• No results found

Inkluderings – og ekskluderingsmekanismer?

In document "Vi er ikke sånne jente-jenter" (sider 37-46)

5.2 Vernepliktsstudien og oppfølgingsstudien

5.2.3 Inkluderings – og ekskluderingsmekanismer?

Dette kan ha sammenheng med utdanningsløpet som legger opp til individuelle mestringsøvel-ser i begynnelsen, mens det etter hvert er mer fokus på fagutdanning og samarbeid i lagene.

Likevel synes vi det er slående hvor mye større bevissthet soldatene har i andre intervjurunde når det gjelder oppgaveløsning og lagarbeid enn individuelle egenskaper ved den enkelte soldat. Det samme viser seg når det gjelder en helt fraværende opplevelse av å skulle bidra med noe i Forsvaret. Alle vi snakket med var der i begynnelsen av egeninteresse for å utfordre seg selv. Det var motivasjonen for å velge seg inn i Forsvaret. Da vi snakket med soldatene senere var opplevelsen mer at de var en del av et system, en organisasjon og at de var en viktig brikke i dette systemet. De bidrar til utvikling av organisasjonen. Riktignok er det ingen, verken soldater eller befal, som ga uttrykk for at de ser sin tilstedeværelse i Forsvaret som en sam-funnsplikt, altså noe de gjør for Konge og fedreland.

Jentebrif, fellesleksjoner og uformelle samtaler

Som et ledd for bedre integrering av kvinnelige mannskaper i Hærens styrker har Hæren som mål å gjennomføre fem leksjoner for kvinner og for kvinner og menn som er inne til første-gangstjeneste. Det er ulike tema for hver av leksjonene:

1. Villighetserklæring for kvinner i Forsvaret m.m. - for de kvinnelige soldatene 2. Gjeldende instrukser for mannskaper i HSTY - for alle soldater

3. Villighetserklæring for kvinner i Forsvaret m.m. - for de kvinnelige soldatene 4. Mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet - for alle soldater

5. Evaluering for kvinner etter gjennomført førstegangstjeneste - for de kvinnelige solda-tene

Tre av leksjonene er bare for kvinnene som er inne til førstegangstjeneste. Det er også sagt at leksjonene som bare er for kvinnelige soldater skal ledes av en offiser som er kvinne. For de to første leksjonene som bare er for kvinner er det utarbeidet et hefte som heter "Tips & Triks for jenter i Forsvaret" som skal brukes som utgangspunkt for samtalene mellom soldatene og befalet. Dette heftet tar for seg tema som bekledning, rutiner, feltøvelser og utfordringer som jenter kan møte på som klær og utstyr som ikke passer, eller det å ha menstruasjon i felt. I tillegg forteller soldater og befal vi snakket med at befalet snakker om sine erfaringer som kvinner i Forsvaret og hvordan jentene skal oppføre seg mot gutter, hva jentene kan forvente at vil skje og at det går mye rykter. Et av befalene (kvinne) fortalte om jentebrifen på denne måten:

… og kanskje at det er greit å ikke ha sex med alle guttene på kaserna for det har en tendens til å gi et veldig dårlig rykte. Det er veldig mye rykter. Sånn snakker vi med jentene om, at de må tenke litt over sin egen, at de må bry seg litt om hva andre mener. Her oppe skal de være soldater og konsentrere seg om det. De skal ikke kon-sentrere seg om andre ting.

Uti fra hva soldatene og befalet/vervede fortalte om deres motivasjon for å gå inn i Forsvaret og for å være der, var det lite som tydet på at jentene var der fordi de var opptatt av noe annet enn å være soldater slik vi tolker det, men både kvinnelig befal og jentene selv, som vi skal se, fremholder en forestilling om at det er slik.

