1
gjennomføring av budsjettet for 2007 Generelt om resultatet av revisjonen 1.1
Det er ett programområde under Justisdeparte-mentet, Justissektoren.
Justisdepartementets budsjett for 2007 var på 16,9 mrd. kroner med følgende fordeling:
driftsutgifter 15,7 mrd. kroner
•
nybygg/anlegg 88 mill. kroner
•
tilskudd/overføringer 1,1 mrd. kroner
•
Justisdepartementets budsjetterte inntekter for 2007 var på 2,8 mrd. kroner.
Justisdepartementet har ansvar for 16 virksom-heter. Domstoladministrasjonen, som har ansvar for domstolene, er i tillegg under justisministe-rens parlamentariske ansvarsområde overfor Stortinget. Riksrevisjonen har avgitt 17 avslut-tende revisjonsbrev uten merknader.
Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvalt-ning av statens interesser i ett heleid og ett deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning.
Budsjett – regnskap 1.2
Revisjonen av statsregnskapet og departementets forklaringer til statsregnskapet for 2007 viser at det på enkelte kapitler og poster er merutgifter og mindreinntekter. Etter å ha fått en utdypende for-klaring på enkelte kapitler og poster fra Justis-departementet, anser Riksrevisjonen at merutgift-ene og merinntektmerutgift-ene er tilfredsstillende forklart.
Styring, måloppnåelse og resultatrapportering 1.3
til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet Politiets data- og materielltjeneste
Politiets data- og materielltjeneste (PDMT), som er en enhet underlagt Politidirektoratet, ble eta-blert ved en sammenslåing av Politiets datatje-neste og Politiets materielltjedatatje-neste i 2004. PDMT skal være politiets nasjonale kompetanse- og servicesenter når det gjelder ikt, materiell og logistikk og også eiendom, bygg og anlegg.
PDMT skal løse oppgavene ved å anskaffe, utvikle, forvalte og drifte felles ikt-løsninger,
utvikle politioperativt materiell og sikre politi- og lensmannsetaten tilgang til varer og tjenester til konkurransedyktige priser gjennom effektive og korrekte anskaffelsesprosesser.
Riksrevisjonen har kontrollert gjennomføring og dokumentasjon av anskaffelser ved PDMT. Revi-sjonen viser at PDMT har svake oppfølgingsruti-ner av kontraktsporteføljen. Skriftlig dokumenta-sjon av anskaffelsesprosedyren, inngåelsesdato, avslutningsdato og/eller opprinnelig kontrakts-sum for avtalen foreligger ikke for fl ere anskaf-felser. Disse forholdene er brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Det kan også nevnes at det i 2007 fortsatt ble gjort innkjøp basert på en avtale som ble inngått av Justisdepartementet i 1980-årene.
PDMT har ikke tilfredsstillende oversikt over sine kontrakter. Dette vanskeliggjør mulighetene for å ha en effektiv oppfølging og god kontroll.
Krav til tilstrekkelig sporbarhet og tilgjengelighet for innkjøpere blir heller ikke ivaretatt. Mangel-full arkivering og tilgjengelighet når det gjelder rammeavtaler, medfører en risiko for at politidis-triktene og særorganene ikke kan kontrollere inn-kjøpene mot vilkårene i rammeavtalene. Politi-direktoratet har i etterkant opplyst til Riksrevisjo-nen at alle kontrakter nå er lagt inn i PDMTs kon-traktsbase.
I PDMTs årsrapport for 2007 uttales det blant annet at man mangler ressurser for å opprettholde kontraktsporteføljen i henhold til anskaffelses-regelverket. Det framgår også at en konsekvens av dette blant annet kan være at politi- og lens-mannsetaten risikerer å stå uten kritisk materiell.
Riksrevisjonen har tidligere tatt opp svakheter ved den andre hovedfunksjonen ved PDMT – ikt-forvaltningen (jf. omtale under punkt 4). På denne bakgrunn ba Riksrevisjonen opplyst om det er planer om å evaluere PDMT. Videre spurte Riksrevisjonen om PDMT etter departementets vurdering har de nødvendige forutsetninger for å ivareta sin rolle som kompetanse- og service-senter når det gjelder ikt og anskaffelser.
