Informasjonsflyt

På Facebook er enkeltpersoner, grupper, bedrifter og produkter fra hele verden knyttet sammen, og alle kommuniserer gjennom samme plattform. Som enkeltindivider har vi gått fra å være aktive informasjonssøkere til å bli passive observatører, og enorme mengder informasjon blir tilgjengelig for oss hver eneste dag, uten at vi trenger å gjøre stort mer enn å løfte smarttelefonen opp til øynene. Facebook tilbyr dynamisk og personlig informasjon som er tilpasset brukerens interesser, og alle profilene har sitt eget generiske fingeravtrykk når det er snakk om informasjon. Vi bruker begrepet informasjonsbelastning som begrep for hvor mange forbindelser en person har på Facebook. Dette er fordi mengden og hastigheten på informasjonen som publiseres på avhenger av antall venner man har og antall sider man følger. En profil med totalt 100 koblinger vil ha en annerledes informasjonsflyt enn en profil med totalt 1000 koblinger.

De seneste justeringene og oppgraderingene på nettsamfunnet tyder også på at informasjonsflyt og belastningen informasjonsmengden påfører brukere er noe Facebook selv har fokus på. I deres oppdatering i september 2011, har de nå gjort det enklere for folk å utelukke uønsket informasjon. Blant annet gjennom funksjonen “Abonnerer” som kontrollerer hvor mye informasjon man ønsker å få publisert på sin vegg fra en konkret person. Med denne nye funksjonen mener også enkelte at man selv må ta grep for å begrense informasjonsbelastningen (Aftenposten.no, 2011). Men når det gjelder informasjon fra bedrifter (altså sider) på Facebook kontrollerer man dette på en annen måte. Brukere kan kun velge bort informasjon fra denne siden ved å gå inn på en liten fane man finner på innleggene på sin egen vegg. Dette fører i større grad til at brukeres reaksjon når det gjelder blokkering av informasjonen har en direkte tilknytning til

merkets postering på Facebook. En slik handling vil frata merket muligheten til å benytte Facebook som kommunikasjonskanal ut til kunden, og verdien av å bruke nettsamfunnet i merkekommunikasjonen vil svekkes. Dette er grunnen til at vi trenger enda mer innsikt i hvordan informasjonen på Facebook belaster brukere.

Informasjonsbelastning

Strøm eller flyt av informasjon er ikke tidligere benyttet som empirisk begrep innen markedskommunikasjon og prosessering, da de fleste forskere har sett på informasjons-overbelastning (Jacoby, et al., 1974; Malhotra, 1984). Eppler og Mengis (2004) definerer informasjonsoverbelastning som en situasjon der informasjonstilførselen er større enn informasjonsprosesseringskapasiteten til et individ. Chen, Shang, og Kao (2009) påpeker at denne prosesseringskapasiteten varierer fra individ til individ, og i så måte vil det ikke være mulig å snakke om en universell grense når det gjelder informasjonsbelastning.

Jackob Jacoby med flere, introduserte begrepet i 1974. De benyttet 192 husmødre som respondenter i et eksperiment der de ble bedt om å vurdere produkter innenfor kategoriene ris og ferdigmiddager. Før eksperimentet ble gjennomført ble de bedt om å fylle ut et skjema der de ved å bruke en Likertskala vurderte viktigheten av forskjellige egenskaper ved produktene.

Forskjellig antall produkter og forskjellig antall opplysninger på hvert produkt ble presentert, og forskerne ville så se hvorvidt respondentene plukket de produktene som passet best til svaret de gav i spørreskjemaet. Deres konklusjon ble at mye informasjon om merker vil føre til større problemer med å ta gode avgjørelser (Jacoby, et al., 1974). I etterkant ble konklusjonen som Jacoby med flere kom med kritisert, og det ble hevdet at manipulasjonen av informasjonsoverbelastning kunne tilskrives andre effekter og ikke overbelastning alene (Malhotra, 1984). I en artikkel fra 1984 påstår Jacoby nok en gang at konsumenter kan bli overbelastet, men samtidig understreker han at det er lite trolig at det vil skje, ettersom konsumenter er ekstremt selektive når det gjelder hva slags informasjon man åpner opp for (Jacoby, 1984). Dermed sier også Jacoby indirekte at realismen i begrepet informasjonsoverbelastning er svak. Malhotra (1984) gjennomførte sitt eget eksperiment på overbelastningseffekter, og viste selv empirisk at forbrukere kan få for mye informasjon. Det er likevel usikkerhet rundt hvorvidt informasjonsoverbelastning kan forekomme i det virkelige liv,

og ikke bare i laboratoriet (Malhotra, 1984). Derfor velger Malhotra (1984) å benytte informasjonsbelastning som begrep. Informasjonsbelastning kan gi negative konsekvenser der konsumenter blir mindre knyttet til merket de i utgangspunktet er knyttet til og i verste fall vil konsumenten filtrere bort viktig informasjon som merket ønsker å kommunisere. Dette skjer på grunn av at konsumentene blir mentalt utslitt, og derfor velger løsninger hvor man unngår denne belastningen (Malhotra, 1984).

