I litteraturgjennomgangen over har jeg vist at mange ulike faktorer kan øke frafallsrisikoen (Overland & Nordahl, 2013. s.143-146; Hernes, 2010. s.10-13;
Markussen, et al., 2011. s.227-229). Her vil den avhengige variabelen frafallsrisiko omfatte de av elevene på yrkesrettede utdannings programmer som besvarte spørsmålet om de hadde hatt tanker om å slutte på videregående. Videre velger jeg å rette et særlig fokus på lærerrelasjoner grunnet dualiteten denne relasjonen representerer. Læreren innehar en rolle som vil kunne ha betydning for elevenes mulighet til å lykkes med sine skolefaglige prestasjoner og samtidig kan lærerens motiverende rolle påvirke elevene til å fortsette tiltros for utfordringene som presenteres. Nedenfor presenterer jeg flere ulike indikatorer for elevenes lærerrelasjoner, som da utgjør de viktigste uavhengige variablene i den kvantitative studien. I tillegg vil jeg undersøke hvordan frafallsrisiko også kan ha sammenheng med forelderrelasjoner og jevnalderrelasjoner. I den multivariate undersøkelsen vil disse variablene trekkes inn i egne modeller slik at jeg både får undersøkt betydningen av lærerrelasjoner uavhengig av hvordan elevenes foreldre- og jevnalderrelasjoner er, samtidig som jeg også får fram betydningen av disse for frafallsrisiko. I tillegg vil jeg kontrollere for elevenes skulking, kjønn og sosioøkonomiske bakgrunn.
4.9.1 Operasjonalisering av frafallsrisiko
De spørsmålene som blir benyttet som både avhengig og uavhengige variabler er gjennomgående tilknyttet elevenes egne opplevelser av forholdene og har således et indre perspektiv på elevenes egne tanker. Indikatoren for den avhengige variabelen frafallsrisiko vises her i Tabell 1. Spørsmålet omhandlende tanker om å slutte på videregående vil bli benyttet som indikator for andelen unge på yrkesrettede
utdanningsprogrammer på videregående som kan sies å ha en risiko for å komme i frafallsposisjon. Definisjonen av frafallsrisiko vil avgrenses til å omfatte gjeldende spørsmål fordi dette spørsmålet kan regnes å tydeligst fremstille elevenes egne tanker om sin egen frafallsrisiko.
Den avhengige variabelen Frafallsrisiko omfatter de av elevene på yrkesrettede utdannings programmer som besvarte spørsmålet om de hadde hatt tanker om å slutte på videregående, og frafallsrisiko operasjonaliseres ved at jeg lager en kategori bestående av dem som svarte ”ja, men sjeldent”, ”ja, av og til” og ”ja, ofte.
Spørsmålet ”tanker om å slutte på videregående” gir ikke klart bilde av hvilke elever som kommer til å slutte, men indikerer i stedet at dette er et tema de ofte har tanker rundt. Selv om også andre spørsmål i undersøkelsen kan benyttes til å kartlegge ulike aspekter av frafallsrisiko vil de ikke kunne sees direkte i sammenheng med denne risikoen, men kun være indikatorer på kjennetegn som har en kjent forbindelse med frafall. Ytre faktorer som kan sees i sammenheng med frafallsrisiko omfatter blant annet skulking, kjønn, sosioøkonomiske bakgrunn, eller tidligere karakterer. Alle disse faktorene kan være usikre indikatorer på frafallsrisiko, men det er kun spørsmålet tilknyttet elevenes egne tanker som kan representere dimensjonene ved elevenes egne opplevelser av sin situasjon.
En alternativ variabel som kunne blitt benyttet er spørsmålet ”Tror du at du kommer til å gjennomføre videregående?”. Dette spørsmålet kan ses som en indikator på framtidsutsikter og håp om fremtiden og velges å ikke benyttes fordi frafallsrisikoen her avgrenses til tanker elevene har om sin situasjon i nåtid.
I Tabell 1 blir besvarelser av spørsmålet ”tanker om å slutte” besvart med ”vil ikke svare”
ikke bli regnet med, da disse besvarelsene ikke er relevante for å indikere frafallsrisiko.
dette utgjør i alt 27 og 3%(tabell 11) av elvene som besvarte sprømålet. Besvarelsene ”Ja, men sjeldent”, ”Ja, av og til” og ”Ja, ofte” blir sammenslått til verdien 1 for ”har tanker om å slutte” i variabelen for frafallsrisiko i den logistiske regresjonsanalysen senere i oppgaven.
Tabell 1 viser inndelingen for frafallsrisiko til regresjonsanalysen.
Teoretisk begrep
Variabler Spørsmålsformulering Verdier Operasjonalisering i regresjonsanalysen
Tabell 2 viser den
opprinnelige frekvensfordelingen i utvalget for den avhengige variabelen ”tanker om å
slutte på videregående”.
Nettoutvalget i analysen vil altså bestå av de 915 personene som har besvart spørsmålet
”tanker om å slutte på videregående” med besvarelsene ”nei, aldri”, ja, men sjeldent”, ”ja, av og til” og ”ja, ofte”.
4.9.2 Operasjonalisering av lærerrelasjoner
Besvarelser på spørsmålene ”Tilbakemeldingene jeg får fra lærerne er vanligvis forståelige”, ”Lærerne mine bryr seg om meg” og ”Hatt en voldsom krangel med en lærer (de siste 12 månedene)” vil bli benyttet som uavhengige variabler som representerer indikatoren lærerrelasjoner. Tabell 3 viser operasjonaliseringen av lærerelasjoner. Jeg velger å gjøre alle de tre variablene om til dummyvariabler, dette betyr at hver av dem har kun to verdier ”0” og ”1”. Ved denne sammenslåingen mistes noe informasjon og variasjon i besvarelsene, men dette vil gjøre analysen mer oversiktlig. Videre vil dette bli benyttet i regresjonsanalysen.
Indikatorer for lærerrelasjoner vises her i Tabell 3.
Teoretisk begrep
Variabler Spørsmålsformulering Verdier Operasjonalisering i regresjonsanalysen
og sammenslåing av Lærerrelasjon Lærer bryr seg Er du enig eller uenig i
følgende utsagn om
Lærerrelasjon Lærerkrangel Har du gjort eller opplevd noe av dette det siste året (de siste 12 månedene)? -
Forholdet mellom den avhengige variabelen frafallsrisiko og de tre uavhengige variablene for lærerrelasjoner vil bli kontrollert mot flere kontrollvariabler for å undersøke om eventuelle sammenhenger mellom lærerrelasjoner og frafallsrisiko eventuelt kanskje skyldes andre, bakenforliggende forhold. Disse forholdene vil i denne sammenhengen operasjonaliseres med foreldrerelasjoner og jevnalderrelasjoner. Videre vil også skulking, kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn bli undersøkt fordi disse faktorene har en kjent og etablert sammenheng med frafallsrisiko.
Disse kontrollvariablene benyttes for å sjekke om eventuelle sammenhenger mellom lærerrelasjoner og frafallsrisiko egentlig kan skyldes andre forhold, med andre om de er spuriøse og skaper illusjonen av falske sammenhenger.