4.1 R EGISTRERINGSSTATUS I A SKELADDEN
4.1.2 Krigsminne
Skytestilling (Askeladden 130486)
Tysk vaktpost. Murrestene ligger i dag i et skogområde, ca. 50 meter fra veien. Klart markert og godt synlig. Høyde på mur 1-1,30 meter med åpning i VSV. Også dette krigsminnet er kartfestet i figur 4.1.
Stillingen er registrert i Askeladden, men er ikke fredet.
Skytestillingen i seg selv har liten verdi som kulturminne, men tilfører området både tidsdybde og variasjon.
- 26 - 4.2 Registreringer gjort under befaringene
Under befaringene ble det påvist syv varder ved fem forskjellige lokaliteter i planområdet som ikke er registrert i Askeladden. Fem av vardene ble påvist på Nekkaknausen, en på nordsiden av skardet som skjærer gjennom planområdet og en på Baurifjellet, se kart (figur 4.7). Alle vardene er vist på foto nedenfor (figurene 4.8 – 4.14).
Figur 4.7. Syv varder ble påvist ved fem forskjellige lokaliteter i planområdet.
- 27 -
Figur 4.8. Varde ved lokalitet 1, kvadratisk form ved mange lange, tynne skifrige steiner.
Figur 4.9 og 4.10. To delvis sammenraste varder 50 meter sørvest for forrige.
- 28 - Figur 4.11. Stor varde ved lokalitet 2.
Figur 4.12 og 4.13. Varder ved lokalitet 3 og 4, begge med reiste steiner støttet opp av flere andre.
- 29 - Figur 4.14. Steinvarde ved lokalitet 5. Inner-Tysfjord i bakgrunnen.
Et par av vardene har form og karakter som kan minne om varder som er vanlige i mange
friluftsområder og på toppturmål, men dette er ikke et særlig mye benyttet friluftsområde. På bakgrunn av andre tilsvarende, registrerte varder i og like utenfor planområdet samt i tilgrensende områder i sør (se kapittel 5), holdes det som sannsynlig at også disse vardene kan knyttes til samisk kultur. Vardene kan sannsynligvis knyttes til merking av flyttveier, da terrenget kan være forholdsvis vanskelig og krevende å ferdes i.
Det er likevel Sametinget, som sektormyndighet innen samisk kulturminnevern, som må vurdere hvilken alder og vernestatus som skal tillegges disse vardene.
Det foreligger videre opplysninger om at resultatene etter en privat registrering av kulturminner i området skal være sendt Árran, som kan komme med supplerende informasjon om dette. Også disse registreringene må kvalitetssikres i forhold til vernestatus.
Verdivurdering
Vardene vitner om ferdsel i området, og kan ha fungert som veivisere mellom innlandsområdene og fjorden. Vardene er lett synlige i terrenget, og vurderes å ha middels kunnskapsverdi og pedagogisk verdi som ferdsels-/orienteringsminner samt middels opplevelsesverdi. Foreløpig vurderes også disse vardene å være tilknyttet samisk kulturlandskap og kulturmiljø, tilsvarende de registrerte vardene og andre samiske kulturminner i nærområdene, som samlet er vurdert ha stor verdi som kulturmiljø.
- 30 -
5 SAMISKE KULTURMINNER OG KULTURMILJØ I NÆROMRÅDENE
De registrerte samiske kulturminnene i planområdet må sees i sammenheng med til sammen 34 andre lokaliteter som er registrert i tilgrensende områder i vest og sør, rundt Brynvatnet, Store og Litle Kjerringvatnet med tilgrensende småvann. Disse ble registrert av Tromsø Museum i 1976 og 1977, Nordland fylkeskommune i 2007 og Árran lulesamiske senter (Árran) i 2008 på oppdrag for Sametinget.
Registreringene er først og fremst gjort på bakgrunn av kraftutbyggingen i dette området. Kulturminnene er også omtalt og vurdert i forbindelse med den planlagte Sørfjord vindpark (NIKU 2009). Tabell 5.1 viser oversikt over kulturmiljøene som er definert på bakgrunn av registreringene, med
nummerreferanse til kartet i figur 5.1.
