Riksveginvestering per capita (kroner per capita)
Besvart 7. august 2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner
Spørsmål:
Friskoleloven fastsetter at offentlige tilskudd og skole-penger i sin helhet skal komme elevene til gode, og § 7-2a åpner for at Utdanningsdirektoratet kan trekke god-kjenningen til skoler som ikke følger regelverket. Bergen Private Gymnas og Metis videregående i Hordaland har
brutt loven ved å hentet ut midler som skulle ha kommet elevene til gode.
Vurderer statsråden å ta initiativ til at § 7-2a i Friskolel-oven blir iverksatt eller på annet vis sikre nødvendige reaksjoner utover en generøs nedbetalingsavtale?
vate Gymnas, startet i 2005 som John Bauergymnaset, og Metis videregående i Hordaland, begge eid av Metis Ed-ucation AS, har hentet ut midler som ikke har kommet elevene til gode ved å handle med nærstående selskap.
24.04.18 utga Utdanningsdirektoratet et tilsynsrap-port om Bergen Private Gymnas sin økonomiforvaltning som konkluderte med vedtak om tilbakebetaling på kr 11 011 212. Skolen klaget saken til Kunnskapsdepartemen-tet som i et vedtak datert 19.02.19, stadfester kravet fra Utdanningsdirektoratet. 24.05.19 opplyste Kunnskaps-departementet at skolen ikke har varslet søksmål og at det er Utdanningsdirektoratet som følger opp tilbakebe-talingskravet. Både Metis videregående og Bergen Private Gymnas fikk innvilget en nedbetalingsordning over tre år.
§ 6-3 i Friskoleloven fastsetter at offentlige tilskudd og skolepenger i sin helhet skal komme elevene til gode, og at det er forbudt med utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eierne eller deres nærstående.
Friskolelovens § 7-2a åpner for at Utdanningsdirek-toratet kan trekke godkjenningen til skoler som ikke følg-er regelvfølg-erket.
Svar:
Friskoleloven § 6-3 fastsetter at statstilskudd og skole-penger i sin helhet skal komme elevene til gode, og at det forbudt med alle former for utbytte. Utbytteforbudet kom inn i den første loven om private skoler i 1970, og er vi-dereført i alle etterfølgende lover om private/frittstående skoler. I "ny friskolelov" av 2015 ble utbytteforbudet pre-sisert, blant annet ved innføring av nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt. Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med friskoleloven. Ved brudd på regelverket gir friskolene § 7-2a anvisning på ulike reaksjoner, i de mest alvorlige tilfellene inndragning av godkjenningen.
deregående AS for årene 2012-2014. Deler at tilsynet er ferdigstilt, mens andre deler gjenstår. Utdanningsdirek-toratet fattet 24. april 2018 vedtak om tilbakekreving av tilskudd som ikke var kommet elevene til gode med ca.
11 millioner kroner fra Bergen Private Gymnas AS og ca.
10,5 millioner kroner fra Metis videregående AS. Disse til-bakebetalingskravene knytter seg til leie av lokaler til over markedspris fra det nærstående selskapet Metis Educa-tion AS. Skolene klaget på Utdanningsdirektoratets ved-tak. Klagene førte ikke fram, og departementet stadfestet 19. februar 2019 Utdanningsdirektoratets vedtak.
Utdanningsdirektoratet har etter dette fastsatt en nedbetalingsordning for hver av de to skolene.
Jeg har i brev 25. juni 2019 til Utdanningsdirektoratet bedt om en innskjerping av forvaltningspraksis ved at det som hovedregel skal betales forsinkelsesrenter etter for-sinkelsesloven når det innvilges nedbetalingsordninger.
Tilbakebetalingskrav og renter på krav som følge av brudd på friskoleloven § 6-3 kan ikke dekkes av statstilskudd og skolepenger.
