Nedenfor vil høringssvarene presenteres i tilfeldig rekkefølge. De forskjellige partenes hovedpunkter vil bli forsøkt klarlagt, før de avslutningsvis sammenfattes. Hensikten vil være å peke på hva ulike rettighetshaver- og brukerorganisasjoner synes om forslagene. De ulike organisasjonene har sine egne agendaer, og de fleste høringssvarene bærer naturlig nok preg av dette. Gjennomgangen av høringssvarene avgrenses mot deres betydning for bruken av det pliktavleverte materialet.
3.2.1 Kopinor
Kopinor115 har levert et av de fyldigste høringssvarene, hvor det tas opp flere problemer knyttet til forslagene. I lys av å være en rettighetshaverorganisasjon må deres høringssvar forstås deretter. Innledningsvis gjør de gjeldende at forslaget, slik det er utformet, verken tilfredsstiller tretrinnstesten116, eller har grunnlag i InfoSoc-direktivet. I det følgende skal det gis en kort oppsummering av hovedtrekkene i høringssvaret.
Prinsipalt anfører Kopinor at høringsforslaget åpner for en utnyttelse utover formålet i avlvl. § 1, og videre at adgangen til bruk vil konkurrere med rettighetshaverens normale utnyttelse av verket. Det fremheves også særlig at innsamlingen av det pliktavleverte materialet begrunnes i et framtidsperspektiv, ikke med tanke på umiddelbar tilgjengeliggjøring – noe som bør tillegges stor vekt når en lager regler om bruken. Det er altså forskning og dokumentasjon jf. formålet i avlvl. § 1 som skal utgjøre unntakene for bruk.
113 Unntak kan omfatte arbeid med masteroppgave, eller andre større arbeiderer i regi av fakultetet. Det er mitt syn nødvendig med en særskilt vurdering i hvert enkelt tilfelle.
114 Jf. tidligere under pkt. 3.1.2.1.
115 Kopinor er en paraplyorganisasjon for medlemsorganisasjoner for opphavere og utgivere. De fremforhandler avtaler om kopiering og bruk av åndsverk. (http://www.kopinor.no/om-kopinor).
116 Jf. InfoSoc-direktivet art. 5(5), TRIPS-avtalen art. 13 og BK art. 9(2).
36
De gjør gjeldende at utgangspunktet for Nasjonalbibliotekets rett til tilgjengeliggjøring og eksemplarfremstilling følger av InfoSoc-direktivet art. 5(2)(c) og 5(3)(n). Videre legger de vekt på at mulighetene for unntak bør tolkes restriktivt når det er snakk om det pliktavleverte materialet. De er også uenige i Departementets tolkning av InfoSoc-direktivet art. 5(3)(a) om
«bruk utelukkende til illustrasjonsformål i undervisning og vitenskapelig forskning», og mener at løsningen som foreslås av Departementet går utover hva som kan hjemles i ordlyden; «til illustrasjonsformål».
De oppsummerer forholdet til EØS-rettslige og internasjonale forpliktelser slik:
«Det er trekk ved den foreslåtte ordningen, særlig når det gjelder tilgjengeliggjøring ved universiteter og høgskoler, som gjør at den neppe ligger innenfor de ovennevnte rammene. Slik vi forstår den foreslåtte ordningen, vil den kunne være til skade for bokmarkedet og dermed for rettighetshavernes normale utnyttelse av verket, og således ikke tilfredsstille tretrinnstesten.»117
Kopinor peker videre på ordlyden i forslaget 1-10a og 1-10b, hvor de fremhever særlig forholdet til studenters adgang til bruk. De påpeker, i grove trekk, at studenter svært sjelden bedriver forskning, og at en løsning slik foreslått i forslaget konkurrerer med opphavers legitime interesser. Avslutningsvis legges det på dette punktet til grunn at «tillatelse til studenter [må] gis individuelt knyttet opp mot deres arbeid med avhandling eller annen konkret oppgave og være tilsvarende tidsbegrenset.»
