Hvorfor viser internasjonale og norske motemagasiner ofte modellene sine røykende? Hvorfor røyker ingen av vennene mine til hverdag, men likevel mange fredag kveld? Hvorfor sitter det fire unge jenter på nabobordet utenfor Bare Jazz1 og røyker rullings, et tobakksprodukt som i min oppvekst var forbeholdt gamle bussjåfører? Hvorfor får en blogg om røyking omtale i norske motemagasin og tusenvis av treff internasjonalt2? Hvordan kan dette ses i sammenheng med at jeg leser i avisene og i forskningsartikler at røyking er en atferd forbeholdt de
marginaliserte? Jeg spør av-og-til-røykende William (28) om hans tanker.
«Hva tenker du når jeg sier røyking?»
«Jeg tenker at jeg ikke er en røyker også popper det opp i hodet mitt at det er ufattelig tøft å røyke. Alle kampanjer som har sagt at det ikke er tøft å røyke tar skammelig feil. Det er drittøft å røyke, det er derfor man begynner å røyke og det er derfor mange av oss fortsetter å røyke. Det ser utrolig bra ut med røyk. Jeg tror til og med overdrevne friskuser synes det innerst inne. For vi er jo egentlig inne i en voldsom antirøykperiode som har vart ganske lenge føler jeg … » (William.) William (28) har en begeistring for røyking og snakker om røyken som et visuelt fenomen. En måte å tolke Williams sitat på er at røyking har en sosial mening utover fysiologisk avhengighet. Sitatet rommer noen av røykingens mange nyanser, både at William forteller at han ikke er en røyker og at han røyker, han nevner videre i samtalen helsefokus og det at han opplever at røyken ikke er sosialt akseptert lenger, men samtidig at røykens estetiske dimensjon veier tungt og at populærkulturen spiller en betydelig rolle.
Synet på sigaretten har endret seg drastisk i samfunnet vårt de siste 40 årene. Det fremstår som et stort sprang mellom reklamekampanjer som reklamerte for
helsegevinsten ved røyking på 50-tallet, til dagens advarsler på røykpakkene.
1 Bare Jazz er en anerkjent musikkforetning spesialisert på jazz med beliggenhet i Grensen 8 i Oslo. Det er i tilegg en kafé for jazzinteresserte.
2 Bloggen: ”lesmokingimage.blogspot.com”, omtalt i motemagasinet Elle august 2010.
Røykingens posisjon speiles av samfunnskontekst og er interessant sosiologisk fordi røykevaner kan ses i lys av både klasseposisjoner og identitetskonstruksjon.
Majoriteten av røykere er dagligrøykere og dagligrøykerne representerer en gruppe som statistisk sett tilhører lavere sosiale lag (Aarø mfl., 2009: 42). Av-og-til-røyking kan kanskje tolkes som en mottendens mot det dominerende bildet av røyking i dagens samfunn.
Oppgavens forskningsspørsmål tar utgangspunkt i hvordan av-og-til-røykere oppfatter sin egen røyking og deres syn på dagligrøyking. Samt hvorvidt deres gruppetilhørighet innvirker på måten de bruker røyk og ser på røyking. Informantene er rekruttert fra kreative miljøer i kultursfæren. Oppgaven springer, som
eksemplifisert innledningsvis, ut i fra en nysgjerrighet på det jeg opplever som en tilsynelatende ukomplisert omgang med sigaretter i kulturlivet, en letthet som jeg nærmest har opplevd som en opposisjon til det negative synet på røyking i samfunnet ellers. Jeg trekker i oppgaven på forkunnskaper fra et miljø jeg har kjennskap til og en forestilling om at hvem, hvor og hvordan vil påvirke synet på røykeren.
1.1 Forskningsspørsmål
«Å røyke uten å være en røyker en» en oppgave om av-og-til-røyking. I tittelen ligger tema som omhandler av-og-til røyking og dens mening for aktører som røyker av og til. Mitt første forskningsspørsmål går på å beskrive hva av-og-til-røyking er for informantene i denne oppgaven.
Hvordan beskriver av og til røykerne egen av-og-til-røyking? Hvordan snakker de om egen røyking?
For å si noe om informantenes røyking må jeg først beskrive hva det vil si for dem å røyke av og til. Hva kjennetegner røykingen til denne gruppen? I hvilke situasjoner røyker de? Hva kjennetegner deres måte å beskrive røykingen sin på?
Det neste forskningsspørsmålet dreier seg mer over på hvordan av-og-til-røykerne forstår sin egen av-og-til-røyking i forhold til dagligrøykere.
Hvordan forteller informantene om det å røyke av og til i forholdt til det å røyke daglig? Hvordan forstår de egen av-og-til-røyking i forhold til det å røyke fast?
Av og til røyking er noe annet enn dagligrøyking som det ligger i begrepene ”av og til” og ”daglig”. Men forstås forskjellene som store? I så fall hvorfor? Hvordan forteller informantene om dagligrøykere? Dersom de ser seg som annerledes enn grupper som røyker fast, hvilke distinksjoner bruker de i så fall for å skille seg fra dem?
Det neste forskningsspørsmålet søker å belyse av-og-til-røykingen i forhold til informantutvalget. Informantene er rekruttert relativt snevert med fellestrekkene at de kommer fra middelklassen og lever av kreative utrykk tilknyttet kultursfæren. Jeg har valgt å si at de er aktører i kulturposisjoner. Spørsmålet har som formål å ta høyde for informantens gruppetilhørighet og kulturelle preferanser.
Hvilke betydning har informantenes tilhørighet i kultursfæren for deres av og til røyking? Kan røyking ses som et uttrykk for noe ”annet” når denne gruppen røyker?
For å svare på dette spørsmålet må det redegjøres for følgende: I denne oppgaven ser jeg primært på av-og-til-røykere som en subkultur av røykere fordi majoriteten er dagligrøykere. Et kjennetegn ved subkulturer er at de står i opposisjon til
majoritetskulturen. I tilegg kan utvalget bestående av av-og-til-røykere i kultursfæren ses som en undergruppe eller en slags subkultur i subkulturen av-og-til-røykere. Her trekker jeg på Bourdieu og hans teori om posisjoner og klasse. Vil informantenes middelklassebakgrunn og tilhørighet i kultursfæren påvirke den sosiale meningen ved av-og-til-røykingen deres? Kan i så fall av-og-til-røyking ses som et uttrykk for nye måter å distingvere seg på? Disse spørsmålene lar seg ikke lett besvare, men legger føringen for diskusjonen avslutningsvis. I diskusjonen spør jeg hvorvidt det er kreativ utforming som ligger til grunn for-av-og-til røykerne i denne oppgavens forståelse av egen røyking. Hvilken betydning har informantenes posisjon for
klassifisering av sin egen røyking, det at de røyker uten å se seg som røykere? Er av-og-til-røykerne mer kompetente røykere eller er de i bedre posisjoner i forhold til å definere hva det innebærer å være en røyker?