Informantenes forslag til endringstiltak og forebygging

En del tiltak - også forebyggende - er kommet fram i intervjuene som viktige innspill. Den kritikk og de positive tilbakemeldinger som er gjengitt, gir en del forslag til hva som kan gjøres i et forebyggende arbeid.

3.7.1 Om nødvendighet av informasjoner

Flere av informantene nevner i forbindelse med det forebyggende arbeidet at kunnskaper og informasjoner om den enkelte fangen, er viktig – dette gjelder særlig ved overføringer, framstillinger osv. Den enkelte tjenestemannen bør i disse situasjonene være godt informert om den aktuelle fangens fysiske og psykiske konstitusjon og sosiale situasjon.

3.7.2 Om sikring av det tekniske utstyret

Et par trekker også fram hvor viktig det er at det tekniske utstyret er i orden. Dette gjelder ikke bare alarmer, men også biler og annet som brukes til framstillinger med mer. Det bør være gode forhåndsrutiner på dette hevder enkelte. "Det tekniske utstyret skal være i orden", sier noen av informantene.

En historie fra nåtid kan eksemplifisere andre sider av problemet. Hendelsen er fra en transport i åpen bil med fire innsatte. Under transporten deltok en sjåfør og to betjenter. Foranledningen var at betjenten oppdaget et røykelag (hasj) på en av brakkene da han gikk runde. To innsatte ble plassert i celler i kjelleren, mens fire berusete innsatte skulle transporteres til lukket anstalt. Betjentene hadde kun håndjern til to innsatte. Den ene innsatte kom med trusler om at han skulle ta betjenten etter endt soning. Betjenten fremhever at bilene fungerer

dårlig ved transport av aggressive innsatte. Transport er en spent situasjon ved overføring fra åpen til lukket anstalt. Betjenten vegrer seg for å komme opp i tilsvarende situasjoner.

At utstyret skal være i orden er en yrkesmessig og kollektiv ansvarlig forutsetning både i forhold til sikkerhetsspørsmål og i forhold til den enkeltes trygghet. Noen av

tilbakemeldingene som vi har mottatt viser svikt eller mangler i det tekniske utstyret. Vi har også eksempler på at dårlige rutiner har ført til at en betjent ikke hadde alarm ved et vaktskifte fordi en av dem som var avtroppende hadde ustyret og var ikke tilgjengelig i denne

overlappingsperioden. Informanten ble utsatt for et kraftig slag og kunne ikke varsle med alarmen.

3.7.3 Om pasifiseringskurs og fysisk trening

Noen av informantene understreker at en regelmessig oppfølging av pasifiseringstreningen og den fysiske treningen, er nødvendig. Men det poengteres også av enkelte at dette ikke alltid er nok. De forsøkte å anvende den passiviseringen de hadde lært, men at det var mislykket.

Det er ofte en avveining mellom aktivitet og passivitet i mange situasjoner.

Noen betjenter poengterer at man i visse situasjoner må kunne forberede seg bedre for å unngå vold, særlig ved basketak. Forslaget er da blant annet at det er mange nok betjenter. I de fleste situasjoner roer da den enkelte seg ned. Men også måten enkelte løser en

konfliktsituasjon på blir tatt opp:

"Noen kolleger velger mer den direkte konfrontasjonen – om nødvendig gass, utstyr og hele pakka; det er veldig sjelden at det er slike rapporter (rapporter om vold/vår merknad) på dem."

Man kan også forsøke å prate med den enkelte innsatte, forsøke å få avdekket hva den enkelte sliter med, spørre om hva problemet er: "Stort sett roer folk seg ned og vi klarer å løse problemet."

Enkelte informanter hevder også at de i situasjonen var klossete, eller at de kunne ha vært mer passive og forsiktige i konfrontasjonen. En sier det slik: I situasjonen "kunne jeg valgt å være mer passiv – for eksempel gått ut av cella, om nødvendig for å hente mer hjelp. Det er alltid en avveining."

3.7.4 Om kompetansegivende tiltak

Flere informanter mener at fengslene i for liten grad har fulgt opp kompetansegivende tiltak og trening i pasifisering og kriseintervensjon. Man må også ha bedre kunnskaper om

stoffmisbruk. Kritikken tar også utgangspunkt i at mange fanger kommer inn i fengslet med en dårlig psykisk og fysisk konstitusjon, ikke minst som følge av mange års misbruk og bruk av nye farlige stoffer. Mange er ustabile og "farlige" i visse situasjoner. En informant betoner at kunnskaper om de nye stoffenes virkninger også er viktig for det forebyggende arbeidet.

Enkelte informanter betoner at det er svært nødvendig med kompetansegivende tiltak i form av kontinuerlig etterutdanning i passivisering og trening i vanskeligsituasjoner; viktig er det også å lære folk opp mentalt slik at de er forberedt på alvorlige hendelser.

Det er dessuten nødvendig med adekvat og kompetansegivende etterutdanning om endringer i fangepopulasjonen og mer tidsriktige og aktuelle analyser av nye grupper som befolker fengslene (blant annet fra østsoneland, rockergruppe, torpedovirksomheten m.m.)⁴⁵

Kompetansegivende tiltak ved kontinuerlige treningsopplegg og etterutdanning i pasifisering osv., blir derfor fremhevet som nødvendige, og dette er først og fremst et institusjonelt ansvar, ble det sagt. Men, flere framhever også at det er nødvendig med kontinuerlig oppfølging i måter man unngår eller demper konflikter. Konfliktløsningsstrategier, teknikker og metoder er viktige stikkord her. Flere informanter hevder at mange voldssituasjoner kan unngås, men at man har for liten trening i hvordan det skal gjøres.

