Kommunikasjon

Å møte andre mennesker på en måte de forventer, er et godt utgangspunkt for god

kommunikasjon. Bevissthet rundt hvordan du forholder deg til og kommuniserer med andre er derfor viktig. Kunnskap om ikke-verbal kommunikasjonen er nyttig når vi skal kommunisere med mennesker med annen kulturbakgrunn. Mangelfull eller feilaktig kunnskap om andre kulturer kan føre til fordommer og stereotypier. Dette kan skape misforståelser siden bl.a.

kroppsholdning, stemmebruk og ansiktsuttrykk betyr ulike ting i forskjellige kulturer. Det kan bli kommunikasjonsutfordringer både mellom mennesker med forskjellige kulturbakgrunner og mellom mennesker som snakker forskjellige språk. Det kreves at begge parter tar ansvar for at forståelse og kommunikasjon oppnås, og at det ikke forhåndsdømmes. God

kommunikasjon kan også avgrense misforståelser. Så for å kunne lykkes med skole/hjem-samarbeidet og bygge relasjoner med de andre, bør vi respektere den vi møter uavhengig av kultur, religion og bakgrunn. Alle har rett til å gjøre sitt eget valg og velge hva de tror er det rette.

Kunnskapsløftet har sterk fokus på at kommunikasjonen mellom hjem og skole skal være god.

En forutsetning for godt samarbeid er en god kommunikasjon. I samarbeidet vil gjensidig kommunikasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling og deres trivsel stå sentralt.” (KD 2006:34)

Her vil jeg trekke fram Rogers sin teori om kommunikasjon og handling i møte med andre mennesker. Flatraaker (2015) har i sin artikkel (Akseptering som grunnholdning i veiledning av minoritetsspråklige foreldre) også benyttet seg av et kommunikasjonsteori- perspektiv om

13 http://www.udir.no/Tilstand/Forskning/Rapporter/NOVA/Hva-kjennetegner-gode-skoler-for-min-elever/Internasjonal-forskning/?read=1

relasjonens betydning for dialog og samhandling. Artikkelen rettet fokus med konkrete eksempler på nye utfordringer skolepersonalet opplever i møtet med minoritetsspråklige foreldre. Samarbeidsrelasjonen mellom hjem og skole har stor betydning for elevers

motivasjon, trivsel og skolefaglige prestasjoner, derfor bidrar artikkelen med noen nye tanker og refleksjoner rundt hva som bør løftes og vektlegges i samarbeidsrelasjonen mellom hjem og skole.

Kontaktlærer 2 på «Våren skole» svarte når jeg spurte om dilemmaer som kan oppstå når du har minoritetselever. Hun responderte slik:

Et dilemma kan jo være for eksempel at de blir frustrerte eller sinte og så klarer de ikke å forklare seg. For de mangler språk (...). De sier aldri at de ikke forstår. Så de, de er veldig lite ærlige om ting føler jeg. Og det kan være en stor utfordring det her med å forstå hverandre(…) og så kan misoppfatte ting fort. (...) så i dag for eksempel, vi skulle møte opp i gymsalen og så manglet den ene utenlandske eleven. For at han hadde møtt en annen plass. For at han hadde ikke fått med seg beskjeden.

(Kontaktlærer 2, Vårens skole)

Hva mener hun med «lite ærlig»? Kanskje kan hun bruke en av de andre utenlandske elever som kan hjelpe til med å formidle hennes beskjed. Kanskje kan hun understreke hva hun ønsker å si med kroppsspråk for å sikre forståelse av budskap på best mulig måte. Læreren bør sette seg i eleven sin situasjon og vise forståelse for de nye elevene på skolen. Roger (1961) har påpekt at: «It is the quality of the interpersonal encounter with the client which is the most significant element in determining effectiveness». Hans «interpersonal teori»

presiser at det er kvaliteten på den personlige relasjonen som man må legge vekt på for å lykkes i dialog og samhandling. «It is the quality of the personal relationship which matter most.” (Rogers, 1961: s.416)

Ikke minst skal man skape god relasjon med elever for å få dem til å føle seg trygg. Gode relasjoner mellom lærer og elever er en viktig faktor for å oppnå et godt læringsutbytte (Nordahl, 2012).

