Læreplanverket L97 og andre offentlige skoledokumenter forfekter en inkluderende, likeverdig og tilpasset skole som skal gi plass for alle elever.
Norges Forskningsråds 5årige forskningsprogram ”Program for spesial
pedagogisk tiltaks og kunnskapsutvikling” ble oppsummert av Ogden (2000). Han framhever den kritikk som de ulike forskningsbidragene rettet mot den spesialpedagogiske praksis i Norge. Om problematferd skriver han blant annet at problemforståelsen i skolen blir kritisert fordi den har vært preget av individorienterte patologiske årsaksforklaringer.
Det vil si at man primært har søkt etter årsaker til problemer i elev
ene selv heller enn i samspillet mellom individ og miljø. Videre etter
lyses skolens forebyggende tiltak og manglende prioriteringer av van
skeligstilte grupper, deriblant elever som viser problematferd på skolen.
Ogden (ibid) sier avslutningsvis at foruten at det handler om å øke elev
enes læringsutbytte og skolefaglige funksjon, handler det om å sikre at undervisnings og læringsmiljøet utformes slik at det korresponderer med verdiene likeverd, normalisering og inkludering (Ogden ibid, s.30).
Likeverd, normalisering og inkludering betyr at alle elever uansett evner og forutsetninger skal få muligheten til å delta i det sosiale, kulturelle og faglige fellesskapet i skolen. Elever som har tilhørighet i opplærings
tiltak utenfor dette fellesskapet, har i utgangspunktet redusert mulig
het til å delta. Vurdert ut fra prinsippene om likeverd, normalisering og inkludering er segregerte smågruppebaserte tiltak problematiske.
Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp som skal gjelde for all un
dervisning og alle elever. Det handler om å skape en skole som både innholdsmessig og organisatorisk er tilpasset den enkelte elev. Tilpas
set opplæring skal skje innenfor rammen av både ordinær undervisning og spesialundervisning. Opplæring som er organisert i smågruppetiltak, kan være både ordinær tilpasset opplæring eller spesialundervisning.
Det avgjørende spørsmålet vil være knyttet til ressursbruk, innhold og omfang av undervisningen. Å utvikle en skole for alle forutsetter at sko
len ikke fraskriver seg ansvaret for de elevene som ikke finner seg til rette. Det forutsetter videre at skolen aktivt bekjemper både de synlige og usynlige utstøtingsmekanismene som truer utsatte elever. Et problem
atisk forhold i tilknytning til smågruppetiltak er at tiltak som noen be
trakter som segregering og utstøting til en liten gruppe, av andre blir betraktet som den beste måten å gi et godt tilpasset opplæringstilbud hvor elevene blir inkludert i en liten gruppe.
Forholdet mellom tilpasset opplæring, spesialundervisning og ordinær undervisning kan illustreres på følgende måte (Nordahl m.fl. 2003a s.17).
Figur 2 Forholdet mellom tilpasset opplæring, ordinær undervisning og spesialundervisning
Tilpasset opplæring
Ordinær undervisning ‡ Spesialundervisning
Ut fra en slik forståelse har alle elever med særskilte behov krav på tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning på lik linje med alle elever. De har videre en lovfestet rett til tilpasset opplæring gjennom spesialundervisning (Ot.prp.nr. 46 (1997–98)), samtidig som tilpasset opplæring skal være et styrende prinsipp for opplæringen. ”Prinsippet om tilpasset opplæring vil altså spille en viktig rolle i arbeidet med å realisere de vedtatte skole og samfunnspolitiske målsettingene for alle barn og unge, også barn med særskilte behov” (Arneberg og Overland 2001 s. 10).
Peder Haug (1999) hevder at tilpasset opplæring i et inkluderende miljø i liten grad er innført i skolen og at den skjulte læreplanen også gjelder med hensyn til tilpasset opplæring. En ting er hva skolemyndighetene uttaler, en annen ting er hva elever og foresatte opplever. Tilpasset opp
læring handler i stor grad om samspillet mellom individ, miljø og skolen som virksomhet. Grunnskolens virksomhetsområder er omsorg og lær
ing. Det er i denne helhetlige virksomheten barn og unge utvikler seg.
Hargreaves (1994) hevder at det er sterk sammenheng mellom skolens omsorgsorientering og mål som setter høye krav til skolefaglig arbeid, og et positivt skole og læringsmiljø som bidrar til positiv utvikling hos elevene. Skolens læreplan dreier seg ikke bare om ordinære skolefag.
I skolen må elevene få oppleve seg som subjektive aktører og ikke bare som objekter og passive deltakere (Bruner 1997).
I ”Kultur for læring” (UF 2004) kapittel 8 om ”Likeverd og inklude
rende opplæring” understrekes det at opplæringen må være tilgjengelig for alle. Skolen må gi en variert og differensiert opplæring og tilpasses elevenes forutsetninger. I henhold til resultater fra forskning uttrykker daværende Kirke, utdannings og forskningsdepartement bekymring for blant annet følgende forhold når det gjelder tilpasset opplæring i norsk skole (ibid s. 85–86):
•
store forskjeller i læringsutbytte blant elever•
ca 15 % av samlet elevmasse har moderate atferdsvansker•
2–3 % har alvorlige problemer•
av alle som mottar spesialundervisning er 40–50 % definert som elever med atferdsproblemer av lærerne. De fleste er gutter•
vedtak om spesialundervisning har ofte vist seg å være begrunnet i andre behov enn elvenes•
spesialundervisning virker ekskluderende og fører til unødig byråkratiseringMangel på tilpasset opplæring og store variasjoner i bruk av spesial
undervisning skyldes ifølge Kirke, utdannings og forskningsdeparte
ment blant annet:
•
for liten innsikt i resultatene av opplæringen•
enkelte skoleledere utnytter ikke skolens samlede kompetanse til å organisere opplæringen ut fra elevenes behov•
lite kunnskap om forebygging og håndtering av atferdsvansker (ibid s. 86)Tilpasset opplæring står i nær sammenheng med læringssyn, skolekul
tur og demokrati. Tilpasset opplæring er først og fremst et holdnings
spørsmål i samhandlingen mellom de ulike aktørene i skolen (Arneberg og Overland 2001). Dersom omsorgs og læringsvirksomheten er preget av høy grad av antisegregering, positiv verdsetting, stimulering og fri
gjøring, kan en si at prinsippene om tilpasset opplæring og inkludering er ivaretatt godt i skolen. En antisegregerende virksomhet hindrer isole
ring og utstøting av enkeltelever eller grupper av elever. Dersom skolen i tillegg stimulerer til mestring, sosialt og skolefaglig, til frigjøring gjen
nom positive, subjektive opplevelser og egne valg og opptrer på en slik måte at hver enkelt elev opplever seg verdsatt og verdifull, vil skolen langt på vei fylle kravene om tilpasset opplæring for alle (ibid.).