• No results found

juli 2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

In document Dokument 15:14 (2018–2019) (sider 26-29)

Spørsmål:

En iransk revolusjonsdomstol har begjært å få utlevert en kurdisk opposisjonell som er gift med en norsk statsborg-er og i 2014 fikk opphold i Norge. Ifølge Amnesty statsborg-er Iran kjent for å lage fiktive saker for å straffe-forfølge opposis-jonelle. Revolusjonsdomstolene har ingen rettsikkerhet, bryter menneskerettighetene og kan dømme til tortur, pisking, og dødsstraff.

Mener statsråden det er riktig å behandle og eventuelt kunne etterkomme utleveringsbegjæringer av opposis-jonelle fra revolusjonsdomstoler i Iran?

Svar:

Spørsmålet gjelder en konkret utleveringssak som er under behandling etter utleveringsloven. Systemet etter loven innebærer både en rettslig prøving av om lovens vilkår er oppfylt, og en administrativ prøving av om ut-levering skal skje.

Det følger av utleveringslovens system at departe-mentet kan avslå en utleveringsbegjæring straks den mot-tas. Dette gjøres imidlertid svært sjeldent, og i de fleste sakene vil en formell utleveringsbegjæring oversend-es påtalemyndigheten for nødvendige undersøkelser.

Påtalemyndigheten bringer deretter saken inn for tin-gretten. Tingretten avsier kjennelse for om vilkårene for utlevering er til stede. Blant de materielle vilkårene retten skal ta stilling til er utleveringsloven § 6. Det fremgår her at utlevering fra Norge ikke kan skje dersom det må antas å være alvorlig fare for at vedkommende på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller politiske forhold ellers vil bli utsatt for forfølgelse som retter seg mot hans lov eller frihet eller for øvrig har alvorlig karak-ter.

Dersom det foreligger en rettskraftig kjennelse for at vilkårene for utlevering er oppfylt, skal departementet og

eventuelt Kongen i statsråd ta den endelige beslutningen om hvorvidt utlevering skal skje. I saker der det blir avsagt rettskraftig kjennelse om at vilkårene for utlevering ikke er til stede, må departementet underrette anmodende stat om at vedkommende ikke kan utleveres.

For øvrig kan jeg ikke se at det vil være riktig av meg å kommentere problemstillinger i en pågående enkeltsak.

Innlevert 25. juni 2019 av stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes Besvart 8. juli 2019 av utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide

Spørsmål:

Hva er Norges posisjon i de pågående forhandlingene om et nytt regelverk om elektronisk handel i Verdens handel-sorganisasjon?

Begrunnelse:

Norge deltar i forhandlinger om nytt regelverk om e-handel i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Målet med forhandlingene er å oppdatere WTO-regelverket slik at det er bedre tilpasset en stadig mer digitalisert verdensøkonomi.

Forhandlingene er plurilaterale, det vil si at de vil foregå blant en gruppe WTO-medlemmer, men at de er åpne for alle medlemmer. Per mai 2019 har 77 WTO-med-lemmer signalisert at de vil delta i forhandlingene. På sikt er målet at avtalen blir multilateral med deltakelse fra alle WTOs medlemsland. Det forventes at de første forhan-dlingsrundene vil bli brukt på å diskutere ambisjonsnivå for forhandlingene, og komme til enighet om hvilke tema forhandlingene skal omfatte. Norge ønsker en avtale med høyt ambisjonsnivå. Et høyt ambisjonsnivå er en avtale som både omfatter varer og tjenester, og som går ut over grunnleggende tilretteleggende tiltak (f.eks. toll og tollbe-handling, e-kontrakter og –signaturer, nettbaserte betal-ingsløsninger mv.).

Utenriksdepartementet sa ved inngangen av 2019 at:

«før oppstart av forhandlinger i WTO vil det bli utarbeidet et norsk posisjonsnotat. Dette dokumentet vil søke å oppsum-mere norske interesser (offensive og defensive) og posisjoner knyttet de temaene som kan tenkes å omfattes av forhandlin-gene.»

Norges posisjons er fortsatt ikke allment kjent, til tross for at første forhandlingsrunde fant sted 13.-15. mai.

Ber derfor om innsyn i dette.

Svar:

Regjeringen vil, som det står i Granavoldenplattformen, arbeide for multilaterale handelsavtaler gjennom Verdens Handelsorganisasjon (WTO), som bygger ned tollbarrier-er og sikrtollbarrier-er like mulighettollbarrier-er for utviklingsland og industri-land. Digitalisering av økonomien endrer internasjonal handel med både varer og tjenester. Det er viktig å op-pdatere WTO-regelverket slik at det er bedre tilpasset den digitale økonomien. Forhandlingene er også en viktig del av innsatsen for å modernisere WTO og arbeidet for å

bev-are og videreutvikle det multilaterale handelssystemet.

