Boks 5.1 Norges handelspartnere
5.3 Indikatorer for kostnadsutviklingen
Lønnskostnadene er den enkeltfaktoren som betyr mest for kostnadene i næringslivet.
Lønnskostnadene kan bl.a. måles ved timelønnskostnader og lønnskostnader per produsert enhet.
Svakere krone kan bedre eksportbedriftenes inntekter og bedre bedriftenes konkurransesituasjon relativt til utlandet. Foruten lønnskostnadene vil andre kostnadskomponenter som energikostnader, kapitalkostnader, transportkostnader og andre kostnader til innenlandsk produsert produktinnsats ha betydning for norske bedrifters muligheter til å kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen.
Videre vil også produktivitetsutviklingen og offentlige avgifter og subsidier være av betydning for konkurranseevnen.
Utviklingen i industriens internasjonale konkurranseevne avhenger også av produktivitets- og kostnadsutviklingen i øvrige deler av norsk næringsliv. Disse næringene leverer produktinnsats, energi og kapitalvarer til industrien. Jo billigere disse leveransene er, desto bedre blir industriens internasjonale konkurranseevne. Videre konkurrerer industrien med øvrige næringer om
innsatsfaktorer som bl.a. arbeidskraft. Lavere lønninger i andre næringer kan bidra til en bedring i industriens konkurranseevne ved at det blir lettere og billigere for industrien å skaffe arbeidskraft og kapitalvarer. Kostnadsutviklingen i industrien kan derfor ikke ses uavhengig av kostnadsutviklingen i norsk økonomi for øvrig. Svakere krone trekker i retning av dyrere produktinnsats på importerte varer og tjenester. Dette svekker isolert sett lønnsomheten, men gir også insentiver til å erstatte importerte produkter med norskproduserte varer og tjenester som så vil dempe effekten på lønnsomheten igjen.
Forutsigbare og stabile rammebetingelser kan også bidra til å styrke næringslivets konkurranseposisjon.
5.3.1 Vekst i timelønnskostnader
Tabell 5.2 og figur 5.2 viser utviklingen i lønnskostnader per time for ansatte i industrien i Norge og i industrien hos våre handelspartnere målt i felles valuta.
Etter å ha svekket seg i årene fram til og med 2012, bidro en markert svekkelse av kronen til at den kostnadsmessige konkurranseevnen målt ved relative timelønnskostnader i industrien i felles valuta bedret seg i perioden 2013-2018. Basert på foreløpige nasjonalregnskapstall og anslag på
timelønnskostnadsveksten hos Norges handelspartnere, anslås den kostnadsmessige
konkurranseevnen å ha bedret seg i 2018 med 1,2 prosent. Av dette kan 0,7 prosentpoeng tilskrives lavere vekst i timelønnskostnadene i norsk industri enn i industrien hos handelspartnerne, mens resten skyldes en svekkelse av kronen.
Samlet sett over den siste tiårsperioden har den kostnadsmessige konkurranseevnen bedret seg med i gjennomsnitt 0,8 prosent per år. Mens veksten i timelønnskostnader i norsk industri har vært høyere enn hos et vektet gjennomsnitt av handelspartnerne, har en svekkelse av kronen bidratt i motsatt retning.
Dersom en ser utviklingen i et litt lengre perspektiv har veksten i timelønnskostnader i norsk industri vært høyere enn i industrien hos handelspartnerne, jf. figur 5.2. Utviklingen i valutakursen har variert mye fra år til år, og bidratt til at det har vært langt større svingninger i den relative
timelønnskostnadsveksten målt i felles valuta enn i nasjonal valuta.
