Påløpt Bokført Nåverdi av proveny over tid (ved risikofri rente)
Besvart 23. juni 2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen
Spørsmål:
Når og hvordan vil regjeringen sikre at også vekst- og ar-beidsinkluderingsbedrifter får en økonomisk kompensa-sjon grunnet koronakrise?
Begrunnelse:
Det finnes rundt 10 000 tilrettelagte arbeidsplasser i Nor-ge. En høy andel av arbeidsplassene finner vi i vekst- og attføringsbedrifter. Fra 12. mars fikk bedriftene beskjed om at ansatte med varig tilrettelagt arbeid ikke kunne møte på arbeid av smittevernhensyn. Siden er reglene blitt myket noe opp, men fortsatt er en svært mange av de ansatte ikke kommet tilbake på jobb.
Ettersom de ansatte ikke er permittert, har bedriftene likevel lønnsplikt overfor de ansatte.
Bedriftene har heller ikke anledning til å permittere veilederne i tiltaket, uten å miste tilskudd for arbeidsmar-kedstiltak.
Det innebærer at bedriftene har liten eller ingen pro-duksjon, men med løpende lønnsutgifter både til ansatte med tilrettelagt arbeid, og deres veiledere.
Opp mot 40 prosent av inntektene til bedriftene kom-mer fra salg av varer og tjenester. Bedriften har få mulig-heter til å regulere utgiftene for å kompensere dette inn-tektsbortfallet.
Flere bedrifter rapporterer nå om en alvorlig situa-sjon.
ASVO Kongsberg rapporterer til bransjeorganisasjo-nen ASVL at summen av tapte salgsinntekter, og
utgif-ter til lønn for VTA-ansatte som i stor grad må holde seg hjemme, representerer et tap på 1 million kroner pr må-ned. Denne bedriften hadde salgsinntekter på rundt 12 millioner kroner i 2019.
Sarpsborg ASVO rapporterer til ASVL at bedriften har et inntektstap på 300 000 kroner pr måned. Dette inne-bærer en inntektsreduksjon på 44 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Samtidig har bedriften løpen-de lønnsutgifter til VTA-ansatte på 700.000 kroner i måne-den.ASVL opplyser at det er mange flere av denne typen bedrifter i en liknende økonomisk situasjon.
Bedriftene har ikke skatteplikt, og er derfor ikke om-fattet av den allmenne kompensasjonsordningen som er utarbeidet.
Det er derfor avgjørende at denne typen bedrifter blir omfattet av en krisepakke, slik at ikke lokale arbeidsplas-ser for utviklingshemmede og andre med tilretteleggings-behov forsvinner under krisen. Dette er en gruppe som har arbeidsplassen som sin kanskje viktigste arena i livet.
Det er ekstra viktig å sikre at de har et arbeid å gå til.
Svar:
En ordning for å kompensere forhåndsgodkjente tiltaks-arrangører som har tapt salgsinntekter knyttet til tiltake-ne varig tilrettelagt arbeid og arbeidsforberedende tre-ning som følge av koronapandemien, ble foreslått i Prop 127 S (2019-2020). Stortinget bevilget 19. juni 180 mill.
kroner til ordningen på en ny post under Arbeids- og so-sialdepartementet, kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post
70 Midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgod-kjente tiltaksarrangører. Forskrift til ordningen har vært på høring og forskriften ble fastsatt 19. juni. I forskriften er det foretatt noen justeringer i forhold til høringsutkastet,
blant annet på bakgrunn av høringsinnspill fra bransjeor-ganisasjonene. Det vil bli gitt kompensasjon for opptil 80 pst av tapte salgsinntekter i perioden mars, april og mai 2020.
SPØRSMÅL NR. 1495
Innlevert 4. mai 2020 av stortingsrepresentant Hadia Tajik Besvart 14. mai 2020 av finansminister Jan Tore Sanner
Spørsmål:
I kva grad vil framlegga til regjeringa frå pressekonferan-sen 30.04.20 for aktivitet i olje-, gass- og leverandørindus-trien – kvar for seg eller ilag - bidra til å sikre jobbar, sikre staten inntektar og bidra til klimavennlege investeringar?
Grunngjeving:
Den økonomiske situasjonen er svært krevjande for olje-, gass- og leverandørindustrien. Det hastar å fremje målret-ta tilmålret-tak.
