6.2.1 Modell 1 Lærerrelasjoner
Regresjonsmodellen viser i modell 1 i tabell 10 at elever som opplever at lærerne ikke bryr seg om dem, eller som krangler med lærer har en statistisk signifikant høyere sannsynlighet for å opptre med frafallsrisiko sammenliknet med elever som opplever at lærerne bryr seg om dem eller ikke krangler med læreren. Det samme gjelder for elever som opplever uforståelige tilbakemeldinger fra lærer, men her er ikke OR like høy som de to foregående variablene. Elever med slike dårlige lærerrelasjoner som er undersøkt her, har altså en høyere sannsynlighet for å opptre med frafallsrisiko.
Elevenes opplevelse av at lærere ikke bryr seg
Sannsynligheten for å ha tanker om å slutte på skolen dobles, dersom eleven opplever at læreren ikke bryr seg, sammenlignet med dersom de opplever at læreren bryr seg. Funnene i modell 1 viser også 3,05 ganger større sannsynlighet for å opptre med frafallsrisiko ved opplevelsen av at lærerne ikke bryr seg.
Krangel med lærer
Opplevelsen elevene har av å krangle med sine lærere kan sies å ha signifikant sammenheng med fenomenet frafallsrisiko. Det er 2.24 ganger større sannsynlighet for å opptre med frafallsrisiko ved opplevelsen av å krangle med lærer.
Uforståelig tilbakemeldinger fra lærere
Opplevelsen elevene har av å få uforståelige tilbakemeldinger fra sine lærere kan sies å ha en viss sammenheng med fenomenet frafallsrisiko. Det er 1.6 ganger større sannsynlighet for å opptre med frafallsrisiko ved opplevelsen av å få uforståelige tilbakemeldinger fra sine lærere.
6.2.2 Modell 2 Foreldrerelasjoner og jevnalderrelasjoner
Betydningen for lærerrelasjoner
Når vi tar hensyn til forelderrelasjoner og jevnalderrelasjoner i modell 2 så reduseres effekten av lærerrelasjoner. OR synker ved de tre variablene for lærerrelasjoner.
Reduksjonen gjør seg spesielt gjeldende på variabelen opplevelsen av uforståelige tilbakemeldinger fra lærer, hvor variabelen blir insignifikant ved innføringen av
kontrollvariablene. Dette vil si at lærerrelasjonene og betydningen for elevenes frafallsrisiko som vist i modell 1, har noe sammenheng med foreldrerelasjoner og jevnalderrelasjoner.
Foreldrerelasjoner
I modell 2 introduseres variabler for foreldrerelasjoner og jevnalderrelasjoner. Variabelen holde skjult for foreldre gir ingen høyere sannsynlighet for frafallsrisiko, mens det å krangle med foreldre viser seg å doble sannsynligheten. Elevene som har kranglet med foreldrene har 2.25 ganger høyere odds for å oppleve frafallsrisiko enn de som ikke har kranglet med foreldrene.
Jevnalderrelasjoner
Ved kontroll for jevnalderrelasjoner kontrolleres det for variablene ikke ha venn, ikke passe inn og bli mobbet. Det å ikke ha venn viser ingen signifikant sammenheng med frafallsrisiko. Elevene som opplever å ikke ha en venn har 1.33 ganger høyere odds for å oppleve frafallsrisiko enn de som har minst en venn. Det å ikke passe inn gir her signifikant sammenheng med frafallsrisiko. Elevene som opplever å ikke passe inn har 1.89 ganger høyere odds for å oppleve frafallsrisiko enn de som opplever å passe inn. Det å bli mobbet har også en signifikant sammenheng med frafallsrisiko i modell 2 og elevene som opplever å bli mobbet har 1.93 ganger høyere odds for å oppleve frafallsrisiko enn de som ikke blir mobbet.
6.2.3 Modell 3 med kontrollvariabler
Betydningen for lærerrelasjoner
I modell 3 kontrolleres det for skulking fra skolen, kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn.