Kopinor uttrykker seg positivt til forslaget om at Nasjonalbiblioteket skal være eneste instans for digitalisering og distribusjon av det pliktavleverte materialet, men påpeker at det må føres en streng tilgangskontroll ved brukstillatelsene. De peker videre på muligheten for at fag med få studenter kan få dekket behovet for pensumlitteratur gjennom ordningen, og foreslår istedenfor en ordning der materiale som er tilgjengelig på nett, eller i handelen, holdes utenfor. «En ordning for tilgjengeliggjøring må være betraktelig snevrere enn foreslått for å kunne være akseptabel og forenelig med internasjonale forpliktelser».
Videre kritiserer Kopinor også Departementets forslag til tilgangssted under kritikk, og peker på at InfoSoc-direktivet ikke åpner for muligheten til FEIDE-tilgang, slik foreslått i forslaget.
117 Kopinor (2016) Høringsuttalelse om forslag til forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument og endringer i forskrift til åndsverkloven, 22.09.16. s. 2.
37
De peker på at tilgang kun skal kunne skje på «dedicated terminals», for å sikre at bruken kun skjer i forskningsøyemed.
Om adgangen til å ta kopi, er det klart at det ikke er adgang til å ta digital kopi. Imidlertid peker Kopinor på at det ikke er nevnt hvilken mulighet man vil ha til å ta fysiske utskrifter.
De legger til grunn følgende: «Vi vil påpeke at en åpning for kopiering fra terminal i bibliotek – enten det skjer ved digital kopiering eller ved utskrift – vil kunne få stor praktisk betydning og skade markedet.» Kopinor mener derfor at det vil være hensiktsmessig å begrense tilgangen til terminaler i institusjonens lokaler, for å føre bedre kontroll og hindre omgåelser.
Som det også pekes på, er det forholdsvis enkelt å omgå tekniske sperrer for kopiering p.t.
Helt avslutningsvis slutter Kopinor at de savner en «konsekvent og klargjørende begrepsbruk», og viser til følgende begreper i forslaget;
«mottaksinstitusjon/Nasjonalbiblioteket», «digital/maskinlesbar» og «digitale pliktavleverte dokument/pliktavleverte dokument som er digitalisert hhv. levert i digital form».118 De ber også om at formålet i avlvl. § 1 kommer klarere frem i den endelige forskriften – både gjennom overskrifter og i selve bestemmelsene.
3.2.2 Advokatforeningen
Advokatforeningen119 er imot forslaget, og mener det ikke kan hjemles i åvl. § 16, slik bestemmelsen lyder per dags dato. De peker på at åvl. § 16 hjemler regler om eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring, men kun til angitte formål og innenfor «enkelte nærmere avgrensninger». De peker videre på at bestemmelsene som har blitt foreslått går utover adgangen til tilgjengeliggjøring til «enkeltpersoner […] ved hjelp av terminaler i egne lokaler» jf. Åvl. § 16. Advokatforeningen trekker så frem forarbeidene til bestemmelsen, hvor det står:
«Det er en klar forutsetning at de regler som gis må holde retten til eksemplarfremstilling innenfor relativt snevre grenser og ikke legge opp til ordninger som i nevneverdig grad vil konkurrere med
118 Kopinor (2016) Høringsuttalelse om forslag til forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument og endringer i forskrift til åndsverkloven, 22.09.16. s. 8.
119 Advokatforeningen er profesjons- og interesseforeningen for norske advokater og advokatfullmektiger. Kilde:
https://www.advokatforeningen.no/om/org/om-oss/.
38
rettighetshaveres økonomiske interesser [og at bestemmelsen] ikke skal gi hjemmel for å benytte de fremstilte eksemplar i datamaskinbaserte informasjonssystemer»120121
Deretter vises det til forarbeidene122 igjen, hvor det legges til grunn at bestemmelsen ikke vil kunne brukes til å hjemle utlån av digitaliserte kopier fra biblioteker.123
Advokatforeningen legger videre til grunn at det ikke er hjemmel for å tillate fjerntilgang, utenfor institusjonenes lokaler, med henvisning til Direktivet art. 5(3)(n) jf. fortalen nr. 40.