Justisdepartementet har svart at Politidirektoratet over lengre tid har hatt som strategi at PDMT
Justis- og politidepartementet
Dokument nr. 1 (2008–2009) Justis- og politidepartementet 141
skal inngå rammeavtaler for politi- og lens-mannsetaten der det er hensiktsmessig med felles løsninger. Etatsbaserte rammeavtaler benyttes der dette er effektivt og økonomisk lønnsomt totalt sett. Departementet uttaler videre at et stadig mer komplekst regelverk stiller større krav enn tidli-gere til anskaffelseskompetanse for å unngå brudd på regelverket. På denne bakgrunn ser departementet det som nødvendig å profesjonali-sere anskaffelsesfunksjonene, også med tanke på at enkelte anskaffelser gjøres av distriktene eller særorganene. Politidirektoratet vil i samarbeid med PDMT vurdere konsekvensene av å legge en større andel av avtalene ut til hvert enkelt politi-distrikt.
Ifølge departementet har Politidirektoratet nå mottatt en oversikt over samtlige rammeavtaler som PDMT forvalter på vegne av politi- og lens-mannsetaten. Politidirektoratet har bekreftet at direktoratet har mottatt forslag fra PDMT om hvilke av disse avtalene som bør utgå som sen-trale rammeavtaler og eventuelt erstattes av lokale avtaler.
Justisdepartementet opplyser at Politidirektoratet har satt i verk følgende tiltak:
PDMT må utforme en plan som har som formål
•
å nedbygge samtlige restanser i kontraktsporte-føljen innen juni 2009. Planen skal inneholde forslag til organisering, framdrift og ressurser (økonomi og personell). Politidirektoratet vil på bakgrunn av denne planen vurdere om det må pålegge PDMT å styrke anskaffelsesfunksjo-nen.
Politidirektoratet har innført en tett oppfølging
•
av PDMT gjennom møter annenhver måned hvor ressurssituasjonen og framdrift og status for prosjektporteføljen er sentrale temaer.
Politidirektoratet vil høsten 2008 gjennomføre
•
et tilsyn med PDMT.
Justisdepartementet legger til grunn at tilsynet høsten 2008 vil gi grunnlag for at man kan gi et mer utfyllende og korrekt svar på status, og om det er behov for en ekstern evaluering av PDMT, eventuelt om det kan være aktuelt å sette i verk andre tiltak i tillegg til dem som er nevnt ovenfor.
Justisdepartementet uttaler at det vil følge utvik-lingen nøye.
Kontroll av vaktselskaper
Ifølge forskrift om vaktvirksomhet § 3 skal politi-distriktene godkjenne og drive kontroll med vakt-selskapene. Rapportering i april 2007 fra Politi-direktoratet til Justisdepartementet om
politi-distriktenes kontroll med vaktselskaper viser at kontrollen var mangelfull i fl ere politidistrikter i 2006. På denne bakgrunn ba Riksrevisjonen om å få framlagt eventuell dokumentasjon som viser gjennomført kontrollaktivitet i 2007. Videre ba Riksrevisjonen om en redegjørelse for tiltak som er satt i verk eller vurdert satt i verk for å få en snarlig tilfredsstillende kontroll med vaktselska-pers virksomhet.
Justisdepartementet opplyser at Politidirektoratet i mai 2008 ikke har dokumentasjon fra politidis-triktene over gjennomført kontrollaktivitet overfor vaktselskapene i 2007. Departementet vil imidlertid be om at dette blir innhentet. Departe-mentet uttaler at Politidirektoratet arbeider med en funksjonell kravspesifi kasjon for et nasjonalt register over vaktvirksomhet. Den vil bli sendt PDMT for klargjøring av hvordan et slikt register på rimeligste måte kan ferdigstilles i henhold til kravspesifi kasjonen. Det er også nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av Justisdepartemen-tet som for tiden gjennomgår loven om vaktvirk-somhet og forskriften til denne. Departementet opplyser at det ligger i arbeidsgruppens mandat å vurdere om nåværende regulering er tilstrekkelig for å sikre god nok kvalitet i vaktbransjen, om rettssikkerheten til dem som kommer i kontakt med bransjen, er tilfredsstillende ivaretatt, og ikke minst om kontrollreguleringen er adekvat.
Det blir opplyst at arbeidsgruppen skal avgi rapport innen juni 2008. Departementet opplyser at Oslo politidistrikt og PDMT har utviklet et dataverktøy som vil effektivisere arbeidet med vandelskontroll av ansatte i vaktselskapene. Dette verktøyet vil bli tatt i bruk av de øvrige politi-distriktene.
