2020 av stortingsrepresentant Sandra Borch Besvart 11. mai 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Spørsmål:
Samferdselsdepartementet har skapt uklarhet om mom-skompensasjon som nå fører til stor usikkerhet rundt ut-byggingen av fiskerhavner i en rekke kommuner.
Vil statsråden sørge for endring av avtalen slik at mer-verdiavgiften kommunen er forpliktet å beregne av veder-laget blir dekket, og fakturering skjer i henhold til gjelde-ne regler?
Begrunnelse:
Senja kommune har ved kommunesammenslåingen overtatt «Avtale mellom Berg kommune og Kystverket om forskottering av prosjekt Innseiling Senjahopen». Senja kommune mener den ikke kan kreve momskompensa-sjon for anleggsarbeid i Senjahopen. Derfor er det viktige arbeidet ikke igangsatt, siden kommunen ikke har økono-mi til å betale merverdiavgiften, stipulert til nærmere 32 millioner kroner, av egen lomme.
Vi er kjent med at Skatteetaten i bindene forhåndsut-talelse 20.04.2020 til Ibestad kommune har fastslått at:
Kommunen kan ikke kreve momskompensasjon si-den fiskerihavna ikke tilhører kommunen.
Kommunens arbeid for staten er avgiftspliktig omset-ning som skal påplusses merverdiavgift, mot å få fradrag for merverdiavgiften på innkjøpte varer og tjenester.
Betalingen kommunen har avtalt for å forskuttere ut-byggingen er ingen refusjonsordning. Ordningen betrak-tes som en ordinær avgiftspliktig virksomhet, hvor kom-munen også må beregne merverdiavgift på den avtalte betaling.
Da Samferdselsdepartementet fikk midler til å for-skuttere arbeidet med fiskerihavner i NTP var forutsetnin-gen at kommunen skulle ha dekket alle kostnader som var beregnet av Kystverket.
I den forbindelse hevdet departementet at kommu-nen kan kreve momskompensasjon for arbeidet som utføres for staten vedrørende «innseiling Senjahopen».
Merverdiavgiften ble derfor ikke hensyntatt i stipulerte kostnader, som danner grunnlag for forskotteringsavta-len mellom kommunen og staten.
Skatteetatens uttalelse medfører at kommunen skal fakturere arbeidet etter hvert som det utføres, og plusse på merverdiavgift. På samme måte som Kystverket tidlige-re er faktutidlige-rert for kjøp av vatidlige-rer og tjenester i forbindelse med slike prosjekter.
Etter kommunens oppfatning må den inngåtte av-talen reforhandles, hvor merverdiavgiften påplusses det
avtalte vederlag, som faktureres fortløpende i henhold til regelverket.
Merkostnaden til Samferdselsdepartementet vil bli merinntekt for Finansdepartementet
Forskotteringsordningen er vedtatt for å få en raskere utbygging av statlige fiskerihavner. Om merverdiavgiften ikke dekkes vil kommunen ikke ha mulighet å foreta for-skutteringen, og formålet vil ikke oppfylles.
Svar:
Forskutteringsordningen for fiskerihavne- og farledstiltak ble etablert med en samlet ramme på 350 mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandlingen av statsbud-sjettet for 2018. I behandlingen av statsbudstatsbud-sjettet for 2019 utvidet Stortinget denne rammen til 550 mill. kroner.
Det er etter Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018 og 2019 inngått avtaler om forskuttering med seks kommuner til en samlet forskutteringsramme på 541 mill. kroner. Med de seks avtalene som er inngått er der-med hele den tilgjengelige forskutteringsrammen dispo-nert. Hver av de gjeldende avtalene angir totalbeløp som forskutteres. Det inngår som et premiss at kommunene når som helst kan trekke seg fra avtalene, slik at ordnin-gen ikke skal medføre bindende forpliktelser for kommu-nene.
Spørsmål om kompensasjon for inngående merver-diavgift har blitt reist av flere av kommunene som inngår i forskutteringsordningen. Samferdselsdepartementet har i tilbakemelding til kommunene vist til at kommunene kan be om bindende forhåndsuttalelse fra Skatteetaten, som er ansvarlig myndighet for dette regelverket.
Jeg er gjort kjent med at i alle fall to kommuner har innhentet forhåndsuttalelse fra Skatteetaten og at denne tilsier at det ikke vil bli gitt merverdiavgiftskompensasjon for de aktuelle forskutteringsprosjektene, men at kom-munene vil kunne ha rett til fradrag for inngående mer-verdiavgift for anskaffelser som foretas knyttet til forskut-teringsavtalen. Jeg ser imidlertid at retten til fradrag kan være problematisk hvis forskutteringsrammen må forstås slik at den ikke dekker ev. merverdiavgift, og at dette gjør det mer utfordrende for de aktuelle kommunene å gjen-nomføre de tiltenkte forskutteringsprosjektene.
SPØRSMÅL NR. 1476
Innlevert 30. april 2020 av stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø Besvart 7. mai 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Spørsmål:
I følge prop 95 S Nokre saker om luftfart, veg og post vil Ørland Lufthavn få kompensasjon gjennom økt tilskudd innenfor gjeldende bevilgning for den eksisterende til-skuddsordningen for ikke-statlige flyplasser.
Hvilket beløp vil tilskuddsordningen økes med?
Svar:
I Prop. 1 S (2019-2020) kap. 1311, post 71 er det avsatt 29,8 mill. kr for tilskudd til ikke-statlige lufthavner. Etter at de avtalefestede tilskuddene for 2020 er utdelt, gjenstår en
I Prop. 1 S (2019-2020) kap. 1311, post 71 er det avsatt 29,8 mill. kr for tilskudd til ikke-statlige lufthavner. Etter at de avtalefestede tilskuddene for 2020 er utdelt, gjenstår en