Svar:
Regjeringa foreslår i Prop. 113 L (2019-2020) mellombelse endringar i petroleumsskatten som vil gi tidlegare frådrag, slik at betalinga av skatt vert utsett og likviditeten til sels-kapa blir betra.
Forslaga er anslått samla å tilføre petroleumsselskapa betydeleg likviditet, om lag 100 mrd. kroner for åra 2020 og 2021. Over tid er det anslått at forslaget vil auke
prov-enyet med om lag 14 mrd. kroner, målt som noverdi med risikofri rente. Det blir understreka at anslaga er usikre og blant anna vil avhenge av korleis selskapa sine inves-teringar utviklar seg. For petroleumsselskap som verdset skattefrådraga med eit risikojustert avkastingskrav, kan regjeringas forslag medføre ei skattelette over tid.
Forslaga er meinte å dempe fallet i oljenæringa, men ikkje hindre nødvendig grøn omstilling. Forslaga kan hjelpa leverandørverksemda med å halde hjula i gang ved at forventa kontraktar knytt til nye prosjekt kjem ut på anbod. Dei foreslåtte endringane kan dermed bidra til å motverke ei negativ utvekling med permisjonar, oppsei-ingar og eventuelt konkursar.
Regjeringa vil òg foreslå ein grøn omstillingspakke for å betre konkurranseevna, omstillinga og bidra til auka ut-sleppsreduksjonar i næringslivet for perioden etter virus-utbrotet. Denne vil leggast fram for Stortinget i slutten av mai.
Se Prop. 113 L (2019-2020) for meir informasjon om forslaget.
SPØRSMÅL NR. 1496
Innlevert 4. mai 2020 av stortingsrepresentant Hadia Tajik Besvart 14. mai 2020 av finansminister Jan Tore Sanner
Spørsmål:
Kor stor vert petroleumsselskapa sin del av investe-ringskostnaden etter regelverk som gjeld i dag, og med
re-gjeringa sitt framlegg, og kor sensitiv er selskapa sin del av investeringskostnaden for ulike avkastningskrav?
Grunngjeving:
Regjeringa har presentert hovudtrekk i tiltak for pe-troleumsnæringa utan ei nærmare utgreiing av korleis framlegget påverker staten sin del av investeringskostna-den: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tiltak-for-ol-je--og-gassnaringen-og-leverandorindustrien/id2700656/
Norsk olje og gass sitt opprinnelege skatteforslag utnytta forskjellen i bruk av diskonteringsrente (avkast-ningskrav) mellom Finansdepartementet og selskapa, for skape insentiv til investeringar for selskapa. Ber om at sva-ret vert presentert slik: illustrert i Boks 5.2 i Prop. 150 LS (2012-2013) for a) investeringar i petroleumssektoren et-ter regelverket i dag og b) regjeringa sitt framlegg ved bruk av diskonteringsrente på høvesvis 1 %, 6,5 %, 10 % og 15
%.
Svar:
Regjeringa foreslår i Prop. 113 L (2019-2020) mellombelse endringar i petroleumsskatten som vil gje tidlegare fråd-rag, slik at betalinga av skatt vert utsett og likviditeten til selskapa vert betra.
Svaret på spørsmålet kjem fram av svar på spørsmål nr. 1493 frå representant Eigil Knutsen. Svaret er gjeve att nedanfor (omsett frå bokmål).
Regjeringa foreslår i Prop. 113 L (2019-2020) mellom-belse endringar i petroleumsskatten som vil gje tidlegare frådrag, slik at betalinga av skatt vert utsett og likviditeten til selskapa vert betra.
For å vurdere lønnsemda av investeringar må kontant-straumar fordelt over tid verte verdsett med avkastnings-krav som reflekterer systematisk risiko. I petroleumsskat-ten har selskapa tryggleik for full verdi av skattefrådraga.
Det tilseier at avkastningskravet ved verdsetting av skat-teverdien av frådraga vert sette til ei risikofri rente etter skatt.
