august 2019 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Spørsmål:

Vil statsråden vurdere en kompensasjonsordning for å hindre at hyttekommuner får uforholdsmessig store ut-gifter til helsehjelp, eller vil hun foreta seg noe annet for å lette den økonomiske byrden til disse kommunene?

Begrunnelse:

Retten til nødvendig helsehjelp innebærer at norske borgere har rett på nødvendige kommunale helse- og om-sorgstjenester fra den kommunen hvor de oppholder seg.

I Aftenposten 12. juli fremkommer det at flere hyttekom-muner får store ekstrautgifter knyttet til hjemmesykepleie og andre helse- og omsorgstjenester til hyttebeboerne.

Det er utvilsomt et gode at retten til nødvendig helse-hjelp også gjelder utenfor egen hjemkommune, og det er følgelig avgjørende å holde fast ved denne rettigheten.

Samtidig er det problematisk at det legges en økonomisk ekstrabyrde på kommuner som i høysesongen får ans-varet for en vesentlig større befolkning. Det synes derfor å være behov for en kompensasjonsordning eller finansier-ingsordning for å lette den økonomiske byrden til hytte-kommunene.

Svar:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fikk i 2014–2015 gjennomført et eget forskningsprosjekt om økonomiske konsekvenser for hytte- og

studentkommun-er. Telemarksforsking, Senter for økonomisk forskning (SØF) og Agderforskning gjorde her et grundig arbeid for å belyse problemstillinger som hyttekommuner står over-for, inklusive problemstillingen om oppholdsprinsippet.

Som tidligere omtalt i kommuneproposisjonen for 2016, tegnet rapporten et bilde av at det samlet sett er balanse mellom utgifter og inntekter.

Dersom en kommune har spesielt store utgifter kny-ttet til hyttebrukernes behov, kan kommunen søke om skjønnsmidler hos fylkesmannen.

Det å ha tilgang på en hytte har stor verdi for mange.

Vi har registrert at mange bruker hyttene mer enn før. Det kan ha betydning for omfanget av tjenester hyttebruk-erne har behov for. I lys av denne utviklingen, vil jeg ta kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet for å dis-kutere hvordan regelverket fungerer.

SPØRSMÅL NR. 2034

Innlevert 2. august 2019 av stortingsrepresentant Kjersti Toppe

Besvart 14. august 2019 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Spørsmål:

Kan statsråden gjøre rede for om det er teknisk mulig å gjennomføre arbeidene på Rosenkrantztårnet slik at stil-lasene fjernes før byjubileet neste år, hva gjenstår i så fall av finansiering for å oppnå dette, og vil statsråden gripe inn slik at oppussingen kan ferdigstilles før jubileet?

Begrunnelse:

Rosenkrantztårnet i Bergen regnes for å være det viktig-ste renessansemonumentet i Norge, og ett av de viktigviktig-ste historiske byggene i Bergen sammen med Håkonshallen og Bryggen. Oppussingen av Rosenkrantztårnet skulle ha vært ferdig i inneværende år. Dessverre varsler Statsbygg nå at prosjektet ikke vil være ferdigstilt før i 2021 fordi fi-nansieringen mangler.

Overfor NRK (26. juli) påpeker nestlederen for Bymu-seet i Bergen at Rosenkrantztårnet er et nasjonalt kultur-minne, og stiller spørsmål om et tilsvarende kulturminne i Oslo ville ha fått den samme behandlingen.

I 2020 markeres 950-årsjubileet til Bergen by.

Spørsmålsstilleren mener det ville tatt seg dårlig ut om Rosenkrantztårnet er pakket inn i plast og stillaser under byjubileet, og håper statsråden deler denne oppfatnin-gen.

Svar:

I 2016 ble tak og veggenes øvre del av Rosenkrantztår-net rehabilitert. Fasadearbeidene ble påbegynt i 2017. I 2018 ble sementfuger på hele tårnet skrapt ut, og det tid-krevende arbeidet med restaurering av murfugene med

kalkpuss ble påbegynt. Disse arbeidene har kostet om lag 37 mill. kroner.

Gjenstående arbeider består blant annet av å fuge vin-duer og restaurere vinvin-duer og dører. Gjenstående arbeid er estimert til vel 40 mill. kroner.

