Anslag på konsumprisutviklingen i 2019

For å anslå prisutviklingen framover har Beregningsutvalget som vanlig gjennomført

beregninger med Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell Kvarts. Resultatene er vist i tabell 3.7.

3.2.1 Forutsetninger for modellberegningene

De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen i våre KPI-beregninger, er summert opp i tabell 3.5. Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge.

Konsumprisindeksen definerer rundt 30 prosent av produktene som importerte konsumvarer.

Prisene på disse varene inneholder imidlertid også betydelige hjemmekostnadselementer i form av varehandelens bruttoavanser og avgifter. Samtidig er det direkte og indirekte import knyttet til produktinnsatsen i produksjonen av varer og tjenester som leveres fra norske næringer, slik at priser på importert produktinnsats også har betydning for norske konsumpriser.

Importprisforløpet påvirkes blant annet av utviklingen i kronekursen, verdensmarkedsprisene på råvarer, prisstigningen hos handelspartnere, vridninger i importen i retning lavkostland og trendmessig nedgang i prisene på enkelte varegrupper (audiovisuelt utstyr).

Usikkerheten om utviklingen i valutakursen er stor. Målt ved den importveide kursindeksen var kronen ved inngangen til 2019 3,5 prosent svakere enn gjennomsnittet for 2018. Kronen har styrket seg siden, og gjennomsnittet for januar i år var 2,1 prosent svakere enn

gjennomsnittet for 2018. Det legges til grunn for beregningene at kronen, målt ved den importveide kronekursen, på årsbasis vil svekke seg med 2,0 prosent fra 2018 til 2019. I modellberegningene er gjennomsnittlig oppgang i importprisene på konsumrelaterte varer (regnet i norske kroner) på 2,4 prosent fra 2018 til 2019, jf. tabell 3.6. Dersom den

importveide kronekursen blir 1 prosent sterkere eller svakere i hvert kvartal enn det som er

lagt til grunn, vil det bidra til å endre samlet prisvekst med om lag 0,1 prosentpoeng i 2019, jf. tabell 3.7.

Tabell 3.5 Viktige forutsetninger for Kvarts-beregningen av konsumprisvekst fra 2018 til 2019. Prosentvis vekst fra året før

2018 2019

Importveid valutakurs¹ 0,1 2,0

Konsumpriser i euroområdet² 1,7 1,5

Priser på bearbeidede eksportvarer hos handelspartnerne³

fsdfshandehandelspartnerne³ 1,8 1,0

Råolje i NOK 28,6 -10,0

Elektrisitetspris⁴ 25,6 1,0

1 Positiv endring betyr depresiering av norske kroner.

2 Anslag hentet fra Consensus Forecasts, 14. januar 2019.

3 Eksportpriser for bearbeidede industrivarer, i utenlandsk valuta (hentet fra Macrobond) sammenveid med vekter beregnet på grunnlag av import fra Norges 24 viktigste handelspartnere.

4 Prisen på elektrisk kraft inkludert nettleie som husholdningene betaler ifølge KPI.

Kilde: Beregningsutvalget.

Endringer i kronekursen påvirker prisene på importerte konsumvarer med et tidsetterslep. Det må blant annet ses i lys av at det er kostnader forbundet med å justere prisene, at langvarige kontrakter og valutasikring bidrar til at bedriftenes innkjøpspriser holder seg fast selv om kronekursen endrer seg, og at forventninger til kronekursen framover kan avvike fra den historiske utviklingen. Først når endringen i kronekursen er stor og forventet å være

langvarig, vil gevinstene ved en prisjustering overstige kostnadene. Konkurransesituasjonen vil også påvirke bedriftenes prisadferd. For eksempel kan hard konkurranse om kundene bidra til at importører, i håp om å beholde markedsandeler, ikke endrer prisene sine fullt ut når innkjøpsprisene øker som følge av svakere krone.