Avslutningsvis kommer de imidlertid med en interessant bemerkning, som vil utgjøre en del av drøftelsen under:
«De siterte uttalelsene i forarbeidene underbygger at [åvl.] § 16 kun gir en snever adgang til tilgjengeliggjøring av pliktavlevert innhold og gir ikke grunnlag for andre former for tilgjengeliggjøring enn den som eksplisitt er nevnt i dens ordlyd. Når tilgangen til digital pliktavlevert innhold i Nasjonalbiblioteket ikke er avgrenset til «enkeltpersoner» eller egne «terminaler», og de foreslåtte digitale brukstillatelsene innebærer tilgang utover institusjonenes «egne lokaler», fremstår disse forslagene å være i strid med forskriftshjemmelen i åndsverkloven § 16. Dette innebærer at forslagene ikke kan innføres med en forskriftsendring, men snarere må gjennomføres med en endring i åndsverkloven»124
Advokatforeningen legger altså til grunn at åvl. § 16 ikke gir tilstrekkelig hjemmel til å vedta forslaget slik det er utformet, og at dette i tilfelle må skje ved en lovendring. De bemerker imidlertid til dette at de er i tvil om en eventuell lovendring vil stå seg mot Norges forpliktelser etter InfoSoc-direktivet – noe oppgaven søker å belyse nedenfor under drøftelsen.
120 Ot.prp. nr. 15 (1994-1995) s. 117.
121 Advokatforeningen. (2016) Høring om endringer i pliktavleveringsforskriften, 27.09.16. s. 4.
122 Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) s. 78 flg.
123 Dette kan nok ikke legges til grunn helt uten videre lenger tatt i betraktning hva som er sagt innledningsvis om EU-domstolens avgjørelse i C-174/15. Se nærmere i dommen for mer om dette.
124 Advokatforeningen. (2016) Høring om endringer i pliktavleveringsforskriften, 27.09.16. s. 5.
39 3.2.3 Storbybibliotekene
Storbybibliotekene er representert ved bibliotekene i storbyene; Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø, Bærum og Kristiansand. Uttalelsene representerer samtlige biblioteker.
Kort oppsummert er de i det hele og det vesentlige enige med Departementet, men ønsker å knytte noen merknader til forslaget. De er positive til det de ser på som et forsøk fra Nasjonalbiblioteket til å tilby folkebibliotekene flere digitale ressurser.
Videre presiserer de at de ser «utfordringene ved ivaretagelse av opphavsretten, og mener derfor at den samtidig brukstillatelse for to personer må være en akseptabel løsning.». De går deretter over til å fremheve følgende:
«Digitalt fjernlån er noe nytt, og våre brukere en [sic] vant til å kunne beholde en bok, også ebøker, sammenhengende i flere uker. Fra et brukerperspektiv hadde det vært ønskelig at bibliotekets brukere kunne få tilgang via lånekortet uavhengig av fysiske lokaliteter. Her aksepterer storbybibliotekene en mer begrenset løsning av hensyn til opphavsrett.»125
Med bakgrunn i det overstående er det tydelig at Storbybibliotekene sammenligner bruk av det pliktavleverte materialet med fjernlån av ordinært ervervet materiale.126 Her savnes det en tydelig distinksjon, da det er pliktavlevert materiale det er snakk om. Storbybibliotekene virker ikke til å ta hensyn til det helt sentrale - at opphaver ikke får vederlag for bruken. At bibliotekene er positive til endringene er ganske naturlig, men høringssvaret må forstås som mangelfullt, da rettighetshavere klart tilsidesettes i relasjon til bruk av pliktavlevert materiale.
3.2.4 Forskerforbundet
Forskerforbundet127 åpner høringssvaret sitt med følgende presisering hva gjelder pliktavlevert materiale:
125 Storbybibliotekene. (2016) Høring – ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument og endringer i forskrift til åndsverkloven, 21.09.16.
126 I likhet med hva som tidligere er sagt om forskrift til åndsverkloven § 1-8.
127 Forskerforbundet er en interesseorganisasjon for ansatte innen forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling. Kilde: https://www.forskerforbundet.no/om-oss/.
40
«Som fagforening er Forskerforbundet spesielt opptatt av medlemmenes tilgjengelighet til det pliktavleverte materiale for forskning og forskningsformål, men ser også at tilgjengeligheten må balanseres i forhold til opphavsmennenes rettigheter, samt hensynet til personvernet.»128
Videre kommer det frem i høringssvaret at det i utgangspunktet er enige i Departementets forslag, men ønsker å utvide antallet brukertillatelser, både etter § 1-10a, og etter § 1-10b. De går ikke inn på noen videre drøftelse av forholdet til rettighetshaver, og synes forbeholdene tatt i forslaget er tilstrekkelig.