Under begrunnelsen for valg av tilbakebetaling som reaksjon i vedtakene av 24. april 2018 uttaler Utdannings-direktoratet:
"Vi vil på et senere tidspunkt komme med ytterligere vurderinger knyttet til øvrige deler av skolens handel med nærstående i 2012-2014. Vi avventer eventuelle øvrige reaks-joner enn de som fremkommer i denne rapporten, til resten av tilsynet er ferdigstilt. Vi vil også på et senere tidspunkt føre tilsyn med skolens husleie i årene etter 2014."
Utdanningsdirektoratets tilsyn med skolene for årene 2012-2014 pågår fortsatt. Departementet er klageinstans for fremtidige vedtak som vil følge av tilsynet, herunder det som gjelder valg av reaksjon etter friskoleloven § 7-2a.
Jeg kan derfor ikke uttale med ytterligere om dette på nåværende tidspunkt.
SPØRSMÅL NR. 2038
Innlevert 2. august 2019 av stortingsrepresentant Jenny Klinge
Besvart 14. august 2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr
Spørsmål:
Vil statsråden sette i gang et forskningsprosjekt for å un-dersøke 1) hvor mange politipatruljer som er ute i Norge
i dag sammenlignet med før politireformen og 2) hva pa-truljene som er ute faktisk gjør (eller bruker tiden sin på)?
Begrunnelse:
Jeg har stilt spørsmål til ulike justisministre fra Frp om antall politipatruljer i landet på det gitte tidspunktet sam-menlignet med før reformen, og fått til svar at dette ikke er noe som blir målt. Dette til tross for at regjeringspartiene gang på gang har begrunnet nedleggelse av lensmann-skontor med at politifolk skulle ut fra kontorene og inn i patruljer i stedet. Jeg deler oppfatningen av at vi må bort fra overdreven mål- og resultatstyring i politiet, men dette med økt antall patruljer er et av de mest gjentatte argu-mentene for politireformen. Økt patruljering over hele landet var rett og slett en av forutsetningene for reformen slik den ble presentert, og det burde være overkommelig å få oversikt over hvor mange patruljer som finnes på lands-basis eller per politidistrikt nå i forhold til før reformen.
Da er det påfallende at varierende justisministre fra Frp gang på gang viser til hvor mye penger som er bevilget, uten at det blir undersøkt om de ønskede resultatene fak-tisk blir oppnådd.
Det er flere grunner til å undersøke hvordan situasjo-nen har utviklet seg i politiet når det gjelder patruljering.
Av nylige eksempler viser jeg til sak i Dagsavisen 28. juni
«104 færre operative på patrulje i Sør-Øst», hvor tillitsvalgt i Politiets Fellesforbund melder om «at antallet operative med godkjenning for å kunne rykke ut med våpen - det vil si kjøre patrulje, har blitt omtrent 104 færre siden 2016».
Den tillitsvalgte legger til at:
«Vi har ikke fått noe tall på hvor mange patruljer vi hadde ute før reformen ble innført, men når cirka 15 prosent færre har godkjenning for denne oppgaven i dag - kan ikke beredskap-en være bedret. Dette støttes også av at vi ikke når kravberedskap-ene for responstid verken i by, tettsted eller i grisgrendte strøk. Jeg tør ikke engang tenke på hva som vil skje om det skulle skje en eller annen form for katastrofe. Og økt beredskap var jo egentlig et av hovedmålene med hele reformen.»
Til Drammens Tidende samme dato uttaler den tillits-valgte at patruljene etter reformen får mindre kapasitet
fordi de bruker mer tid på hvert oppdrag. Han viser videre til at:
«I 2019 styrer man mot et underskudd på 35 millioner kroner. Selv med nedbemanning. Og egentlig burde vi oppbe-manne. Alt dette blir med over i 2020, hvor man allerede regn-er med et undregn-erskudd på 20 millionregn-er. Vi sregn-er kun røde tall helt til 2022 (…) Dette betyr ytterligere nedbemanning og dårligere beredskap, stikk i strid med hva reformen lovet.»