Tabell 5.1. Samiske kulturmiljø i områdene rundt Brynvatnet, Store og Litle Kjerringvatnet samt tilgrensende småvann.
Kulturminnene ligger i nærområdene i vest og sør for Skogvatnet vindkraftverk. (Sammenfattet etter NIKU 2009).
Kulturmiljø Kulturminner Verdi*
1 2 strukturer, 5 varder og lagringsplass Middels
2 Ildsted Liten
3 Varde og forrådsgrop Liten
4 Teltboplass Liten
5 Teltboplass Liten
6 Ildsted, 2 teltboplasser, varde, to steingjerder/sperregjerder, heller, ildsted og 2
andre strukturer samt lagringsplass Stor
7 Teltboplass Middels
8 Varde Liten
9 Teltboplass, ikke kartfestet Liten
10 5 teltboplasser, hvorav tre ikke kartfestet), Tysk vaktpost, 3 strukturer og til
sammen 6 varder Stor
11 3 teltboplasser og en kvadratisk struktur Stor
12 3 teltboplasser, ikke kartfestet Middels
13** 3 teltboplasser og 2 melkeplasser/gieddi samt en varde Stor
14 3 varder Middels
15 Tysk vaktpost Liten
16 4 våningshus og 1 redskapsbu Liten
*Verdivurderingene er de samme som NIKU sine (2009).
**Ligger innenfor planområdet for Skogvatnet vindkraftverk, og er beskrevet i kapittel 4.1.
- 31 -
Figur 5.1. Samiske kulturminner og kulturmiljø registrert i nærområdene til Skogvatnet vindkraftverk (fra NIKU 2009).
- 32 -
Lokaliseringen av kulturminnene i tabell 5.1 i forhold til Skogvatnet vindkraftverk er vist i på kart i figur 5.2). Som kartet viser, har de aller fleste av disse kulturminnene status automatisk fredet.
Figur 5.2. Beliggenheten av de samiske kulturminner og kulturmiljø i nærområdene i forhold til Skogvatnet vindkraftverk.
Brynestein
Fra gammelt av har lokalbefolkningen hentet brynestein ved det oppdemmede Brynvatnet like sørvest for planområdet, noe det samiske navnet for området også gjenspeiler.
- 33 -
6 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ I ØVRIG INFLUENSOMRÅDE
6.1 Automatisk fredete kulturminner Tysfjord kommune
I Nordland fylke er det registrert ca. 17 000 automatisk fredete kulturminner i Askeladden. Av disse er 232 lokaliteter i Tysfjord kommune, hvorav 158 automatisk fredete. De øvrige kulturminnene fordeler seg på andre vernetyper, med 16 ikke fredete kulturminner, 55 lokaliteter med status uavklart, en listeført kirke (Korsnes kirke) og et vedtaksfredet kulturminne. Mange av kulturminnene kan knyttes til samisk kulturtradisjon, men det er også registrert helleristninger og boplasser fra steinalder, gravminner, bosetningsspor og bautasteiner fra jernalder, m.m. Kulturminnenes fordeling etter fornminnetype er sammenfattet i tabell 6.1.
Tabell 6.1. Kulturminner i Tysfjord kommune fordelt etter fornminnetype (Kilde: Askeladden).
Art Automatisk
fredet Fjernet Ikke fredet Uavklart Sum
Annen arkeologisk lokalitet 10 6 16
Annen type lokalitet 2 2
Bautasteinslokalitet 2 2
Bergkunst 2 2
Historisk arkeologisk lokalitet 2 2
Kirkegårdslokalitet 2 1 3
Kirkested 4 1 6
Krigsminnelokalitet 1 1
Merkestein 15 15
Rituell-kultisk lokalitet 3 3
Rydningsrøyslokalitet 1 1 2
Røysfelt 1 5 6
Teltboplass 10 10
Utmarkskulturminner 1 1
Sum 158 1 16 55 232
Helleristningene på Leiknes
Tysfjords kanskje viktigste og mest kjente fornminne er helleristningsfeltet «Dyreberget» på Leiknes (figur 6.1). Med i alt 55 dyremotiver er dette et av Nord-Norges største og flotteste helleristningsfelt, og det største av i alt åtte kjente helleristningsfelt i Nordland. Bildene er omkring 9000 år gamle.