Når skatteverdien av investeringsfrådraga (avskri-ving og dessutan friinntekt og rentefrådrag) vert verdsette med risikofri rente etter skatt, er selskapas del av inves-teringskostnaden etter skatt om lag 12 pst. med dagens reglar, jf. anslaget for skatteutgift i vedlegg 1 til Prop. 1 LS (2019-2020). Som det kjem fram av Prop. 113 L, aukar selskapas del av investeringskostnaden etter skatt til 17 pst. med regjeringsforslaget. I utrekningane er det tatt utgangspunkt i ei nominell risikofri rente før skatt på 2,5 pst., det vil seie 1,95 pst. etter skatt.
Tabell 1 viser utrekning av selskapas del med hhv.
dagens reglar og regjeringsforslaget viss utrekninga vert gjort med andre avkastningskrav, i tråd med spørsmåls-stillinga.
Tabell 1 Utrekning av selskapas del av investeringskostnaden etter skatt, med hhv. dagens reglar og regjeringas forslag, med ulike (nominelle) avkastningskrav. Avrunda til næraste heile prosent
Avkastnings-krav Dagens reglar Regjeringas forslag
1 pst. 10 pst. 17 pst.
6,5 pst. 20 pst. 20 pst.
10 pst. 25 pst. 21 pst.
15 pst. 32 pst. 22 pst.
Kilde: Finansdepartementet
SPØRSMÅL NR. 1497
Innlevert 4. mai 2020 av stortingsrepresentant Eigil Knutsen Besvart 13. mai 2020 av finansminister Jan Tore Sanner
Spørsmål:
Hvor høyt må avkastningskravet for selskapene være for at selskapene tjener på regjeringens framlagte modell
fremfor dagens system, og hvilke utbyggingsfelt/prosjekt har lavere avkastningskrav enn dette knekkpunktet?
Begrunnelse:
Olje- og gassbransjens reaksjoner etter regjeringens pre-sentasjon av forslag til midlertidige endringer i petrole-umsskatteregimet sa at forslaget innebærer en skatteskjer-pelse. Basert på tidligere diskusjoner mellom bransjen og Finansdepartementet vil dette argumentet holde ved bruk av Finansdepartementets kalkulasjonsrente, men ved høyere avkastningskrav reduseres selskapenes kost-nad slik at de vil tjene på det fremlagte forslaget fremfor dagens system.
Svar:
Regjeringen foreslår i Prop. 113 L (2019-2020) midlerti-dige endringer i petroleumsskatten som vil gi tidligere fradrag, slik at betalingen av skatt utsettes og selskapenes likviditet bedres.
For å vurdere lønnsomheten av investeringer må kontantstrømmer fordelt over tid verdsettes med et av-kastningskrav som reflekterer systematisk risiko. I pe-troleumsskatten har selskapene sikkerhet for full verdi av skattefradragene. Det tilsier at avkastningskravet ved verdsetting av skatteverdien av fradragene settes til en ri-sikofri rente.
Når skatteverdien av investeringsfradragene (avskriv-ning samt friinntekt og rentefradrag) verdsettes med risikofri rente etter skatt, er selskapenes andel av inves-teringskostnaden etter skatt om lag 12 pst. med dagens regler, jf. anslaget for skatteutgift i vedlegg 1 til Prop. 1 LS (2019-2020). Som det fremgår av Prop. 113 L, øker selska-penes andel av investeringskostnaden etter skatt til 17 pst. med regjeringens forslag. I beregningene er det tatt utgangspunkt i en nominell risikofri rente før skatt på 2,5 pst., det vil si 1,95 pst. etter skatt.
Jeg viser til svaret på spørsmål nr. 1493, der selska-penes andel av investeringskostnaden etter skatt er be-regnet, med hhv. dagens regler og regjeringens forslag, forutsatt ulike avkastningskrav. Hvis beregningen foretas med et nominelt avkastningskrav etter skatt på om lag 6 pst., blir selskapenes andel av investeringskostnaden etter skatt om lag den samme med dagens regler og regjerin-gens forslag. Settes avkastningskravet høyere, vil selska-penes andel med regjeringens forslag bli lavere enn med dagens regler.
I disse beregningene er det skatteverdien av investe-ringsfradragene som verdsettes, ikke øvrig kontantstrøm.
Hvilket avkastningskrav selskapene anvender i verdset-ting av øvrig kontantstrøm, har ikke departementet over-sikt over. Det er selskapene selv som gjør kommersielle vurderinger av investeringer.