Norge deltar derfor i forhandlinger om e-handel i WTO.

I januar 2019 sluttet Norge sluttet seg til en felleserklæring om oppstart av forhandlinger om e-han-del i WTO. 78 WTO-medlemmer har per juni 2019 signal-isert at de ønsker å delta i forhandlingene. Formålet med forhandlingene om e-handel er å oppdatere avtaleverket i WTO slik at det også i fremtiden imøtekommer næring-slivets behov for multilaterale handelsregler, åpenhet og forutsigbarhet.

Det er ennå ikke klart hvilke spesifikke tema nytt re-gelverk om e-handel vil kunne komme til å omfatte. Dette må medlemmene bli enige om. Det gjennomføres nå in-nledende forhandlingsrunder hvor man går gjennom ak-tuelle tema som del av forhandlingsprosessen i Genève.

Regjeringen vil holde Stortinget oppdatert i samsvar med etablert praksis for denne typen avtaleforhandlinger.

Norge ønsker en avtale med et høyt ambisjonsnivå, samtidig som det er ønskelig at så mange medlemmer som mulig deltar i forhandlingene. Dataflyt forventes å bli et sentralt forhandlingstema. For Norge vil det være viktig å kunne opprettholde det høye beskyttelsesnivået for personopplysninger som vi har i dag. Det vil også være et viktig hensyn at de minst utviklede landenes interesser ivaretas i forhandlingene.

I arbeidet med å utarbeide norske posisjoner har utenriksdepartementet tett kontakt med berørte depar-tementer, næringsliv, bransjeorganisasjoner, tilsynsmyn-digheter, sivilt samfunn og andre interessenter.

SPØRSMÅL NR. 1969

Innlevert 25. juni 2019 av stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl Besvart 3. juli 2019 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Spørsmål:

Kan statsråden gi en oversikt over hvor mange tonn over-skuddsvarer av tekstil og klær som hvert år genereres i varehandelen, samt andelen av dette som henholdsvis forbrennes, går til deponi, gjenvinnes, ombrukes og do-neres til veldedige formål?

Begrunnelse:

Tall fra SSB viser at nordmenn brukte 5 % av sine forbruk-sutgifter på klær og skotøy i 2017, en nedgang på 8 % siden 1980. Samtidig har forbruket av klær og sko målt i volum økt med 160 % fra 2000-2017. Kleskonsumet i 2017 var på totalt 53 milliarder kroner, eller 11.815 kroner per person.

I samme periode har klær blitt stadig billigere, og importen fra lavkostland har økt. Kleskjeder som for ek-sempel H&M, Cubus, Dressmann, Spar Kjøp, Bik Bok og XXL er svært utbredt og har over tid tatt markedsandeler fra frittstående butikker. Vareutvalget er enormt, påfyll av nye varer skjer hyppig og det er gjennom året stadig flere salgsperioder med reduserte priser som stimulerer til økt forbruk. Eksempelvis starter sommersalget allerede i juni, knapt nok før den norske sommeren har begynt. Amer-ikanske "Black Friday", som er knyttet til Thanksgiving, har også nådd den norske handelsstanden selv om vi ikke har noen tradisjon for å feire dette, og setter nye omset-ningsrekorder hvert år.

Likevel blir butikkene sittende med en stor mengde usolgte varer, som spørsmålet retter seg mot.

Svar:

Handelsnæringen har stor betydning for norsk økonomi, sysselsetting og verdiskaping. Næringen opplever store endringer på grunn av økt digitalisering og e-handel samt fra tidligere å operere i skjermede markeder til nå å op-pleve mer konkurranse fra utenlandske aktører.

Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om handelsnæringen (Meld. St. 9 2018-2019). Her omtales handelsnæringens klima- og miljøutfordringer, og reg-jeringens politikk for en bærekraftig handelsnæring.

Vi er kjent med at det i varehandelen årlig genereres overskuddsvarer av tekstil og klær, som ikke blir solgt. Dis-se overskuddsvarene kan gå til donasjon, til eksport som tekstiler eller klær, eller inn i avfallssystemet for materi-algjenvinning eller energiutnyttelse. Deponering av klær er normalt ikke tillatt. Etter hva departementet er kjent med, finnes det ingen rapporteringsordninger for disse

avfallsstrømmene, og det er derfor ikke mulig å gi en de-taljert oversikt over dem. Statistisk sentralbyrå utarbeider årlig avfallsstatistikk, hvor byrået anslår hvilke mengder tekstilavfall som oppstår, og hvordan dette avfallet dis-poneres. Denne statistikken er imidlertid ikke på et slikt aggregeringsnivå at det går an å lese ut av den hvilke mengder som er overskuddsvarer fra handelsnæringen.

