K ONSEKVENSER  UTOVER  SANKSJONER

Denne delen av oppgaven viser hvilke konsekvenser selskaper står ovenfor, utover selve boten som eventuelt ilegges ved tilfeller av økonomisk kriminalitet. Kostnaden ved straff innebærer både omfanget av boten, og eventuell skade fra det å bli ansett som en kriminell (Byam, 1982).

4.5.1 Moralske kostnader

En faktor på kostnadssiden av det å begå en kriminell handling er den moralske kostnaden forbundet med handlingen. Grunnen til at de fleste velger å avstå fra å begå lovbrudd er fordi de ikke ønsker å bli forbundet med slike handlinger – man er rett og slett ikke kriminell. På lik linje med at man ønsker å tilfredsstille sine materielle behov, eksisterer det også et ønske om å leve i overensstemmelse med samfunnets normer. Enkelte normer kan imidlertid føles så kravstore at de settes til side (Eide, 2008).

Nettofordelen som kan oppnås ved hjelp av ulike former for økonomisk kriminalitet kan i enkelte tilfeller være så stor at det er vanskelig å nulle den ut ved hjelp av sanksjoner.

Kriminalitetsavskrekking vil derfor også være avhengig av rettssystemets evne til å påvirke verdier i samfunnet, samt lovbryters moralske byrde knyttet til å begå lovbrudd. Dersom lovbryters moralske byrde er tilstrekkelig stor, vil ingen fordeler ved økonomisk kriminalitet være så fristende at lovbruddet blir begått. Dersom dette er tilfellet er påvirkning av moralen i samfunnet minst like viktig som avskrekkingseffekten av strenge sanksjoner, selv sett fra et økonomisk

perspektiv. Av disse årsakene er det derfor viktig at rettssystemet både styrker de moralske verdiene i samfunnet, og reagerer sterkt på uakseptable handlinger (Søreide, 2016).

Vår økonomiske modell tar ikke hensyn til moralske kostnader, og blant annet Gibbons (1982) og Field (1991) har påpekt dette som en generell svakhet ved flere økonomiske tilnærminger til strafferett og sanksjonering. Hvordan det moralske og sosiale aspektet ved mennesker vurderes har også tradisjonelt sett vært en av de store hovedforskjellene mellom juridisk og økonomisk perspektiv, og for å bygge bro mellom de to perspektivene er en anerkjennelse av disse aspektene viktig. Hensikten med adferdsøkonomi er å øke kunnskap om hvordan mennesker oppfører seg, hvilke valg som tas og i hvilken grad de kan påvirkes av myndighetene. Resultatene fra slik forskning er imidlertid omdiskutert. Hovedbidraget fra adferdsøkonomi er at mennesker motiveres av mer enn snever økonomisk selvinteresse, og at de i mange tilfeller er moralsk motiverte. Dette impliserer at det er viktig å forstå de moralske aspektene ved å involvere seg i kriminelle handlinger for å forstå hvorfor mennesker velger å begå lovbrudd (Søreide, 2016).

4.5.2 Belastende prosess

De fleste formene for økonomisk kriminalitet er tilnærmet rasjonelle og derfor ikke impulsstyrte, og en beslutningstaker vil typisk vurdere risikoen for å bli tatt. Konsekvensene forbundet med å bli oppdaget vil imidlertid overstige utgiften ved å betale en bot, da selve prosessen med å bli etterforsket, være mistenkt og tilbringe tid i retten, er en belastning for selskapet (Søreide, 2016).

Denne prosessen kan føre til en mer langvarig skade på selskapets omdømme og integritet, oppsigelser av ansatte, store saksomkostninger, tapt inntekt, utestengelse fra markedet og synliggjøring av svakheter ved selskapets interne kontroller.