Helleristningene på Leiknes er slipt inn i granittberget. Dyremotivene er stilistisk godt gjengitt i full størrelse, og blant motivene er elg, rein, bjørn og hare, men den 7,6 meter lange spekkhoggeren blir sett på som det største og kanskje mest imponerende bergbildet vi kjenner fra steinalderen. De sammensmeltede svanene er også et kjent motiv fra dette feltet.
«Dyreberget» ligger godt utenfor influensområdet for Skogvatnet vindkraftverk i vest, og blir ikke vurdert videre.
- 34 - Figur 6.1. «Dyreberget» på Leiknes (© Tysfjord kommune).
Status i influensområdet
I hele Tysfjord kommune er det totalt 158 lokaliteter med status automatisk fredet og 55 med status uavklart. Kulturminnene i influensområdet for Skogvatnet vindkraftverk på 20 km er vist på kart (figur 6.2).
Figur 6.2. Kart over automatisk fredete kulturminner i influensområdet for Skogvatnet vindkraftverk. I tillegg er det knyttet sagn og muntlig samisk tradisjon til to markante fjelltopper i influensområdet, Stetind (nordligst) og Presttinden (sørligst).
De registrerte kulturminnene i influensområdet viser en klar fordeling:
- 35 -
En gruppe på totalt 43 lokaliteter med samiske kulturminner ligger forholdsvis nær planområdet (beskrevet i kapittel 5).
Ca. 90 spredte lokaliteter ved fjordområdene rundt Kjøpsvik, Hulløya og Hellmofjorden vest og sørvest i influensområdet, mellom 13-18 km fra planområdet. Også et flertall av disse
kulturminnene kan knyttes til samisk tradisjon. Verdien spenner fra liten til stor.
Store, kjente sagnfjell
Stádda/Stetind er etter samisk tradisjon et hellig fjell som det knyttes sagn til. Et av disse er gjengitt i tekstboksen under. Stetind på 1392 moh. er den høyeste fjelltoppen i ytre strøk i Tysfjord kommune.
Høyden og den karakteristiske formen (figur 6.3) har gjort at Stetind har vært benyttet som
seilingsmerke for sjøfarende i uminnelige tider. Høsten 2002 ble Stetind valgt til Norges nasjonalfjell.
Peter Wessel Zapffe (1899-1990) sa om Stetind at «det er en ambolt hvorpå gudene kan hamre», en beskrivelse som gir et godt bilde på intensiteten i denne trolske fjellformasjonen.
Figur 6.3. Norges nasjonalfjell Stetind og Presttinden bak til høyre.
I tillegg foreligger det tradisjonsstoff rundt Presttinden. Presttinden har et markant fjellparti som ser ut som en prekestol.
Begge toppene er markert på kartet over (figur 6.2).
- 36 - Sagnet om storfuglen
En gang for lenge, lenge sia slo en kjempefugl seg ned på Státtájåhkkå/Stetinden. Fuglen bygde reir der av busker, vedstranger og til og med småbåter som den hentet opp fra fjorden. Da ungene var klekka ut, tre i tallet, var verken folk eller fe trygge for kjempefuglen. Ungene trengte store mengder mat, og bare det beste var godt nok for fuglen.
I Våssjå/Storelva bodde en gammel same som måtte se på at kjempefuglen røva både geit og sau fra ham uten at han fikk has på den. Han nådde den verken med pil eller øks. Men så fant mannen råd. Han tok det største saueskinnet han hadde i sjåen, leita fram kjelen, flint og fystål og høvelig med kokarmat. Alt denne la han i ryggsekken sammen med den lengste landkalen han hadde i naustet. Ute på vollen sydde han seg inn i saueskinnet og la seg til å vente.
