• No results found

Befal og betydningen av deres kjønn i forhold til de vernepliktige

In document "Vi er ikke sånne jente-jenter" (sider 46-51)

5.2 Vernepliktsstudien og oppfølgingsstudien

5.2.4 Befal og betydningen av deres kjønn i forhold til de vernepliktige

befalets kjønn, også når det gjaldt behandlingen av jenter og gutter. Samtidig som de påpeker

at befalet føler seg og soldatene oppfatter, at tiden de har vært befal gjør dem tryggere i rollen.

I de første gruppeintervjuene med soldatene var det mye snakk om kvinnelig befal og at de var annerledes enn det mannlige befalet:

Jeg tror den rollen et kvinnelig befal er annerledes enn den rollen et mannlig befal har.

Et kvinnelig befal vil, etter mine erfaringer og det mine venner sier, ofte ha større behov for å vise seg - at hun er like god som gutta - for det er ikke en kjønnsnøytral holdning hos de fleste mennesker i samfunnet. Så det jeg har hørt og føler ofte da er at kvinnelig befal kan ofte være strengere enn mannlige, mer pirkete og sånn. ... Fordi de føler at den eneste måten å få respekt på er å bli overstrenge.

Dette er det en gutt som forteller og han legger vekt på at kvinnene er strengere enn mennene og ingen ting om at kvinner eller menn behandler guttene og jentene ulikt. Det samme snakker et kvinnelig befal om når det gjelder kvinnelige og mannlig befals lederstil:

Jeg som jente som lagfører må ha en annen lederstil enn en gutt, da. Jeg kan ikke være rett på A-lederskap ”jeg vil, du skal, hør på meg”. Det kan en gutt gjøre, og oppfattes som kul. Om jeg gjør det, så oppfattes jeg som en bitch…Jeg føler jeg må være litt mer sånn; "Kan ikke du?", ha litt mer glimt i øyet. Det viktigste er at de beholder respekten for meg enn at jeg blir likt, men når jeg var streng sa flere i mot og ble frekke tilbake osv."

Det kvinnelige befalet mener at hun må ha en annen lederstil enn mennene for å få den re-spekten hun må ha blant soldatene. Dette mener hun på bakgrunn av egne erfaringer, og hun viser at det kan ta tid å bli kjent med og trygg på hvilken lederstil som passer for henne. Hun sier heller ingenting om at hun behandler jenter og gutter annerledes, men andre soldater tar opp dette temaet. En jente i førstegangstjenesten sier det slik:

Jeg føler meg ofte mye mer som jente når jeg har kvinnelig befal. For jeg tror at hvis det er noen som undertrykker kvinner så er det kvinner selv. Så jeg føler mye mer at ok nå er jeg her og jeg er jente når jeg har kvinnelig befal. Mens en mann synes jeg er mye mer, på en måte., ... Ja det er ikke noe jente og gutt. Du er soldat og militær og du må bare glemme at du er jente.

Følelsen av å være først og fremst jente er ikke en god følelse når jentene ikke ønsker å bli forskjellsbehandlet. De vil være "en av gutta" (Totland 2009), eller det sosiale fellesskapet.

Dette er noe som tydeliggjøres når de har kvinnelig befal:

J1:Vi blir lagt merke til hvis vi gjør feil, spesielt. Damebefal gjøre veldig skille på jente og gutt, mens mannlig befal tar alle for alle.

G:Jeg tror det er mye overkompensering blant kvinnelig befal. De føler de må jobbe hardere for å bli like mye respektert, og så ender det med at de blir mindre respektert, fordi man ser tydelig at de prøver for hardt.

J2:Ja, det ble jeg overrasket over. Man føler på seg at man er jente når det er kvinnelig befal.

Flere av soldatene sier at kvinnene som er befal overkompenserer - de strever for hardt for å bli respektert og legger veldig godt merke til jentene de har ansvar for og hvordan de gjør ting.

En av jentene i førstegangstjenesten mente det var måter å forbygge en slik forskjellsbehand-ling på og at årsaken til at jentene "ble sett" kommer av et konkurranseforhold mellom kvin-nene i Forsvaret på tvers av nivå:

J:Jeg tror at hvis jeg hadde blitt kvinnelig befal og jeg måtte hatt kvinnelige soldater under meg så hadde jeg vært veldig bevisst på å ta det opp – som forebyggende, på en måte. ”Ja, jeg er fullstendig klar over at dette kan bli rart, for jeg er kvinne og dere er av samme kjønn”. Så jeg tror jeg hadde hatt en samtale om det da. For jeg vet selv at, ja ...Jeg er veldig glad for at vi har en sersjant som er mann og ikke kvinne.

I:Hvorfor?

J:Jeg vet ikke det er helt merkelig, men det er et eller annet med maktforholdet rett og slett. ... Fordi at hun er kvinne og jeg er kvinne så hadde jeg nok prøvd å hevde meg da for å vise at jeg er like tøff som henne kanskje. Det tror jeg hadde blitt et merkelig konkurranseforhold.