Restaurering av Rosenkrantztårnet bevilges over kap.

533 Eiendommer utenfor husleieordningen. Jeg jobber med å finne løsninger innenfor statsbudsjettet for 2020.

Regjeringens forslag vil bli lagt frem i oktober, og endelig vedtatt av Stortinget i desember 2019.

Selv med en eventuell fullfinansiering i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2020, mener Statsbygg at det ikke er realistisk å gjennomføre anbud-sprosesser og restaureringsarbeidet med ferdigstillelse til byjubileet.

Statsbygg vurderer at det er svært risikofylt å ta ned stillasene før arbeidene er ferdige. Dette vil eksponere bygningen for skader og slitasje, samtidig som det vil stoppe arbeidene med fuging av fasader og restaurering av vinduer og dører.

Jeg vil komme tilbake til denne saken i statsbudsjettet for 2020.

Innlevert 2. august 2019 av stortingsrepresentant Erlend Wiborg

Besvart 9. august 2019 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Spørsmål:

Mener statsråden at kommuner som gjør slike feil må gi økonomisk kompensasjon?

Begrunnelse:

Vi kunne nylig lese i Sarpsborg Arbeiderblad om galleri-et "Hos Angalleri-ette'', som ved en feil hos kommunens skjen-kekontrollører og/eller politiet medførte at hun feilaktig måtte stenge ned eller stanse servering av alkohol. Dette medførte tapt omsetning, men også omdømme hos den næringsdrivende.

Svar:

Kommunene fører i dag kontroll med etterlevelsen av en rekke lover og regler. Kommunens kontroll med pri-vate virksomheter er et viktig virkemiddel for å sikre at formålet med regelverket blir oppnådd, og at kommunale retningslinjer blir fulgt opp i praksis.

Jeg kan ikke gå inn i den konkrete saken som repre-sentanten Wiborg refererer til. På generelt grunnlag vil jeg vise til at all skjenking av alkohol skal skje i samsvar med alkoholloven og de kommunale retningslinjene for dette. Det er kommunen som har ansvar for å kontrollere at de som har fått skjenkebevilling følger regelverket og de

kommunale retningslinjene. Kontroll med ulovlig skjenk-ing der bevillskjenk-ing mangler, er politiets oppgave.

I alle saker der kommunen fatter enkeltvedtak, vil den eller de personene som vedtaket retter seg mot, ha mulighet til å klage på vedtaket. For eksempel kan kom-munens vedtak om inndragning av skjenkebevillinger påklages til fylkesmannen. Fylkesmannen vil da kunne prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rett organ og har blitt til på en lovlig måte.

Forvaltningsloven inneholder ingen regler om er-statning for feil eller mangler ved kommunens saksbe-handling. På samme måte som privatpersoner og private virksomheter, kan kommunen bli erstatningsansvarlig etter de alminnelige erstatningsreglene som blant annet følger av skadeerstatningsloven. Generelt vil kravene til erstatning være noe strengere enn kravene for å få kjent et vedtak ugyldig. At et vedtak er kjent ugyldig, fører dermed ikke automatisk til at kommunen er erstatningsansvarlig.

For øvrig må det være opp til kommunen selv å vurdere om den ønsker å gi økonomisk kompensasjon.

Det er viktig at kommunene har gode rutiner for hvordan de skal føre kontroll med at private virksomheter etterlever lover og regler. For at kommunens kontrollvirk-somhet skal være effektiv, må de private virkkontrollvirk-somhetene ha tillit til at kommunen behandler alle saker på en fors-varlig måte. Hvis kommunen begår feil, er det også viktig at kommunen retter feilen så raskt som mulig, slik at den får minst mulig konsekvenser for de private.

SPØRSMÅL NR. 2036

Innlevert 2. august 2019 av stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes Besvart 7. august 2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Spørsmål:

Kan statsråden garantere at EUs energibyrå, ACER, og EUs Reguleringsmyndighet for Energi, RME, ikke kan gripe inn og bruke EFTA-domstolen til å overstyre vedtak fattet av norske myndigheter dersom vedtaket ikke følger EUs nettutviklingsplan, ved en tilslutning til EUs fjerde ener-gipakke?