Forskerforbundet er et organ som i utgangspunktet representerer brukere av verk, og deres høringssvar bærer preg av dette.
3.2.5 Norsk bibliotekforening
Norsk bibliotekforening129 åpner høringssvaret sitt med å avgi positiv tilslutning til de foreslåtte endringene forslaget presenterer.
De legger til grunn at de er positive til antallet brukerlisenser, men at antallet må vurderes etter noe tid, for å se om det er behov for flere.
Påfallende er det imidlertid at de videre ønsker å tillate utskrift av fysisk eksemplar, så vel som digitale kopier, fordi «en digital kopi er det som passer inn i arbeidsflyten.».130
3.2.6 Den Norske foreleggerforening
Den Norske foreleggerforening131 åpner høringssvaret med å stille seg bak Kopinors konklusjoner, og oppsummerer punktene slik:
128 Forskerforbundet. (2016) Høring- ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument og endringer i forskrift til åndsverkloven, 23.09.16.
129 Norsk bibliotekforening er en interesseorganisasjon for biblioteker og bibliotekinteresserte. Kilde:
http://norskbibliotekforening.no/om-foreningen/.
130 Norsk Bibliotekforening. (2016) Høring – ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument og endringer i forskrift til åndsverkloven, 22.09.16.
131 Den norske foreleggerforening er en bransjeorganisasjon for forlag. Kilde: https://forleggerforeningen.no/om-oss/.
41
- Forslaget slik det er utformet oppfyller ikke kravet om at bruk av materialet bare kan skje for formålene angitt i pliktavleveringsloven § 1.
- Forslaget er ikke innenfor rammene av EU lovgivning [sic] og tretrinnstesten, jf. direktivet art. 5(5), TRIPS-avtalen art. 13 og Bernkonvensjonen art. 9(2)
- Det bør bare gis tilgang tilgang [sic] fra godkjente terminaler i vedkommende universitets eller høgskoles lokaler, for å ha kontroll og hindre omgåelser.132
I tillegg knytter de noen egne bemerkninger til forslaget, som skal oppsummeres i det følgende.
3.2.7 Kulturrådet
Kulturrådet133 slutter seg til forslaget uten videre kommentarer på innhold. Nevner ikke problematikken knyttet til rettighetshavers legitime interesser.134
3.2.8 NORWACO
Norwaco135 er imot forslaget slik det er fremsatt, og har flere kommentarer til innholdet.
Innledningsvis peker de på at de er opptatt av at lovverket må fornyes for å tilpasses den digitale pliktavleveringen. De er også positive til forslaget om strømming via Nasjonalbibliotekets systemer – så fremt dette kan gjøres på en måte som ikke gir adgang til å ta kopi.
Norwaco gjør først og fremst gjeldende at det må legges til grunn en snever tolkning for begrepene «forskning» og «dokumentasjon» i forslaget – dette for å hindre usaklig/ukvalifisert bruk. De mener dessuten at for vidtgående bruk innenfor bibliotek og UH-sektoren så skal avtalelisens etter åvl. § 16a benyttes så langt som mulig.
Videre søker Norwaco en avklaring på følgende, som det fremgår av høringssvaret:
132 Den Norsk Forleggerforening. (2016) Høring – forslag til ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter og endringer i forskrift til åndsverkloven, 23.09.16.
133 Kulturrådet er en organisasjon som gir tilskudd til kunst og kultur. De har som uttalt mål å være pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter, drive utviklingsarbeid og bistå staten i kulturspørsmål. Se nærmere:
http://www.kulturradet.no/organisasjonen.
134 Kulturrådet. (2016) Høringssvar – om endring av pliktavleveringsforskriften, 23.09.16.
135 Norwaco er en rettighetsforvalter, og forvalter opphavsrettigheter til opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter av lyd- og billedverk – denne definisjonen fremgår av deres eget høringssvar.