Introduksjonen av kontrollvariablene i modell 3 medfører endringer i koeffisientene for nøkkelvariablene. Dette gjør at OR synke ytterligere ved de tre variabelen for lærerrelasjoner. Når det gjelder lærerrelasjoner reduseres effekten både fra variablene for lærere bryr seg og krangler med lærer, men begge er fremdeles signifikante og øker sannsynligheten for frafallsrisiko. Variabelen uforståelige tilbakemeldinger fra lærer er fremdeles insignifikant, slik som vi ser i modell 2. Modell 3 viser at de som har opplevelsen av at lærere ikke bryr seg har 2,14 ganger større sannsynlighet for å opptre med frafallsrisiko.
Forelderrelasjoner
Når det gjelder foreldrerelasjoner viser modell 3 at å holde fritiden sin skjult for sine foreldre fremdeles har insignifikant sammenheng med frafallsrisiko. De som opplever å krangle med sine foreldre har 1,92 ganger større sannsynlighet for å opptre med frafallsrisiko i modell 3. Dette vil si at det er noe nedgang i oddsraten, men fremdeles en signifikant sammenheng med fenomenet frafallsrisiko.
Jevnalderrelasjoner
Når det gjelder jevnalderrelasjoner ser vi en nedgang i oddsraten for alle de tre uavhengige variablene som viser jevnalderrelasjoner. Opplevelsen av å ikke ha venn har fremdeles ikke signifikant sammenheng med frafallsrisiko. Opplevelsen av å ikke passe inn har fremdeles signifikant sammenheng, men oddsraten viser noe nedgang med 1,75 ganger større sannsynlighet for å opptre med frafallsrisiko i modell 3. Det å oppleve å bli mobbet har ikke lengre signifikant sammenheng med frafallsrisiko i modell 3, sammenlignet med modell 2 og de som opplever å bli mobbet har i denne modellen 1,59 ganger større sannsynlighet for å opptre med frafallsrisiko.
Skulk
I modell 3 ser vi at skulking har høy signifikant sammenheng med frafallsrisiko. Elevene som skulker har 3.23 ganger høyere odds for å også ha frafallsrisiko. Skulking kan sees i sammenheng med frafallsrisiko, samtidig kan det også kanskje defineres som en side av samme sak. Av de kontrollvariabelen som er inkludert i regresjonsanalysen er skulking den av variablene som har den høyeste oddsratioen.
Kjønn
Kjønn hevdes å ha en større betydning for frafall, dette gjelder særlig gutter (Hernes, 2010). I modell 3 i regresjonsanalysen ser vi imidlertid kun en liten sammenheng med kjønn og frafallsrisiko. Guttene har 0.79 ganger høyere odds for å opptre med frafallsrisiko, enn jentene. Funnene kan indikere at selv om jentene også har tanker om å slutte på videregående, så er det guttene som oftest slutter (Statistisk sentralbyrå, 2017).
Vi kan se i Tabell 22 at andelen jenter som har tanker om å slutte på videregående er 11%
høyere enn gutter.
Sosioøkonomisk bakgrunn
Tabell 3 viser at variabelen for sosioøkonomisk bakgrunn ikke har signifikant sammenheng med frafallsrisiko. Elevene som opplever at familien har hatt dårlig råd har 1.53 ganger høyere odds for å også opptre med frafallsrisiko. Resultatene fra den logistiske regresjonen kan indikere at det ikke foreligger sammenheng mellom fenomenet frafallsrisiko og familiens økonomi. Dette kan skyldes at operasjonaliseringen av sosioøkonomisk bakgrunn ble basert på elevenes subjektive fattigdomsopplevelse og ikke reell fattigdom. Samtidig vil det være sannsynlig at elevenes opplevde fattigdom vil kunne samsvare noe med familiens reelle økonomi, men vi kan allikevel ikke utelukke at spørsmål om familiens økonomi kan oppleves som ubehagelig for eleven å besvare.