Informasjonsbelastning på tvers av merkekonsept

Vi har innefor hvert av merkekonseptene fokusert på ytterpunkter da vi spurte hva slags konsekvenser det ville fått for et merke utover Facebook i en tenkt situasjonen der respondentene blir bedt om å forutsette at merket vi intervjuet de om poster for mange eller uinteressante oppdateringer, for å se hva de føler at dette ville gjort med forholdet til merket generelt. Svarene har ikke vist at det er noe skille på tvers av relasjon. Derimot har de vist en tendens til at forholdsvis mange av respondentene sier mye av det samme, uavhengig av relasjon til merket. Vi velger derfor å trekke inn svarene til de som hadde middels relasjon til merket for å se hvordan disse passer inn i tendensene vi ser så langt.

Totalt tolv av respondentene svarer tydelig at dette ikke vil fått konsekvenser utover Facebook. En av respondentene har beklageligvis ikke svart på dette spørsmålet på grunn av tidligere avgitte svar. Det er likevel rimelig å anta ut fra svar på tidligere spørsmål, som til en hvis grad er overlappende med spørsmålet som går direkte på informasjonsbelastning fra merket, at eventuelle negative opplevelser på Facebook i form av høy informasjonsbelastning fra et merke ikke vil overføres til oppfattelsen av merket generelt. SYMB_L_MIDDELS_4, SYMB_L_SVAK_6 og OPPL_L_SVAK_16 er mer usikre og indikerer at forholdet til merkevaren generelt muligens kan svekkes, men er mer uklare på dette enn FUNK_H_STERK_7 på hvor mye det eventuelt vil kunne svekkes. OPPL_L_SVAK_16 oppfattes som tvetydig i sitt

resonnement. SYMB_L_MIDDELS_4 avslutter sin vurdering med “vet ikke”, mens SYMB_L_SVAK_6 avslutter med å si: “det er jeg veldig usikker på”. Det er derfor vanskelig å si noe sikkert på disse fire respondentene. Dette er en kombinasjon av flere faktorer som gjør at disse respondentene oppfattes som usikre. Noen klarer nok ikke helt å se for seg hvordan de potensielt sett ville reagert i en hypotetisk situasjon der de må se for seg at merket de følger på Facebook poster for mange eller uinteressante oppdateringer. Andre misforstår kanskje spørsmålet eller svarer bare generelt usammenhengende. En mulig utfordring her kan være at usikre respondenter oppfatter spørsmålssettingen som ledende og at de dermed blir mer usikre og føler at de er ment å svare en gitt ting. Spørsmålet mener vi ikke i seg selv er ledende, men ved nærmere ettertanke ser vi at settingen, det vil si spørsmålet i kombinasjon med at respondenten blir bedt om å forutsette en tenkt situasjon, samlet kanskje kan oppfattes som at vi som intervjuere vil at de skal svare en bestemt ting. Det er på mange måter naturlig i en kvalitativ studie at man får en slik “gråsone” som åpner for tolkning, det er trossalt det et kvalitativt studie går ut på. Til sist står vi da igjen med kun en respondent som sier at han vil få et mer negativt inntrykk av en merkevare utover Facebook, dersom de poster for mange eller uinteressante oppdateringer.

På tvers av merkekonsept ser vi at det er en klar tendens blant de totalt 18 respondentene mot at en eventuell informasjonsbelastning fra et av merkene, uavhengig av merkekonsept, ikke har overførbare negative konsekvenser til merkevaren som sådan, gitt høy informasjonsbelastning på Facebook. Dette betyr i så fall at merkekommunikasjon på Facebook ikke vil kunne risikere å skade merkenavnet dersom de informasjonsbelaster sine likere i en så høy grad at de velger å skjule eller slette merkevaren på Facebook. Åtte av respondentene har ingen klar preferanse med tanke på om de ville skjult, slettet eller blokkert merket under forutsetning av høy eller irrelevant informasjonsbelastning. Av de resterende ti respondentene svarer fem at de ville valgt å skjule informasjon, mens de siste fem svarer at de ville slettet merket fra Facebook.

Generelt ser vi en klar tendens til at de fleste ville nøyd seg med å fjerne informasjon fra merket på Facebook i en eller annen form uten at dette ville hatt noen videre innvirkning på deres forhold til merket utover Facebook. Et eksempel på dette er FUNK_L_SVAK_11 sitt utsagn: “Det de poster der har ikke så mye å gjøre med det jeg mener de har i butikken å gjøre...

men”.

Figur 15 - Konsekvens utover Facebook

Fordeler vi de fire respondentene som er usikre likt, ser vi for oss en mulig reel fordeling med 15 mot tre respondenter som mener at høy informasjonsbelastning ikke vil påvirke merkevaren generelt utover forholdet til merkevaren på Facebook.

For å kunne si noe om samlet informasjonsflyt har vi slått sammen antall venner og likes.

Nedenfor ser vi et diagram som illustrerer antall venner og likes slått sammen til samlet informasjonsflyt for hver enkelt respondent.

Figur 16 - Antall venner og likes samlet

Antall venner og likes totalt er et mål på informasjonsflyten hos respondentene. Ser vi respondentene med sterk og svak relasjon som grupper opp mot hverandre og sammenligner informasjonsflyt, ser det her ikke ut til å være noen klar sammenheng. På samme måte som vi tidligere har sett at antall “likes” ikke henger sammen med merkerelasjon, ser vi her at det ikke er noen sammenheng mellom total informasjonsflyt og merkerelasjon. Både på sterk og svak relasjon, uavhengig av merkekonsept, er det respondenter med høy og lav informasjonsflyt. Det synes ikke å være noen tenderende sammenhenger her.