Det gikk ikke lange stunda før kjempefuglen kom og hogg klørene i skinnet. Så bar det til værs, men straks fuglen hadde sleppt mannen ned til ungene i reiret, segla den utfor fjelltoppen på nytt ran. Mannen skar seg ut av skinnet og satte fyr på reiret.
Tre ganger kom storfuglen settende med vingene fulle av sjøvann som han drefsa over varmen. Den tredje gangen flaug han så nær at det fatna i vingene, og kjempe fuglen rapa nedover flogene. Nå ville mannen koke maten sin. Han demla med kjelen i tjønna like bortenfor reiret, men vannet ble til det reineste gull. Så fylte han sekken med gullet og begynte nedstigningen. Nå var landkalen god å ha og han kom seg velberga ned med gullet. Kjempefuglen så de aldri mer.
Kilde: "Lulesamiske eventyr og sagn" av Torbjørn Storjord, gjengitt av Stetind.nu.
6.2 Grenseleden
Denne gamle vandringsveien mellom Sørfjorden i Tysfjord til Vestenden av Áhkájávrre i Gällivare har blitt brukt som både næringsvei, handelsvei og som flyktningerute under annen verdenskrig. Om lag 3000 mennesker flyktet over fra Tysfjord til Sverige i løpet av krigsårene. Mange av disse ble lost over av befolkningen i området.
Den 42 kilometer lange leden (figur 6.4) slynger seg gjennom et storslagent og variert landskap.
Vegetasjonen bærer preg av lang tids reinbeiting. Enkelte steder er det små ekstra grønne og gressrike lokaliteter, her lå de gamle melkeplassene. Like i nærheten av disse kan en ofte finne spor av
reinnomadenes teltboplasser, som tilfører området variasjon og tidsdybde. Disse kulturminnene er omtalt i kapittel 5.
Verdivurdering
Grenseleden er i dag en viktig tursti. Høsten 2007 ble det gjennomført en omfattende oppjustering av leden, med merking av ruta med steinvarder og firefargede skilt, samt nye rasteplasser, hvilehytter, fire nybygde broer, og et nytt turkart over området. Oppgraderingen av den historiske leden var et EU-prosjekt som Tysfjord og Gällivare kommuner hadde EU-prosjektansvar for.
Grenseleden som historisk ferdselsminne kombinert med friluftsinteresser vurderes å ha stor verdi.
- 37 - Figur 6.4. Grenseleden mellom Sørfjorden og Áhkájávrre i Gällivare.
6.3 Bygningsarv
6.3.1 Fredete bygninger
Innenfor en avstand på 20 km fra planområdet og Tysfjord kommune for øvrig er det kun én fredet bygning:
Husmannsplass på Borg, Hulløya
Samisk husmannsplass med bolighus bygget i 1880. Huset er opprinnelig ei to-roms stue med loft, forlenget med reisverk i ene gavlveggen en gang på begynnelsen av 1900-tallet samt et gangtilbygg.
I dag er det kun boligen igjen etter det opprinnelige bygningsmiljø, men det er tydelige spor etter fjøset.
Våningshuset inngår i et område med flere ulike kulturminner med flere hustufter, en gammetuft, gårdshaug/ gårdsgrunn og andre kulturminner knyttet til jordbruk og fiske.
Borg og Hulløya inngår i et tradisjonelt samisk bosettingsområde, med jordbruk og fiske som viktigste næringsgrunnlag. Siden bygningen er av samisk opprinnelse og eldre enn hundre, er den som samisk kulturminne betraktet som automatisk fredet. Huset benyttes i dag som fritidsbolig.
