Skolen er pliktig gjennom lovverket til å tilrettelegge for læring, dette omfatter blant annet sikring av trygge omgivelser, tilrettelegge for sosial tilpasning og fremming av motivasjonen. Å tilrettelegge for læring kan også kreve økt fokus på betydningen av lærerrelasjonene. Dette grunnet den sentrale rollen lærerrelasjonen har for ivaretagelse av rammene for gode læringsmiljøer.
1.3.1 Nasjonale mål for skolen
I § 1-1. i opplæringsloven heter det at ” Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast”. Etter § 9 A-2 fremkommer det at alle elever har rett til et trygt skolemiljø der helse, trivsel og læring fremmes.
Skolens personal pliktes å gripe inn ved krenkelser av elever § 9 A-4., dette gjelder også ved krenkelser påført av annet personell ved skolen etter § 9 A-5 (Opplæringslova, 1998).
Disse lovtekstene innebærer en særlig plikt ved lærerens rolle som læringsfremmede og beskyttende.
Unges manglende tilpasning og trivsel i skolen kan sees i sammenheng med frafallsrisiko (Aase, Bentsen, & Møller, 2015. s.75). I Stortingsmelding 44 fremkommer det at lærerens kompetanse ansees å være den høyest betydningsfulle faktoren for å motvirke frafallsrisiko i skolen og at det derfor satses på å heve denne kompetansen fremover (Kunnskapsdepartementet, 2009. S.11). Videre kan satsing på å motvirke frafall både være viktig for samfunn og enkeltindivider fordi det kan bidra til at flest mulig deltar i arbeidslivet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013. S.9). Samtidig vil det kunne være økt frafallsrisiko for unge som opplever utsettelse for flere risikofaktorer samtidig, dette kan omfatte svake relasjoner til familien, eller på skolen (Aase, Bentsen, & Møller, 2015.
s.8). Det kan være viktig å merke seg at frafallsrisikoen kan påvirkes av flere faktorer gjennom flere år, og tidlig innsats for å motvirke disse kan være nødvendig (Wollscheid, 2010).
Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en plan for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring nasjonalt.
”Målgruppen i Program for bedre gjennomføring er både elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående opplæring, og ungdom mellom 15 og 21 år som står utenfor opplæring og arbeid”.
Programmet legger føringer for de regionale tiltakene som bør iverksettes med sikte på å begrense frafallet (Kunnskapsdepartementet, 2016).
1.3.2 Fylkeskommunens regionale mål
Hovedmålet i fylkeskommunens regionale handlingsplan lyder som sådan:
”Alle unge skal mestre overgangen til voksenlivet, målt som gjennomføring av videregående utdanning og redusert bruk av trygdeordninger blant unge”.
(Telemark fylkeskommune, 2017).
Dette hovedmålet bygger på de nasjonale målene etter Ny Giv. Dette er en nasjonal handlingsplan for å motarbeide frafall fra videregående skoler. I denne satsningen fokuseres det særlig på skolefaglig prestasjoner hos elevene og tidlig intervensjon for elever på 10 trinn på ungdomskolen (Kunnskapsdepartementet, 2014). Denne masteravhandlingen er skrevet med tilskudd fra fylkeskommunen og inngår som en del av det regionale arbeidet for å forebygge frafall og fremme helse blant ungdom i fylket.
Telemark Fylkeskommune har videre utarbeidet en regional plan for oppvekst og kompetanse. Denne planen tar til sikte å legge til rette for gode oppvekstvillkår og opplæringstilbud for unge og voksne, både i og utenfor arbeidslivet, og på både formelle og uformelle opplæringsarenaer. Planens innrettes mot fire satsningsområder for livslang læring. Satsningsområdene omfatter blant annet tidlig innsats og tar sikte på å bedre gjennomføringen av videregående utdanning og å bedre læringsutbyttet i skolene (Telemark Fylkeskommune, 2015).
1.3.3 Lærerprofesjonens etiske krav
Undervisningspersonell kreves å følge etiske retningslinjer for sin praksis. Ifølge lærerprofesjonens etiske plattform skal lærerne ivareta elevene med fokus på respekt og likeverd for ”den enkeltes egenart og personlige integritet”. Videre bygger arbeidet ”på
verdier og prinsipper nedfelt i universelle menneskerettigheter, spesielt FNs konvensjon om barnets rettigheter”. I tillegg fremkommer det at ”etisk bevissthet og høy faglighet er
kjernen i lærerprofesjonens integritet er avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning” (Utdanningsforbundet, 2012).