Vi har fått inntrykk av at leksjonene praktiseres noe ulikt. I en avdeling kom en kvinnelig offiser på besøk på rommet hvor jentene bodde. I en annen avdeling hadde ikke jentene en egen leksjon, men sammen med guttene. I en av avdelingene hvor jentene ble samlet for leksjon sa de om brifen:

J1: Det handler mye om at vi skal tenke på det vi sier og det vi gjør

J2: Det går mye på det jeg sa i stad - om å være eksemplariske for stort sett alt du gjør blir lagt merke til. ... Ja, fordi det ikke er riktig å gå rundt å tenke at jammen jeg er jo

bare en soldat. Vi skiller oss jo ut uansett. Vi snakket om å kle seg, f. eks i helgene så har en mulighet til å være "feminin" og pynte oss og sånne ting og bare, ja passe på hva en gjør da. For det har vært en god del tilfeller før der jentene har oppført seg litt på kanten kanskje. Kledd seg litt vel utfordrende f.eks. Så det var en brif som gikk på det. Og det er absolutt helt innenfor det en kan forvente.

I: Men guttene kan kle seg så utfordrende de vil?

J1: Det blir ikke på samme måten J2: De har ikke utrigninger og høy splitt

J3:Nei, jeg synes absolutt det var greit vi hadde den brifen for det er greit å vite noe om hvordan vi oppfører oss

J4: Tenke over hva vi sier og gjør

På spørsmål om guttene har fått en lignede brif ble det sagt:

G1: Ja, vi fikk det på oppstillingsplass. ... Det var en brif som gikk på diskriminering og sånne greier. At du skulle passe litt på hva du sa

G2: Det var noe plystring og sånt. Det blir slått hardt ned på her.

Jentene fikk altså mye informasjon om hvordan de bør oppføre seg. De bør oppføre seg ek-semplarisk fordi det er så synlig det de gjør. De får også informasjon om hvordan de bør kle seg. Det vil si å ikke kle seg utfordrende eller for feminint fordi guttene kan tolke det på en annen måte enn jentene selv ønsker . Guttene har fått generell informasjon om diskriminering, blant annet at de ikke skal plystre på jentene. Utover det har guttene i denne leirenfått få retningslinjer når det gjelder hvordan de skal forholde seg til jentene og hvorfor. I denne leiren var jentene, og guttene, enig om at en slik brif og informasjon var nyttig og på sin plass. I en annen leir reagerte de påhvasom ble sagt og ikke minsthvordandet ble sagt:

J:Befalet sa: De av dere som er her for å ha sex – der er døra. Og videre… ja, at vi måtte være forsiktige med hva vi gjorde. Hvis ikke var det lett å bli sett på som felt madrass som de sier det

G1:Troppssjefen snakket med oss alle om forholdet mellom de to avdelingen og at den andre avdelingen ser på jentene i vår avdeling som feltmadrasser...

I:Sa troppssjefen det?

G1:Ja, at de sier det i den andre avdelingen. ...

G2:Det virket på oss som hun stemplet oss alle som potensielle rovdyr

G3:Jeg har aldri i mitt liv følt meg så fornærmet som på det møtet. Det var faktisk som om alle menn var seksuelle rovdyr og det var helt forferdelig.... Jeg følte at hun som kvinnelig troppssjef anklaget alle guttene i rommet direkte

G4:Jeg er ikke helt med på den. Det var en nordnorsk troppssjef. Jeg skjønte litt mer av uttrykksmåten og en burde kanskje tenkt litt mer på den, men vi uttrykker oss litt sterkere

G3:Hun uttrykte seg ikke sterkt. Det var tonen hennes og kroppsspråket hennes som ga meg inntrykk av at hun ville at vi skulle ha noe å skamme oss for

Jentene som deltok i denne leksjonen tok det ikke ille opp at de ble fortalt hvordan de skulle oppføre seg for å unngå rykter og uheldige stempel. Derimot ble flere av guttene opprørt over at det de opplevde som å bli stemplet som "seksuelle rovdyr" på måten dette ble formidlet.