Mye har forandret seg siden Jacoby introduserte begrepet informasjonsoverbelastning, og informasjonsflyten i dagens samfunn må kunne karakteriseres som mye mer intens, spesielt som følge av utviklingen online. Enkelte hevder også at vi i takt med denne utviklingen tilpasser oss i forhold til hvordan vi prosesserer informasjon (Chen, et al., 2009). Facebook må kunne sies å være den enkeltaktøren som i størst grad har endret informasjonsflyten i dagens moderne samfunn. Over nettverket spres over 60 millioner statusoppdateringer daglig, og i løpet av bare en uke publiseres det over 5 milliarder bilder, filmer, nyheter og lignende (Digitalbuzzblog.com, 2010). På internett finner man både nyhetsartikler og blogginnlegg som beskriver noe som ligner informasjonsoverbelastning på Facebook (Iheardtell.com, 2009; USAtoday.com, 2011). Disse skildrer hendelser der personer har opplevd belastningen som så intens at de har valgt å forlate det sosiale nettverket helt. Spørsmålet er om dette er for mye informasjon, eller om dette er forårsaket av andre utenforliggende faktorer. Det er også gjort noe forskning av eksplorativ karakter på området. Koroleva, Krasnova, og Günther (2010) har sett på fenomenet informasjonsoverbelastning på Facebook, og hva høyt antall venner gjør i forhold til dette.

Denne artikkelen konkluderer med at brukere på Facebook automatisk overbelaster hverandre, og at det derfor er nødvendig at systemet filtrerer informasjon i større grad for å skjerme brukerne av nettverket. I løpet av de to årene siden denne artikkelen ble publisert har Facebook endret seg radikalt, og antall personer og merker på nettsamfunnet har økt betydelig. Facebook selv er sparsommelige med opplysninger om hvordan informasjonsmengden kontrolleres, men det har i større grad blitt mulig for hver enkelt å kontrollere informasjonsflyten på sin nyhetsstrøm (Aftenposten.no, 2011). Både dagens informasjonsstrøm på Facebook og ikke minst informasjonsbelastningen merker påfører er noe vi har lite kunnskap om. Dette, samt dynamikken som ligger til grunn i nettsamfunnet gjør at begrepet informasjonsbelastning her må håndteres med varsomhet og åpenhet.

Det er to typer informasjonsbelastning på Facebook som vi vil se nærmere på i denne studien. Den ene er antall venner og det andre er antall likes som hver enkelt Facebook bruker har på sin profil. Forbrukere liker bedrifter på Facebook fordi de bryr seg om disse. Dette hentyder også at forbrukere som i utgangspunktet har tatt et valg om å følge en bedrift på Facebook også er interessert i å motta informasjon fra bedriften (Richard E. Petty, Cacioppo, &

Schumann, 1983). All informasjon som samlet sett sendes ut fra ulike aktører på Facebook utgjør grunnlaget for informasjonsbelastning. Facebook er en viktig del av mange menneskers hverdagsliv, og bedrifter som er aktive på Facebook trenger derfor mer informasjon om hvordan forbrukere forholder seg til mengden med informasjon som sendes ut slik at de bedre kan forstå hvordan dette kan påvirke deres merkerelasjon. I verste fall vil en kunde som føler seg informasjonsbelastet filtrere ut viktig informasjon som en bedrift ønsker å kommunisere (Malhotra, 1984), og dermed ta bort merkets mulighet til å kommunisere ut til en person som i utgangspunktet har tatt et aktivt valg om å følge en bedrift på Facebook.

Som en følge av at informasjonsoverbelastning som begrep har vist seg vanskelig å operasjonalisere, da det metodisk og teoretisk kan diskuteres hva som blir målt opp mot hva vi ønsker å måle, velger vi å gå fra begrepet informasjonsoverbelastning til begrepet informasjonsbelastning. Vi fokuserer ikke på Facebook som en faktor der informasjonsbelastning er tilstedet. I vår oppgave fokuserer vi ikke på enkeltsituasjoner som skaper informasjonsoverbelastning, men vi ser på den totale informasjonsbelastningen på Facebook. Med utgangspunkt i dette har vi kommet opp med følgende definisjon på informasjonsbelastning: “Informasjonsbelastning er den totale informasjonsmessige belastning en bruker blir utsatt for gjennom informasjonsstrømmen på Facebook”.