Innenfor samfunnsfaglige temaer er de etiske forbeholdene noe som skal og bør stå svært sentralt, spesielt med tanke på at mennesker står i fokus. I dette kapittelet skal det derimot sees på de etiske perspektivene som kan knyttes til oppgavens metode, metodens kvalitet og gyldighet. Datamaterialet i samfunnsvitenskapelig forskning må sees på i
sammenhengen med hva den i utgangspunktet skal brukes til, der den i dette tilfelle har som hensikt å besvare problemstillingen. Kvaliteten på materialet har innvirkning på hvor egnet dataen er for å belyse det forskeren ønsker å få svar på (Grønmo, 2016, s.238).
3.8.1 Validitet
Validitet handler om dataens gyldighet ovenfor problemstillingen som skal utforskes.
Dersom dataen som samles inn har resultert i informasjon som er relevant for
problemstillingen anses validiteten som høy. Validiteten viser hvor godt materialet samsvarer med intensjonen for undersøkelsen. Den kan bidra i forskningsprosessen ved å vise hvor hensiktsmessig fremgangsmåten for innsamlingen er og dermed en sentral del av
undersøkelsen gjennom hele innsamlingen. Avhengig av hvordan undersøkelsesopplegget er vil validiteten være mellom høy eller lav og gir dernest utrykk for hvor godt innsamlingen er strukturert (Grønmo, 2016, s.241-242). Med bakgrunn i dette kan man beskrive validitet som et verktøy for å se hvorvidt forskningen i denne oppgaven samsvarer med virkeligheten. For at undersøkelsesopplegget skal være av høy validitet er det viktig at det er strukturert og har et klart mål med innsamlingen av data. For å oppnå dette har jeg benyttet meg av data som direkte omhandler seksualundervisning, dens formål og nytte, samt søkeord som direkte rettes mot problemstillingen. Intensjonen med oppgavens forskning samsvarer i stor grad med materialet som er samlet inn og på bakgrunn av dette anser jeg validiteten som høy.
3.8.2 Reliabilitet
Reliabilitet sier noe om dataens pålitelighet. Dersom undersøkelsen og innsamlingen viser pålitelig data betyr dette at reliabiliteten er høy. Samsvaret mellom datasettene gjennom kontinuerlige innsamlinger viser reliabiliteten som kommer frem. Desto høyere reliabilitet,
desto høyere samsvar finnes. Det kan være utfordrende å gjennomgå de samme fenomenene ettersom samfunnsmessige fenomener er dynamiske og endrer seg ofte. På samme tid er undersøkelsene komplekse og dette gjør at det ikke alltid er mulig med flere gjennomganger, spesielt når dette gjelder kvalitative data. Hvordan undersøkelsen er strukturert og hvordan innsamlingen blir utført har stor påvirkning på reliabiliteten i forskningen, på lik måte som validiteten (Grønmo, 2016, s.240-241). Det kan være utfordrende å være helt sikker på at data er helt pålitelig. For å forsøke å få mest mulig pålitelig data har jeg lagt stor vekt på offisielle dokumenter og tekster som blir publisert av statlige organer og velkjente og anerkjente organisasjoner. Samtidig har jeg sett på flere tekster gjennom forskningsprosessen for å sikre at de valgte tekstene er de mest aktuelle. Oppgavens innsamlingsprosess anses som strukturert ved at det blir anvendt et strukturert søk og at forskningen på fenomenet har ikke utviklet seg i så stor grad at de valgte tekstene ikke er like gjeldene som i begynnelsen av innsamlingen.
3.8.3 Etikk
Forskning som omhandler mennesker refereres til som samfunnsforskning, der alle objektene er mennesker slik forskeren selv er. Utfordringer som kan oppstå i møte med dette er blant annet at mennesker har egne meninger og oppfatninger om seg selv og om andre.
Disse meningene og oppfatningene de ulike menneskene har er dynamiske og vil stadig være i endring, og bør anerkjennes av forskeren. Ettersom forskere selv er en del av samfunnet må også de være ansett som deltakere og dette må tas hensyn til uavhengige om de er passive eller aktive deltakere i forskningen (Johannessen, m.f., 2016, s.27). Ved at det forskes på et samfunnsmessig fenomen er det nødvendig å ta høyde for at mine egne meninger og tanker rundt temaet eksisterer og kan påvirke fokuset i forskningen. Det forsøkes å opptre mest mulig objektiv, selv om ens egne meninger vil påvirke hva som ønskes å få ut av forskningen.