Mens guttene ikke setter det i sammenheng med at de har et ansvar for å unngå uheldige episoder, eller utsette jentene for ubehaglige og støtende kommentarer eller rykter, så ser det ut til at jentene ser det som sitt ansvar å unngå at noe skjer med dem - unngå at det settes ut rykter om dem eller at de får uønsket oppmerksomhet og å forebygge seksuell trakassering og overgrep. Jentene ansvarliggjøres og det er de som skal passe på at ingenting skjer, mens slik guttene forstår det her så opprører det dem at noen ser på dem som "seksuelle rovdyr".

Ansvarliggjøringen den enkelte jente tillegges viser seg også gjennom eksempler hvor befal på uformelt vis har tatt kontakt med jentene for å forhøre seg om deres situasjon ut fra rykter som går og å rådgi jentene slik at de kan unngå å "komme uheldig ut". En kvinnelig soldat forteller for eksempel:

J:Når vi var ute (på byen) kommenterte hun (befal) til meg ”hvor mange jeg hadde vært på”… Sa hun bare ville meg godt og at det gikk rykter om meg. … Jeg gidder ikke bry meg lenger. Om noen ser på meg som en feltmadrass fordi jeg snakker med noen andre enn jenter, så får de bare gjøre det.

I en annen leir ble en av jentene spurt av et kvinnelig befal om hun ”hadde fått type”. Det bekreftet hun og fikk da direkte spørsmål om de hadde hatt sex i leir. Det er ikke lov, men det er uklart hvordan befalet hadde handlet om hun hadde svart det motsatte. Kjæresten hennes har ikke blitt konfrontert med det inngåtte forholdet fra befal. Det kan se ut til at det er jente-ne som konfronteres og eventuelt må stå til ansvar for de ryktejente-ne som florerer. Og som det ble sagt i et gruppeintervju så bidrar befalet til å spre rykter og opprettholde slike rykter fordi de spør andre i troppen om rykter som går.

Samvær og forhold

I de første gruppeintervjuene med soldater i førstegangstjeneste er det mye fokus på regler når det gjelder samvær mellom soldater. Eksempler på slike regler er at guttene må banke på døra før de går inn på jenterom, at de ikke får være på rommene til hverandre etter et visst klokkeslett på kvelden, at jenter, og egentlig gutter også, ikke får gå i bare trusa mellom rom-met og dusjen, og at jenter og gutter ikke får dele rom. Det er bare på GSV at det er et pilot-prosjekt med fellesrom. Mange av disse reglene virker merkelig for soldatene fordi de i felt bor sammen i teltene, skifter i teltene og ligger inntil hverandre - "i skje". Altså; alle reglene opp-heves når de er på øvelse, og det er vanskelig for soldatene å forstå hvorfor de eksisterer. Det gjelder for eksempel det å dele rom. Riktignok er det delte meninger om hvorvidt soldatene

ønsker det, men både de som har erfaring og ikke har erfaring med det har tanker om fordeler og ulemper med felles rom:

J:Vi har diskutert det på vårt rom – fordelen kan være at det blir mer avslappet mellom gutter og jenter. Men det er det fra før, da. Og det vi har tenkt er liksom orker vi tåfis og svette og snorking og raping – ikke for å dra alle over en kam – men jeg tror de er verre å holde styr på med rydding og slikt.

Dette sitatet er hentet fra et gruppeintervju i en avdeling hvor de ikke har felles jente og gutte-rom, og oppfatningene er stereotype når det gjelder gutter og kroppslukt og kroppslyder, samt orden. En annen oppfatning er at jentene tror det blir lite rom til å være seg selv, eller privat, om de skal dele med gutter og ikke bare jenter:

J1:Det ville blitt så intenst J2:Litt for mye

J1:Ikke noe sted å være jente

J3:Det spørs om det ville være sånn som man var vant til, i stedet. ...