Pågående fredningssak
I Rørvik ligger et fiskerbondebruk fra siste halvdel av 1800-tallet. Gården bærer preg av å være et nøysomt oppbygd gårdsbruk. Gårdsanlegget har en komplett bygningsmasse med smie, stabbur, fjøs, bolig, uthus, storbåtnaust og naust (Askeladden ID. 118236).
Rørvika ligger utenfor influensområdet.
6.3.2 Listeførte og verneverdige kirker
Det er ingen listeførte eller verneverdige kirker i influensområdet. I Tysfjord kommune er kun Korsnes kirke (figur 6.5) listeført. Korsnes kirke ble bygget i 1791, med senere restaureringer.
- 38 - Figur 6.5. Korsnes kirke (© Wikimedia Commons).
6.3.3 SEFRAK
Det er utenfor rekkevidde å beskrive alle de SEFRAK-registrerte bygningene i influensområdet, men bygningsmassen omfatter primært alle bygningskategorier tilknyttet den tradisjonelle gården, tilknyttet både norsk og samisk etnisk opprinnelse. Bygningene ligger i all hovedsak i ytre fjordstrøk, men det er også noen i indre fjordområder (figur 6.6).
- 39 -
Figur 6.6. Kart over SEFRAK-registrerte bygninger i influensområdet for Skogvatnet vindkraftverk.
6.3.4 Nærområdene
Følgende bygninger er SEFRAK-registrert i det som er definert som nærområdene til Skogvatnet vindkraftverk:
Sørfjorden
Bygningsmassen på stedet Sørfjorden er konsentrert til sørlige del av eidet mellom Lille Sørfjordvatnet og fjorden. Bygningene består av kraftstasjonens gamle administrasjonsbygning, småskala
bygningsmasse og nyere fritidsbebyggelse. Det er ikke fast bosetning i Sørfjorden, men Sørfjord kraftstasjon er bemannet. Stedet er uten vegforbindelse og ligger innerst i Inner-Tysfjorden.
Våningshus, Sørfjord: Datert til 1800-tallets fjerde kvartal. Yttervegg i lafteverk, horisontal kledning, høvlet, pløyd og med kantprofil. Vanlig saltak med taktekking av papp (SEFRAK ID.
18500109001).
Våningshus, Nygård: Datert til 1800-tallets fjerde kvartal. Yttervegg av laft, horisontal kledning, høvlet, pløyd og med kantprofil. Vanlig saltak med bølgeblikk (SEFRAK ID. 18500109002).
Redskapsbu, Nygård: Ingen datering. Bindingsverk med vertikalt trepanel med bordene kant i kant (låvepanel). Vanlig saltak med bølgeblikk (SEFRAK ID. 18500109003).
Våningshus, Dalhaug: Datert til 1800-tallets fjerde kvartal. Yttervegg av laft, horisontal kledning, høvlet, pløyd og med kantprofil. Vanlig saltak med hugget skifer (SEFRAK ID. 18500109004).
- 40 - Bukta (Bieggeluokta)
Naust, Strandbu: Ingen datering. Lafteverk md vertikalt trepanel og bordene kant i kant (låvepanel). Vanlig saltak med bølgeblik (SEFRAK ID. 18500109005).
Våningshus, Strandbu: Ingen datering. Lafteverk md vertikalt over- og underliggerpanel med høvlet kantprofil. Vanlig saltak med bølgeblikk (SEFRAK ID. 18500109006).
Ytter-Straumen
Våningshus, Lillehaugen: Ingen datering. Lafteverk med vertikalt over- og underliggerpanel med høvlet kantprofil. Saltak med bølgeblikk (SEFRAK ID. 18500109011).
Våningshus, Storhaugen: Ingen datering. Lafteverk med vertikalt over- og underliggerpanel med høvlet kantprofil. Saltak med papp (SEFRAK ID. 18500109012).
Våningshus, Øvermarken: Datert til 1800-tallets fjerde kvartal. Lafteverk med vertikalt over- og underliggerpanel. Saltak med bølgeblikk (SEFRAK ID. 18500109009).