SPØRSMÅL NR. 1498
Innlevert 4. mai 2020 av stortingsrepresentant Trond Giske Besvart 11. mai 2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja
Spørsmål:
Hvordan vil statsråden bidra til at lag og foreninger får gitt et så godt idrettstilbud for barn og unge som mulig, innen-for innen-forsvarlige smittevernhensyn?
Begrunnelse:
Etter mange uker med passivitet, er det viktig at barn og unge får delta i fysisk aktivitet igjen. I FHIs råd fra mars i år heter det:
«Andelen barn som er rapportert med påvist infek-sjon, har så langt vært lav. Det kan tyde på at barn enten får milde symptomer, eller blir smittet i mindre grad. Det er framfor alt personer med symptomer som er smittsom-me, og barn får lite symptomer. Derfor er sannsynligvis barn mindre smittsomme enn voksne. I oppfølgingen av
personer med covid-19 i Norge, ser det ut til at barn i liten grad smitter andre.
Ved tidligere utbrudd med andre koronavirus (MERS og SARS), har også infeksjon sjelden vært rapportert blant barn.»
Disse funnene er bekreftet i senere studier, og erfarin-gen fra Sverige gir indikasjoner på lite utbrudd av smitte i barneskolene. Den lavere smittefaren blant barn har vært brukt som en del av begrunnelsen for at det er funnet forsvarlig å gjenåpne barnehager og skole for de yngste elevene. Spørsmålet er om dette også kan være en begrun-nelse for å kunne åpne for mer normal idrettsaktivitet i de samme gruppene, og hvilke smittefaglige rammer som eventuelt må settes for dette.
Vi vet at det er store geografiske forskjeller. Noen kommuner har ikke påvist smitte. Flere har tatt til orde
for at ulik tilnærming til hvilken aktivitet som kan drives i kommuner med mye smitte og kommuner med liten el-ler ingen smitte. Statsrådens vurderinger av dette vil være interessant.
NIF, særforbund, lag og klubber er ivrige etter å kom-me i gang. Men dette dreier seg først og fremst om alle de mange hundre tusen barn og unge som trenger aktiv fysisk aktivitet. Dette har også et folkehelseperspektiv.
Idrettsorganisasjonene har vist stor forståelse for behovet for smittevernregler og kommuniserer dette godt ut til den organiserte idretten. Da er det viktig at myndighetene går i god dialog med idretten for å finne fram til ordninger som klarer å sikre smittevernhensyn på en måte som er til minst mulig skade for denne gode samfunnsaktiviteten.
Idrettsorganisasjonene har også vist stor tålmodighet i en vanskelig økonomisk situasjon. Som kjent traff støtteord-ningen til bortfall av billettinntekter i liten breddeidret-tens problemer. Også derfor trengs dialog, så idretten kommer gjennom krisen med minst mulig skade.
Svar:
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) er vår desidert største barn- og
ungdomsor-ganisasjon. Som representanten Giske er godt kjent med, er det barne- og ungdomsaktiviteten i norsk idrett som i all hovedsak begrunner det statlige tilskuddet til NIF. Ikke bare fordi idretten gir et godt fysisk aktivitetstilbud, men ikke minst fordi lagene er viktige sosiale fellesskap i lokal-samfunnene våre.
Nettopp derfor er jeg veldig glad for at vi nå er der at vi har kunnet gjøre endringer i Covid-19 forskriften som medfører at organisert idrett ikke lenger er underlagt særlige forskriftsfestede restriksjoner. Dette vil gjøre det mulig for idrettslagene å trappe opp aktiviteten sin, og i gjennomføre treninger.
Som på alle samfunnsområder må en tillemping av restriksjoner skje kontrollert og forsvarlig. Helsedirek-toratet vil i dag komme med en veileder for idrett, med særlig vekt på hvordan barne- og ungdomsaktiviteten kan drives innenfor smittevernanbefalingene. NIF har vært framoverlent og løsningsorientert og har i samråd med helsemyndighetene tidligere utviklet kjøreregler som sik-rer at myndighetenes smittevernråd overholdes. Jeg har full tillit til at idretten vil håndtere dette på en god og for-svarlig måte også denne gangen.
SPØRSMÅL NR. 1499
Innlevert 4. mai 2020 av stortingsrepresentant Silje Hjemdal