Kompetanse og bidrag til Forsvaret

I denne delen vil vi se på hvorvidt det er samsvar mellom soldatenes forventninger til hva de ønsket å lære og hva de faktisk har lært, samt hva de mener de har bidratt med til Forsvaret.

Idealsoldaten - hvem er det?

I den første intervjurunden med soldatene var det stort fokus på hva de kom til å lære og allerede hadde lært når det gjaldt fysisk og psykisk styrke, det å utfordre seg selv, det at du klarer mer enn du tror, dvs.:

J1:Det er mange som tenker at det handler om å være så utrolig fysisk robust, men det er ikke alltid. Det har vel så mye med vekt og fysisk styrke å gjøre, at en er sterk i forhold til egen kroppsvekt og ikke nødvendigvis supersterk

J2:Det sitter 90 % i hodet.

Dette viser seg også i utsagnene om hvem idealsoldaten er:

- "Urokkelig, kan gå langt og bære tungt"

- "Bærer sin egen vekt og klarer å tenke klart under press"

- "Det å klare og holde motivasjonen oppe i et lag og bidra til et godt miljø"

- "Det er det med et lag og en idealsoldat, det går ikke bare på fysikken. Det er psyken.

Det er det å være soldat - å klare det psykisk"

- "Gå fort"

- "Utholdende"

- "Motivert"

- "Psykisk form"

- "Ikke vise at man fryser eller er sulten og sånn"

Dette er egenskaper ved en soldat som kan knyttes til en person, til et enkeltindivid. Det kan riktignok være vanskelig å finne en person som har alle disse egenskapene. Soldatene forteller for eksempel at det går på rundgang hvem som motiverer hvem i laget når de er på øvelse.

Det interessante er imidlertid at det er en endring i forestillingene om hvem idealsoldaten er den andre gangen vi snakker med informantene. De vektlegger andre komponenter i større grad og som ikke er like lett å tillegge som en egenskap eller et biologisk fortrinn hos en enkelt person. På spørsmål om hvem de ser som idealsoldaten da, kom blant annet følgende utsagn:

-"Alle bidrar med sitt. Alle har forskjellige stillinger så det er vanskelig å si hvordan en person skal være"

- "Uten de andre kan du ikke gjøre noe som helst egentlig. Det eneste man kan trekke frem er de som gjør det best på skytekurs, men det er noe helt annet når du er ute å leker krig"

- "Han eller hun som tar ansvar og initiativ. Selvstendig."

- " Ha respekt for oppgaven du gjør"

- "Ha respekt for det du gjør og for de andre"

- " Du er flink til å jobbe i lag, jekke deg ned litte grann og være ydmyk nok til å ta i mot hjelp fra andre".

- "Se det gode i alle, inkludere andre. Ikke bare jeg tar det og gjør det".

- "En god soldat er en som får andre til å føle seg gode".

I den andre runden er fokuset mer på laget som helhet og at alle må bidra for at de skal kunne løse oppdragene. En person kan ikke gjøre det alene. Som den viktigste egenskapen er det nå den sosiale kompetansen som fremheves - den personen som inkluderer andre, har respekt for de andre og som gjør de andre i laget gode, er idealsoldaten. Det er ikke hvorvidt personen kan gå lengst, bære tyngst eller skyte best på skytterbanen som teller.

Endringen i hva de vektlegger av hva de har lært viser seg også i generell kompetanse.

Kompetanse

Selv om alle er klare på at de har lært mye om seg selv og sine grenser og begrensinger, er fokuset i den andre intervjurunden mer på den faglige kompetansen de sitter igjen med. Hva de faktisk har lært når det gjelder det militærfaglige som stridsteknikk, ingeniørfag eller sani-tetsfaget og utfordringene de møter for eksempel innenfor sanitet:

J1:Først var det fokus på sanitet, men nå skal vi plutselig være soldater. Det er kanskje utfordringen for oss - først å være medic og hjelpe alle og så lærer vi å være

mistenksomme.

J2:Ja, vi lærer at vi skal stå og se på at de lider.

Med fokuset på hva de har lært kommer det også kritiske refleksjoner til hvordan Forsvaret forvalter den kompetansen soldatene sitter med - både den de har med seg inn i Forsvaret og den de tilegner seg der, samt hva slags opplæring og informasjon de burde fått.

I to av gruppeintervjuene og blant befal/vervede diskuteres det at Forsvaret ikke benytter den kompetansen soldatene sitter inne med fordi soldatene i stor grad blir "dømt" tidlig i året og behandlet ut fra det når det gjelder stillingsbesittelse og videre muligheter i organisasjonen.

Blant soldatene så var det i den ene leiren stor enighet om at hyppig utskifting av befal i løpet av året hadde bidratt til at de ikke har lært alt de skulle, for eksempel at ikke alle hadde fått de kursene de skal. Samtidig påpekes det at det ikke bare gjelder utskifting av befal, men også at det har med Forsvaret som organisasjon eller system å gjøre:

…- men det har som førstegangstjenesten som system å gjøre. De kaster bort så mye potensial som finnes i folk. Folk blir dømt helt i starten og så blir de behandla sånn.

