Forståelsen av forskningsspørsmålet ved å undersøke det meningsbærende ved individers opplevelser av ulike fenomener er en viktig del av kvalitativ metode (Befring, 2007. s.36-37). Kvalitativ metode består ofte av deltagende observasjon, åpne intervjuer eller skriftlige språkanalyser. Denne metoden bygges ofte på hermeneutikken, der en forsøker å fange og fortolke aktørforståelsen ved bruk av teoretiske perspektiver. Videre kan denne metoden bygge på fenomenologiske perspektiver, der en forsøker å sette fokus på aktørenes egne opplevelser av sine liv (Befring, 2007. s.180-182).
4.2.1 Etnografisk tilnærming
Ved denne studien benyttes den fenomenologiske tilnærmingen gjennom etnografiske
beskrivelser. Etnografi innebærer systematisk koding og kategorisering av intervjumateriale. Ved slike tilnærminger er hensikten ofte å fange fortellinger, eller narrativer, fra informantene, som en mest mulig sammenhengende beretning. Videre kan analyser av begreper og enkelte deler av fortellingene fremheves som særlige viktige for videre å drøfte dette i forhold til forskningsspørsmålene (Grønmo, 2016. s.376-379). Ved den etnografiske tilnærmingen vil fokuset ligge ved å beskrive og tolke sosiale og kulturelle strukturen i de mellommenneskelige relasjonene. Denne teorien baserer seg på kulturell sosial antropologi. Dataene som innsamles er primært observasjoner og intervjuer over lengre perioder (år). Dataanalysen baserer seg på beskrivelse av data, analyse av data og tolkning av data. I sin narrative form omfatter dette beskrivelser av de kulturelle atferdene til individer (Creswell, 1998. s.58-65).
Etnografisk analysearbeid bygger først og fremst på det beskrivende språket til det som studeres. Fortellingene til intervjuobjektet oversettes til leseren gjennom den som utfører analysearbeidet og formidler fortellingene (Spradley, 1979. s.21-22). Analysearbeidet omfatter en systematisk tilnærming for å analysere ulike deler av et fenomen for videre å se de ulike delenes forhold til hverandre. Ved analysearbeidet bør en forsøke å plukke ut de meningsbærende detaljene ved historiene og deres faktiske betydning for informanten (Spradley, 1979. s.92-95). En etnograf vil forsøke å oppdage og beskrive et kulturelt meningssystem som mennesker benytter for å organisere oppførselen og fortolke opplevelser. Denne forståelsen innebærer oftest en bruk av symboler. I dette innebærer etnografien en studie av kulturelle meningssystemer (Spradley, 1979. s.173).
Det bør foreligge tre grunnprinsipper for analyser av etnografiske intervjuene. Det første prinsippet hentyder til at de mellommenneskelige interaksjonene er organisert i en viss grad av struktur. Det andre prinsippet viser til at de mellommenneskelige interaksjonene både er formet av kontekstene de befinner seg i og av kontekstuelle fornyelser. Det tredje prinsippet omhandler betydningen av alle mellommenneskelige interaksjoner. Der viktige elementer i interaksjonene ikke blir betegnet som uorganisert, tilfeldig, eller irrelevant (Flick, 2014. s.85). Det viktige ved analysearbeid med slike intervjuer vil bli å få med hva elevene velger å fortelle. Samtidig vil en kunne finne viktige elementer ved det informantene velger å la være å fortelle, kun fortelle deler av, eller informantenes egne tolkninger av situasjoner de forteller om.
Datamaterialet i avhandlingen består både av individuelle etnografiske intervjuer og observasjonsbeskrivelser. Intervjuene er gjennomført med utgangspunkt i en metode som
kalles ”den indirekte metoden”, der både spørsmål og svar utvikler seg ut fra informantens egne fortellinger (Moshuus & Eide, 2016). Etnografiske intervjuer kan betegnes som en indirekte tilnærming hvor en engasjerer informanter i samtaler der både spørsmål og svar utvikle seg ut fra informantenes egne fortellinger. Alle informantene ble valgt ut på bakgrunn av risiko for å falle fra og forlate utdanningen (Bunting & Moshuus, 2017).
4.2.2 Sekundæranalyse
Denne studien regnes for å være en sekundæranalyse. Dette kan betegnes som et analysearbeid som er foretatt på allerede foreliggende datamateriale (Grønmo, 2016.
s.150). Denne metoden benyttes oftest ved kvantitative studier. Dette fordi ved kvalitative studier kan observasjoner som forskeren gjør underveis i intervjuet være regnet som relevant informasjon og en del av datamaterialet. Ved sekundæranalyse av kvalitative data vil detaljerte feltnotater kunne kompensere for observasjoner (Grønmo, 2016.
S.149). Dette fordi ved kvalitative studier kan observasjoner som forskeren gjør underveis i intervjuet være regnet som relevant informasjon og en del av datamaterialet.
4.2.3 Det kvalitative analysearbeidet
Ved analysearbeidet organiseres de to transkriberte tilsammen syv intervjuene fra to informanter for å få frem implisitte detaljer og meninger i fortellingene (Thagaard, 2011.
s.37-38). Det viktige ved analysearbeidet vil være å få frem elevenes egne opplevelser av sine livshistorier (Cresswell, 1998. s.51-52). Informantene er valgt på bakgrunn av deres fortellinger om relasjonene til sine lærere. Bakgrunnen for at nettopp disse to er valgt er ikke at disse informantene forteller om spesifikke detaljer ved lærerrelasjonen, men derimot at elevene forteller om en slik relasjon.
Lærere defineres primært som de som faglig underviser på skolen. Sekundært vil også voksenpersoner som elevene møter i sine praksisopphold kunne ha betydning. Dette fordi relasjonene elevene har til disse voksenpersonene også er relevante for deres opplevelse av anerkjennelse og kan sidestilles med betydningen læreposisjonen kan ha. Informantene blir beskyttet ved bruk av fiktive navn og vil benevnes som ”Tor” og ”Åse”.
Informasjon informantene deler som kan gjøre de gjenkjennelige vil ikke bli presentert i avhandlingen. Informantene er på forhånd informert om hensikten med intervjuene.
I henhold til den etnografiske metoden blir informantene stilt åpne spørsmål innledningsvis i intervjuene. Videre stiller intervjueren oppfølgingsspørsmål til det
informantene forteller med lite føringer for hva elevene skal fortelle. Dette for at informantene skal kunne fortelle det som oppleves som viktig for sine livshistorier.
Forhold tilknyttet deres frafallsrisiko blir ikke direkte fokusert på fra intervjuerens side (Spradley, 1979). Uforutsette hendelser kan oppstå i slike former for intervjuer som kan gi viktig informasjon som kanskje ikke ville kommet frem i et skjematisk intervju. Disse uforutsette hendelsene kan bidra til å bryte opp tolkningene våre, ved å endre fokuset i intervjuet og intervjueren kan inviteres inn i informantens virkelighet (Moshuus & Eide, 2016). Det meningsbærende ved historiene vil analyseres ved bruk av etnografisk tilnærming. Ved analysearbeidet vil det forsøkes å ta utgangspunkt i subjektive opplevelser for å oppnå en rikere forståelse av det meningsbærende ved informantenes livshistorier (Thagaard, 2011. s.37). Ved denne metoden vil analysearbeidet bestå i å analysere hvordan informantene skaper en forståelige verden for seg selv (Aakvaag, 2012. s.76-77). I kapittel 7 vil informantenes opplevelser av interaksjoner og de relasjonelle forholdene de har til sine lærere bli presentert. I kapittel 8 vil funnene bli analysert.