Generelt kan handelsnæringen bidra til det grønne skiftet gjennom å fremme nye forretningsmodeller og sirkulær økonomi, hjelpe forbrukerne til å gjøre mil-jøvennlige valg og legge til rette for et bærekraftig forbruk.

I Veikart for grønn handel holder varehandelen selv frem bransjens eget samfunnsansvar.

Norge skal være et foregangsland i å utvikle en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre. Som del av dette arbeidet skal regjeringen utarbeide en nasjonal strategi om sirkulær økonomi. Klima- og miljødeparte-mentet har ansvar for strategien, og er opptatt av den skal favne bredt. Arbeidet med strategien er fremdeles i en tid-lig fase, og det er for tidtid-lig å si noe om når strategien vil være ferdig. Regjeringen er opptatt av å ha god og åpen dialog med relevante aktører i dette arbeidet, og vil legge til rette for innspill på egnet måte.

Innlevert 25. juni 2019 av stortingsrepresentant Solfrid Lerbrekk Besvart 3. juli 2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Spørsmål:

Mener statsråden at bruken av appen «Staffer» er lovlig, og mener statsråden at denne typen app er ønsket inn i norsk arbeidsliv?

Begrunnelse:

Det har kommet frem i artikler i "Fri Fagbevegelse" i juni 2019 at appen "Staffer" benyttes til å formidle vakter på kafeer, restauranter og puber. Appen er i ferd med å få fot-feste i Oslos og Vestfolds uteliv. Via mobilappen «Staffers»

skaffer velrenommerte restauranter og utesteder seg per-sonale, vakt for vakt. Folk som ønsker å få vakter formidlet gjennom appen legger inn en profil, med arbeidserfaring og bilder - og helst en liten video. Når de er godkjent, kan de booke seg på enkeltvakter.

I artikkelen kommer det frem at i tillegg til å ta en provisjon på 18 % av lønna, har Staffers en regel om at bedrifter som velger å ansette en «Staffer» selv, utenfor plattformen, vil bli fakturert 2.500 kroner. Dersom bedrif-ten ikke rapporterer at de har ansatt direkte, blir straffen en faktura på 10.000 kroner. Staffers tar heller ikke ans-var for eventuelle problemer ansatte får med manglende lønnsutbetaling.

Svar:

Regjeringen ønsker et norsk arbeidsliv med trygghet for arbeidstakerne, seriøse arbeidsgivere og ryddige lønns- og arbeidsvilkår. Fast ansettelse er hovedregelen i arbeidsliv-et, både etter loven og i praksis, og generelt er det viktig

med ordninger som støtter opp om muligheten for fast ansettelse.

Regjeringen er opptatt av å bidra til en seriøs utelivs-bransje med gode lønns- og arbeidsvilkår. Det er gjen-nom treparts bransjeprogram etablert et omfattende og løpende samarbeid mellom partene i utelivsnæringen og myndighetene, hvor ulike utfordringer i bransjen disku-teres. Bransjen følges opp med tiltak, blant annet når det gjelder informasjon og veiledning, og for å sikre en fors-varlig minstelønn er tariffavtalen i bransjen allmenngjort.

Arbeidsmarkedet er i endring. Dette ser vi blant annet gjennom at digitale løsninger tas i bruk i ulike sammen-henger. Ny teknologi skaper muligheter, men kan også føre til nye utfordringer i arbeidslivet, og det vil kunne medføre behov for å justere de lovreguleringer vi har i dag.

Selv om jeg ikke kan gå inn og vurdere den konkrete saken som spørsmålsstiller viser til, vil jeg på generell basis vise til at reglene som kommer til anvendelse i et arbeidsfor-hold gjelder uavhengig av hvordan arbeidsforarbeidsfor-holdet har kommet i stand. Jeg forutsetter at alle involverte aktører følger regelverket. Jeg nevner også at det ikke foreligger noe forbud mot at en formidlingstjeneste tar betalt fra arbeidsgiver. Det er imidlertid ikke lov å ta betalt for for-midlingstjenesten fra den som blir formidlet, altså arbeid-stakeren, jf. arbeidsmarkedsloven § 26.

Jeg er opptatt av og følger med på utviklingen av ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeid-slivet. Tematikken har vært drøftet med partene i Arbeid-slivs- og pensjonspolitisk råd denne våren og det vurderes nå en konkret oppfølging sammen med partene på områ-det.

SPØRSMÅL NR. 1971

Innlevert 26. juni 2019 av stortingsrepresentant Geir Pollestad

In document Dokument 15:14 (2018–2019) (sider 26-29)