Spørsmål:
Det har i lang tid vært kjent at gjengmiljøet Young Guns har fotfeste på Nedre Romerike og at det er en konflikt mellom dem og de som har etablert den kriminelle MC-gjengen Satudarah. Vi har også sett flere alvorlige hendelser i området, nå sist 26/5. Det er viktig at politi-distrikt Øst prioriterer å være tett på disse miljøene for å unngå en videre negativ utvikling. Det er skadelig for hele hovedstadsområdet, om gjengmiljøer får spillerom rett utenfor bygrensa.
Kan statsråden redegjøre for om PD Øst har avsatt egne ressurser til gjengbekjempelse og hvordan arbeidet deres legges opp?
Svar:
Dialogen med politimesteren om ressursmessige forhold som angår politidistriktet, ligger til Politidirektoratet, ikke Justis- og beredskapsdepartementet. Det er derfor Politi-direktoratet som følger opp og setter krav til Øst politidis-trikt. Jeg er imidlertid trygg på at politimesteren i Øst po-litidistrikt bruker ressursene effektivt og prioriterer godt i det daglige for også å bekjempe organisert kriminalitet og gjengdannelser.
Politidirektoratet og Riksadvokaten besluttet dess-uten i 2019 å iverksette en nasjonal operasjon mot kri-minelle nettverk i Norge. Den nasjonale operasjonen
innebærer en bred og kraftfull innsats som svarer på re-gjeringens bestilling av et nasjonalt gjengprosjekt.
Den nasjonale operasjonen involverer særorganene og alle politidistriktene. Gjennom operasjonen retter po-litiet oppmerksomheten mot de sentrale aktørene og sør-ger for at disse får prioritet i alle politidistrikt. Operasjo-nen skal styrke samhandlingen mellom politidistrikt og særorgan og sørge for bedre koordinering og prioritering på tvers av politidistrikter. Målet er å sørge for varig svek-kelse av kriminelle nettverk i Norge, og dermed hindre rekruttering av unge til kriminelle miljø og avdekke even-tuelle behov for regelverksendringer for bekjempelse av denne type kriminalitet.
For ytterligere å styrke innsatsen mot ungdoms- og gjengkriminalitet ble statsbudsjettet i 2019 styrket med 50 millioner kroner. Satsingen er videreført i 2020 med 24 millioner kroner til politiet, hvorav 8 millioner kroner til Økokrim og Kripos, og 16 millioner kroner til satsing i Oslo-området. I tillegg kommer 16 millioner kroner til konfliktrådene og arbeidet med unge som ilegges ung-domsstraff/ungdomsoppfølging og 10 millioner kroner til styrking av barnevernet.
SPØRSMÅL NR. 1766
Innlevert 29. mai 2020 av stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson Besvart 4. juni 2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Spørsmål:
Stortinget har vedtatt endringer i bioteknologiloven og at flere tiltak skal starte 1. januar 2021. Regjeringen har med andre ord sju måneder på seg til å sikre at kvinner skal få helsehjelp de nå har krav på.
Hva er regjeringens plan fra nå og fram til 1. januar for å oppfylle vedtakene fra Stortinget?
Svar:
Innledningsvis vil jeg understreke at Stortinget har ved-tatt at de fleste lovendringene skal tre i kraft allerede fra 1. juli i år, med andre ord om under en måned. Det blir derfor litt misvisende av representanten å hevde at regje-ringen har syv måneder på seg.
Regjeringen vil selvfølgelig arbeide for å iverksette de lovene Stortinget har vedtatt og følge opp anmodnings-vedtakene.
Noen av vedtakene, som ikke har vært utredet til-strekkelig i forkant av vedtakene, må utredes nærmere før gjennomføring. Slik det også ble uttalt fra Arbeider-partiets talsperson under behandlingen av saken. Dette må gjøres for at endringene skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte, innenfor de til enhver tid økonomiske og ressursmessige rammer. Dette handler blant annet om konsekvenser for prioritering i helsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider nå med iverksetting av loven og oppdragene for utredning av de spørsmålene som må vurderes nærmere.
SPØRSMÅL NR. 1767
Innlevert 29. mai 2020 av stortingsrepresentant Bjørnar Laabak Besvart 29. mai 2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Spørsmål:
Kan statsråden klargjøre retningslinjene for arbeid og grensekryssing mellom de nordiske landene, slik at nord-menn som bor I Norge men jobber I et annet nordisk land slipper karantene når de kommer tilbake til Norge?
