10 Karrieresenter
10.3 Karrieresenteret som tidstyv
Flere steder har imidlertid også våre informanter fortalt at karrieresenteret oppleves mer som noe som tar tid heller enn noe som er med å hjelpe i en travel hverdag. Dessuten føler noen på at karrieresenteret tar æren for arbeid som det i realiteten er skolerådgiveren som utfører, f.eks. i forbindelse med samlinger og nettverk. En rådgiver i ungdomsskolen uttrykte sin skepsis slik:
Senteret ble jo startet for at de skulle styrke rådgivingstjenesten i ungdomsskolen, også valgte de å gi disse pengene til fylket, så skulle fylket liksom gjøre dette her. Også føler jo noen da, som jeg at: hva gjør de for oss, sant, hva gjør de, hvordan styrker de rådgiver, rådgivingstjenesten i ungdomsskolen? Hva får vi igjen for de pengene som, som utdanningsdirektoratet, utdanningsdepartementet har, og spyr ut hvert år da på dette. Og det har jeg og hatt hissige diskusjoner med karrieresenteret tidligere på det.
Som vi ser oppleves det som om karriersenteret har tatt ressurser som heller burde vært brukt på dem i skolen, og at skolens rådgivere ikke opplever at de blir styrket. En annen rådgiver i ungdomsskolen uttrykket det slik:
Når det kom det der at det skal satses på rådgivingstjenesten og så ble på en måte alle ressursene lagt til karrieresenteret, da følte vi oss litt snytt vi skolerådgivere. Vi følte at det er jo vi som trenger dem først og fremst. Og jeg skjønner jo at det er behov for det i forhold til voksne og, men jeg føler at det er kjempeviktig at vi kan gjøre en jobb her.
Dette er åpenbart en levende konflikt flere steder. Her er en annen rådgivers fortelling, også denne fra ungdomsskolen:
Dette tok jeg opp med karrieresenteret for et par uker siden og de ble ganske sure for at jeg sa, hva får vi igjen for dette her. Og det de da svarer er at karrieresenteret er bare delvis finansiert fra disse pengene som skulle styrke rådgivingstjenesten i ungdomsskolen, fylket spyttet i mer, ekstra penger, og dessuten så gjør de mye annet også
Inntrykket er altså at en del rådgivere ikke ser nytteverdien av karrieresenterene, i forhold til den gruppen rådgiverne selv skal betjene. Andre synes som sagt helt klart at de ikke har fått tilbake det de hadde forventet fra karrieresenteret, og at samarbeidet ikke er så godt som det burde ha vært. En rådgiver i en ungdomsskole legger dette frem på følgende måte:
Nå blir det veldig negativt her, for jeg føler jo at vi har hatt veldig godt samarbeid med karrieresenteret, men det mange mener det er så lite. Men altså, flinke folk og hyggelige folk og det er ikke noe med de der, men mange, mange sier da, eller noen føler at det er, at det har, det har ikke blitt så mye av det. For vår del.
Forventningene og ønsket om samarbeid er altså til stede, men i praksis oppleves det ikke som tilfredsstillende. Noen rådgivere i videregående skole har vel tvert imot gitt uttrykk for at de har
enn å være en støtte, har de kanskje påført skolens rådgivere ekstra oppgaver. To rådgivere i videregående skole fortalte:
Nei, altså, karrieresenteret har jo sendt ut ei liste over hva de må gjøre, hva de kan gjøre og hva de bør gjøre, eller noe sånt i den, sånn kategorisering. Og det er klart, de skal være en koordinator, koordinerende funksjon mellom grunnskoler, videregående og samtidig ha det veilederansvaret for voksne da. De har vel skjøvet en del ansvar over på oss i forhold til for eksempel kursing av rådgivere i grunnskolen og sånn. Altså de påstår at de er koordinatorer, men den koordineringsjobben de gjør er å sende ut info til de om at nå er det møte. Sånn opplever jeg det da..
Jeg synes de er fraværende egentlig i forhold til min rolle som rådgiver. Min relasjon til karrieresenteret det går på at hvis det kommer inn personer som er så og så gammel og trenger karriereveiledning så kan jeg videresende personen til karrieresenteret.
Vårt inntrykk basert på våre informanters fortellinger, er at det ennå er et stykke å gå til alle rådgivere opplever karrieresenterene som en viktig støttespiller i sitt arbeid.
Ett av fylkene vi besøkte har som sagt valgt en annen modell for dette. Her bruker man ressursene på det som betegnes som karriereenheten, som er et operativt nettverk av rådgivere plassert i seks skoler. Disse har mange av de samme ansvarsoppgavene som karrieresenterene ellers har, blant annet når det gjelder kompetanseutvikling, støtte og tilrettelegging av enkeltskolers arbeid med rådgiving. Karriereenheten er likevel tettere knyttet til grunnopplæringen enn karrieresenterene, da fokuset kun ligger på skole og utdanning.
10.4 Oppsummering
Karrieresenterene fungerer noen steder som medspiller for skolenes rådgiving, blant annet som partnere i rådgivers kompetanseutvikling. Særlig gjelder nok dette i ungdomsskolene, der rådgiveren noen steder opplever at sentrene bidrar med å tilføre praktisk kunnskap og teknikker/redskaper som er til hjelp i arbeidet. Karrieresenterene kan holde seg oppdatert på nyheter på feltet, og kanalisere det inn mot skolene.
I evalueringen av de midt-norske fylkene, var det bare ett fylke som hadde et operativt karriersenter da vi besøkte dem. Særlig ungdomsskolene der opplevde at dette var nyttig. Rådgiver var positiv i sine beskrivelser av den rollen sentrert hadde, som kilde til nye redskaper og metoder, og som diskusjonspartner. I noen av de videregående skolene var rådgiverne tvert imot skeptisk, og mente de hadde brukt mye tid på å tilføre kompetanse til karrieresenteret.
I den seneste datainnsamlingen for dette prosjektet har samtlige av fylkene vi valgte en eller annen form for karriersenter. Også her ser vi at noen rådgivere er fornøyd med sentrenes rolle og funksjon
noe som er med å hjelpe i en travel hverdag. Mens karrieresenteret åpenbart noen steder fungerer som støtte for rådgivers kompetanse og praksis. Noen rådgivere i videregående skole har imidlertid gitt uttrykk for at de har vært kompetansepartnere for karrieresenterene, og ikke motsatt.
Det synes ellers som om man stort sett har kommet fram til en god arbeidsdeling mellom skolen og sentrene i de fylkene vi har besøkt. Karrieresenters primære målgruppe er voksne og ungdom over rettighetsalderen, og de tar kun unntaksvis imot skoleelever til konsultasjon eller samtale. Sentrene fungerer overfor skolens rådgiving som andrelinjetjeneste. Hvor godt disse oppleves å fungere i denne rollen, varierer som vi har sett betydelig.