Infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett

Infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er en trusselfaktor som har sammenheng med smittestatus og de mange sykdomsutbruddene i den store biomassen av fisk i åpne oppdrettsanlegg i sjøen. Det finnes lite kunnskap om faktoren, og forskningsaktiviteten på området er begrenset. Effekten på produksjonen av villaks er ukjent og usikker på grunn av kunnskapsmangel. Vitenskapsrådet har vurdert at effekten på norske laksebestander generelt er < 10 %, og at usikkerheten om framtidig utvikling er høy. Faktoren ligger høyt langs både påvirkningsaksen og risikoaksen. Vitenskapsrådet vurdering av faktoren i 2021 er endret fordi dagens forvaltning, næringsstruktur og teknologi gjør det lite sannsynlig at det kan gjennomføres tilstrekkelige tiltak som effektivt beskytter villfisk.

Vurderingen i 2021 er derfor at potensial for tiltak justeres på risikoaksen fra 3 til 3,5.

Horisontal smitte mellom fisk, merder og lokaliteter er en viktig smittevei for infeksjonssykdommene i fiskeoppdrett. Forskning har også vist at det foregår smitteutveksling mellom villfisk og oppdrettsfisk (Garseth mfl. 2013b, Garseth mfl. 2016, Nylund mfl. 2019).

Laksebestander i regioner med oppdrett kan rammes ved at utvandrende postsmolt og tilbakevandrende laks utsettes for smitte fra oppdrettsanlegg med sykdomsutbrudd. I tillegg kan oppgang av rømt oppdrettsfisk i elvene ramme bestander både i og utenfor regioner med oppdrett.

Rømt oppdrettslaks har generelt et høyere innslag av de smittestoffene som er knyttet til sykdom i oppdrettsnæringen enn vill og kultivert fisk (Garseth mfl. 2009, Garseth mfl. 2013a, Madhun mfl.

2015).

Ved utgangen av desember 2020 stod det mer enn 435 millioner laks (897 687 tonn) og nær 21 millioner regnbueørret (40 585 tonn) i sjøanlegg langs norskekysten (Fiskeridirektoratet, Produksjonsområdeforskriften⁷). Dette er en økning på mer enn 85 000 tonn laks sammenlignet med utgangen av 2019. Dødelighet hos oppdrettsfisk er et indirekte mål på status for fiskehelsen (Sommerset mfl. 2021). Mer enn 52 million laks døde i matfiskanlegg i 2020. Basert på månedlige dødfiskrater utgjør dette nær 15 % av produksjonen og 89 % av det totale tapet av laks på individnivå (Sommerset mfl. 2021, http://apps.vetinst.no/Laksetap). Dødeligheten i 2020 var på samme nivå som 2018, mens den i 2019 var høyere fordi om lag 8 millioner laks døde under oppblomstring av giftige alger i Nordland og Troms dette året. Den geografiske variasjon i dødelighet reflekterer blant annet forskjeller i sykdomsstatus i ulike landsdeler. Produksjonsområde

7 www.lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-16-61

84

13 (Øst-Finnmark) hadde lavest dødelighet med 6,7 %, mens produksjonsområde 4 (Nord-Hordaland til Stadt) lå høyest med 27 % dødelighet.

Ulike skadevirkninger som følge av håndteringskrevende medikamentfrie avlusinger er en stor utfordring for helse hos oppdrettet laks (Sommerset mfl. 2021). Håndteringen er assosiert med utvikling av bakteriesykdommene klassisk vintersår (Moritella viscosa) og atypiske vintersår (Tenacibaculum ssp.), og økt dødelighet hos laks med virussykdommene hjerte- og skjelettmuskelbetennelse og kardiomyopatisyndrom (Sommerset mfl. 2021). Det er grunn til å tro at dette bidrar til økt smittepress lokalt.

Tilgang på informasjon om forekomst av ikke-meldepliktige sykdommer har vært begrenset de senere årene fordi en stor andel av rutinediagnostikken gjennomføres av private laboratorier og av fiskehelsetjenester. Gjennom avtaler med laboratoriene og oppdrettsselskap fikk Veterinærinstituttet i 2020 tilgang på informasjon om sykdomsforekomst, med en dekningsgrad på om lag 75 % (Sommerset mfl. 2021). Dette gir en vesentlig bedre oversikt over viktige infeksjonssykdommer som pasteurellose, vintersår, laksepox, kardiomyopatisyndrom (CMS) og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB).