J4:Det blir sikkert mindre spennende med jenter om det er blanda rom G:Mindre spennende blir det vel ikke, men man blir vel flinkere til å skjule det De forteller ikke hva det betyr "å være jente", men man kan kanskje forstå det slik at de ikke kan være helt seg selv om de hele tiden skal forholde seg til gutter. At det er lettere når de er bare sammen med jenter. Imidlertid trekkes det frem at om man er vant til det så er det kan-skje ikke slik. Det kan bli mindre spennende å forholde seg til jenter og gutter om de må dele rom. De som har erfaringer med å dele rom med jenter og gutter mener at det blir mindre spennende for begge kjønn, og de trekker frem det sosiale og inkluderende aspektet:

J1: Jentene har mye igjen for det for om du bor på jenterom blir det dem du er

sammen med. …Guttene blir mer nysgjerrige og interessert når vi bor på eget rom. Nå vet de hva vi holder på med og slapper mer av.

J2:Det blir spennende når det bare er jenterom. Vi er mye mer inkludert.

J1: Det blir fort til at man er sammen med dem man bor med, men det er bra vi har mulighet til å velge. Ei jeg bodde på rom med synes ikke det var greit etter hvert og hun bor på rom med bare en jente nå.

Når man blir vant til det så synes både de fleste jentene og guttene at det er greit å bo på samme rom:

J: De første tre-fire dagene, altså, jeg kunne ikke sove for jeg syntes det var så ekkelt å bo på rom med fem totalt fremmede gutter. Men så ble du jo kjent med dem. Det var liksom ikke noe problem.

Et mannlig befal kan se noen problemer for både jenter og gutter:

Men altså, jeg kan jo se problemet med det å dele rom. Eks det med skifting. Men en kunne jo skaffet noen forheng eller noe slikt da. Jeg ser problemer for noen av gutta med det – altså mange tenker ikke på det – men på morningen, for en jente så er det med morrabrød – men altså for en gutt å ha det, det er jo ikke uvanlig da. Men for en jente kan kanskje det være veldig sånn – støtende da. Så jeg ser sånne problemer.

En av jentene i førstegangstjeneste mente derimot at også dette blir mindre mystisk og ubeha-gelig etter en tid:

Morrabrød – de har jo det uansett om vi er der eller ikke. I rekrutten…åpner jeg øyne ne og så ser jeg fire-fem av guttene, da, går med morrabrød – fram og tilbake og ordner ting.. og jeg tenkte bare; okej, jaja. ... Det blir liksom ikke så mystisk lenger alt dette her, da.

I det andre gruppeintervjuet viser de noe mer refleksjon over reglene som finnes og til en viss grad praktiseres, men det er uenighet om hvorvidt slike regler er nødvendig. For eksempel de som gjelder kjærlighetsforhold mellom soldater. Der er de uttalte reglene at det ikke skal synes at det er et forhold i tjenesten. Reglene gjør det klart at sex i leir slås det ned på:

G:Jeg tror Forsvaret kan tjene på å ikke bruke tid på å stigmatisere forholdet mellom soldater. … I utenlandstjeneste er det annerledes. Eller mellom befal og menige i samme bataljon. Et steg for at jenter skal bli like respektert i Forsvaret vil være å fjerne den ulovligheten som er knyttet til forhold. Hvis ikke noe er ulovlig behøver det ikke være skjult. … Det kan løsne opp de sosiale knutene rundt kvinner i Forsvaret.

J: Så lenge det ikke plager andre. … Det blir så mye større og man føler seg skyldig om man får følelser for noen

I en av de andre leirene mente soldatene at det var nødvendig med regler:

J1:Jeg synes det er greit at reglene er satt, at det ikke skal være kosing og styr. Vi kan selvfølgelig si at vi er sammen, men det skal ikke være noe sånn sikkelig klissete. Det er ikke lov med sex i leir.