Begrunnelse:
På en pressekonferanse 28.05. kunngjorde helseminister Høie at folk fra og med 1. juni kan gjennomføre arbeids-reiser i alle de nordiske landene, på samme vilkår som vi har for Sverige og Finland. Personer som krysser grensen mellom Sverige og Norge eller Finland og Norge under reiser mellom bosted og arbeidssted i disse landene, eller når de er i arbeid, har fått fritak for karantene i løpet av tiden de reiser mellom bosted og arbeidssted og under ti-den de er på jobb. Dermed blir alle ansatte fra alle de nor-diske landene likebehandlet, noe som også gjør det lettere for bedrifter å bruke arbeidskraft fra flere land enn Sverige og Finland. Det har vist seg å være uklarheter om hva dette
betyr, og politiet tolker dette svært strengt. Nå er situasjo-nen slik at en person som bor i Norge, er ansatt i Norge, og jobber som “feltselger” i grense-butikkene på både norsk og svensk side av grensen er unntatt karantenetiden når han/hun reiser til og fra + tiden vedkommende faktisk jobber, men pålegges karantene i Norge når han reiser tilbake. Hadde vedkommende vært svensk, og reist over grensen for å jobbe ville han ikke blitt pålagt karantene.
Dette er en uheldig forskjellsbehandling av norske borgere.
Svar:
Utgangspunktet er at alle som kommer til Norge, skal oppholde seg i reisekarantene i ti døgn etter ankomst til Norge. Karanteneplikten gjelder alle personer og skiller ikke mellom personers nasjonalitet. Det at andre land ikke opererer med innreisekarantene innebærer ikke en forskjellsbehandling, men er et resultat av at ulike land velger ulike virkemidler for å håndtere pandemien.
Personer som krysser grensen til Norge fra øvrige nor-diske land under reise mellom bolig og arbeidssted i disse landene, eller når de er i arbeid, er unntatt fra karantene-plikten i den tiden de er under reise mellom bolig og ar-beidssted og i den tiden de er i arbeid.
Dersom personen har fritid i Norge – enten mellom arbeidsøktene eller før utreise, må vedkommende opp-holde seg i reisekarantene på denne fritiden. Dette er tillitsbasert. Da denne ordningen ble etablert i mars for
Sverige og Finland var det først og fremst for å ivareta hensynet til alle de som dagpendler over grensen mellom jobb og bolig.
Fra og med 15. juni vil det ikke være innreisekaran-tene fra Danmark. Det gjelder både turister og arbeidsrei-sende. Vi jobber med tilsvarende ordninger for de øvrige nordiske landene også, der det er smittesituasjonen i regi-oner som vil være avgjørende og ikke innreisekarantene fra hele landet.
SPØRSMÅL NR. 1768
Innlevert 29. mai 2020 av stortingsrepresentant Kari Henriksen Besvart 8. juni 2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad
Spørsmål:
Deler statsråden oppfatningen av at det er betydelige pro-blemer knytta til mangelfullt og feil innrettet tilbud til unge med alvorlige rus, kriminalitets- og voldsproblemer, og hvilke initiativ vil han ta for å bidra til å løse dette?
Begrunnelse:
Det vises til artikkel i Aftenposten 24.05. der det varsles om forsterkede problemer knyttet til behandlingstilbud for barn og unge med rusproblemer. Mangelfullt og feil innrettede tilbud til unge med tilleggsproblemer som uta-gerende og voldelig adferd adresseres særskilt. Det hev-des at flere behandlingsinstitusjoner melder om at plasser blir stående ledig, mens barn med alvorlig volds og krimi-nalitetsproblemer i tillegg til rus blir prioritert innplassert på institusjoner som ikke er egnet for denne målgruppen.
Svar:
Jeg vil først takke representanten for et viktig spørsmål.
Selv om barnevernet i stor grad har ivaretatt sine viktig-ste oppgaver i perioden preget av koronatiltak, har mange opplevd tjenesten som mindre tilgjengelig den siste tiden.
Den foreløpig siste kartleggingen av tilstanden i barnever-net viser en positiv utvikling. Allikevel kommer det fort-satt inn færre bekymringsmeldinger enn det normalt gjør på denne tiden av året. Det er også registrert en nedgang i saker som er behandlet i fylkesnemnda og i antall plasse-ringer i statlig barnevern.