Ellers har Riksrevisjonens kontroll påvist svak-heter vedrørende politidistriktenes innkreving av gebyrer som er hjemlet i lov og forskrift om vakt-virksomhet. Det forekom ulik praksis i politidis-triktene når det gjaldt hvilket distrikt som skal kreve inn gebyrer når et vaktselskap har hoved-kontor i ett distrikt og fi lialer i andre distrikter.
Politidirektoratet har opplyst at det derfor vil klargjøre overfor distriktene at gebyrene skal kanaliseres gjennom det politidistriktet der sel-skapet har sitt hovedkontor.
Justisdepartementets forvaltning av statens 1.4
interesser i selskaper m.m.
Det er ikke tatt opp spesielle forhold under departementets forvaltning.
142 Dokument nr. 1 (2008–2009) Justis- og politidepartementet
Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige 2
merknader
Riksrevisjonen har ikke avgitt revisjonsbrev med merknader.
Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har 3
merknader til statsrådens forvaltning
Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning.
Justis- og politidepartementets oppfølging av 4
tidligere rapporterte forhold
Ikt-forvaltningen i Politidirektoratet 4.1
Svakheter ved ikt-forvaltningen i politi- og lens-mannsetaten er tatt opp i Dokument nr. 1 for regnskapsårene 2005 og 2006. Dette gjaldt spesielt manglende fullverdige reserveløsninger hvis en alvorlig hendelse skulle oppstå, mang-lende risiko- og vesentlighetsvurderinger i for-bindelse med informasjonen i politiets systemer og manglende helhetlig risikovurdering for alle systemene. Det var ikke etablert en plan for dataklassifi sering eller sørget for en vurdering av politiets data for å differensiere for eksempel sikkerhets tiltak. Det var heller ikke etablert rutiner for administrasjon av nettverkssikkerhet.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen understreket at det er svært viktig at politiet har fullverdig reservedriftsløsninger for informasjonssystem-ene.1
Politidirektoratet har i de senere år satt i verk ulike tiltak for å bedre ikt-forvaltningen. Justis-departementet har i forbindelse med revisjonen for 2007 blant annet opplyst følgende:
En realisering av infrastrukturkonsept med
•
fullverdig reservedriftsløsning vil måtte løpe over minst to budsjettår og kan tidligst på-begynnes i 2009 under forutsetning av fi nansi-ering. Politidirektoratet har satt i verk tiltak for å forbedre situasjonen på kort sikt, og et nytt driftssted (Driftssted II) som understøtter ny arkitektur, vil tas i bruk i 2009. Politiets stormaskinplattform skal fases ut. De løsnin-gene som i dag kjøres på stormaskin, må derfor moderniseres i samsvar med sektorpla-nen for å realisere fullverdig reservedrift. For å etablere gode og sikre driftsløsninger er det utarbeidet en forprosjektrapport med forslag til framtidig infrastrukturkonsept. Forslaget
1) Innst. S. nr. 172 (2007–2008).
innebærer sterk sentralisering av all informa-sjon og driftsfunkinforma-sjoner basert på
tynn-klientløsning og dublert driftsmiljø (fullverdig reservedriftsløsning).
Politidirektoratet har etablert en metodikk for å
•
gjennomføre risiko- og
vesentlighets-vurderinger for den samlende informasjonen i etatens ikt-systemer.
Det er satt i verk nye rutiner for
endrings-•
kontroll og administrasjon av nettsikkerhet.
Det arbeides videre med ferdigstilling av
•
politiets metodikk for dataklassifi sering, men dette er forsinket som følge av at ansatte med spisskompetanse hos PDMT har sluttet.
Politiet er i gang med å modernisere fl ere
•
sentrale informasjonssystemer.
Saken blir fulgt opp.
Styring av anskaffelser i justissektoren 4.2
Riksrevisjonen har i fl ere år tatt opp forhold ved-rørende anskaffelser i justissektoren, sist i Doku-ment nr. 1 for regnskapsåret 2006. Kontroll- og konstitusjonskomiteen forutsatte at departementet aktivt følger opp sine underliggende virksom-heter også framover slik at regelverket for offent-lige anskaffelser etterleves.2
Riksrevisjonen har også i 2007 foretatt revisjon av anskaffelsesområdet i Justisdepartementet og for utvalgte virksomheter i justissektoren. Det er avdekket enkelte brudd på lov og forskrift om offentlige anskaffelser vedrørende enkelte virk-somheter også i 2007. Dette gjelder blant annet brudd på konkurranseprinsippet og mang lende fornyelse av avtaler og rammeavtaler. I tillegg er det påvist at enkelte virksomheter ikke fører anskaffelsesprotokoller i henhold til regelverket.