I 2020 var det en betydelig økning i antall lokaliteter med bakteriesykdommer. I Troms og Finnmark fylke var det en økning i både klassisk vintersår (M. viscosa) og atypiske vintersår (Tenacibaculum spp.). På vestlandet til Hustavika var det en betydelig økning i antall lokaliteter med sykdom forårsaket av Pasteurella sp., inkludert utbrudd av sykdom forårsaket av P. skyensis på to lokaliteter. P. skyensis gir en av de mest tapsbringende infeksjonene i skotsk oppdrett, men kilden til de norske utbruddene er ukjent. Forekomsten av pasteurellose hos oppdrettslaks har utviklet seg både i antall og geografisk utbredelse fra under ti lokaliteter rundt og i PO 3 i 2018 til nær 60 lokaliteter fra PO2 (Ryfylket) til PO5 (Stadt til Hustadvika) i 2020.

I Trøndelag fylke (Namdalsregionen) ble den meldepliktige sykdommen klassisk furunkulose (forårsaket av Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida) påvist på seks matfisklokaliteter i 2020. På tre lokaliteter ble infeksjonen påvist kun hos laks, på to lokaliteter både hos laks og rognkjeks, og en kun hos rognkjeks. I 2020 var det sen snøsmeltning og lave vanntemperaturer, og ingen bekreftede påvisninger hos vill laksefisk i området selv om enkeltfisk med symptomer ble registrert.

Den konkrete årsaken til at infeksjonen opprettholdes i dette området er ukjent. I 2020 ble det stadfestet 23 tilfeller av den meldepliktige virussykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) og 158 tilfeller av pankreassjuke (PD). For ILA er dette en betydelig økning siden 2019 (Sommerset mfl.

2021). Medio november 2021 er det påvist 23 tilfeller av ILA. Når det gjelder PD, ligger antall utbrudd i samme periode 40 % lavere enn for samme periode i 2020.

av maksimumpoeng) gitt. Usikkerhet om utvikling og kunnskapsnivå er også vurdert.

VURDERTE EGENSKAPER

PÅVIRKNINGSAKSE: POENG OG KRITERIUM

Vannkraftregulering Annen vannbruk (opp-drett, industri, vanning) Sur nedbør Landbruksforurensninger Miljøgifter (metaller, PCB, pesticider) Bergverk Overbeskatning Lakselus Infeksjoner knyttet tilfiskeoppdrett Gyrodactylus salaris Andre infeksjoner påvirket av annen akt. enn oppdrett Rømt oppdrettslaks Klimaendringer Fysiske inngrep (kanalisering osv.) Pukkellaks Andre fremmede arter enn pukkellaks

1 Antall rammede bestander 1: <51, 2: 51-100, 3: 101-200, 4: > 200 3 2 1 1 1 1 1 4 4 1 2 4 3 4 3 2

2 Geografisk utbredelse: 1: Lokalt 2 1 3 3 2,5 2 2 3,5 3,5 1 3 4 4 4 4 2,5

2: Mange spredte enkeltlokaliteter 3: Regionalt (landsdeler) 4: Nasjonalt (minst 8 av 9 fylker⁸)

3 Effekt produksjon 1: Svak reduksjon < 10 % 2 2 4 1 2 1 2,5 2,5 1 4 2 1,5 1 1 1 1

Typisk effekt på en bestand 2: Moderat reduksjon 10-25 % (redusert produksjonskapasitet, 3: Sterk reduksjon 25-75 % smoltproduksjon eller sjøoverlevelse) 4: Meget sterk reduksjon > 75 % 4 Antall tapte eller kritisk truete

bestander i naturen 1: Ingen, 2: 1-5, 3: 6-20, 4 > 20 3 2 3 1 1 1 1 3 1 3 1 4 1 1 1 1

5 Gjennomførte tiltak 1: Svært mange med god effekt 2 3 1 1 2 2 1,5 3 3,5 2 3 2,5 4 3 3 3 (som reduserer effekt på produksjon eller 2: Mange med bra effekt

sannsynlighet for tap av bestander) 3: Få tiltak eller tiltak med liten effekt 4: Svært få/ingen tiltak eller tiltak uten effekt