Utviklingen i prisene på importerte konsumvarer (i norske kroner) påvirkes også av

prisutviklingen i utlandet. Økte priser i utlandet betyr høyere kostnader for norske importører selv om kronekursen ikke endrer seg. Den utenlandske kostnadsveksten, som i Kvarts er representert ved konsumprisveksten i euroområdet og veksten i eksportprisene hos våre viktigste handelspartnere, er i gjennomsnitt ventet å gå ned fra 2018 til 2019, se tabell 3.5.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) tok seg opp fra januar til september i fjor før den falt markert fra og med andre halvdel av oktober. Som årsgjennomsnitt endte oljeprisen på rundt 582 kroner pr. fat i 2018, drøyt 129 kroner høyere enn i 2017. Oljeprisen tok seg opp i januar i år og var ved utgangen av måneden på rundt 515 kroner pr. fat. Markedet for fremtidspriser indikerer at oljeprisen, målt i dollar, ikke vil endre seg mye i tiden fremover. Utvalget har i modellberegningene lagt til grunn et fall i oljeprisen på 10 prosent fra 2018 til 2019, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig oljepris i 2019 på om lag 524 kroner pr. fat. Endringer i

oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisene på fyringsolje. Økte bensinpriser øker også

produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som isolert sett bidrar til høyere priser generelt. Dersom oljeprisen pr. fat blir 10 prosent høyere eller lavere enn lagt til grunn, viser beregninger at det vil endre den samlede prisstigningen med 0,1 prosentpoeng, jf. tabell 3.7. Utviklingen i andre råvarepriser er nærmere omtalt i avsnitt 4.1 om internasjonal økonomi.

Som årsgjennomsnitt økte elektrisitetsprisene inkludert nettleie ifølge KPI med 25,6 prosent fra 2017 til 2018. Den daglige systemprisen på Nord Pool (spot) har fra årsskiftet og fram til 12. februar variert mellom 41 og 67 øre pr. kWh. Systemprisene hittil i år sammen med terminprisene for elektrisitet i 2019 pr. 12. februar gir en gjennomsnittlig systempris på rundt 42 øre pr. kWh. Det er om lag på linje med prisnivået i fjor. Størsteparten av husholdningene har kraftpriskontrakter knyttet til spotpris, mens de resterende er fordelt på fastpriskontrakter og såkalte variabelpriskontrakter som endres langsommere enn spotprisen. Gjennomsnittlig (veid) nettleie inkludert skatter og avgifter økte 1. januar 2019 med om lag 1,0 prosent, ifølge tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det legges til grunn at nettleien ikke endres gjennom året og at elektrisitetsprisene inkludert nettleie og skatter og avgifter vil stige med 1,0 prosent fra 2018 til 2019. Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er imidlertid betydelig og i 2018 var hovedgrunnen til at utvalget undervurderte KPI-veksten at

strømprisene økte langt mer enn vi la til grunn. I tabell 3.7 er det gjengitt modellberegninger som viser at dersom elektrisitetsprisene blir 10 prosent høyere enn lagt til grunn, vil det endre den samlede prisveksten med knapt 0,4 prosentpoeng i forhold til referansebanen.

Prisene på varer til konsum påvirkes av avgiftsopplegget og hvordan aktørenes atferd påvirkes. Avgiftsopplegget for 2019 er ventet å bidra til å trekke ned KPI-veksten med 0,1 prosentpoeng. Dette er i tråd med KPI-tallene for januar 2019.

3.2.2 Modellresultater

I Kvarts antas bedriftene å sette prisene som et påslag på sine marginalkostnader med en varierende grad av tidsforsinkelse i tilpasningen. Beregningene som ble gjennomført med Kvarts i februar 2019 viser at kostnadsveksten vil avta fra 2018 til 2019, både som følge av lavere vekst i lønnskostnader per produsert enhet og lavere vekst i importpriser målt i norske kroner, se tabell 3.6. Det trekker isolert sett i retning av at den underliggende prisveksten, målt ved endringer i KPI-JAE, vil gå ned fra 2018 til 2019. Men prisutviklingen i 2019 er som følge av tidsforsinkede effekter også preget av hva som skjedde med utviklingen i kostnadskomponentene i 2018 hvor veksten var høyere enn det vi tror blir tilfellet i 2019.