Det er forskerens ansvar å følge anerkjente forskningsetiske normer i alle fasene av forskningsprosessen (Kunnskapsdepartementet, 2020).
Forskerens forforståelse bør og skal i utgangspunktet ikke påvirke forskningen, men det kan være umulig å være helt objektiv i samfunnsforskning ettersom man selv er en del av samfunnet. Selv om man ikke kan opptre helt objektiv er det viktig at forskeren er
oppmerksom og bevisst på ens påvirkningskraft og hva dette kan bety for forskningen. Man kan på samme tid se til forskningsetiske prinsipper for å sikre seg at forskningen i størst mulig
grad er etisk forsvarlig. Den nasjonale forskningskomite for samfunnsvitenskap og humaniora har utviklet forskningsetiske retningslinjer som en mal for hvordan forskeren skal opptre:
informantens rett til selvbestemmelse og autonomi, forskerens plikt til å respektere
informantens privatliv og forskerens ansvar for å unngå skade (Johannessen m.f., 2016, s.85).
Informantens rett til selvbestemmelse og autonomi henviser til at de menneskene som deltar i undersøkelser skal selv bestemme over sin deltakelse. Det er nødvendig at de gir informert og frivillig samtykke (Johannessen m.f., 2016, s.85-86). Dette gjelder ikke direkte min egen forskning, men dersom forskningen benytter seg av tidligere undersøkelser som personer har deltatt i er det nødvendig å se på. Det er ikke nødvendig få samtykke fra deltakerne eller forskerne, men jeg må forsikre meg om at forskningen har vært etisk forsvarlig og benytter seg av deltakere som har gitt samtykke. I kompetansemålene er det ingen deltakere slik det ville vært i en studie, dermed vil ikke det være nødvendig å se på om denne kilden har deltakere med samtykke. En måte for å sikre at deltakerne i studier har gitt samtykke er å se på forskning gjennomført av anerkjente, troverdige og legitime forskere.
Kildene som brukes som empiri i denne oppgaven er fra WHO og Helse- og
omsorgsdepartementet, et offisielt organ av den norske stat. I strategien fra Helse- og omsorgsdepartementet legges det frem blant annet aborttall og antall HIV-smittede. Dataen deres baseres på informasjon fra Folkehelseinstituttet. FHI henter igjen sine aborttall fra Abortregistre og er ansvarlige for statistikken. De forklarer at registret er regulert i ulike hjemler i lovverket og baseres på innrapportering fra sykehus (Folkehelseinstituttet, 2015, s.4). Ved å spore de ulike studiene så langt tilbake som det er mulig er det en god måte å forsikre seg at de etiske forbeholdene er tatt hensyn til og at deltakerne har gitt samtykke.
Forskerens plikt til å respektere informantens privatliv handler om at individer skal ha rett til å selv bestemme hvem de slipper inn i livet sitt og hva som kommer ut av deltakelsen.
Deltakerne i forskningen skal kunne bestemme hva forskeren får tilgang på og om den skal gjøres tilgjengelig for offentligheten. Det er kritisk at forskeren ivaretar konfidensialiteten og ikke gir ut personopplysninger om vedkommende eller skriver noe som kan identifisere de (Johannessen, m.f., 2016, s.86). På samme måte som deltakernes rett til selvbestemmelse vil dette ikke direkte gjelde min forskning, men jeg må likevel ikke omtale individer på en måte som kan identifisere de for offentligheten. På bakgrunn av dette brukes det ikke forskning som omtaler enkeltpersoner, men heller grupper med mennesker. Det gjør at det enklere ivaretar personers rett til privatliv.
Forskerens ansvar for å unngå skade relateres spesielt til medisinsk forskning, men er fortsatt aktuelt for samfunnsvitenskapelige undersøkelser. For at deltakerne skal unngå mest mulig belastning må forskeren være forsiktig når forskningen gjelder sensitive og følsomme temaer (Johannessen, m.f., 2016, s.86). Denne retningslinjen kan i noen grad relateres til min forskning. Undersøkelsen inkluderer seksualitet, som anses å være et sensitivt tema
(Utdanningsdirektoratet, 2011, s.42). Forskningen inkluderer ikke direkte kontakt med noen av deltakerne i eventuelle undersøkelser og forskning, men det er nødvendig at det tas hensyn til de tidligere deltakerne og hvordan deres opplevelse var. Samtidig påstår jeg at sensitive temaer kan påvirke de som leser forskningen og det anses som viktig å presentere forskningen på en måte som ikke negativt påvirker leseren.