For å hindre et konkurranseforhold som denne jenta, og flere andre med henne, antyder at vil komme som følge av forholdet kvinnelig befal/kvinnelig soldat, tror hun en forbyggende sam-tale om dette kan hindre en slik konkurranse. Aller best kan det se ut til å være at jentene slipper å ha kvinnelig befal på sine lag og i sine tropper. Det er imidlertid sjelden tilfelle at det blir sånn, forteller et kvinnelig befal:

Jeg fikk alltid jentene på laget mitt når jeg var lagfører. Fordi gutta ikke turte. Siden det er en slik kampanje om flere jenter i Forsvaret så tørr de ikke. ... De (mannlig befal) synes det er ekkelt eller takler ikke jente ting.

I et gruppeintervju forteller soldatene om det samme:

J:Løytnanten grua seg litt, han sa det, til å ha en jente. Om jeg klarte det samme som guttene.

G:Ikke bare det: hvordan forholde seg til en jente… Kanhende han ikke hadde noe å være redd for, tror jeg.

Det fortelles om mannlig befal som er usikre overfor jenter, for eksempel for å ha inspeksjon på jenterom og se dem i mindre klær og hvordan de på øvelser helst ikke vil høre snakk om eller forholde seg til at jenter har menstruasjon:

J1:De er veldig redde, nesten, når du begynner å snakke om sånne ting. Da er det mer

"Øhm, ja, ok".

J2: Ja, det er ikke noe sånn som; "Ja, hva er problemet?" Det er mer sånn; "Bare gå, bare gå. Det går bra, det går bra"

Det vises forståelse for mannlig befals usikkerhet knyttet til jenter i Forsvaret, mens det for-venter at kvinnene takler det bedre. Gjennom praksisen som soldatene omtaler som konkur-ranse eller at det kvinnelige befalet er strengere og legger mer merke til jentene kan det tyde på at også det kvinnelige befalet er usikre på hvordan de skal forholde seg til jenter i laget eller troppen. Samtidig oppfatter vi at kvinnelig befal ofte blir satt til å ha ansvaret for tropper og lag hvor det er jenter. Det kan kanskje være med å utsette det kvinnelige befalet for ansvar de ikke ønsker og sliter med å håndtere, om det gjelder forhold som har med seksualitet og kjær-lighetsforhold mellom jenter og gutter, eller den ”problematiske kvinnekroppen” blant annet ved å gjennomføre jentebrifen som vist til i kapittel 5.2.3.

Det er samtidig viktig å påpeke som skrevet innledningsvis, at befalet over tid føler seg trygge-re i rollen som overordnet slik at alder kanskje har størtrygge-re betydning enn kjønn:

G:Når vi har yngre befal – på vår alder – føler vi straks at vi er mer på nivå med dem.

Men når vi hadde en troppssjef på over 30 år følte jeg ikke at hun brukte de samme metodene for å få respekt

J: Hun trengte ikke gjøre så mye, egentlig

J:du merker med en gang med en person, om en er erfaren og vet hvordan en skal oppføre seg. Du føler med en gang med de yngre at det blir litt sånn..flørtete, og da mister man jo respekten med en gang....

G:Hun vi hadde som troppssjef oste det respekt av J:Ja, det stakk i hjertet hvis hun kjeftet på oss

G:Ja, og det har med erfaring å gjøre, óg. Det ser du på de som kommer ut som UB korporaler og de som er sersjanter at de første er mye mer usikre

I:Dette går uavhengig av kjønn?

(flere samtykker)

Mange av soldatene og også befal/vervede opplever at kvinnelig og mannlig befal opptrer ulikt som befal og overfor jenter og gutter. Det fremkommer flere årsaker til det blant annet at det kvinnelige befalet må opptre på en annen måte enn det mannlige for å oppnå den respekt som er nødvendig og at det kvinnelige befalet og de kvinnelige soldatene opplever et konkurranse-forhold seg i mellom, og at det kvinnelig befalet føler et ansvar for at de kvinnelige soldatene gjør det bra eller gjør alt som de skal. Det siste forholdet forsterkes når kvinnelig befal får de få

jentene som er i førstegangstjeneste i sine tropper eller lag. Det kan se ut til at det ligger en forventning om at de er bedre rustet til å ta seg av jentene og deres anliggende, om det er kroppslige behov eller kjærlighetsforhold (se kapittel 5.2.3). Imidlertid påpekes det også at alder og ansiennitet gjør befalet tryggere i rollen og utvisker forskjellene mellom kvinnelig og mannlig befal.

I neste kapittel vil vi oppsummere hovedfunnene og presentere foreløpige anbefalinger.

6 Oppsummering

In document "Vi er ikke sånne jente-jenter" (sider 46-51)