3.7.5 Kontaktbetjentordningen

Kontaktbetjentordningen framstår som et viktig tiltak som trolig vil kunne bidra til

samhandlingsformer mer preget av samarbeid, innsikt og nærhet mellom betjenten og fangen, som igjen vil kunne virke volds- og trusseldempende. Dette er selvsagt en viktig sidegevinst.

I de fleste tilfeller vil nok også et fornuftig, praktisk opplegg der begge aktører framstår som mer likeverdige i en dialog, kunne være en demper på gryende uenighet og misnøye. Men det er samtidig en viss mulighet for at kontaktbetjentordningen i noen tilfeller kan øke

45I Sverige har problemet i høyeste grad blitt aktualisert ved voldsrelaterte konflikter mellom innsatte og ved at sju fanger er blitt drept i svenske fengsler i løpet av 1990-årene; dansk kriminalforsorg har hatt store problemer med rockergruppenes organiserte virksomhet.

opplevelsen av ulikhet i makt i relasjonen fordi betjentens plikter, innflytelse og

sanksjonsmuligheter også vil kunne øke, og på den måten skape grunnlag for konflikter eller etiske dilemmaer, som igjen kan få vold eller trusler som konsekvens. I Sverige har kolleger henvist til uttalelser fra andre som hevder at kontaktbetjentordingen ved enkelte tilfeller har ført til konflikter og voldsbruk. Hvis dette er riktig, bør man følge opp med eventuelle studier av kontaktbetjentordningen for å få mer kunnskaper om denne utfordringen.

Vi har eksempler på i denne og tidligere undersøkelser at videreformidling av informasjon, eller varsel om at så vil kunne skje, har ført til konflikter. I en undersøkelse om Hassel fengsel har vi nevnt et tilfelle der det oppsto det en konflikt mellom en av fangene og hans kontaktbetjent da betjenten hadde referert en fortrolig samtale til andre (Hammerlin og Kristoffersen 1998). Disse og lignende spørsmål er viktige i diskusjonen om

kontaktbetjentordningen.

3.7.6 Litt om friomsorgen spesielt

Vi har fått få tilbakemeldinger fra friomsorgen til tross for at vi har kontaktet samtlige

friomsorgskontorer. Ved direkte henvendelser blir det gitt tilbakemelding om det at det er lite vold og trusler. Det er på mange måter et ukjent problem. Ett kontor meldte at det har satt i gang diskusjoner om vold og trusler. Ser man på Arbeidsmiljøundersøkelsen, viser den at ti prosent (cirka 25 personer) av de KIF-ansatte rapporterte at de hadde vært utsatt for vold og trusler om vold mot seg selv eller mot familie de siste to årene. Kvantitativt korresponderer dette rimelig bra med den tilbakemeldingen vi har fått. Det er imidlertid grunn til å se

nærmere på forholdene. Det kan tenkes at et annet opplegg kan avdekke ukjente forhold. Det er imidlertid mulig at både Arbeidsmiljøundersøkelsen og vår forundersøkelse gir et nokså riktig bilde. Vi vil likevel antyde behovet for en oppfølgende studie, tilpasset senere

forskningsopplegg. Ikke minst kan det være en fordel å snu problemstillingen for å få innspill til og forklaringer på hvorfor vold og trusler i liten grad oppstår.

En av våre informanter har følgende forslag til hvordan unngå problemer på arbeidsplassen:

• Lav terskel for å få kontakt og prioritering av kontaktetablering

• Stor grad av individualisering

• Vi har ikke monopol på sannheten. Det er lov og mulig å gjøre feil på begge sider av bordet. Liten prestisje på å innrømme feil

• Forsøk på å utjevne kløften de/oss

• Gjennomtenkt innredning av lokalene

• God kompetanse og beredskap i forhold til kommunikasjonsferdigheter

• Klart skille mellom privatmoral og profesjonell etikk

• Vi har ikke penger å dele ut

Kjefting, utskjelling og verbal støy forekommer ikke så sjelden på kontorene, men vold eller trusler om vold er sjelden. En informant fra friomsorgen kan imidlertid fortelle følgende historie:

Informanten opplevde at fangen tok kvelertak på henne. I situasjonen følte hun ingen angst - hun ble bare overrasket, meget overrasket. Hun forteller at fangen periodevis hadde "vært underlig og utafor". Han var stoffmisbruker og satt for et bestialsk knivdrap på sin kamerat.

Stemningen under møtet, som hadde vart et par timer, hadde vært god. Idet fangen skal forlate kontoret og de står ved døra, tar han et kvelertak på henne. Han sier ikke noe – bare ser på henne. Informanten tar ned hans hender, men fangen gjentar handlingen. Informanten tar igjen hendene hans ned. Hun sier at hun ikke var redd fordi det var en betjent på gangen, men reaksjonen kom etterpå.

Informanten fortalte videre at hun hadde tatt opp med lederen om hva som skulle gjøres, og de hadde etter hvert funnet ut at det var viktig å anmelde hendelsen. Dette ble gjort, men en god stund senere. Informanten ble kalt inn til avhør og politimannen hadde sagt: "Dette gjør du vel bare for å være flink i forhold til hovedkontoret!?" – en uttalelse som irriterte informanten sterkt, hvilket hun også sa til politimannen. Han hadde da ledd litt og sagt at det ikke var ment slik. Informanten er særlig opptatt av ettervirkningene. Selve situasjonen behersket hun godt. Det var vel hennes ro og mestring i situasjonen som dempet mannen. Hadde hun skreket, kunne det ha ført til panikk.