For å undersøke hva slags hendelser avisen skriver om, har jeg valgt å gjøre en
innholdsanalyse. Innholdsanalysen kan defineres som en objektiv, systematisk og kvantitativ analyse av noen bestemte karakteristikker (Neuendorf 2002, s. 1). At analysen er objektiv innebærer at subjektive vurderinger reduseres gjennom et godt definert forskningsopplegg slik at resultatene kan etterprøves. Ettersom metoden er systematisk og kvantitativ, og dermed summerer opp de karakteristikkene man måler, egner innholdsanalysen seg til å beskrive mønstre i medieinnhold (Østbye et al. 2007, s. 211). Den gir derfor muligheter for å avdekke tendenser og gi statistiske beskrivelse. Til forskjell fra kvalitative metoder er en kvantitativ metode definert og bestemt før datainnsamlingen starter. Det gjelder både utvalg, variabler og operasjonaliseringen av variablene (Neuendorf 2002, s. 11).
3.2.1 Operasjonaliseringer
For at innholdsanalysen skal bli systematisk må man definere hvordan den skal gjennomføres.
Man må utvikle de målene man skal bruke i analysen (Neuendorf 2002, s. 118), og formulere klare kriterier for hvordan enheter, variabler og begreper skal defineres (Grønmo 2004, s.
422). De egenskapene som skal undersøkes betegnes med begrepet variabler (Neuendorf
29 2007, s. 95), og kan være både medieteksters innhold og form (Østbye et al. 2007).
Innholdsanalysen i denne studien ser på begge deler.
Jeg har i denne studien basert meg på fire variabler. Dato ble kodet for å kunne identifisere hver enkelt enhet.12 Lengde/sjanger ble kodet for å kunne sammenligne innholdet i notisene med innholdet i de lengre avistekstene. Område beskriver hvor i verden/Norge nyhetene er hentet fra. For innenriksnyhetene er Norge delt inn i tre regioner med Oslo som en fjerde variabelverdi. For utenriksnyhetene har jeg tatt utgangspunkt i verdensdelene, men med Midtøsten som en egen region. Den siste variabelen, Nyhetskategori, tok utgangspunkt i en tidligere studie av Allern (2001) om innholdet i ti norske aviser,13 men er noe endret og utviklet. Med utgangspunkt i tidligere studier på nyheter for barn (Holann 2013; Matthews 2007) ble skole og miljø utskilt som egne (nye) kategorier. I tillegg ble kategorien
krig/konflikt lagt til, ettersom Allern kun har én kategori for samtlige utenriksartikler. Til forskjell fra Allern har jeg ønsket å se på temadekningen i hele avisen, ikke bare i
innenriksdekningen. Operasjonaliseringen av nyhetskategoriene ble gjort flere ganger før den endelige kodeinstruksen var ferdig. Fremgangsmåten har vært en veksling mellom induktive og deduktive faser. Gjennom å prøvekode fikk jeg nye ideer til hvordan kategoriene kunne defineres for best mulig å få inkluderende og samtidig gjensidig ekskluderende kategorier.
Detaljerte beskrivelser av hver kategori finnes i kodeboken (se vedlegg 1).
3.2.2 Datainnsamlingen
Aftenposten Junior var i innsamlingsperioden ikke digitalt tilgjengelig, hverken på nett eller i Retriever. Jeg var derfor avhengig av fysiske aviser eller tilgang til digitalt arkiv hos avisens redaksjonslokaler. Ettersom jeg ønsket en ubegrenset tilgang til materialet, valgte jeg å forholde meg til fysiske aviser. Det påvirket hvilke og hvor mange aviser jeg fikk tilgang til.