Hun forteller også om utfordringer i samarbeidet med foreldre:

Det som er litt spesielt med minoritetselever, veldig mange minoritetselever ligger under barnevernet. Så de har ikke ordentlige foreldre, at de har barnevernet som er foresatte. Og det er, det er jo egentlig veldig lett. Vi har veldig godt samarbeid med barnevernet føler jeg. Jeg har en elev som har utenlandsk foreldre (…). Og det er klart at det er veldig utfordrende, fort det skjer misforståelser, de får ikke med seg

informasjon, det er veldig utfordrerne. (Kontaktlærer 2, Vårens skole)

Informanten synes at foreldresamtaler med utenlandske foreldre er tungt og må ha alt klart i hodet når hun skal samarbeide med dem. Hun peker på at det er litt spesielt og uvant å snakke med (Tolken) noen i telefonen i tillegg. Her vil jeg trekke fram Flatraaker (2015) sitt utsagn når hun sier:

Skolen trenger både skoleledere, rådgivere og lærere som ikke bare tør, men også evner å inngå i en gjensidig likeverdig relasjon med foreldre i samhandling og dialogsom har svært ulike bakgrunn, for deretter i samhandling og dialog med den enkelte finne ut hvordan man i fellesskap kan oppfylle opplæringslovas første ledd(1998).(Flatraaker, 2015: s.46)

Kontakt lærer 2 utrykket også seg på den samme måte når jeg spurte om involvering av minoritetsspråklige foreldre utenom skoletiden, så forteller hun:

Vi har nå ikke involvert de i noe. Vi har bare en forelder til en fremmedspråklig. Jeg vet ikke hva, hun kan jo ikke norsk. Så jeg vet ikke helt hva jeg skulle ha involvert hun i. Men det kan jo hende det blir hvis det passer. (Kontaktlærer2, Vårens skole)

Her ser vi tydelig et syn på minoritetsspråklige foreldre som et problem og at språk er en hindring for å kommunisere, involvere og verdsette foreldre i skolevirksomhet. Læreren på sin side opplever forskjellighet som problematisk og utfordrende. Derfor trenger læreren å ha forståelse for at foreldrene kan ha behov for ulik informasjon, og at de tilrettelegger for reell kommunikasjon ved å benytte språk foreldrene behersker. Foreldre har ikke nødvendigvis kjennskap til norsk kultur og derfor er dette samarbeidet viktig for elevens hverdag.

Rogers (1961) hevder at det trenges «terapeutiske holdning» både positiv og aksepterende overfor den andre personen for å skape et godt møte mellom mennesker på en inkluderende og verdsatt måte.

By acceptance I mean a warm regard for him as a person of unconditional self-worth – of value no matter what his condition, his behavior, or his feelings. It means a respect and liking for him as a separate person, a willingness for him to possess his own feelings in his own way (Rogers, 1961, s. 34).

Kontaktlærer 1 på «Vårens skole» mente at hun hadde både gode og mindre gode erfaringer med skole/hjem-samarbeidet. Noen har vært veldig flinke og fulgt opp og møtt på alle samtaler og foreldremøter. Andre snakker ikke norsk og heller ikke engelsk. Dette kan være årsak til at de ikke møter opp på foreldremøter. Det er skolen sitt ansvar å ta initiativ og legge til rette for at samarbeidet kan finne sted. Skolen plikter også å legge til rette for at: «Foreldre og foresette skal ha reelt høve til innverknad på eigne barns læringsarbeid fagleg og sosialt»

(LK06) Skolen må tilrettelegge for at ulike sosiale og kulturelle erfaringer gis verdi. Dette kan

gjøres på mange måter: gjennom synliggjøring av språk, bilder med ulike kulturelle uttrykk, at og man kan synliggjøre tradisjoner og høytider. (Aamodt & Hauge, 2013:s.61)