Kommunikasjonsplattformen

Den tekniske infrastrukturen i LærerIKT består hovedsakelig av læringsplattfor-men (www.larerikt.no), et administrasjonssystem og en kommunikasjonsplattform (www.skolenettet.no). Administrasjonssystemet styrer tilgang og rettigheter i læ-ringsplattformen og Skolenettet, samt registrering av godkjenning av modulopp-gaver. I tillegg brukes det verktøy for produksjon av kursmaterialet som publise-res på læringsplattformen.

Sammen danner disse tre systemene et LMS (”Learning Management System”).

Et LMS er vanligvis ett integrert system for produksjon og drift av nettbasert opp-læring. Det inneholder oftest verktøy for administrasjon av deltakere og kurs, pro-duksjon og distribusjon av læremateriale og tester, samt verktøy for kommunika-sjon mellom deltakere og veiledere og oppfølgingsverktøy for veiledere. I tråd med Skole-IT i Danmark valgte LærerIKT å bruke tre separate systemer og utvik-let nødvendig integrasjon mellom disse.

De vanligste LMS i skolen er antakelig ClassFronter (www.fronter.no) og IT’s Learning (www.itsolutions.no), to norske systemleverandører som har satset på skolemarkedet. Det finnes også mange andre norske og utenlandske plattformer som er i bruk i skolen, og en rekke som er mer rettet mot bedriftsmarkedet. En åpenbar mulighet er å utvikle innholdet i LærerIKTs læringsplattform i henhold til internasjonale standarder for formatering av læringsinnhold. Dette vil gjøre det mulig å importere fagstoffet til andre LMSer, for eksempel den som måtte være i bruk på kursdeltakerens egen skole.

Kursdeltakere som var vant til å arbeide med andre, har reagert noe på de valgene LærerIKT har gjort:

- At kurset skulle bygge på en helt annen plattform enn Classfronter, som vi bruker til daglig fant jeg rett og slett provoserende.

- LærerIKT kunne ha bidratt til å få flere til å bruke Classfronter aktivt, og hevet kompetansen til lærerne. I stedet måtte vi altså lære å bruke Skolenettet, som er et mye dårligere verktøy og som vi aldri kommer til å bruke seinere.

LærerIKT valgte å bruke Skolenettet som kommunikasjonsplattform fordi det var en eksisterende løsning for hele skolesektoren, hadde nødvendig funksjonalitet og kunne utvikles til å utveksle data med de andre hovedsystemene i LærerIKT.

Vanlige elementer i en LMS er asynkrone diskusjonsgrupper og synkrone prate-grupper. Slike finnes også i Skolenettet. Å få diskusjonsfora og prategrupper til å fungere på en tjenlig måte er en kjent utfordring i nettbasert læring (Salmon, 2000). En forutsetning er selvsagt at verktøyene brukes. For å finne ut om det var tilfelle, ble respondentene bedt om å ta stilling til følgende påstand:

Det har vært god aktivitet i diskusjonsgrupper og prategrupper på nettet som jeg har hatt adgang

til/ansvar for

0 10 20 30 40 50 60

Svært enig Enig Verken / eller

Uenig Svært uenig Prosent av svar ^Deltakere

Veiledere

Det har altså neppe vært aktivitet av betydning for læringsprosessene i diskusjons-foraene. Vi har ikke undersøkt hvorfor det er slik, men opplagte muligheter er svakheter i den tekniske eller visuelle løsningen for fora og prategrupper, eller at kursopplegget ikke integrerte bruk av slik kommunikasjon. Bruk av diskusjons-fora var ikke nødvendig for å gjennomføre kurset, og veiledere var ikke pålagt å initiere og følge opp nettbaserte diskusjoner. Når mange deltakere også følte at tiden ikke strakk til, er forutsetningene for aktiv bruk av diskusjonsfora ikke til stede. Tidsnød er et gjennomgående tema i kommentarer fra deltakere:

- Stoffet i LærerIKT var altfor omfattende på den tiden som var avsatt. Å fullføre et slikt kurs i tillegg til full jobb er urealistisk.

Deltakerne ble også bedt om å ta stilling til følgende utsagn:

Jeg har bidratt med flere innlegg i diskusjonsgrupper eller prategrupper på nettet

0 10 20 30 40 50 60

Svært enig Enig Verken / eller

Uenig Svært uenig

Prosent av svar

Det er altså noen som har bidratt med diskusjonsinnlegg, men ikke mange nok til at det har bidratt til motivasjon eller læring i en slik grad at deltakere flest så seg tjent med å benytte foraene eller prategruppene.

- Forstod aldri hvordan disk.grupper fungerte, prøvde, men null respons.

For å få deltakernes vurdering av brukervennlighet, i betydningen at teknikken fungerte som det var tenkt, ba vi dem ta stilling til følgende utsagn:

Jeg har hatt alvorlige tekniske problemer med bruk av læringsplattformen / Skolenettet

0 10 20 30 40

Svært enig Enig Verken / eller

Uenig Svært uenig

Prosent av svar

Lærings-plattformen Skolenettet

Hver femte deltaker (21 og 22%) er enig eller svært enig i at de opplevde alvorli-ge tekniske problemer med bruk av læringsplattformen og Skolenettet. Veilederne opplevde at deltakerne hadde større problemer enn deltakerne selv gir uttrykk for.