J2:Men det skjer jo når jenter og gutter er samlet så det må være regler. Ellers ville det blitt fullt kaos. … Men det betyr ikke at man er i Forsvaret for at det skal skje selv om det alltid er noen jenter som trekker ned.

Noen av soldatene mener at de er modne nok til å ta hensyn til andre om de har et forhold. De tror det skader kvinner i Forsvaret at slike ting skal holdes skjult. Da kan det fort settes ut rykter, samt at den enkelte føler seg skyldig om man kommer i en slik situasjon. Andre soldater

ser derimot at det må være regler for at det ikke skal "skli ut". Det kan se ut til at det er mer i forhold til omgivelsene enn av hensyn til den enkelte at de mener det er riktig. Flere av jentene og guttene som vi snakket med som fått seg kjæreste i troppen eller i samme leir i løpet av førstegangstjenesten så det er helt klart noe mange forholder seg til. Det gjelder både enkelt-personer og omgivelsene, men få vet hvorfor det er regler mot denne type relasjoner.

Det er ingen tvil om at denne type tiltak, som er rettet mot enkeltindividet eller bestemte grupper fra Forsvarets side, er ment å hjelpe kvinnene til en bedre tilværelse og bedre integre-ring. Men som vi skal se kan konsekvensene på et symbolsk nivå heller være med å forsterke og reprodusere forestillingene om kvinner og menn i organisasjonen.

Kjønn i Forsvaret på et symbolsk nivå

Flere av tiltakene vi har vist til ovenfor tydeliggjør at Forsvaret ser på kvinnene som en utford-ring i Forsvaret, eller som et kvinnelig befal uttrykker det:

... det er alltids noen problemer med guttene også. Bare at det er andre ting og ikke så fokusert på som et gutteproblem fordi det er normalt. Så fort en jente kommer inn så

"Oi, vi har ikke ordentlig dusj eller lås på døra. Vi skulle ikke hatt jenter i Forsvaret”.

Hvis det er et problem og ei jente så blir det satt i en bås som et "jenteproblem", men de ser ikke på at det er problemer med guttene også.

Den problematiske kvinnekroppen

"Problemene" kan vise seg på flere måter. Den problematiske kvinnekroppen som utspiller seg på øvelser for eksempel ved at kvinner tisser på en annen måte enn menn, og ikke minst menstruasjon. Dette er forhold som avviker fra mennenes kroppslige behov. All organisering på øvelser er tilpasset menns behov. Et eksempel er marsjtid på 50/10 hvor det skal være tid til å tisse på ti minutter. Det kan være kort tid for jenter som må kle av seg mer enn guttene og er det i et åpent landskap, for eksempel over isen på en sjø, så vil det være vanskelig å skjerme seg for de andre om det gjelder menstruasjon og hygiene. Jentene selv fremhever at de vil ha det sånn, eller at de ikke skal forskjellsbehandles ved at de får mer tid enn guttene for å gå på do. De vil ikke være til hinder eller til bry for troppen eller laget. En av jentene i førstegangstje-neste fortalte at hun på den første øvelsen hadde forberedt seg og tok med seg en selvkom-ponert "tisseflaske":

Jeg tok en vannflaske og en slange og teipet på en gammel gassmaske med sportsteip, og når vi hadde gått i noen timer så "faen, jeg må tisse" og da åpner jeg bare smekken og setter på gassmasken og det funker. Det var jo helt genialt. ... Vi gikk jo på isen da jeg måtte tisse og så kunne jeg bare gå litt unna og tisse og så gikk jeg tilbake med den der i hånda. Da var det: ”Hva gjorde du nå?" " Nei, jeg tisset" "Jammen du sto jo?"

"Ja jeg har den her vet du." Det var bare gutter vet du, men de synes også de burde ha

In document "Vi er ikke sånne jente-jenter" (sider 37-46)