Etikk kan betegnes moralsk teori, som krever systematisk refleksjon over moralsk atferd.
Etikken er underlagt en sosial dimensjon ved erkjennelsen om at menneskelivet er sammenvevd av ulike nære og fjerne relasjoner. Samtidig er etikken formet av refleksjonen og tanken over hva som defineres som verdifullt, og rett eller galt i møte med andre mennesker (Ohnstad, 2016. s.15). Lærerprofesjonen samfunnsmandat medfører et ansvar fordi lærere står i en posisjon til å kunne påvirke elevene i bestemte retninger. Relasjonen mellom lærer og elev er asymmetrisk og krever derfor særskilt bevissthet over påvirkningspotensialet ved denne maktposisjonen. Undervisningens etiske anliggende omfattes både av bevissthet over det asymmetriske maktforholdet og lærerens målrettede valg som medfølger målrettet aktivitet for eleven. Dette omfatter videre at aktiviteten skal være til det beste for eleven her og nå, samt i fremtiden (Ohnstad, 2016. s.10).
Opplevelsen av å bli satt utenfor, få kjeft, eller bli irettesatt kan få særlig betydning for eleven ved det asymmetriske maktforholdet mellom en lærer og en elev. Utsettelse for ignorering, maktmisbruk eller ironi kan oppleves som en krenkelse for eleven. Særlig ved uønskede henvendelse fra læreren i et klasserom med mange tilskuere kan dette oppleves som krenkende. Ved for autoritær lærerstil kan dette virke mot sin hensikt og oppleves som unødvendig maktutøvelse for eleven (Ohnstad, 2016. s.104-108).
1.3.4 Faglig relevans
Internasjonal forskning viser at sosial støtte og forholdet mellom elev og lærere er viktig for elevers motivasjon i skolen. Elevenes opplevelse av støtte fra lærerne kan tendere til å synke i takt med alder. Tiltros for et økende fokus på denne relasjonen de siste årene, kan det foreligge ytterligere behov utredning for å berike forståelsen av fenomenet (Federici & Skaalvik, 2013). Ved en forskningsrapport utgitt av Markussen, Froseth, og Sandberg (2011) fremkommer det at sosial bakgrunn og tidlige skolefaglige prestasjoner kan sees i sammenheng med fenomenet frafall. Det fremkommer videre at skolens struktur kan være bidragende til å motvirke fenomenet og utjevne forskjellene spesielt ved å imøtekomme de ulike nivåene hos elever tidlig i utdanningsløpet (Markussen, et al., 2011. s.240-241). I doktoravhandlingen til Krane (2017) fremkommer det sammenhenger mellom frafallsrisiko og negative lærerrelasjoner. Samtidig som gode
lærerrelasjoner kan være en beskyttende faktor for frafallsrisiko. Videre fremkommer det at lærere opplever at kravet til lærerrollen som omsorgsrolle har økt og at dette kan by på utfordringer. Særlig gjelder dette tilknyttet elevers psykiske vansker og opplevelsen lærerne har av å mangle kompetanse på dette området (Krane, 2017. s.49-63).
1.3.5 Samfunnsnormer og konsekvensene frafallet kan medføre
Ved å falle fra i skolen kan elevene stå i fare for ekskludering og marginalisering i samfunnet. Samfunnsnormene kan assosierer frafall med negative egenskaper hos de som ikke mestrer noe individene er ment å kunne mestre og således plassere ansvaret hos de som faller fra (Frønes & Strømme, 2014. S.30-31). Dette tiltros for at frafallet kan henge sammen med flere forhold utenfor individet, som individet ikke råder over. Frafall fra videregående kan medføre videre uteblivelse fra arbeidsmarkedet og øker sjansene for fremtidig uføretrygd. Det kan også medføre reduksjon i levekår og helsen gjennom livet (Hernes, 2010. s.7). Disse forholdene er bidragende til å danne grunnlaget for aktualiteten i denne masteravhandlingen.