En annen informant enn i sitatet over, bekrefter med sin historie en slik behandling. Hun fikk ikke den stillingen eller tjenesten hun ønsket etter rekrutten, men ble plassert i stab. Etter at skuffelsen over at hun ikke fikk ønsket oppfylt var svelget, så hun frem til tjenesten. Imidlertid ble hun plassert i en stilling hun mente hun sa klart og tydelig fra om at ikke passet henne fordi hun hadde lite greie på data og ikke var interessert i det. Hun hadde rett og slett ikke den

kompetansen som stillingen krevde. Hun ble likevel plassert der, men etter tre måneder ble hun omplassert fordi befalet mente hun ikke gjorde jobben godt nok. Noe hun mente selv også og som hun hadde sagt fra om flere ganger.

Et befal forteller om en kvinnelig medelev på befalskolen som hun mener ble forhåndsdømt tidlig i befalsutdanningen. Befalet mener at det gjorde at hennes utvikling ikke ble sett:

Spør du meg så gjorde de en stor feil. Det første halve året hadde hun veldig liten tro på seg selv, og var usikker. Hun fikk en advarsel og hun skjerpet seg – ble flinkere og ganske tøff, men i troppen så de ikke fremgangen. Medelevene hadde bestemt seg for at hun var sånn og sånn så hun fikk dårlig på kameratvurdering. Løpet var kjørt. De hadde ikke noe konkret å ta henne på og så dreit hun seg litt ut på eksamen så da ble hun hivd ut. Men det var andre i troppen, en gutt, som strøk på flere eksamener og så en konteeksamen, men han ble skikket. Så jeg tror de rett og slett hadde bestemt seg.

Både soldatene og befalselever, både kvinner og menn, peker på en form for forhåndsdøm-ming av dem som personer og deres kompetanse og evne til å tilegne seg kompetanse. En slik forhåndsdømming gjør det vanskelig for dem å vise seg frem og bli sett slik de er og hva de kan bidra med i organisasjonen.

Soldatenes bidrag til Forsvaret

I de første gruppeintervjuene var det ingen av soldatene som hadde noen formening om at de bidro med noe til Forsvaret og ikke var de der med et ønske om å bidra for å tjene landet sitt.

De var der for å lære om seg selv, utfordre seg selv og guttene så det til dels også som en plikt, men ikke i et samfunnsperspektiv. Den andre gangen vi møtte dem hadde de derimot et annet syn på sin rolle og sine bidrag til Forsvaret som organisasjon. De fremhever for eksempel at de utdannes til bestemte stillinger for å forsvare landet om det blir nødvendig. Samtidig hjelper de til å utdanne nye soldater som skal inn i lignende stillinger. På den måten er de med på å utvikle og forsterke Forsvaret som organisasjon. Det gjelder også i deres funksjon som soldater som inngår i befalselevenes utdanning gjennom pliktåret hvor befalselevene er lagfører for dem. På GSV er de i tillegg opptatt av at de løser reelle oppdrag for Forsvaret, at de har en viktig og nødvendig oppgave ved grensen:"Jeg har gjort mitt for grensa - løser reelle oppdrag".

Dette aspektet trekker også Sanitet opp ved at de også brukes til støtte på sivile og militære arrangement mens de er i førstegangstjeneste. Det kan være ved konserter eller på øvelse for andre soldater i førstegangstjeneste.

Når det gjelder tilegnet kompetanse og soldatenes forståelse av deres bidrag til Forsvaret ser vi liten forskjell på kvinner og menn. Der imot ser vi en tydelig endring i hva de fokuserer på mellom de to gangene vi snakket med soldatene i førstegangstjeneste. Fokuset er ikke i like stor grad på den enkeltes motivasjon og mestringsfølelse når det gjaldt de fysiske og psykiske opplevelsene på øvelser og i tjenesten som det var da de hadde vært inne i fire måneder.

Dette kan ha sammenheng med utdanningsløpet som legger opp til individuelle mestringsøvel-ser i begynnelsen, mens det etter hvert er mer fokus på fagutdanning og samarbeid i lagene.

Likevel synes vi det er slående hvor mye større bevissthet soldatene har i andre intervjurunde når det gjelder oppgaveløsning og lagarbeid enn individuelle egenskaper ved den enkelte soldat. Det samme viser seg når det gjelder en helt fraværende opplevelse av å skulle bidra med noe i Forsvaret. Alle vi snakket med var der i begynnelsen av egeninteresse for å utfordre seg selv. Det var motivasjonen for å velge seg inn i Forsvaret. Da vi snakket med soldatene senere var opplevelsen mer at de var en del av et system, en organisasjon og at de var en viktig brikke i dette systemet. De bidrar til utvikling av organisasjonen. Riktignok er det ingen, verken soldater eller befal, som ga uttrykk for at de ser sin tilstedeværelse i Forsvaret som en sam-funnsplikt, altså noe de gjør for Konge og fedreland.