For å komme fram til riktig tiltak for det enkelte barn, er det avgjørende at barnevernstjenesten foretar en hel-hetlig vurdering av barnets behov før en sak fremmes for
fylkesnemnda. Barnevernlovens § 4-24 regulerer adgan-gen for fylkesnemnda til å beslutte vedtak om plassering i institusjon av barn med alvorlige atferdsvansker, uten barnets samtykke. Grunnvilkåret for å iverksette tiltak er at barnet har vist alvorlige atferdsvansker. Slike vansker må komme til uttrykk ved alvorlig eller gjentatt krimi-nalitet, vedvarende misbruk av rusmidler eller ved andre alvorlige forhold. Etter § 4-24 er det et vilkår at institusjo-nen barnet skal plasseres i, er faglig og materielt i stand til å tilby barnet god hjelp for de aktuelle vanskene. Dette innebærer at fylkesnemnda må foreta en konkret vurde-ring av tiltak opp mot barnets behov for hjelp.
Når det gjelder institusjoner som mottar barn på grunn av alvorlige atferdsvansker, har Bufetat inndelt in-stitusjonene i målgruppene atferd lav, atferd høy og rus.
Grunnlaget for at en ungdom blir plassert i en av disse målgruppene, er kartlegging av risiko ved hjelp av kartleg-gingsverktøy (som YLS/CMI) og en individuell vurdering som gjøres av psykologer i nasjonalt inntaksteam (NIT).
Oslo kommune har en noe annen innretning på sitt insti-tusjonstilbud.
Selv om et barn plasseres i en målgruppe, betyr ikke dette at barnet ikke også kan ha andre store utfordringer.
Godkjente og kvalitetssikrede behandlingsinstitusjoner i barnevernet skal kunne håndtere ungdom med sammen-satte problemer, der sterke atferds- og rusuttrykk er en del av utfordringsbildet.
Målgruppen for institusjonsopphold har endret seg de siste 10-15 årene. Barn og ungdom som i dag gis et til-bud på barnevernsinstitusjon har generelt større og mer komplekse utfordringer enn tidligere. Institusjonene har i samme periode endret seg fra primært å være omsorgs-baser for barn med behov for plassering utenfor
hjem-met, til å ha som formål å tilby spesialiserte endrings- og behandlingsopphold, fortrinnsvis av kort varighet. Dette er endringer som krever et kontinuerlig utviklingsarbeid, både innenfor barnevernet og i samarbeidet mellom bar-nevernet og tilgrensende tjenester og sektorer.
God omsorg og behandling forutsetter en grundig kartlegging av barns behov, inkludert deres behov for helsehjelp. Bedre helsehjelp til barn i barnevernet har høy prioritet i regjeringen. Som kjent har mitt direkto-rat i samarbeid med Helsedirektodirekto-ratet nylig ferdigstilt en utredning om helsekartlegging av barn i barnevernet.
Som statsråd Kjell Ingolf Ropstad understreket i sin redegjørelse for Stortinget om barnevernet, utøver noen barn og ungdommer så alvorlig vold og kriminalitet at de
må beskyttes mot seg selv. Iblant må også samfunnet ver-nes mot dem. Dette er gjerne barn og ungdom som ikke har fått den hjelpen de har hatt behov for i oppveksten.
Jo større utfordringene deres har rukket å bli, jo vanskeli-gere er det å komme i posisjon til å hjelpe. Mange av disse ungdommene har selv vært utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt. God hjelp forutsetter felles innsats fra flere instanser.
Ungdom som blir plassert på institusjon på grunn av rus, kriminalitet eller andre alvorlige atferdsvansker, har gjerne sammensatte problemer og trenger hjelp fra flere sektorer. Det er viktig at tiltak i barnevernet gis på grunn-lag av barnets behov for omsorg og behandling og ut fra hensynet til det enkelte barns beste.
SPØRSMÅL NR. 1769
Innlevert 29. mai 2020 av stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland Besvart 5. juni 2020 av barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse
Spørsmål:
Hva vil statsråden gjøre for å opprettholde tilbudet om krisesenterplasser til kvinner i aktiv rus, og er det vurdert å styrke tilbudet til denne gruppen i en ekstra krevende situasjon?
Begrunnelse:
Organisasjonene på rusfeltet, som RIO – Rusmisbrukernes interesseorganisasjon og Actis – Rusfeltets samarbeidsor-gan, er bekymret for at tilbudet til voldsutsatte kvinner i aktiv rus har blitt svekket som følge av tiltak som er iverk-satt i forbindelse med koronavirusutbruddet.
De rapporterer at de har mottatt signaler om at lege-vakttjenesten i større grad avviser denne gruppen, og at de få skjermede plassene som eksisterer til voldsutsatte kvinner i aktiv rus er avsatt til personer med rusavhengig-het som enten er smittet eller satt i karantene. Det er også registrert en økt uro i rusmiljøet knyttet til en redusert til-gang på rusmidler, redusert lavterskeltilbud og meldinger om økt forekomst av partnervold. Det er derfor grunn til å tro at behovet for et skjermet tilbud for denne gruppen i realiteten har økt under koronasituasjonen.