Høsten 2014 byttet hele Aftenposten lokaler (Aftenposten 16.08.14). Redaksjonen selv satt derfor ikke på fullstendige årganger av avisen i papirformat. Antall aviser utgjør derfor de 27 avisene fra 2014 som redaksjonen hadde tilgjengelig på papir. Disse utgjør aviser fra
tidsrommet januar-november, og med unntak av august måned er det to eller flere aviser fra hver måned. Det er dobbelt så mange aviser fra årets første halvår. Jeg kom likevel frem til at det ikke utgjorde et stort problem, ettersom det totale utvalget strekker seg over nesten et helt
12 Siden avisen følger et helt fast oppsett og inneholder få saker, var dato nok til å identifisere enhetene i ettertid.
13 Lignende kategorier er også brukt i Waldahl et al. studier av NRKs Dagsrevyen og TV2 Nyhetene (2009).
30
år. Junior er en ukeavis som kommer ut hele året. Utvalget består dermed av halvparten av utgivelsene fra 2014. Grunnet ufullstendige årganger på papir fikk jeg tilbud om å få digital tilgang til flere aviser hos Aftenposten, men kom frem til at materialet var stort nok for denne studiens størrelse.14 Avisen utkom første gang i april 2012 (Aftenposten 11.04.12). Ved å ta utgangspunkt i aviser fra 2014, var det naturlig å tro at avisen var blitt relativt etablert med tanke på form, innhold og i hvordan nyhetene formidles.
I enhver studie må man gjøre et valg om man skal undersøke alle enhetene eller gjøre et utvalg (Østbye et a. 2007, s. 242). For å få et mest mulig representativt bilde på avisens nyhetsdekning valgte jeg å undersøke alle de 27 avisene. Med utgangspunkt i
problemstillingen er det nyhetssidene som er kodet. Disse utgjør de første seks sidene etter forsiden. Jeg har også valgt å inkludere reportasjesiden. Den følger etter nyhetssidene, og består vekselsvis av nyhetsinnhold og andre mer aktuelle temaer. Jeg kunne derfor ha valgt å bare inkludere de reportasjene som innholdsmessig er av nyhetsstoff. Samtidig finner vi blant reportasjene også skolestoff som av innhold er ganske like nyhetsartiklene om skole.
Skoleartiklene er sjelden dagsaktuelle nyheter, men aktuelle temaer som avisen har valgt å løfte frem. Det er også flere likheter mellom reportasjene og notisene helt fremst i avisen. Jeg har derfor av disse årsakene valgt å inkludere samtlige reportasjer i undersøkelsen. Enhetene utgjør dermed alle nyhetsnotiser, nyhetsartikler og reportasjer. Hver avis inneholder 11 nyhetsnotiser, to nyhetsartikler og en reportasje, totalt 14 enheter per avis.
Selv om innholdsanalysen er en kvantitativ tilnærming, er den ikke entydig
kvantitativ. I kodingen av tema er det flere enheter som har krevd en kvalitativ vurdering. Det vil si at kvalitative observasjoner er omformet til kvantitative data. En slik praksis er ikke uvanlig i innholdsanalyser av medietekster, der gjensidig utelukkende kategorier kan være utfordrende, og er også brukt av Allern (2001, s. 77). De tilfellene hvor kvalitative
fortolkninger har vært gjeldende har vært overfor enheter med flere temaer eller med flere stedsangivelser. Jeg har ikke valgt å kode alle temaer i enhetene, men koder hovedtemaet. I de tilfellene det er flere temaer uten et tydelig hovedtema, er det første tema i saken som er kodet. Det samme prinsippet ble brukt i kodingen av sted. I de få sakene der innholdet er knyttet til flere steder, er det hovedstedet eller den første stedsangivelsen som er kodet. Jeg har også gjort nytte av noen kvalitative fortolkninger i selve analysen av det kvantitative materialet. Årsaken til det er at den omkringliggende teorien har vært teori om nyhetskriterier.
14 Jeg fikk også tilbud om å supplere med papiraviser fra 2013 og 2015 dersom jeg likevel ønsket et større materiale.
31 For best mulig å kunne fortolke de valgene som avisen gjør, har jeg derfor sett litt på hvordan de typiske sakene innenfor en nyhetskategori ser ut. Den kvantitative analysen inneholder derfor innslag av kvalitative tilnærminger.