42
«I henhold til forskriftsteksten i den foreslåtte § 1-10a kan Nasjonalbiblioteket stille fire digitale brukstillatelser «til eksemplar av åndsverk». De fire tillatelsene kan maksimalt benyttes av fire samtidige brukere. I høringsnotatet side 14 (øverst) står det at det for bibliotek i UH-sektoren vil bli tillatt med fire leseøkter «knyttet til ett og samme dokument».136
Med andre ord er spørsmålet de vil ha svar på hvorvidt det er snakk om fire brukertillatelser i hele systemet totalt, eller om det er fire tillatelser til hvert enkelt dokument. Dette er et betimelig spørsmål, og således svært viktig å få et klart svar på. De anser dette å være et spørsmål mellom «brukstillatelse» og grensegangen mellom «brukstillatelse» og «samtidige brukere». Uavhengig av svar, legger de imidlertid til grunn at de synes fire er for mange – de mener at dette kan «erstatte anskaffelsen av ordinære læremidler» blant studenter.
De kritiserer videre forslaget om nettilgang for brukeren til enkeltmateriale, både via biblioteksystemene, og forslaget om FEIDE-innlogging137 for UH-sektoren. Særlig knyttet til FEIDE-verifisering peker de på at det med dette systemet ikke føres noen tilgangskontroll – dette er en interessant problemstilling.
Avslutningsvis trekker de også frem følgende:
«Vi mener at pliktavlevert material kun kan konsulteres i UH-institusjonens lokaler og at antall brukstillatelser er begrenset til to. Dette vil også kunne hindre eller redusere risikoen for at UH-institusjonene bruker pliktavlevert materiale i undervisningen i stedet for innkjøpte eller klarerte eksemplarer.»138
De mener dermed at i tillegg til at brukstillatelsene til UH-sektoren bør halveres, så må også bruken av disse være begrenset til UH-institusjonens fysiske lokaler.
136 Norwaco. (2016) Høring – ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument og endringer i forskrift til åndsverkloven, 23.09.16.
137 Se nærmere: Høring – Forslag til endringer i forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument og forskrift om opphavsrett til åndsverk. Departementets ref. 16/2320. s. 13. «[FEIDE er]
Kunnskapsdepartementets løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren».
138 Norwaco. (2016) Høring – ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument og endringer i forskrift til åndsverkloven, 23.09.16.
43 3.2.9 Norsk Journalistlag
Norsk Journalistlag139 («NJ») tilslutter seg i utgangspunktet Departementet hva gjelder forslagets § 1-10b, imidlertid har de noen interessante bemerkninger knyttet til forslagets
§ 1-10a, som skal klarlegges i det videre.
Punktvis kan bemerkningene deres oppsummeres slik:
- Kritiske til presumsjonen om at studenter bedriver forskning, og mener dette kun skjer unntaksvis.
- Kritiske til kontroll med tilgangen for ansatte ved UH-sektoren – at materialet således kun skal brukes i forskningsøyemed.
- Kritiske til tilgang via intranett og ikke begrenset til fysiske terminaler i bibliotekene.
- Positive til sentrallagring av materiale hos Nasjonalbiblioteket.
- Savner drøftelse av muligheten til å omgå tekniske kopisperrer.
- Savner drøftelse av adgangen til fysisk utskrift av materiale.
NJ sine bemerkninger tar utgangspunkt i de største problemene ved forslaget til forskrift, og de danner et godt utgangspunkt i sitt høringssvar for videre drøftelse. Organisasjonen er relativt nøytral, noe som fremstår som et kvalitetstegn i denne debatten.140
3.2.10 Arbeidsgiverforeningen Spekter
Spekter141 er imot at forslaget åpner for en større bruk av det pliktavleverte materialet, enn det som er tilfelle i dag. De legger vekt på at rettighetshaver har et særlig beskyttelsesbehov ved bruk av det pliktavleverte materialet, og på tross av at lovverket trenger den oppdatering, kan ikke det gå på bekostning av rettighetshavernes rettsstilling.142
139 Norsk Journalistlag er fagforeningen til redaksjonelle medarbeidere i norske medier- journalistene. Kilde:
https://snl.no/Norsk_Journalistlag.
140 Norsk Journalistlag. (2016) Høringsuttalelse til ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument og forskrift om opphavsrett til åndsverk, 20.09.16.