Veksten i lønnskostnader per produsert enhet var høy i 2018 fordi bruttoprodukt per timeverk i næringsvirksomhet i Fastlands-Norge var svak og fordi lønnskostnadene per årsverk økte noe mer enn årslønnsveksten. En anslått høyere produktivitetsvekst i 2019 vil dempe veksten i denne kostnadskomponenten, men kostnadsveksten fra 2018 bidrar fortsatt til

prisutviklingen i 2019 som følge av tidsforsinkelsene i tilpasningen.

Modellberegningen gir en vekst på 2,2 prosent for KPI og 2,3 prosent for KPI-JAE. Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE, vil øke fra 1. kvartal til 3. kvartal for så å avta i 4. kvartal. Prisveksten målt ved KPI antas å avta gjennom året, fra 2,9 prosent i 1. kvartal til 1,7 prosent i 4. kvartal.

Et anslag på KPI-veksten på 2,2 prosent er 0,4 prosentpoeng høyere enn hva både Statistisk sentralbyrå og Norges Banks anslo i desember i fjor, jf. tabell 4.6 i kapittel 4. Forskjellene kan i hovedsak føres tilbake til forutsetningene om valutakurs, elektrisitetspris og oljepris. I Boks 3.1 vises det hvordan TBUs anslag for KPI-veksten har vært siden årtusenskiftet.

Gjennomgående treffer anslagene meget godt, men usikkerheten er betydelig.

3.2.3 Utvalgets anslag på konsumprisveksten i 2019

Basert på forutsetningene omtalt ovenfor, gir beregningen på Kvarts-modellen en vekst i KPI på 2,2 prosent fra 2018 til 2019. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være usikre.

Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2019 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og

energiprisene framover. Tabell 3.7 gjengir modellberegninger som viser hvordan endrede forutsetninger for disse størrelsene påvirker den samlede prisveksten i forhold til

referansebanen. Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt og ovennevnte vurderinger, anslår Beregningsutvalget en vekst i KPI på om lag 2,2 prosent i 2019.

Tabell 3.6 Modellresultater. Beregnet vekst i viktige kostnadskomponenter

2018 2019

Lønnskostnader per produsert enhet¹ 3,2 1,3

Importpriser, tradisjonelle varer 5,1 2,6

- Konsumrelaterte importvarer² 3,4 2,4

1 I næringsvirksomhet i Fastlands-Norge.

2 Foredlede jordbruks- og fiskeprodukter, drikkevarer og tobakk, tekstil- og bekledningsprodukter, diverse industriprodukter, verkstedprodukter, biler mv. og matvarer og råvarer målt i norske priser.

Tabell 3.7 Modellresultater. Beregnet vekst i KPI og KPI-JAE i 2019 og virkninger av enkelte endringer i noen sentrale forutsetninger. Vekst i prosent fra samme periode året før og virkninger i prosent av prognosebanen¹

1. kv 2. kv 3. kv 4. kv Året

KPI 2,9 2,3 2,0 1,7 2,2

KPI-JAE 2,2 2,3 2,5 2,2 2,3

Virkninger på KPI av:

10 prosent høyere/lavere elektrisitetspris elektrisitetsprisvekst

+/-0,42 +/-0,37 +/-0,32 +/-0,34 +/- 0,36 1 prosent svakere/sterkere krone +/- 0,08 +/-0,13 +/-0,12 +/-0,14 +/-0,12 10 prosent høyere/lavere oljepris +/-0,08 +/-0,11 +/-0,09 +/-0,10 +/-0,10

Figur 3.5 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme kvartal året før¹

1 Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.