Landskap, felles minne og fenomenologi

tøysekker. Felles for alle aktørene på båten når det kommer til ”perceptual space” er at alle opplever båtens bevegelse og at dette erfares kroppslig. ”Existensial space”

overskrider ”perceptual space” på den måten at det er ”(…) in a constant process of production and reproduction through the movements and activities of members of a group” (ibid). Mens ”perceptual space” er et senter for handling, er ”existensial space” i bevegelse. Slik jeg forstår det blir ”existensial place” stier og bevegelsesmøntrene om bord på båten. Disse stiene er til en viss grad knyttet til rang og tilhørighet;

lugarområdet for cateringpersonell gir meningen hvile/avslapping/frivakt, men kommer kapteinen ned til dette lugarområdet har ikke dette området samme mening for han.

Skal han søke mening hvile/avslapping/frivakt må han opp til dekk 6 til der han har sin lugar og oppholdssted uten å være på vakt. Den tredje ”space” er båtene hver for seg,

”the architectual space” som er ”the deliberate creation of space made tangible, visible and sensible”, som nevnt over den fysiske kostruksjon laget med en intensjon.

Forholdet mellom ”The Architectual space” og de to andre som nevnt, er at

arkitekturen (den fysiske konstruksjonen) skaper en struktur for handling (perceptual space), og produksjon og reproduksjon av bevegelsesmønstrene (existenstial space).

Det er dette som er gjør båten til et sosialt kart ved å beskrive båten både gjennom det fysiske rom, hendelser og handlinger.

”Det er folka som gjør båten” – men kanskje ikke alene

”Det er folka som gjør båten” var et omkvede både på Den Nye og Den Gamle

båten. I dette uttrykket lå det at folk om bord oppfatter at hverdagen på båten blir

formet av folkene (besetningsmedlemmene), i større grad enn at båtens konstruksjon

former hverdagen. Da jeg var i felten skjønte jeg umiddelbart hva som mentes med

uttrykket, for det var ulik stemning etter hvem som var der

og det var individers egenskaper som gjorde disse ulikhetene. Etter en stund på land blir jeg mer og mer overbevist om at det ikke bare er folka som gjør båten, men at omgivelsene også er med og former organisasjonen og folka. Med andre ord; der forekommer en dialektikk mellom omgivelsene, folka og organisasjonen under ett. Denne dialektikken er ulik på de to båtene som er sammenlignet og det er den som gjør ulikhetene tydelige. Uansett om det er en ny eller gammel båt eller om det er folka som gjør båten eller ei, er båten et avgrenset handlingsrom for de som er der til en hver tid (ref. total institusjon i

kapittel 1). På samme tid som det også ble sagt på Den Gamle båten at det er ”dette som er den virkelige Hurtigruta. På nybåtan er alt så industrialisert og de har ingen kontakt med hverandre om bord, de er for store. Den Gamle er mykje meir intim av seg”. På Den Nye er omkvedet at ” det her e den beste båten å jobb på. Den Gamle er det bare slit og krangel. Vi kaller det Krigsskipet”. Båtene er med og forklarer, i

egenskap av utforming, materiell konstruksjon og tekniske hjelpemidler, hvilke relasjoner de ulike gruppene og aktørene har om bord til sitt sted. Den materielle konstruksjonen er, etter mine data å dømme, en del av skapelsen av sosiale

relasjoner. Mine data støtter Tilley (Tilley 1994) sine påstander om at ”Consequently, place is fundamental to the establishment of personal and group identities and the formation of biographies” (Tilley 1994:18) På Den Gamle båten gir besetetningen tydelige referanser til størrelsen på båten, og at i det som er uttrykt over (bl.a. intim) ligger også en kommentar til utformingen av båten. På Den Gamle er det mye mer ytre dekk hvor besetningen kan komme seg ut i frisk luft og med det er dekket en uformell møteplass på tvers av rang. Den Nye er mer lukket og det er kun et dekk å gå ut på, nemlig dekk 5. Det er for langt vekk fra der hvor folk jobber til at de går opp for å ta seg

10Referer til utskifting av folk med 22 dager på og 22 dager av.

en kaffe på rekka med medarbeiderne sine. Uttrykket om at det er folka som gjør båten kan ikke stå alene for det er like mye båten og konstruksjonen som gjør folka.

På Den Gamle var størrelsen på båten et tema, der mente de at det var størrelsen og utformingen av Den Gamle typen båter som var med å gjøre arbeidsmiljøet det de kalt ”mer intimt”. Med i intimt mente de at det var kortere avstander på båten som gjorde at alle om bord treffes. På Den Nye var det mer segregerte arbeidsgrupper i den forstand at de som jobbet sammen holdt mer i sammen, en gruppe som skilte seg ut slik var kokkene på Den Nye båten, de spiste sin egen mat i spisesalen når gjestene var gått, hadde sin egen lille messe ved byssa, og var lite å se nede i messen. Båten var såpass stor at man ikke nødvendigvis traff alle på båten, det kunne gå dager før man oppdaget at det hadde vært utskifting på en stillingspost. På begge båtene var det uformelle samlingspunkt utenom de som er definerte samlingspunkt, for eksempel i pantry og på rekka utenfor byssa på Den Gamle båten.

Hierarkiet på båten er, som sagt, styrt av halvmilitære ideer om rang. Det er mange måter hierarki kan defineres ut fra; det ligger i stillingsbeskrivelsen hvor man tilhører, det er definert eksplisitt i klær

, men også hvilket handlingsrom hver aktør har, hvilke steder som blir brukt på båten av de ulike aktørene og hvor de bor. Steder konstituerer dermed rang fordi stedene gir ulik mening i forhold til hvilken

rangtilhørighet aktøren har i hierarkiet. Jeg vil derfor forsøke å beskrive båtene rent fysisk for så å vise hvor de ulike rangklassifikasjonene i hierarkiet blir uttrykt i sted, og de ulike relasjonene til steder på båten. Det er ulikt bevegelsesmønster etter rang, og ulik oppfatning av det å ”være på”, med andre ord; gitr dette ulik mening. Båten i seg

11Se kapittel 6

selv kan sees som et landskap, og båten innholder ulike lokaliteter som igjen utgjør et

sosialt kart.