Svar:
Politipatruljen utgjør grunnberedskapen lokalt. Den fore-bygger og avdekker kriminalitet og utfører innledende et-terforskning, i tillegg til å fylle den tradisjonelle operative rollen med å rykke ut ved akutt behov for hjelp eller andre oppdrag. Politipatruljen er en av de seks prioriterte funks-jonene i politireformen, og politipatruljenes oppgaver og funksjonsmåte blir derfor grundig evaluert av Direktora-tet for forvaltning og IKT (Difi).
Difi har fulgt reformarbeidet siden våren 2016 og har levert statusrapporter i 2016, 2017 og 2018. Evalueringen vurderer resultatene av reformen, herunder også det nye innholdet i politipatruljens oppgaver med mer politiar-beid på stedet. Difi skal levere sin endelige evaluering våren 2020. Evalueringen vil fokusere på måloppnåelse og effekter av reformen.
Vi har ikke tilstrekkelige kunnskaper om ressursdis-ponering og antall politipatruljer før reformen til å kunne sammenlikne. Politiet er imidlertid styrket med om lag 1 600 politiårsverk siden 2013, og politibemanningen er økt i samtlige politidistrikt. Dette gir økt rom både til pa-truljevirksomhet og etterforskning.
For å få bedre kunnskap om lokal tilstedeværelse, om patruljevirksomheten er tilstrekkelig og om situasjonen har bedret seg i løpet av reformperioden skal dette inngå i Difis evaluering av reformen.
SPØRSMÅL NR. 2039
Innlevert 2. august 2019 av stortingsrepresentant Tuva Moflag Besvart 9. august 2019 av helseminister Bent Høie
Spørsmål:
Når vil statsråden legge frem en systematisk oversikt over de interne ventelistene ved norske sykehus?
Begrunnelse:
I henhold til nye tall brytes i gjennomsnitt tidsfristen for påbegynt behandling i 2 prosent av alle saker ved syke-husene. De private helseforetakene er verst og bryter 3,8
nesten går ned, men det er også ønskelig med en oversikt over de interne ventelistene på sykehusene mellom første konsultasjon og oppstart av behandling.
Svar:
Innledningsvis vil jeg understreke at begrepet "interne ventelister" ikke er et begrep jeg opererer med i styringen og oppfølgingen av sykehusene. Hvert år mottar over 2 millioner personer helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.
Alle disse pasientene vil på et tidspunkt vente på en utred-ning, behandling eller en kontroll. Mange er i et langvarig, kanskje livsvarig, pasientforløp. Omfanget av pasienter som til enhver tid befinner seg i et forløp i spesialisthelset-jenesten, eller "interne ventelister" som representanten kaller det, er derfor et lite egnet mål på kapasiteten i syke-husene.
Jeg har i stedet vektlagt å styre sykehusene på indika-torer som måler det vi er opptatt av – nemlig hvor lenge pasientene må vente og i hvilken grad sykehusene over-holder avtalene med pasientene. Informasjon om disse tallene er tilgjengelig på nett. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2019 er det bl.a. satt føl-gende mål.
• Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres i alle regioner sammenliknet med 2018. Gjennomsnittlig ventetid skal være under 50 dager i alle regioner innen 2021.
• Median tid til tjenestestart skal reduseres sammenli-knet med 2018.
• Regionen skal overholde en større andel av pasien-tavtalene sammenliknet med 2018 (passert planlagt tid). Regionen skal overholde minst 95 pst. av avtalene innen 2021.
Gjennomsnittlig ventetid måler den gjennomsnittlige tiden fra en henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenest-en, til pasienten mottar helsehjelp. Gjennomsnittlig ven-tetid var 60 dager i 1. tertial 2019, en nedgang på 15 dager fra samme periode i 2013.
Indikatoren "tid til tjenestestart" angir tiden fra hen-visningen er mottatt i sykehuset til det er gjennomført en bestemt utrednings- eller behandlingsprosedyre. Indika-toren supplerer det ordinære målet for gjennomsnittlig ventetid. Median tid til tjenestestart var 68 dager i 1. tertial 2019. Det er en nedgang på 6 dager sammenliknet med 1. tertial 2013. Grunnen til at tid til tjenestestart er lenger enn gjennomsnittlig ventetid, er at tiden fra henvisning frem til en bestemt prosedyre gjennomføres kan omfatte nødvendig utredningstid, konservativ behandling slik som medisinering og fysioterapi, og at man avventer syk-dommens utvikling før behandling i form av prosedyre, f.eks. en operasjon, blir iverksatt.
Indikatoren "passert planlagt tid" måler antall og an-del pasientavtaler som er forsinket i forhold til det
plan-og pasienter som allerede er i et forløp. Indikatoren angir et nivå på antallet avtaler som er forsinket, men utrykker ikke en størrelse for hvor mye forsinket man er. På op-pdrag fra departementet ble denne indikatoren etablert som en nasjonal styringsindikator i 2017. Tallene viser at om lag én av ti pasientkontakter gjennomføres etter det planlagte tidspunktet. Videre er det i oppdragsdokumen-tet for 2019 satt måltall for forløpstider i pakkeforløpene for kreft, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rus-behandling. Måloppnåelsen i pakkeforløpene publiseres som nasjonale kvalitetsindikatorer av Helsedirektoratet.
Tall for alle indikatorene nevnt over kan finnes på Helsedirektoratets nettsider, se https://www.helsedirek-toratet.no/statistikk/statistikk. Disse tallene gir oss nyttig informasjon om sykehusenes evne til å planlegge og gjen-nomføre gode pasientforløp. Det viktigste er likevel at re-sultatene tas i bruk av sykehusene og bidrar til forbedring-sarbeid lokalt. For å sikre gode og helhetlige pasientforløp og forutsigbarhet for pasientene er det nødvendig med god og langsiktig planlegging.
Jeg vil avslutningsvis påpeke at tallene det refereres til i begrunnelsen til spørsmålet er andelen fristbrudd for oppstart av helsehjelp i 1. tertial 2019. Siden 1. tertial 2013 har det vært en nedgang i andelen fristbrudd på 4,2 prosentpoeng.
SPØRSMÅL NR. 2040
Innlevert 2. august 2019 av stortingsrepresentant Tuva Moflag Besvart 21. august 2019 av helseminister Bent Høie
Spørsmål:
Hva vil helseministeren gjøre for å sørge for at kvinner som har påbegynt HPV-vaksinasjon før fristen får fullført vaksinasjonsløpet fullført?
Begrunnelse:
NRK Nordland skrev tidligere i sommer om kvinner som ikke får fullført HPV-vaksinasjonen fordi de har blitt gra-vide før fristen for gratis vaksinasjon gikk ut. Det bør leg-ges til rette for at kvinnene kan fullføre vaksinasjonen et-ter endt graviditet.
Svar:
Over 136 000 kvinner har nå tatt imot tilbudet om gratis HPV-vaksine gjennom HPV-opphentingsprogrammet, ifølge tall fra det nasjonale vaksinasjonsregisteret Sysvak.
Oppslutningen om dette tilbudet har vært svært god.
Kvinner født i 1991 eller senere har fra 1. novem-ber 2016 fått tilbud om gratis HPV-vaksine gjennom et eget vaksinasjonsprogram. Programmet har hatt to års varighet, med oppstart 1. november 2016. Tilbudet ble avsluttet ved utgangen av juni i år.
Tilbudet har vært tilgjengelig i to år, og har vært støttet av et omfattende informasjonsarbeid fra Folke-helseinstituttet. Instituttet har vektlagt å nå kvinnene med informasjon om tilbudet så direkte som mulig.
Kvinner i målgruppen som tidligere ikke har fått tilbud om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet har i løpet av disse to årene mottatt totalt fem SMS-er med påminnelser fra Follkehelseinstituttet. Instituttet har også utviklet animasjonsfilmer benyttet i sosiale medier.
I tillegg har den lokale helsetjenesten informert om hvor kvinnene kunne ta vaksinen.
Dersom det nå skal opprettes et nytt opphentingspro-gram, slik representanten Moflag foreslår, vil det nok en gang være noen som ikke benytter seg av det innen fristen.
Alternativet blir da et varig tilbud om HPV-vaksinasjon til alle kvinner. Men den anslåtte nytten av HPV-vaksinasjon er lavere ved høyere alder. Et slikt HPV-vaksinasjonspro-gram vil derfor ha usikker nytteverdi i forhold til andre sammenlignbare folkehelsetiltak.
Tilbudet om gratis HPV-vaksine til unge kvinner født i 1991 eller senere var derfor et tidsavgrenset vaksi-nasjonsprogram. HPV-vaksine er fortsatt gratis gjennom barnevaksinasjonsprogrammet for jenter opptil 20 år og gutter født 2006 eller senere. Vaksinen er også fremdeles tilgjengelig for andre etter egenbetaling.
SPØRSMÅL NR. 2041
Innlevert 5. august 2019 av stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen Besvart 12. august 2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen
Spørsmål:
Hvorfor vil høyreregjeringen rive setrer på Dovrefjell når statsråden er kjent med at det er flere syn taler for at se-trene skal beholdes og lokale ønsker om å kunne bruke disse til fordel for matproduksjonen og for lag og fore-ninger?
Begrunnelse:
I forbindelse med at det ble opprettet skytefelt på Dovrefjell ble setrer som var i bruk fra 1860-tallet, overtatt av forsvaret fordi området skulle brukes til trening.
Nå vil høyreregjeringen rive disse. Flere med god kjennskap til reinen i området mener det er helt greit at disse setrene får stå slik de også gjorde lenge før skytefeltet kom. Også riksantikvaren har ment at det er kulturmin-ner som er verdt å verne her.
skal saneres.
Svar:
Jeg legger til grunn at representanten sikter til setrene i Vesllie på Hjerkinn. Setrene ligger i det tidligere skytefeltet som ble vedtatt nedlagt av Stortinget i 1999, i forbindelse med at Stortinget vedtok å opprette et nytt skyte- og øv-ingsfelt for Forsvaret på Østlandet (regionfelt Østlandet).
Opprettelsen av det nye øvingsfeltet på Østlandet innebar et stort naturinngrep, og tapet av naturverdier skulle kompenseres med gjenvinning og vern av naturver-dier på Hjerkinn, jf. Innst. S. nr. 129 (1998-99) side 23.
Tilbakeføringen av skytefeltet til natur gjennomføres av Forsvaret og Forsvarsbygg. Naturrestaureringsprosjek-tet, som er norgeshistoriens største, er nå i sluttfasen.
Spørsmålet om bevaring av seterbygningene i Vesllie ble grundig vurdert i prosessen som ledet frem til vern av det tidligere skytefeltet på Hjerkinn og utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Vernevedtaket ble truffet av Kongen i statsråd 20. april 2018.
Det ble endelig avgjort ved vernevedtaket at se-terbygningene skal fjernes. Prosessen som ledet frem til vernevedtaket var omfattende og inkluderende, og lokale interesser ble bredt involvert. Kunnskapsgrunnlaget i sak-en var godt, både når det gjaldt konsekvsak-enser for reiseliv, landbruk, kulturminner og villrein.
Det har i sommer vært mye engasjement i denne saken, og for få dager siden hadde jeg et møte om saken med ordførerne i Dovre og Lesja kommuner og lederen for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Jeg har på nytt gått grun-dig igjennom saken og innspillene vi har fått, og vurdert dem nøye. Jeg har kommet til at det ut fra en vurdering av verneverdiene og av hensyn til villreinen ikke er grunnlag for å sette i gang noen prosess for å endre det opprinnelige vedtaket om å rive seterbygningene.
Bakgrunnen for vedtaket om å fjerne bygningene, er hensynet til villrein og villreintrekket i området. Se-terbygningene har vært eid av Forsvaret siden 1960-tallet, og brukes verken i forbindelse med sauedrift eller turist-næring i dag. Bygningene er vurdert til å ha liten til mid-dels bevaringsverdi. I høringen av verneforslaget støttet fylkeskommunen, som er regional kulturminnemyn-dighet, forslaget om å fjerne seterbygningene av hensyn til villrein. Riksantikvaren avviste i fjor en forespørsel om å reise fredningssak for setra.
Villreinen er i dag sterkt presset av ferdsel og bruk i Snøhetta- og Hjerkinnområdet. Norge er det eneste lan-det i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. Av de norske villreinstammene står villreinen i Dovre-Rondane-regionen (inkludert Dovrefjell) i en særstilling, da denne regnes som en av de siste bestandene av den mest opprinnelige ville
eu-både som beiteområde, og som vandringsrom når flok-kene beveger seg rundt Snøhettamassivet.
Dersom én eller flere bygninger i Vesllie beholdes, for-ventes ferdselen i området å øke. Som det fremgår av den kongelige resolusjonen som ligger til grunn for verneved-taket, bemerket Fylkesmannen i sin tilråding om vern at det er viktig å sikre villreintrekket fra Kolla og videre in-nover Grisungdalen og mot Vålåsjøhø, og at ferdselen i områdene ved Vesllie derfor må være begrenset. Villrein har en naturlig skyhet ovenfor mennesker og vil unngå områder med mye menneskelig aktivitet så langt de har mulighet til dette. For mye ferdsel vil utgjøre en trussel mot villrein og villreintrekket. Også Miljødirektoratet på-pekte i sin tilråding at det av hensyn til villreintrekket ikke er ønskelig med bygninger som kan bidra til ferdsel inn i dette området.
Vedtaket om å fjerne bygningene var en del av en helhetsvurdering og en vurdering av den samlede belast-ningen for villreinen i området. Vedtaket må sees i sam-menheng med hva som ellers finnes og tillates av inngrep og aktivitet i Hjerkinn-området. Ved å fjerne bygningene bidrar vi til å redusere den samlede belastningen for villreinen på Dovrefjell.
SPØRSMÅL NR. 2042
Innlevert 5. august 2019 av stortingsrepresentant Lars Haltbrekken Besvart 13. august 2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
Hvem kan gi syklister tillatelse til å svinge til høyre i lys-kryss når det er rødt lys, kan en kommune med skiltmy-ndighet gjøre det eller er det en sak som Samferdselsde-partementet/Vegdirektoratet må avgjøre, og i tillegg ber jeg om å få en oversikt over land/byer hvor dette er tillatt?
Svar:
Det er naudsynt med ei endring i skiltforskrifta for å tillata syklande i sykkelfelt å svinga til høgre i lyskryss på raudt
lys. Berre Samferdselsdepartementet har fullmakt til å en-dra forskrifta.
Vi er allereie i gong med å sjå på ein slik endring i skiltforskrifta. Saman med Vegdirektoratet skal Samferd-selsdepartementet nå vurdera om det er formålstenleg å innføra ein slik regel i Noreg. Departementet har pr. i dag ikkje oversikt over korleis dette er regulert i andre land.
Ei slik oversikt vil måtta hentast inn i samband med det kommande utgreiingsarbeidet.
SPØRSMÅL NR. 2043
Innlevert 5. august 2019 av stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø Besvart 12. august 2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
Regjeringspartienes representanter i transport- og kom-munikasjonskomiteen ba i sine merknader i prop. 110 S (2018-2019), Nokre saker om veg, jernbane og post, om at Statens Vegvesen bør gjøre tilleggsutredninger for antall trafikkstasjoner og innhold i tjenestene.
Hva er bestilt av tilleggsutreninger, og når vil en slik utredning være ferdig?
Begrunnelse:
En overføring av nye oppgaver og ansatte til fylkeskom-munen vil skje enten 01.01.2020 eller 01.01.2021. En organisering av SVV med beslutning om antall, og inn-hold i trafikkstasjonene haster. Forslaget fra SVV om en
En overføring av nye oppgaver og ansatte til fylkeskom-munen vil skje enten 01.01.2020 eller 01.01.2021. En organisering av SVV med beslutning om antall, og inn-hold i trafikkstasjonene haster. Forslaget fra SVV om en