Våningshus, Elvebakken: Datert til 1800-tallets fjerde kvartal. Lafteverk med horisontalt trepanel, høvlet, pløyd og med kantprofil. Saltak med bølgeblikk (SEFRAK ID. 18500109010).
Registreringene er markert på kart (figur 6.7).
Figur 6.7. Kart over SEFRAK-registrerte bygninger i det nære influensområdet for Skogvatnet vindkraftverk.
- 41 - Verdivurdering
Vanlig forekommende bygninger med begrenset verneverdi, men viktig som uttrykk for lokal
bosetningshistorie. Landskapet utgjør en til dels betydelig miljøkontekst, ikke minst ved Ytter-Straumen.
Samlet vurdert til liten-middels verdi.
6.4 Kulturlandskap
6.4.1 Registrering av nasjonalt viktige kulturlandskap
Kulturlandskap inneholder viktige kulturhistoriske og/eller biologiske verdier. Prosjektet ”Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" hadde som mål å utarbeide en oversikt over verdifulle
kulturlandskap i Norge. Prosjektet ble avgrenset til jordbrukets kulturlandskap. Et rikt kulturlandskap har bevart et mangfold av natur- og kulturverdier og beholdt sitt særpreg.
Det er ikke registrert noen nasjonalt viktige kulturlandskap i influensområdet, eller i Tysfjord kommune for øvrig.
6.4.2 Registrering av regionalt og lokalt viktige kulturlandskap Kyst- og fjordstrøkene
Den faste gårdsbosetningen i Nordland har lenge hatt en sterk tilknytning til kysten og fjordnære strøk.
Historisk sett har landbruket i Nordland vært begrenset til sjølberging på den ytterste kysten, der fisket har vært hovednæringen, mens det spilte en stadig viktigere rolle lenger inn i landet. Nordlandsnaturen er variert og sammensatt. De naturgitte forutsetningene som berggrunn, klima og topografi har sammen med forskjellige tradisjoner gitt opphav til ulik kulturpåvirkning. Stor variasjon i næringstyper og geografi har ført til at kulturlandskapet i Nordland også utviser et stort mangfold av naturtyper og arter.
Store deler av Nordlandskysten er kystlynghei. Kystlyngheiene er skapt ved en kombinasjon av beite og brenning. I store deler av Nordland har denne bruken av lyngheiene opphørt. Kystlyngheien på
Helgeland er også spesielle siden berggrunnen her er kalkrik. Dette gir et høyere innslag av urter og orkideer enn det som er vanlig i lyngheier lenger sør. På kysten har videre sanking av egg og dun fra ærfugl vært en viktig næring i flere hundre år.
Gjennomførte registreringer
På bakgrunn av erkjennelsen av at det nasjonale prosjektet ikke er komplett med tanke på registrering av viktige kulturlandskap, gjennomførte Fylkesmannen i Nordland i periodene 1992-1995 og 2003-2004 en oppfølgende registrering av regionalt viktige kulturlandskap (Fylkesmannen i Nordland 2003 og 2005). Til sammen ble henholdsvis 84 og 69 nye områder registrert, ingen av disse befinner seg i Tysfjord kommune.
I 2005 ble det gjennomført ytterligere en registrering av kulturlandskap på vegne av Fylkesmannen i Nordland, denne gangen i kommunene Bodø, Fauske og Tysfjord (Larsen 2005). Til sammen ble det registrert 16 lokaliteter, hvorav 3 i ytre deler av Tysfjord. Ingen kulturlandskap ble registrert i indre Tysfjord eller influensområdet for Skogvatnet vindkraftverk.
Det kjennes heller ikke til at det er gjennomført andre kulturlandskapsregistreringer som omfatter i indre deler av Tysfjord kommune, der planområdet og størstedelen av influensområdet befinner seg.