Skade på omdømme som reduserer selskapets verdi kan begrunnes i at kunder, utlånere, aksjonærer og andre markedsaktører i mindre grad vil ønske å involvere seg i et selskap som assosieres med kriminell aktivitet (Arlen, 2012). En studie av Karpoff og Lott (1993) viste at selskaper som blir tatt for kriminelle handlinger står ovenfor en reduksjon i aksjepris som følge av markedets forventninger om at selskaper vil tjene mindre og ha høyere kostnader. Arlen (2012) påpeker imidlertid at dette ikke alltid er tilfellet og at markedet ofte reagerer negativt på noen former for kriminalitet, men ikke andre. For eksempel er reaksjonene ofte mindre mot miljøkriminalitet sammenlignet med svindel.

En undersøkelse gjort av PwC (2014) som studerer omfanget av global økonomisk kriminalitet fant at respondentene vurderte skade på de ansattes moral, selskapets og merkevarens omdømme

og relasjoner med andre selskaper, som de mest alvorlige ikke-monetære kostnadene av økonomisk kriminalitet. Denne undersøkelsen bekrefter at det ikke bare er risikoen for straff som er avgjørende i beslutningen om å ta del i økonomisk kriminalitet, men også i hvilken grad prosessen etter en eventuell avsløring påvirker selskapet negativt.

4.6 Oppsummering

Tabell 12: Oppsummering litteraturgjennomgang

Profittmaksimering Selskaper er profittmaksimerende rasjonelle aktører og vil velge å involvere seg i kriminelle handlinger så lenge fordelen overstige kostnaden. Fordeler som kan oppnås gjennom økonomisk kriminalitet kan være knyttet til økt inntekt eller økte markedsandeler.

Kostnadene knytter seg hovedsakelig til bøter, omdømmetap, belastende rettsprosess og erkjennelse av lave moralske barrierer.

Interne forhold Selskaper er de mest kostnadseffektive leverandørene av tiltak for forebygging, avdekking og etterforskning av kriminelle handlinger. En bedriftskultur som preges av moralsk forfall og uetiske holdninger gjør at selskapskriminalitet kan forekomme, særlig fordi mennesker lett tilpasser seg i grupper og handler i samsvar med hva flertallet anser som akseptabelt.

Selskaper som ikke lykkes i å etablere et godt ytringsklima gjør at sannsynligheten for at ansatte vil stå frem og varsle om kritikkverdige forhold er liten. Sanksjoner mot selskaper gir ledelsen i eierstyrte selskaper insentiver til å strukturere bonusordninger og

forfremmelser slik at kriminalitet avskrekkes. Compliance-programmer som etterleves i praksis er viktig for å sikre lovlydighet og etterlevelse av gjeldende lover og regler.

Optimalt regime Et optimalt regime for å avskrekke og straffe selskapskriminalitet krever at både personer og selskaper kan holdes strafferettslig ansvarlig. Optimal bot i økonomisk forstand tar hensyn til skade påført samfunnet, risiko for å bli tatt og hva lovbryter har tjent på lovbruddet. Selskapsansvar er effektivt for å insentivere selskaper til å iverksette optimale tiltak for forebygging og kontroll, og duty-based sanctions regime er en måte å oppnå dette på, hvor sanksjoner avhenger av hva selskapet har gjort for å forhindre kriminalitet. For å unngå window-dressing må slike regimer kombineres med strict residual liability. I tillegg til strafferettslige sanksjoner er det viktig at selskaper også står ovenfor administrative sanksjoner og erstatningsansvar.

Moralske kostnader og belastende prosess

Kriminalitetsavskrekking avhenger av rettssystemets evne til å påvirke lovbryters moralske byrde knyttet til å begå lovbrudd. Dersom potensielle lovbryteres moralske byrde er stor nok, vil ikke kriminalitet forekomme. Selve prosessen knyttet til å bli etterforsket, være mistenkt og gå gjennom en rettssak er en belastning for selskapet som også tas hensyn til i beslutningen om å begå en kriminell handling.