Justisdepartementet uttaler blant annet at det har hatt stor oppmerksomhet knyttet til at ytre etater etterlever anskaffelsesregelverket, og at dette området har fått stor oppmerksomhet i tildelings-brev og styringsmøter. Departementet uttaler videre at det fortsatt er behov for å følge opp virksomhetene i justissektoren når det gjelder anskaffelsesområdet. Departementet vil be om at samtlige virksomheter redegjør for hvordan anskaffelsene i virksomheten er organisert, og hvilke aktiviteter som eventuelt bør gjennomføres for å sikre bedre kontroll med at anskaffelsene gjennomføres i tråd med gjeldende regelverk.
Departementet vil også stille krav om at alle virksomheter skal etablere et kontraktsarkiv som
2) Innst. S. nr. 172 (2007–2008).
Dokument nr. 1 (2008–2009) Justis- og politidepartementet 143
vil legge til rette for bedre kontroll og oppfølging av avtalene i virksomheten.
Saken er avsluttet.
Resultatrapportering og måloppnåelse 4.3
Den sivile rettspleien
Saksbehandlingstiden i den sivile rettspleien på grunnplanet var for lang i 2006. Dette skyldes blant annet problemer med nytt saksbehandlings-system SIAN (Statens innkrevingssentral – system for alminnelige namsmenn) som ble satt i produksjon for tidlig. Kontroll- og konstitusjons-komiteen forventet at det nye saksbehandlings-systemet vil bidra til raskere saksbehandling, og har merket seg at saksbehandlingstiden har blitt redusert i 2007.3
Det er utarbeidet en evaluering av prosjektgjen-nomføringen og saksbehandlingssystemet SIAN.
Evalueringen viser betydelige svakheter, og i års-rapporten for Politidirektoratet for 2007 fram-kommer det at utfordringer i den sivile rettspleien har vært og fortsatt er knyttet til SIAN og
behovet for kompetanseheving.
Etter Justisdepartementets oppfatning er tidligere svakheter ved SIAN rettet opp slik at det er et tjenlig saksbehandlingsverktøy, og at behov for endringer vurderes fortløpende. Ifølge departe-mentet har mange driftsenheter i løpet av det siste året redusert både saksbehandlingstiden og restansene. Departementet opplyser at den gjen-nomsnittlige saksbehandlingstiden for gjeldsord-ningssaker og utleggsforretninger fortsatt er for lang i henhold til fastsatte mål. Den største utfor-dringen ligger hos namsfogden i Oslo, og Politi-direktoratet skal følge opp og sette inn tiltak slik at restansene der reduseres. Ifølge departementet arrangeres det en rekke kurs for å øke kompetan-sen på SIAN-systemet. Videre har Politidirektora-tet gitt Politihøgskolen i oppdrag å utarbeide kursopplegg for gjeldsordning, forliks- og tvangsfullbyrdelsessaker. Hensikten med opp-læringen er å øke kompetansen for den enkelte saksbehandler og å oppnå økt kvalitet og mer ensartet saksbehandling for hele landet. Det skal også bygges opp et oppslagsverk på direktoratets intranett for alle fagområder under den sivile rettspleien på grunnplanet. Informasjonen vil få en kontinuerlig oppdatering og være lett tilgjeng-elig for alle saksbehandlere i landet.
3) Innst. S. nr. 172 (2007–2008).
Departementet forutsetter at de tiltakene som blir satt i verk, vil bidra til at kvaliteten forbedres og saksbehandlingstiden reduseres. Justisdeparte-mentet vil følge utviklingen nøye.
Saken er avsluttet.