- 42 - Status i Tysfjord kommune
Generelt er kommunen mye preget av gjengroing mens det lokalt opprettholdes intensiv drift med grasproduksjon. Det ble kun registrert 3 lokaliteter med spesielle naturverdier i kommunen, men ingen av disse var klassiske kulturlandskap i hevd. De kartlagte lokalitetene var to sanddyneområder, så delvis er kulturbetingede (tidligere beitet, nå holdt åpent bl.a. av tråkk og annen fritidsbruk ), samt en naturbeitemark i sterkt gjengroing (Larsen 2005).
6.4.3 Samisk kulturlandskap i plan- og influensområdet Indre fjordstrøk og fjellområdene innenfor
Bosettingen i Tysfjord har tradisjonelt vært både lule- og sjøsamisk. Først på 1700-tallet kom det en større innflytning av etniske nordmenn sørfra. Den lulesamiske kulturens kjerneområde strekker seg fra Tysfjord over til Gällivare og Jokkmokk i Sverige. Områdene i indre fjordstrøk og fjellområdene her har lenge vært knyttet til den samiske tradisjonen og til reindrift for de samene som etter hvert ble bofaste i fjordene.
Fjellområdet er spesielt ideelt for reindrift, med lite insekter og beitetyper som reinen liker, og har vært benyttet av reindriftssamer i lang tid. Det er først og fremst som vår-, sommer- og høstbeiteområde at høyfjellsområdet med sine dalfører har vært benyttet. Ved de mange fjellvannene har også bofaste og reindriftssamer fisket, både for å dekke eget behov, men også for salg. Området er også egnet for jakt, spesielt rypejakt, og bærplukking. Det har også vært benyttet til sanking av syre- og sennagress.
Kulturminnene som er kjent i dette fjellområdet, kan knyttes til samisk bruk samt til den ferdsel mellom fjordstrøkene og innlandet. Nede ved fjorden finnes et eldre bygningsmiljø som i dag er fraflyttet, men de fleste våningshusene benyttes som fritidsboliger. I dette bygningsmiljøet finnes også den gamle direktørboligen som ble bygd i 1900-tallets første kvartal i forbindelse med den første kraftutbyggingen i Oarjevuotna/Sørfjorden.
De registrerte kulturminnene i nærområdene vitner om at store deler av influensområdet har vært et gammelt samisk bruksområde. Kulturminnene er ofte lite anselige, med få synlige spor i markflaten, og det enkelte kulturminnet har kanskje dermed noe begrenset opplevelsesverdi. Sammenhengene mellom kulturminnene er imidlertid viktige, og der flere kulturminner i et område kan oppfattes å inngå i en større helhet kan man også snakke om samiske kulturlandskap. Det enkelte kulturminne eller isolerte kulturmiljø kan ha liten verdi, men summen av det samlede kulturlandskapet her, hvor også
Grenseleden inngår, er vurdert å ha stor verdi. Dette kulturlandskapsområdet har ingen klar avgrensning, og omfatter også hele eller deler av planområdet for Skogvatnet vindkraftverk.
- 43 -
7 POTENSIAL FOR TIDLIGERE IKKE REGISTRERTE KULTURMINNER
Samiske kulturminner
På bakgrunn av de forholdsvis mange kjente, registrerte samiske kulturminnene som er registrert i planområdets sørvestre hjørne og tilgrensende nærområder i sør, samt vardene som ble påvist under befaringene i planområdet, er det grunnlag for å fastslå at potensialet for tidligere ikke registrerte samiske kulturminner i planområdet er stort.
Det er potensial for samiske kulturminner i hele planområdet, men i varierende grad. Potensialet er kanskje særlig stort i nærområdene rundt Skogvatnet. Potensialet for teltplasser, melkeplasser osv. vil også være stort i områder med betydelig innslag av vegetasjon, og lavt i områder med skrinn
vegetasjon og mye nakent fjell i dagen eller mye steinblokker. Forekomsten av varder i og utenfor planområdet illustrerer at disse kan forventes å forekomme spredt over hele planområdet.
vegetasjon og mye nakent fjell i dagen eller mye steinblokker. Forekomsten av varder i og utenfor planområdet illustrerer at disse kan forventes å forekomme spredt over hele planområdet.