29% av veilederne var enig eller svært enig i at deltakerne hadde alvorlige teknis-ke problemer med læringsplattformen, og det tilsvarende tallet for Skolenettet var 52%.

Verken i LærerIKTs egen midtveisrapport eller i intervjuene er det lagt skjul på at det har vært tekniske problemer, ikke minst i forbindelse med den kraftige opp-skaleringen av antall kursdeltakere fra 2001/2002 til 2002/2003. Det er selvfølge-lig ikke ønskeselvfølge-lig at deltakere og veiledere skal støte på tekniske problemer, men det er heller ikke uventet. Som forventet i et slikt prosjekt, er det en løpende pro-sess å identifisere og rette opp feil og svakheter i systemene.

- Ja, vi hadde store problemer med skolenettet, og dette forsuret og vanskeliggjorde arbeidet vårt.

- Teknisk fungerte LærerIKT ikke. Enten kom vi ikke inn på Internett, Skolenettet eller Skolenettet ble brutt. Vi brukte mye tid til ingen nytte og ga opp hele opplegget.

- Brukte skolenettet før kurset i LærerIKT. Synes dette er en enkel og god læringsplattform.

- Skolenettet fungerte ikke. Kontakten ble erstattet med mail

Deltakere, veiledere og andre med tilknytning til LærerIKT har hatt tilgang til brukerstøtte via e-post og telefon. For å finne ut om brukerstøtten bidro til kurs-gjennomføring ba vi deltakerne ta stilling til følgende utsagn:

Uten hjelp fra LærerIKTs brukerstøtte pr. telefon eller e-post ville jeg hatt problemer med å

gjennomføre kurset

0 10 20 30

Svært enig Enig Verken / eller Uenig Svært uenig

Prosent av svar

En stor del av deltakerne, 19%, er enig eller svært enig i at brukerstøtten har vært til hjelp. Veilederne deler denne oppfatningen. 30% av dem er enig i påstanden:

”Uten hjelp fra LærerIKTs brukerstøtte pr. telefon eller e-post ville deltakerne hatt problemer med å gjennomføre kurset”. Det synes klart at brukerstøtten har vært en nødvendig og godt fungerende funksjon og har gitt et godt bidrag i arbeidet med å hjelpe deltakere til å gjennomføre kurset. Vi har ikke bedt respondentene konkre-tisere hva slags problemer de har hatt. Men henvendelser til brukerstøtten er blitt registrert og kategorisert. Vi har hatt tilgang til data fra registrerte henvendelser per e-post i november 2002. Disse viser at det var problemer med tilgang til lære-stoff og kommunikasjonsplattform som forårsaket de fleste henvendelsene: 24%

av henvendelsene angående www.skolenettet.no og 70% av henvendelsene angå-ende www.larerikt.no er kategorisert som ”påloggingsproblemer”.

- Derimot var vi svært godt fornøyd med hjelpen vi fikk fra IKT-support i Kristiansand. Dit kunne vi ringe når som helst og få svar på det vi lurte på. Dyktige og hyggelige folk som vi hadde mye nytte av.

En annen mulig kilde til tekniske problemer er infrastrukturen på den enkelte sko-le.

Tekniske problemer med nett eller maskiner ved egen skole har begrenset mitt utbytte av LærerIKT

0 10 20 30 40

Svært enig Enig Verken / eller Uenig Svært uenig

Prosent av svar

Tre av ti deltakere (30%) er enig eller svært enig i at nett- eller maskinproblemer har begrenset deres utbytte av LærerIKT. Fem av ti (51%) er uenig eller svært uenig.

Å redusere den samlede mengde tekniske hindre til et nivå der tekniske problemer ikke lenger er en del av en vesentlig andel av deltakernes kurserfaring, krever der-for tiltak både hos kurstilbyder og på den enkelte skole.

- Vi fikk god hjelp av systemansvarlig her på skolen. Vi ble kurset i bildebehandling, bruk av scan-ner og homepage. I powerpoint-modulen brukte jeg en lærebok for elever. Uten denne supporten ville jeg ikke ved selvstudium og bruk av permen/nettet klart å gjennomføre LærerIKT

- De som har laget opplegget kan umulig ha forstått hvor dårlig det står til med datautstyret på skolene. Både det at utstyr ikke virket og at utstyr ikke fantes, var et vesentlig problem underveis!

Oppsummering: Det har ikke vært aktivitet av betydning i diskusjonsfora og pra-tegrupper i LærerIKT. 21% av kursdeltakerne har hatt alvorlige tekniske proble-mer med bruk av læringsplattformen og 22% med bruk av Skolenettet. 19% mener de ville hatt problemer med å gjennomføre kurset uten hjelp fra LærerIKTs bru-kerstøtte per telefon eller e-post, og 30% oppgir at tekniske problemer med nett eller maskiner ved egen skole har begrenset deres utbyte av LærerIKT.

Både nettbasert kommunikasjon og tilgjengelighet til de nettbaserte ressursene i LærerIKT er ikke fullt utnyttet. Problemene med tilgjengelighet må løses på to arenaer, både sentralt i LærerIKT og lokalt, på den enkelte skole.