Generaladvokaten
Generaladvokaten har i årene 2005 og 2006 hatt for lang saksbehandlingstid. I forbindelse med revisjonen av 2006-regnskapet uttalte Justisde-partementet at ordningen med at Forsvarsdeparte-mentet skulle stille vernepliktige jurister til dis-posisjon for Generaladvokaten, skulle avvikles.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen forventet at departementet følger opp saksbehandlingstiden nøye.4
Målene for saksbehandlingstid for 2007 ble heller ikke nådd til tross for at de opprinnelige resultat-kravene for 2007 ble nedjustert. Departementet uttaler at Generaladvokaten har fått endret ram-mevilkårene sine ganske vesentlig, og at det er på det rene at opphør med ordningen om at Forsvaret stilte vernepliktige jurister til disposisjon, har påvirket måloppnåelsen. Justisdepartementet opplyser at det har tatt opp dette forholdet med Forsvarsdepartementet ved fl ere anledninger, men at Forsvarsdepartementet hittil ikke har vært villig til å rammeoverføre budsjettmidler til Justisdepartementet. Ifølge Justisdepartementet utfører Generaladvokatembetet en god del opp-gaver for Forsvaret og yter service overfor ulike forsvarsavdelinger. Justisdepartementet ser det derfor som formålstjenlig at Forsvarsdepartemen-tet stiller ressurser til disposisjon for denne tjenesten som tidligere. Dette vil bli diskutert på et møte mellom departementene som er avtalt ultimo mai 2008. På samme møte vil det bli vurdert hvilke oppgaver og hvilken funksjon embetet skal ha i lys av ressurssituasjonen.
Saken er avsluttet.
Domstolene
Domstolene nådde ikke målene for gjennomsnitt-lig saksbehandlingstid i 2005. Saksavviklings-tallene for 2006 viste at tingrettene i straffesaker var innenfor Stortingets mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid. For de sivile sakene var den gjennomsnittlige saksavviklingstiden synkende, men fortsatt for lang i forhold til fastsatte mål.
Når det gjelder lagmannsrettene, var det frem-deles for lang gjennomsnittlig saksavviklingstid i
4) Innst. S. nr. 172 (2007–2008).
144 Dokument nr. 1 (2008–2009) Justis- og politidepartementet
forhold til målene, og dette gjaldt både sivile saker og straffesaker for 2006.
Justisdepartementet opplyser at tingrettenes gjen-nomsnittlige saksavviklingstid i straffesaker har hatt en positiv utvikling i 2007 og er innenfor Stortingets mål. I sivile saker var saksavviklings-tiden i 2007 synkende, og den er nå nesten i samsvar med Stortingets mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid. Departementet uttaler videre at det for samtlige sakstyper i lagmannsrettene er en klar bedring i den gjennomsnittlige saksavvi-klingstiden i 2007, selv om Stortingets mål ikke er nådd. Ifølge departementet er det satt i gang en rekke tiltak for å avvikle sakene raskere, blant annet ved at det i perioder er innført ekstra bemanning for å nedarbeide restanser.
Saken er avsluttet.
Justissekretariatene
Justissekretariatenes saksbehandlingstid for Erstatningsnemnda for voldsofre og Stortingets billighetserstatningsutvalg var i 2005 og 2006 for lang. Årsrapporten for 2007 viser at saksbehand-lingstiden for Erstatningsnemnda har økt med én måned. Departementet opplyser at den økte saks-behandlingstiden kan forklares med økt sakstil-fang. Videre opplyser departementet at det ved endringslov 21. desember 2007 nr. 125 ble åpnet for delegering av kurante avgjørelser fra nemnda til nemndas leder eller til Justissekretariatene for å effektivisere saksbehandlingen ytterligere. Års-rapporten for 2007 viser videre at saksbehand-lingstiden i Stortingets billighetserstatningsutvalg fortsatt er for lang. Departementet opplyser at regjeringen har styrket saksbehandlingskapasite-ten både i Justissekretariasaksbehandlingskapasite-tene og i de forbere-dende faginstansene betydelig. Ifølge departe-mentet har dette ført til en markant økning i antall behandlede billighetserstatningssaker, både i fag-instansene og i billighetserstatningsutvalgene, sammenlignet med foregående år. I tillegg opp-lyser departementet at Justissekretariatene, på oppfordring fra Justisdepartementet, primo 2008 nedsatte en arbeidsgruppe som har sett nærmere på mulige effektiviserings- og forenklingstiltak i arbeidet med søknader om billighetserstatning.
Tiltakene vil bli implementert fortløpende.
Saken er avsluttet.
Risikovurdering 4.4
I rapporteringen til Stortinget for regnskapsåret 2005 tok Riksrevisjonen blant annet opp at hel-hetlig intern kontroll i departementet og
virksom-heter innenfor justissektoren generelt kunne bli bedre, og at dette blant annet gjaldt å identifi sere risikofaktorer som kan påvirke måloppnåelse og resultater. Departementet uttalte i forbindelse med revisjonen for 2006 at det vurderer hvordan man kan gjennomføre de praktiske sidene ved et prosjekt for implementering av mer systematiske risikovurderinger som er et ledd i mål- og resul-tatstyringen. Det ble videre uttalt at det er en særlig utfordring hvordan virksomhetene skal trekkes med i arbeidet.