Tabell 5.2 Timelønnskostnader i industrien. Prosentvis endring fra året før
Gj.snitt
perioden 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Vekst i lønnskostnader per
time
Norge1 3,3 4,1 2,2 4,5 4,9 5,1 3,1 3,1 1,7 2,4 2,3
Handelspartnerne2 2,5 3,6 0,9 2,7 3,8 2,4 2,5 1,9 2,2 2,1 3,0
Relativ
timelønnskostnadsvekst i
nasjonal valuta 0,8 0,5 1,2 1,8 1,1 2,6 0,5 1,2 -0,5 0,3 -0,7
Relativ
timelønnskostnadsvekst i
felles valuta -0,8 -2,3 5,6 3,8 2,7 -0,4 -5,3 -8,6 -1,9 0,9 -1,2
Memo:
Valutakurs3 1,6 2,9 -4,2 -1,9 -1,6 3,0 6,1 10,7 1,4 -0,6 0,5
1 Lønnskostnad per utførte timeverk i industrien, jf. nasjonalregnskapet.
2 Tallene for årene 2008-2016 er fra Conference Board. For 2017 og 2018 benyttes tall for vekst i
arbeidskraftkostnadsindekser fra Eurostat. Tall for handelspartnerne er beregnet som veide geometriske gjennomsnitt, jf.
boks 5.1.
3 Industriens effektive valutakurs. Et positivt endringstall innebærer en svekkelse av norske kroner målt ved industriens effektive valutakurs. Utviklingen i industriens effektive valutakurs kan avvike betydelig fra kronens verdi mot enkeltvalutaer. Dette innebærer bl.a. at et veid gjennomsnitt ikke gir et fullstendig uttrykk for den endringen i konkurransesituasjonen de enkelte bedriftene eller bransjene står overfor.
Kilder: Conference Board, Eurostat, Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.
Figur 5.2 Relative timelønnskostnader i industrien. Indeks 2000 = 100
Kilder: Conference Board, Eurostat, Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.
Dersom vi går ut over industrien og ser på næringsvirksomhet i bredere forstand har den
kostnadsmessige konkurranseevnen bedret seg med i gjennomsnitt 0,5 prosent per år over de siste ti årene, jf. tabell 5.3. Mens veksten i arbeidskraftkostnader i Norge har vært høyere enn hos
handelspartnerne, har en svekkelse av kronen i perioden bidratt i motsatt retning.
Tabell 5.3 Arbeidskraftkostnader i næringsvirksomhet1. Prosent endring fra året før
Gj.snitt
perioden 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Vekst i lønnskostnader pr.
time
Fastlands-Norge 3,5 4,5 2,2 4,7 4,7 5,5 2,9 2,4 1,3 3,1 3,5
Handelspartnerne2 2,4 2,8 1,9 2,7 3,1 1,6 2,1 2,3 2,3 2,7 2,6
Relativ
timelønnskostnadsvekst i
nasjonal valuta 1,0 1,7 0,3 1,9 1,6 3,8 0,8 0,1 -1,0 0,4 0,9
Relativ
timelønnskostnadsvekst i
felles valuta -0,5 -1,2 4,7 3,9 3,2 0,8 -5,0 -9,6 -2,4 1,0 0,3
Memo:
Valutakurs3 1,6 2,9 -4,2 -1,9 -1,6 3,0 6,1 10,7 1,4 -0,6 0,5
1 Unntatt offentlig virksomhet. Tallene for Fastlands-Norge er fra SSB, mens tallene for handelspartnerne er fra Eurostat.
2 Tall for handelspartnerne er beregnet som veide geometriske gjennomsnitt, jf. boks 5.1.
3 Industriens effektive valutakurs.
Kilder: Eurostat, Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.
5.3.2 Vekst i lønnskostnader per produsert enhet
Høyere lønnsvekst i Norge enn hos handelspartnerne bidro til at lønnskostnadene per produsert enhet i norsk industri relativt til industrien hos handelspartnerne økte med 38 prosent fra 2000 til 2017, målt i nasjonal valuta. Utviklingen i valutakursen har variert mye fra år til år, og bidratt til at det har vært større svingninger i utviklingen i det relative forholdet for lønnskostnader per produsert enhet målt i felles valuta enn i nasjonal valuta, jf. figur 5.3. Fra 2000 til 2017 økte lønnskostnadene per produsert enhet i norsk industri med 32 prosent mer enn i industrien hos handelspartnerne, målt i felles valuta.
Figur 5.3 Lønnskostnader per produsert enhet i industrien i Norge relativt til handelspartnerne. Indeks 2000 = 100
Kilder: OECD og Beregningsutvalget.