Begrunnelse:

Revidert elektrisitetsdirektiv pålegger Norge å sørge for at nasjonal lov ikke hindrer nye mellomstatlige forbindelser.

Infrastrukturforordningen pålegger Norge å gi PCI-pros-jekt høyeste prioritet i nasjonale nettutviklingsplaner og ved konsesjonsbehandling. I denne forordningen fast-settes tidsfrister for konsesjonsbehandling, og EU vil

har-monisere kost-nytte analysene som legges til grunn for konsesjonsbehandling.

De to omstridte kablene North-Connect og ICE-link, henholdsvis fra Norge og Island til Skottland er begge PCI-prosjekt. Dersom bekymringene stemmer betyr det i teorien at EU kan gripe inn dersom Stortinget vedtar en-dringer eller stans i North-Connect og ICE-link.

Svar:

EUs ren energipakke består av et omfattende materiale som berører ulike deler av energisektoren. I EU-landenes arbeid har det stått sentralt å legge videre til rette for å erstatte kullkraft og kjernekraft med fornybare energikil-der i den europeiske kraftforsyningen. Utviklingen mot et mer klimavennlig energisystem i EU krever større grad av koordinering mellom land og energimyndigheter, på samme måte som vi har erfaring med fra det nordiske kraftmarkedssamarbeidet. Også forsyningssikkerhet og økt oppmerksomhet om strømkundenes situasjon har vært viktig i arbeidet.

Olje- og energidepartementet går nå på vanlig måte gjennom innholdet i alle rettsaktene som inngår i pakken, og vurderer om de er relevante for innlemmelse i EØS-avtalen. På samme måte som da EUs tredje energimarked-spakke ble behandlet, vil jeg sørge for at konstitusjonelle hensyn og norske interesser ivaretas fullt ut. I dette ar-beidet vil departementet analysere virkninger for den norske energisektoren, bl.a. av det reviderte elektrisitets-direktivet, og behovet for EØS-tilpasninger og endringer i norske lover og forskrifter. Dette er et tidkrevende arbeid og det er for tidlig nå å si noe endelig om departementets vurderinger. Jeg vil komme tilbake til dette på et egnet tid-spunkt.

Jeg gjør oppmerksom på at ingen av rettsaktene som inngår i ren energipakken er innlemmet i EØS-avtalen.

Infrastrukturforordningen (347/2013) er ikke en del av denne pakken, og er i dag heller ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Stortinget har samtykket til å innlemme EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen. Stortinget vedtok samtidig endringer i energiloven og naturgassloven. En-dringene har ennå ikke trådt i kraft. En av enEn-dringene er at departementet skal utpeke en reguleringsmyndighet for energi (RME), som skal være en egen enhet i Norges vassdrags- og energidirektorat. Kompetansen til RME følger av lovendringer vedtatt av Stortinget, og må utøves innenfor rammen av vedtatte lovendringer og forskrifter.

Jeg skylder derfor å gjøre oppmerksom på at RME er norsk reguleringsmyndighet, og ikke et organ underlagt EU.

EØS/EFTA-statene oppnådde viktige EØS-tilpas-ninger for elektrisitetsmarkedet i arbeidet med den tredje energimarkedspakken. I relevante saker som involver-er Norge skal vedtak fattes av EFTAs ovinvolver-ervåkningsorgan (ESA), og rettes mot den norske reguleringsmyndigheten.

RME har rett til å delta fullt ut i arbeidet til ACER, men har ikke stemmerett. ACER er premissleverandør i det euro-peiske samarbeidet mellom de enkelte lands energireg-uleringsmyndigheter, og det er i norsk interesse at vår reguleringsmyndighet kan delta så tett som mulig i dette arbeidet.

Norge har et godt samarbeid med EU på energiområ-det, og dialogen er ikke preget av at saker er satt rettslig på spissen. De grunnleggende elementene i norsk en-ergipolitikk ligger fast. Vi har blant annet full styring og kontroll over vannkraftressursene våre, og norske regler om bygging av strømnett, utenlandskabler og kraftverk gjelder uavhengig av ACER.

SPØRSMÅL NR. 2037

Innlevert 2. august 2019 av stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes