Instrumentelle og affektive nettverk

En bred kontaktflate blir stadig viktigere i arbeidslivet. Nettverksbygging har gått fra å være noe som skjedde mer eller mindre upåaktet til å bli en business i seg selv. Det kommer stadig ny litteratur om hvordan en kan gå frem for å komme i kontakt med verdifulle personer, og leder- og karriereutviklingsprogrammer er en av mange metoder å benytte for å utvide nettverket. Nettverk kan forstås som et mønster av vedvarende sosiale relasjoner mellom aktører (Drake og Solberg, 1995). Ord som omgangskrets og grupper leder tanken mot noe avgrenset og lukket, mens nettverk som begrep åpner for rekker av nye forbindelser og kommunikasjonslinjer på tvers av sosiale og geografiske grenser (Fivelsdal, Bakka, Nordhaug, 2004). Nettverksstrukturer kan være store eller små, formelle eller uformelle, tette eller løse, instrumentelle eller affektive, økonomiske eller sosiale. Forskjellige nettverk er ofte uttrykk for hva personene som inngår i nettverket har av personlige interesser. På den ene siden kan et nettverk være preget av relasjoner hvor likhet, nærhet og fellesskap står sentralt. På den annen side kan nettverket være preget relasjoner hvor nytteverdi, egeninteresse og rasjonalitet er sentrale dimensjoner (Drake og Solberg, 1995).

83 Jeg vil i det følgende skille mellom instrumentelle og affektive nettverk. Med instrumentelle nettverk sikter jeg til den type nettverk som er strategisk begrunnede. Det dreier seg om hvilke personer det er hensiktsmessig å ha en relasjon til. Med affektive nettverk sikter jeg til nettverk som ikke tjener noen strategisk hensikt, men som av medlemmer av nettverket oppleves som hyggelig, åpent og trygt. Relasjonene oppleves som verdifulle i seg selv.

Å etablere et bredere nettverk var en mye brukt begrunnelse for å delta på programmet. Ida er en av dem som forteller at motivasjonen for å delta var å etablere kontakter. Hun er relativt ny i bransjen, og ønsket å komme i kontakt med andre kvinnelige ledere. Fordelen med bransjespesifikke utviklingsprogrammer utenfor organisasjonens regi, er at deltakerne kommer i kontakt med mennesker både i og utenfor egen bedrift. Ida trekker frem relasjonene både til de andre deltakere og agenten som det mest verdifulle ved programmet.

”Jeg kjente jo ingen av jentene fra før, og det er jo veldig ålreit for meg å bli kjent med dem”. Ida arbeider i den største organisasjonen som er representert i datamaterialet. I tillegg til å bli kjent med kvinner fra andre organisasjoner, ble hun også kjent med personer i sin egen bedrift.

Mange av kvinnene oppga ønsket om bredere nettverk som den største motivasjonen for å delta, men flere opplever at det var vanskelig å opprettholde kontakten de etablerte med de andre deltakerne. De forteller at diskusjonene og erfaringsutvekslingene med de andre deltakerne var givende, men i fleres tilfelle endte det også der. Mia satt pris på relasjonen til de andre kvinnene og fikk mye ut av erfaringsutvekslingen på samlingene. Hun forteller at de forsøkte å holde relasjonen ved like ved å samles på eget initiativ. De møttes noen ganger etter programmet var over, og diskuterte forskjellige temaer. De har alle fulle agendaer, og Mia forteller at møtene etter hvert gled ut i sanden. Det kan synes som at kvinnene som representerer den organisasjonen med størst deltakerpulje i større grad enn de øvrige kvinnene, har klart å opprettholde kontakten med deltakerne de ble kjent med. Dette skyldes etter all sannsynlighet at flere av kvinnene de etablerte kontakt med tilhører samme bedrift, og det er derfor lettere å vedlikeholde kontakten. Kvinnene som forteller at kontakten med andre deltakere ikke ble opprettholdt, er alle klare på at det er deres eget ansvar å vedlikeholdet dette nettverket.

Med hensyn på relasjonene som etableres deltakerne i mellom legges det størst vekt på det affektive aspektet. De aller fleste trekker frem betydningen av å kunne snakke med andre kvinner som er i ”samme båt”. Relasjonene fremstår som verdifulle i seg selv, og kvinnene

84

gir ikke uttrykk for å ha intensjoner om å bruke kontakten med andre deltakere strategisk.

Dette har antageligvis noe å gjøre med at de andre deltakerne i streng forstand ikke kan karakteriseres som strategisk viktige personer å kjenne, i forhold til kvinnenes videre karriereutvikling.

På den annen side har alle deltakerne en ”agent”. Agentene er etablerte ledere av begge kjønn som skal fungere som en sparringspartner for deltakerne. Før programmets start kan deltakerne ønske seg en agent, og flere i datamaterialet oppgir å ha ønsket denne ut i fra strategiske begrunnelser. De har med andre ord ønsket en person de oppfatter som verdifull å ha en formalisert relasjon til. Denne relasjonene kvalifiserer som en instrumentell relasjon og en kan anta at flere av deltakerne i kraft av deltakelsen har etablert kontakt med personer som i forhold til deres karriere kan være verdifulle å kjenne. Mia forteller at hun fikk høre om programmet gjennom sin leder som hadde vært agent for en tidligere deltaker. Hun brukte muligheten til å kobles med en etablert leder på en strategisk måte, da hun ønsket seg en agent som hadde ansvaret for hennes interesseområde, samtidig som hun håpet at relasjonen med agenten ville synliggjøre henne i organiasjonen.

”Agenten fungerte bra. Plukket bevisst ut. Man må være litt egoistisk, jeg hadde aldri kommet innpå den personen uten programmet. Har arbeidet litt sånn tidligere også, men gjennom programmet fått rom til å ta kontakt med agenten”

En etablert leder med mye erfaring og stort kontaktnett kan i tillegg hjelpe deltakerne å navigere i store organisasjoner. De vet hvem som sitter med beslutningsmakt i forskjellige situasjoner, og kan hjelpe deltakerne å ”styre seg inn” der det er hensiktsmessig. Ane forteller at programledelsen foreslo en agent. Dette var en person som hun ikke kjente fra før. Hun arbeider på stabssiden, og ønsket derfor en agent som var mer operativ enn henne, samtidig som vedkommende måtte ha kjennskap til hennes arbeidsoppgaver. Personen som ble Anes agent er ansatt i en annen bank, men kjenner hennes organisasjon godt.

”Agenten jeg hadde har hjulpet meg til å strategisk navigere i organisasjonen. Han jobber ikke internt. Han kjenner organisasjonen godt, vet hvem jeg snakker om, samtidig som det blir mellom oss. Nyttig relasjon. Kjente ham ikke fra før”

Programmet har for noen fungert som et tilskudd for å tilnærme seg personer de opplever som verdifulle å kjenne og å rådføre seg med. Denne relasjonen fasiliteres av programmet, men det er opp til deltaker og agent hvor de tar det videre. For noen gjorde programmet det lettere å ta den første kontakten. Ida trekker frem agentrelasjonen som spesielt givende for henne. Hun opplever at det er fint å kunne snakke med sin agent i ny og ne, om forskjellig

85 jobbrelatert problematikk. Hun hadde nevnt for programledelsen hvem hun ønsket. Mange andre hadde også ønsket denne personen som agent, men Ida trakk det lengste strået. De møtte jevnlig under programmet, og bygget videre på relasjonen i ettertid. Ida kjente litt til agenten sin fra før, men fikk gjennom programmet en formalisert relasjon med henne, og det gjorde det lettere å ta kontakt. Ida forteller at hun tror relasjonen var givende for agenten hennes også.

”Jeg fikk tilgang på samtaler med en person (agenten) i konsernledelsen som jeg kanskje ikke vill fått tilgang til ellers. Så det et klart at diskusjonene med henne har gjort at.. jeg skulle ansette en del ledere, og da var hun en veldig god sparringspartner å ha. Da hadde vi det formalisert, jeg ville nok ikke turt å spørre henne ellers. (…) så man kan indirekte si at det ga noe konkret”

Kvinnene som var fornøyde med sin agent, og fortsatt har kontakt med vedkommende, trekker frem denne delen av programmet som det største utbyttet. Dette indikerer at ordningen med deltakere som kobles med en etablert leder, forutsatt at relasjonen fungerer godt, er strategisk klokt.