Sum (av maksimum 20) 12 10 12 7 8,5 7 8 16 13 11 11 16 13 13 12 9,5

Samlet påvirkningsgrad (0-1) 0,60 0,50 0,60 0,35 0,43 0,35 0,40 0,80 0,65 0,55 0,55 0,80 0,65 0,65 0,60 0,48

Kunnskap (om trussel og effekter) God = 1, moderat = 2, dårlig = 3 1 2 1 2 3 3 1 1 3 1 3 2 3 1 3 3

8 Oslo har få lakseelver og ses her sammen med Viken som ett «fylke».

VURDERTE EGENSKAPER

RISIKOAKSE: POENG OG KRITERIUM

annkraftregulering nnen vannbruk (oppdrett, ustri, vanning) r nedbør ndbruksforurensninger iljøgifteretaller, PCB, pesticider) rgverk verbeskatning kselus feksjoner knyttet tilkeoppdrett odactylus salaris ndre infeksjoner påvirket av annen akt. enn oppdrett oppdrettslaks limaendringer Fysiske inngrep nalisering osv.) Pukkellaks ndre fremmede arter enn pukkellaks

1 Potensial for effektive tiltak 1: Svært omfattende og effektive tiltak er planlagt 2 4 1 2 2 2,5 1 3 3.5 1 4 2,5 3 3 3 3 (gitt framskriving av dagens situasjon) 2: Omfattende og effektive tiltak er planlagt

3: Noen effektive tiltak, eller tiltak med liten totaleffekt er planlagt

4: Få/ingen effektive tiltak er planlagt

2 Risiko for ytterligere

produksjonstap 1: Lav 2 2 1 1 2 2,5 1 4 3 1,5 2 3 3 2 2 1

(gitt at utviklingen fortsetter som nå) 2: Moderat 3: Høy 4: Svært høy

3 Risiko for at ytterligere bestander blir kritisk truet eller

tapt 1: Lav 1 1 1 1 1 1 1 3 2 1,5 1 3 1 1 1 1

(gitt at utviklingen fortsetter som nå) 2: Moderat 3: Høy 4: Svært høy

Sum (av maksimum 12) 5 7 3 4 5 6 3 10 8,5 4 7 8,5 7 6 6 5

Samlet risiko for ytterligere skade

(0-1) 0,42 0,58 0,25 0,33 0,42 0,50 0,25 0,83 0,71 0,33 0,58 0,71 0,58 0,50 0,50 0,42

Usikkerhet om utvikling Liten = 1, moderat = 2, høy = 3 2 2 1 1 2 2 1 1 3 1 3 2 3 1 3 2

87

Trusselen fra infeksjoner i fiskeoppdrett er et aktivt problem som øker når produksjon i åpne anlegg i sjøen øker og når forekomsten av ulike infeksjonssykdommer i oppdrettet fisk øker. Begge disse faktorene har, med få unntak utviklet seg i negativ retning de siste årene. Effekten av sykdomsbekjempelse og smittereduserende tiltak spiller en viktig avbøtende rolle. Tiltak mot ikke-meldepliktige sykdommer er imidlertid ikke en offentlig oppgave, hvilket betyr at bekjempelse av infeksjoner med potensiell påvirkning på villaks er overlatt til oppdrettsnæringen. ILA er underlagt offentlig bekjempelse og smittede lokaliteter blir pålagt utslakting ved stadfestet diagnose. For pankreassjuke pålegges det imidlertid utslakting kun ved påvisning utenfor PD-sonen. Hensynet til villaks er ikke ivaretatt i PD forvaltningen. Teknologiløsningene i oppdrettsnæringen er under stadig utvikling, blant annet for å skille oppdrettsfisk fra miljø, enten gjennom helt eller delvis lukkede anlegg, ved å forlenge produksjonstid på land, eller ved å flytte hele produksjonstrinn (for eksempel stamfisk) til landbaserte anlegg. I tillegg utvikles det merder som gir mulighet for oppdrett til havs. Selv om semilukkede anlegg og landbasert oppdrett kan hindre infestasjon med lakselus er effekten av endringene neglisjerbare for det generelle smittepresset i sjø. Ikke minst fordi nevnte anlegg og tiltak ikke erstatter, men kommer i tillegg til produksjon i åpne merder i sjø.