141 Spekter er en av Norges største arbeidsgiverforeninger.
142 Arbeidsgiverforeningen Spekter. (2016) Høringssvar – ny forskrift om avleveringsplikt mv., 19.09.16.
44 3.2.11 Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket er for forslaget slik det står. De legger innledningsvis vekt på at de synes de foreslåtte endringene «oppleves som en naturlig og fremtidsrettet oppfølging av de endringene som ble foretatt i pliktavleveringsloven i 2015.»143
De er videre for en tilgjengeliggjøring utenfor de fysiske lokalene til Nasjonalbiblioteket, begrunnet i at det er «en etterlengtet endring at det åpnes for digitalt bruk til forskning og dokumentasjon der hvor brukerne befinner seg.» Dette forklarer de med at løsningen, slik forespeilet i forslaget er «praktisk og demokratisk».
Nasjonalbiblioteket peker ikke på at de synes forslaget går på akkord med rettighetshavers legitime interesser på noen måte, uttrykt ved; «vi kan heller ikke se at forslaget innebærer en utnyttelse av som er i strid med opphaverens legitime interesser. Forslaget synes på denne måten egnet til å balansere hensynene til bruk for forskning og dokumentasjon på den ene side, og opphaverens enerett på den andre.»144
3.2.12 Forbundet Frie Fotografer
Forbundet Frie Fotografer («FFF»)145 legger i det vesentlige til grunn en lignende forståelse som Kopinor. De knytter imidlertid noen særlige bemerkninger opp mot sitt eget virkeområde, og innleder høringssvaret med følgende uttalelse: «Vi stiller oss sterkt tvilende til å distribuere digitale kopier uten tilsyn/ egne terminaler da særlig fotobøker vil være attraktive å kopiere fra, ut over vanlig illustrasjon/referering i forskningsmateriale.»
De er i likhet med flere andre berørte organisasjoner enige i at lovverket trenger en oppdatering, men ikke en endring som utvider bruken av det pliktavleverte materialet så drastisk som foreslått.
143 Nasjonalbiblioteket. (2016) Høringsuttalelse fra Nasjonalbiblioteket vedrørende forslag til ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument og endringer i forskrift til åndsverkloven, 23.09.16.
144 Nasjonalbiblioteket. (2016) Høringsuttalelse fra Nasjonalbiblioteket vedrørende forslag til ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument og endringer i forskrift til åndsverkloven, 23.09.16.
145 FFF er en medlemsorganisasjon for kamerabaserte kunstnere.
45
Videre peker FFF på at forslaget særlig rammer kamerabaserte kunstnere hardt, da verkene deres enklere lar seg kopiere, enn eksempelvis tekstbaserte bøker. De stiller seg også undrene til hvorfor ikke tilgjengeliggjøring kan gjøres etter den alminnelige avtalelisensordningen i åvl. § 16a.
Avslutningsvis legger FFF til grunn at de ønsker at eventuell kopiering skal gjøres med godkjent begrunnelse.146
3.2.13 Fylkesbiblioteksjefkollegiet
Fylkesbiblioteksjefkollegiet147 er for forslaget slik det er fremsatt. De legger, i likhet med Nasjonalbiblioteket, vekt på at løsningen slik den er foreslått fremstår er; «en demokratisering av forskning og viktig for bibliotekene som kunnskapsinstitusjoner.» De tar videre til orde for en utvidelse av ordningen, og konkluderer med at, slik de ser det, vil ikke dette stride med rettighetshavernes legitime interesser – uten at de baserer dette på noe konkret.
Konklusjonen til instansen er at de «ser forslag om ny forskrift for pliktavlevert materiale som et tiltak for å imøtekomme befolkningens behov for bedre tilgang til digitale ressurser.».148
3.2.14 UH-sektoren
UH-sektoren er en samlebetegnelse på alle offentlige universiteter og høgskoler Det er to av UH-sektorens medlemmer som har ønsket å inngi høringssvar, hhv. Universitetene i Oslo og Bergen, de skal behandles særskilt under.
3.2.14.1 Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo («UiO») er for forslaget slik det er fremstilt, om noe fremgår det av høringssvaret at de ønsker en evaluering av antallet lisenser etter en periode - med tanke på
146 Forbundet Frie Fotografer. (2016) Høringsuttalelse – forslag til endringer i forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument og forskrift om opphavsrett til åndsverk, 22.09.16.
147 Fylkesbiblioteksjefkollegiet er et kollegium bestående av de ulike fylkesbiblioteksjefene.
148 Fylkesbiblioteksjefskollegiet. (2016) Høring – ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument og endringer i forskrift til åndsverk, 21.09.16.