I forbindelse med revisjonen for 2007 opplyser Justisdepartementet at man har satt i gang pro-sjektet for implementering av risikostyring som en del av mål- og resultatstyringen i justissekto-ren, og sluttrapport vil bli avgitt ultimo juni 2008.
Ifølge Justisdepartementet er sentrale mål for prosjektet å heve kompetansen om risikostyring i departementet. Videre skal prosjektet komme med anbefalinger om hvordan arbeidet med risiko styring skal følges opp videre i departemen-tet og overfor virksomhetene.
Riksrevisjonen undersøkte i forbindelse med revisjonen for 2007 status for virksomhetenes arbeid med risikostyring. Tilbakemeldingene fra Justisdepartementets underliggende virksomheter viser at det varierer hvor langt virksomhetene har kommet i dette arbeidet. Departementet er enig i dette og uttaler også at departementets inntrykk er at kompetansen med hensyn til risikostyring varierer betydelig mellom virksomhetene. Justis-departementet er av den oppfatning at det på bakgrunn av egen kompetanseoppbygging innen-for risikostyring vil bedre kunne støtte virksom-hetene i arbeidet med å implementere systemer for mer systematiske risikovurderinger.
Saken er avsluttet.
Riksrevisjonens bemerkninger 5
Politidirektoratet – Politiets data- og 5.1
materielltjeneste
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er avdekket svakheter og mangler ved anskaffelsesvirksomhe-ten i Politiets data- og materielltjeneste (PDMT).
Det er også påvist fl ere brudd på anskaffelsesre-gelverket i PDMT som skal være politiets nasjo-nale kompetanse- og servicesenter for ikt, materi-ell og logistikk og for eiendom, bygg og anlegg.
Siden anskaffelsesvirksomhet er en kjernevirk-somhet i PDMT, må det forventes at lov og for-skrift om offentlige anskaffelser blir fulgt.
Dokument nr. 1 (2008–2009) Justis- og politidepartementet 145
Riksrevisjonen viser i denne forbindelse til tidli-gere omtale i Dokument nr. 1 vedrørende PDMTs andre kjernevirksomhet, ikt-forvaltning. Riksre-visjonen stiller spørsmål ved om Justisdeparte-mentet i stor nok grad har fulgt opp at Politidirek-toratet har hatt tilstrekkelig styring og kontroll med PDMTs virksomhet.
Politidirektoratet – kontroll av vaktselskaper 5.2
Riksrevisjonen vil bemerke at det på kontrolltids-punktet ikke forelå noen oversikt over politiets kontrollaktivitet overfor vaktselskapene i 2007.
På bakgrunn av at kontrollaktiviteten i 2006 var lav, stiller Riksrevisjonen spørsmål ved om ikke politidistriktene burde ha vært fulgt opp med krav om rapportering for 2007.
Justis- og politidepartementets svar 6
Saken har vært forelagt Justis- og politideparte-mentet, og statsråden har i brev av 15. august 2008 svart:
”Departementet tar alvorlig de forhold Riksrevi-sjonen har bemerkninger til i regnskapsrevisjo-nen og selskapskontrollen for 2007.
Politidirektoratet – Politiets data- og materiell-tjeneste
I lys av Riksrevisjonens bemerkninger til svakhe-ter og mangler ved anskaffelsesvirksomheten i Politiets data- og materielltjeneste (PDMT), har Politidirektoratet (POD) hatt en tett oppfølging av virksomheten. Våren 2008 har PDMT, i sam-arbeid med POD, gjennomgått kontraktsporte-føljen. Etter denne gjennomgangen ble det avdek-ket at det kun er noen få avtaler som omfatter hele etaten som må vurderes fornyet i 2008. De
I lys av Riksrevisjonens bemerkninger til svakhe-ter og mangler ved anskaffelsesvirksomheten i Politiets data- og materielltjeneste (PDMT), har Politidirektoratet (POD) hatt en tett oppfølging av virksomheten. Våren 2008 har PDMT, i sam-arbeid med POD, gjennomgått kontraktsporte-føljen. Etter denne gjennomgangen ble det avdek-ket at det kun er noen få avtaler som omfatter hele etaten som må vurderes fornyet i 2008. De