Voldsutsatte kvinner i aktiv rus er fra før av den grup-pen som hyppigst avvises ved krisesentrene, og det finnes et svært begrenset tilbud utelukkende for denne gruppen.
Det er derfor bekymringsfullt om et allerede dårlig tilbud nå har blitt enda dårligere.
Svar:
Kvinner i aktiv rus kan være i en særlig sårbar situasjon.
Vi følger nøye med på situasjonen på krisesentrene under Covid-19 pandemien. Rapporteringen hittil viser at kri-sesentrene stort sett har klart å opprettholde sitt tilbud, men Bufdir har også meldt om at enkelte sentre mangler kapasitet utover å gi et akutt botilbud. Denne situasjonen følges tett opp av Bufdir i samarbeid med fylkesmennene.
Samlet er det bevilget 6,5 mrd. kroner til kommune-sektoren for å kompensere for merutgifter og inntektstap i forbindelse med covid-19. Ytterligere tiltak foreslås i Revidert nasjonalbudsjett. De kompenserende tiltakene og bevilgningene for kommunesektoren utgjør samlet om lag 5,5 mrd. kroner mer enn de foreløpig beregnede virkningene av covid-19 i 2020. Dette anslås i sin helhet å tilfalle kommunene. Gjennom dette er kommunene satt i stand til å håndtere utgifter på flere områder, også eventu-elt merbehov i krisesentertilbudet.
Når det gjelder voldsutsatte i aktiv rus, er det i peri-oden 2016-2019 bevilget 3 millioner kroner årlig til Bar-ne- ungdoms- og familiedirektoratet for å gjennomføre et pilotprosjekt med mål om å styrke tilbudet til sårbare grupper.
Fra 2020 kan krisesentrene søke om utviklingsmid-ler for å styrke tilbudet til særlig utsatte grupper. Indre Østfold kommune, Krisesenteret i Midt-Troms, Ringerike
kommune, Krisesenteret i Vestfold og Trondheim kom-mune fikk midler til formålet i 2020.
SPØRSMÅL NR. 1770
Innlevert 29. mai 2020 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 8. juni 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Spørsmål:
Vil statsråden sørge for at Statens vegvesen bevilger de om lag 1,5 millioner kronene som trengs for å ferdigstille pro-sjektet Skurve på E39 mellom Stavanger og Egersund før sommeren?
Begrunnelse:
Veiutbygging er svært viktig og folk er svært fornøyd når man ser at det er aktivitet og maskinene jobber. Mens maskiner som står stille i veikanten og uferdige prosjek-ter uten aktivitet skaper oppgitthet og frustrasjon. Igjen står vi i fare for å oppleve et veiprosjekt som kunne vært ferdigstilt lenge før tiden, men som stopper opp eller får arbeidet redusert i flere måneder fremover fordi man ikke vil finne de om lag 1,5 millionene som kunne bidratt til tidligere ferdigstillelse. Prosjektet Skurve på E39 mellom Stavanger og Egersund har hatt god fremdrift, men pro-sjektet skal etter planen ikke åpnes før 30. oktober. Det-te fordi SVV ikke makDet-ter å finne disse småpengene som trengs for å få åpnet veien før sommerferien. Det å fer-digstille dette prosjektet vil også være bra for bedriftene i området hvor det nå er omkjøring. I tillegg vil
manglen-de ferdigstilling også medføre lengre køer og utfordringer gjennom hele sommeren og høsten, med de belastninge-ne det medfører både for miljøet og bilistebelastninge-ne. Når vi nå også vil at flere skal feriere i Norge vil en raskere åpning være svært positivt for samfunnet, og gjøre at man raskest mulig kan ta i bruk den nye veien.
Svar:
Statens vegvesen bekrefter overfor meg at etaten har hatt utfordringer med fremdriften på prosjektet E39 Skurve sør – Skurve nord i Rogaland. Dette skyldes imidlertid ikke mangel på finansiering, men at det har vært uenig-het med kommunen om den reguleringsplanen som lå til grunn for gjennomføringen av prosjektet. I påvente av en løsning av denne uenigheten, ble aktiviteten i prosjektet redusert.
Statens vegvesen opplyser at de nå har kommet til enighet med kommunen om reguleringsplanen og at pro-sjektet er startet opp igjen.
Statens vegvesen forventer at prosjektet vil bli åpnet for trafikk i løpet av høsten 2020.
SPØRSMÅL NR. 1771
Innlevert 29. mai 2020 av stortingsrepresentant Sverre Myrli