90 100 110 120 130 140 150 160
2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Nasjonal valuta
Felles valuta
Dersom en ser på den siste tiårsperioden vi har tall for (2008-2017) har lønnskostnadene per
produsert enhet i norsk industri relativt til industrien hos handelspartnerne falt med i gjennomsnitt 0,5 prosent per år, målt i felles valuta. Mens veksten i lønnskostnadene per produsert enhet i norsk
industri i gjennomsnitt var om lag 1 prosent høyere per år enn hos handelspartnerne, bidro en svekkelse av kronen i motsatt retning.
5.3.3 Vekst i lønnskostnader per sysselsatt i hele økonomien
Ifølge tall fra OECD var veksten i lønnskostnader per sysselsatt i hele økonomien 0,3 prosentpoeng lavere i Norge enn i OECD-området i 2017, jf. vedleggstabell 4.4. Veksten i lønnskostnader per sysselsatt i Norge var samtidig på samme nivå som hos et vektet snitt av våre handelspartnere. For 2018 anslår OECD veksten i lønnskostnadene per sysselsatt i OECD-området til 2,9 prosent og hos et vektet snitt av våre handelspartnere til 3,2 prosent. OECD anslår videre veksten i lønnskostnadene per sysselsatt i 2019 til 3,2 prosent i OECD-området og til 3,5 prosent hos våre handelspartnere.
5.3.4 Lønnskostnadsnivåer i industrien
Forholdet mellom timelønnskostnadene i industrien i Norge og i industrien hos handelspartnerne i EU viste en oppadgående trend fram til 2011, jf. figur 5.4. Både høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnerne i EU og en styrking av kronen bidro. En markert svekkelse av kronen bidro til at differansen mellom timelønnskostnadene i norsk industri og i industrien hos handelspartnerne i EU falt fra 52 prosent i 2013 til 30 prosent i 2016. De siste tre årene har har den anslåtte differansen holdt seg forholdsvis stabil. Lavere lønnskostnadsvekst i norsk industri og en svekkelse av kronen bidro til at forskjellen i lønnskostnadsnivå falt med 2 prosentpoeng til 29 prosent i 2018.
Endringen i konkurransevekter, jf. boks 5.1, bidrar til at lønnskostnadsnivåforskjellen mellom norsk industri og industrien hos våre handelspartnere i EU anslås noe lavere i denne rapporten enn i TBU-rapporten i fjor. Utviklingen i lønnskostnadsforskjellen over tid er imidlertid i liten grad påvirket av de nye konkurransevektene, jf. utdyping i boks 5.2.
Figur 5.4 Timelønnskostnader i industrien i Norge i forhold til industrien hos handelspartnerne i EU i felles valuta1. Handelspartnerne i figuren = 100
1 Tallene fra 2008 til 2016 er fra Conference Board. Nivåene i 2017 og 2018 er framskrevet ved å benytte Nasjonalregnskapet for Norge og arbeidskraftkostnadsindekser fra Eurostat for handelspartnerne.
Kilder: Conference Board, Eurostat, Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.
Figur 5.5 illustrerer forholdet mellom lønnskostnadene per timeverk i industrien i Norge og i industrien hos handelspartnerne i EU i 2018. Selv om forholdet mellom timelønnskostnadene i industrien i Norge og i industrien hos handelspartnerne har falt markert siden 2013, var nivået i Norge i fjor fortsatt høyere enn hos alle de andre landene i sammenlikningen. Dette reflekterer norsk økonomis høye produktivitet og inntektsnivå, samt jevnere fordeling av inntektene, men også at lønnskostnadsveksten i norsk industri i nasjonal valuta har vært høyere enn hos handelspartnerne de siste ti årene. Av handelspartnerne er det Belgia, Danmark og Tyskland som har det høyeste lønnskostnadsnivået. Landene med lavest
lønnskostnadsnivå i 2018 var Tsjekkia, Estland og Polen.
Figur 5.5 Timelønnskostnader i industrien i Norge i forhold til industrien hos handelspartnerne i EU1 i felles valuta i 2018 Handelspartnerne i figuren = 100
1Figuren omfatter alle EU-landene i handelspartneraggregatet, jf. boks 5.1. Det vektede gjennomsnittet er beregnet ut fra Norges konkurransevekter.
Kilder: Conference Board, Eurostat, Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.
Boks 5.2 Effekt for anslag på lønnskostnadsnivå av endring i konkurransevektene